Morten Grønvigh
Senioradvokat hos Hammervoll Pind med erfaring som bedriftsadvokat, særlig relatert til offshore/maritim industri, selskapsrett/corporate finance, arbeidsrett, media og teknologi, forvaltningsrett, eiendomstransaksjoner og megleransvar.
Dette innlegget ble først publisert på advokatselskapets nettsider.
Etter flere års nedtur i offshore- og oljeservicemarkedet – med påfølgende nedbemanninger – ser pilene endelig ut til å peke oppover.
I media meldes det om økt oppdragsmengde, og flere selskaper begynner å ansette folk igjen. Både E24 og Sysla.no har omtalt den såkalte Vestlandsindeksen utarbeidet av Sparebanken Vest. Indeksen viser at bedrifter med mer enn 50 prosent av omsetningen knyttet til olje- og gassvirksomhet er på nivå med før oljeprisfallet i 2014.
Særlig bidrar økt sysselsetting og økte investeringer til oppgangen i resultatindeksen for disse bedriftene.
Husk fortrinnsretten!
For arbeidsgivere er det i denne situasjonen viktig å huske på arbeidsmiljølovens regler om tidligere arbeidstakeres fortrinnsrett til ny ansettelse.
Det kan fort bli kostbart om arbeidsgiver ikke tar hensyn til fortrinnsretten, en forbigått tidligere ansatt kan kreve dom for ansettelse i selskapet og/eller erstatning dersom arbeidsgiver ikke har respektert fortrinnsretten:
Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år, og som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold. Virksomhetens forhold omfatter typisk driftsinnskrenkninger og nedbemanninger.
Fortrinnsretten gjelder også for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse.
Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp.
Fortrinnsretten gjelder ikke for arbeidstakere som er sagt opp grunnet eget forhold (brudd på arbeidsavtalen) eller arbeidstakere som har sagt opp selv.
Fortrinnsretten gjelder kun for stillinger som arbeidstakeren er kvalifisert for. Det er tilstrekkelig at arbeidstakers kvalifikasjoner tilsvarer det som normalt kreves for stillingen. Fortrinnsretten gjelder selv om nyansettelser er aktuelt for en annen type stilling enn den arbeidstakeren hadde før oppsigelsen, det kan være tale om et annet arbeidsfelt, andre arbeidsoppgaver og andre lønnsvilkår.
Gjelder ikke vikarer
Er det flere fortrinnsberettigede til en stilling plikter arbeidsgiver å følge de samme regler for utvelgelse som de som gjelder ved oppsigelser på grunn av driftsinnskrenkning eller nedbemanning. Dette kan innebære at det ikke nødvendigvis er den best kvalifiserte som får stillingen. Personlige forhold, ansiennitet og andre faktorer kan spille inn i vurderingen, som ved oppsigelser.
Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. Det er viktig at arbeidsgiver kan dokumentere når arbeidstakeren ble mottatt, gjerne ved rekommandert post. Dersom arbeidstakeren ikke aksepterer tilbudet faller fortrinnsretten bort, også for senere nyansettelser.
Det gjelder videre tilsvarende fortrinnsrettsbestemmelser for arbeidstaker som er midlertidig ansatt (men ikke vikarer) og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten, men tidligere heltidsansatte har prioritet foran deltidsansatte til ny stilling.
Skipsmeglerselskapet Westshores oversikt over ratene i spotmarkedet viser at ratene så langt i år ikke ligger over tilsvarende periode i fjor, skriver Nett.no.
Prøv Sysla Maritims nye tjeneste: Skipsdata
I gjennomsnitt gikk spotratene for forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy litt opp fra 2015 til 2016 og ytterligere litt opp i 2017.
Hittil i år er måndesgjennomsnittet under fjoråret i fire av seks måneder (juni-tallene omfatter bare et mindre antall dager, red merk).
Mindre aktivitet
– Det er mindre aktivitet enn forventet, sier analytiker Inge Moy i Westshore om markedsutviklingen i 2018.
Les også: Norske offshorerederier har fått levert over 80 nye skip siden 2014
For forsyningsskip alene er de månedlige gjennomsnittsratene i spotmarkedet under 2017-nivået i fire av seks måneder i år. For ankerhåndteringsfarty er gjennomsnittlige månedlig rate i sportmarkedet under 2017-nivået i fem av de seks første måneden i år.
Ankerhåndteringsmarkedet så bra ut i april, med dagrater på over 29.000 pund, som er toppen så langt i år. Grunnen var til ratehoppet i april var utslepingen av Aasta Hansteen-plattformen, som krevde mange skip. Men etterpå har markedet falt kraftig. Snittet i juni i år er rett under 10.000 pund om dagen, mot knappe 17.000 pund i juni 2017.
Bedre i Norge
For forsyningsskip er gjennomsnittsraten i juni i år 8547 pund dagen, mot 12484 pund i juni 2017. Gjennomsnittsraten er basert på markedet både på britisk og norsk sokkel, men markedet på britisk og norsk side er ikke likt.
Flere skip på britiske enn norsk side er tatt ut av opplag og tilgangen på skip er større på britisk side. Det slår også ut i ratenivået, som har vært rundt 35 prosent høyer pånorsk side de siste to månedene, i følge Moy.
Kortere lange avtaler
Spotmarkedet er markedet der det inngås avtaler for kortvarige oppdrag, der ratene kan svinge mye på kort tid.
Moy sier markedet for lange kontrakter har endre seg mye etter oljeprisfallet.
De lange kontraktene er blitt kortere enn før. Det er snakk om minst halvering av kontraktstiden på lange kontrakter i følge Moy. Den reduserte kontraktsvarigheten kom samtidig med at kontraktstiden for leie av leterigger også har blitt kortere.
Ny runde
Jan Rune Hurlen, leder for bedriftsmarked i Sparebank1 SMN sa torsdag denne uken at han er sikker på at det blir en ny runde med refinansieringsforhandlinger for offshorerederiene. Gjelder er fremdeles for stor i forhold til inntjeningen til at nye forhandlinger kan unngås.
Tidewaters finansdirektør finansdirektør Quinn P. Fanning sa i Martime.no denne uken at han mener også bankene må ta tap, ikke bare skyve på avdrag.
Dersom ytterligere konsolidering skal finne sted i offshore service-sektoren, må vi se mer finansiell restrukturering av betydning, understreker han.
– Så langt ser det ikke ut til å være særlig fremgang på dette feltet i Norge.
Fanning tror det vil komme. Bankene må ta tap.
Les også: Nå faller bankenes tap i offshoreselskapene
– På et tidspunkt mistenker jeg at de som har lånt ut penger til de norske rederiene kommer til å innse at det er de som er de økonomiske eierne av mange av disse rederiene, som har for høy gjeld. På den bakgrunnen bør kreditorene ta en mer aktiv rolle for å legge til rette for konsolidering i offshore service-industrien, sa han.
De siste årene har havbrukskonferansen Aquavision hatt tradisjon for å hente inn store profiler som ikke først og fremst er kjent for sjømat. I går kom kronprinsesse Victoria av Sverige til Stavanger for å holde tale på arrangementet.
I dag samles havbrukseliten i Stavanger
– Listen over hva havet gir oss, er lang. Blant annet mat, medisiner og energi. Dessverre er listen også lang over hva vi gir tilbake til havet, sa kronprinsessen til topplederne i Stavanger konserthus, og pekte på alt fra forurensing og plast til overforbruk av antibiotika.
Fakta
Aquavision:
Etablert i 1996
Arrangeres annethvert år i Stavanger
Årets konferanse er nummer 13 i rekken
Beregnet for ledere i næringen
Eies av fôrprodusenten Skretting
– Utfordringene er enorme. Men det skjer ting som kan ta oss i riktig retning – der myndigheter, forskere og næringsliv jobber sammen, sa hun videre.
Kronprinsessen har engasjert seg i det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og sentrale næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene.
Det er pekt ut ti dominerende, globale selskaper innen fiske, oppdrett og fiskefôrproduksjon som kan påvirke utviklingen framover. Fire av selskapene er vestlige og seks asiatiske.
Kronprinsesse Victoria på talerstolen i Stavanger konserthus. Foto: Kristian Jacobsen
Må rydde i egen bakgård
Brynebu Knut Nesse er toppsjef for den nederlandske fôrgiganten Nutreco, som omsetter for 60 milliarder kroner årlig og eier Stavanger-selskapet Skretting.
Knut Nesse går av som Nutreco-direktør i oktober
Nesse er også styreleder for Seabos, der Nutreco er blant de ti deltakerne sammen med norske Marine Harvest.
– Vi som er store aktører i bransjen, kan bidra gjennom å sørge for at standarden heves. Vi kan slutte å kjøpe fra kunder som ikke driver etter ønsket standard, og vår stemme er så sterk at vi kan påvirke myndigheter. Bransjen må først rydde i egen bakgård for å sikre en god utvikling, sier Nesse.
Bransje med problemer
Havbruksnæringen blir kritisert fra ulike hold. Lakselus og antibiotika er to temaer som går igjen. Nesse vedgår at næringen har utfordringer.
– Det er fortsatt rom for forbedring. Derfor bør vi i ren egeninteresse engasjere oss i initiativer som Seabos. Næringen må være bærekraftig for å ha en framtid, sier Nesse.
Spår eksplosjon i oppdrett
Han peker likevel på at det er betydelige forskjeller mellom ulike regioner.
– I Norge har vi fortsatt noen utfordringer, spesielt knyttet til lakselus. Likevel ligger vi langt foran resten av verden på mange områder. Derfor har Seabos også en viktig funksjon som brobygger.
Han viser til fire punkter som er spesielt vektlagt:
Redusere ulovlig fiske og overfiske
Bli kvitt moderne slaveri og uholdbare arbeidsforhold
Bruke nye og bedre råvarer i fiskefôr
Redusere antibiotikabruken
Knut Nesse. Foto: Kristian Jacobsen
Kongelig påvirkning i Asia
Nutreco-toppen har latt seg imponere av kronprinsesse Vicorias bidrag.
– Hun har satt seg grundig inn i detaljer og deltar på møtene fra morgen til kveld, sier han.
– Men gir hennes deltagelse konkrete resultater?
– Ja, det mener jeg. Vi får mer oppmerksomhet og høyere fart. Kronprinsessen gjør at vi lettere får gjennomslag. Det gjelder spesielt i Asia, der kongelige har veldig høy status. Uten hennes bidrag ville vi trolig ikke fått med de asiatiske toppsjefene på dette, sier Nesse.
Skal sette agendaen
Aquavision er arrangert hvert andre år siden 1996.
Konferansen eies av Skretting og Nutreco, men selskapet Blue Planet har ansvaret for gjennomføringen.
– Målet er å være med på å sette agendaen for hvordan den globale havbruksnæringen kan vokse framover, sier Eivind Helland i Blue Planet.
Konferansen har lenge vært fullbooket. Det betyr om lag 440 deltagere fra 45 nasjoner.
Fakta
Trestakk
Funnet ble gjort allerede i 1986 og inneholder rundt 76 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, i hovedsak olje.
Det skal knyttes til produksjonsskipet Åsgard A og planlagt produksjonsstart er satt til 2019.
Konseptvalget består av en bunnramme med en tilknyttet satelittbrønn.
Totalt skal det bores fem brønner; tre produksjonsbrønner og to gassinjeksjonsbrønner.
Statoil er operatør på Trestakk med 59,1 prosent eierandel. ExxonMobil og Eni eier henholdsvis 33 og 7,9 prosent.
I fjor ble det klart at Trestakk-utbyggingen omsider blir en realitet, etter betydelige kostnadskutt. Kostnadene er nesten halvert siden de første investeringsanslagene.
Nå har Equinor, tidligere Statoil, søkt Miljødirektoratet om boring av to grunngasspiloter og fem brønner på feltet. Det skriver direktoratet i en pressemelding.
Søknaden gjelder boring av to grunngasspiloter og fem brønner med tilsammen ti brønnrammer. Boringen skal pågå fra september 2018 til 2020. Grunnen på feltet er hovedsakelig bestående av døde korallrev, skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Trestakkfeltet ligger på Haltenbanken, 20 mil fra kysten av Midt-Norge. Produksjonsplanen ble levert i 2017, og feltet blir et såkalt tie-in-felt til Åsgard A. Det betyr at feltet kobles på den eksisterende infrastrukturen på Åsgard.
Equinor er operatør på feltet, med en lisensandel på 59,1 prosent. Også Exxon Mobil (33 prosent) og Eni (7,9 prosent) er med på eiersiden.
I fjor presenterte iLaks en liste over de største servicebåtrederiene i Norge. I samarbeid med Rambøll-konsulent Einar Stephansen publiserer de en ny liste. Den viser at topp tre er uforandret, men antall fartøy øker stadig.
– Servicebåtnæringen er i sterk vekst. For ett år siden hadde vi oversikt over 273 servicefartøy til havbruk. Nå har vi 325 fartøy i 65 rederier på listene våre, sier Einar Stephansen til iLaks, og legger til at det så langt i år er lagt til 30 nye servicefartøy på listen.
De ti største rederiene i servicebåtnæringen er rangert på bakgrunn av antall fartøy og omsetning. Ifølge Stephansen driver de ti største rederiene 173 fartøy, og har to tredeler av omsetningen i servicebåtnæringen.
Gåsø på topp
Øverst troner Frøy-gruppen, i år som i fjor. Størsteparten av Frøy-gruppen eies av Gåsø Næringsutvikling, Helge Gåsøs holdingsselskap. Gjennom rederiene i Frøy-gruppen med datterselskapene i Frøy Akvaservice kontrollerer Gåsø 62 fartøy. For ett år siden var tallet 49.
– Veksten har i hovedsak skjedd gjennom oppkjøp av NCE (ni fartøy journ.anm.) og Seadive (fire fartøy journ.anm.). Gåsø har to ytterligere fartøy i ordre. I 2016 var omsetningen i Frøy Akvaservice konsernet tett innpå 500 millioner kroner. For 2017 har vi beregnet driftsinntektene, inkludert oppkjøpte selskap, til 700 millioner kroner. Dette utgjør 30 prosent av samlet omsetning i servicebåtnæringen, forteller Stephansen.
AQS Tyr er et multifartøy utrustet for alle typer serviceoppdrag innen havbruksnæringa. FOTO: AQS
Svakere lønnsomhet for Abyss Aqua
På plassen bak finner Flatanger-bedriften AQS. Selskapet kontrollerer 14 fartøy og omsatte for 160 millioner kroner i 2017. I april ble det kjent at rederiet fusjoner inn KB Dykk, som har ni fartøy og omsatte for 112 millioner kroner i 2017. Det fusjonerte rederiet kontrollerer derfor 23 fartøy og hadde totalt 272 millioner kroner i omsetning i 2017.
En annen stor aktør er Abyss Aqua med base i Kristiansund. Selskapet sitter på 15 fartøy, og får en tilvekst på tre fartøy i løpet av 2018.
– Omsetningen var på 134 millioner kroner i 2017, en økning på 15 millioner kroner fra 2016. Regnskaper viser økt aktivitet, men lønnsomheten har gått ned, konkluderer Stephansen.
«Fosna Amon» leies av Abyss Aqua gjennom Moen Ship Management. FOTO: Moen Marin
– De fem største dominerer næringen
Utenfor pallen er FSV Group fra Molde. Siden 2011 har selskapet fått ti fartøy, og har to i ordre. Omsetningen var 94 millioner kroner i 2016, og det forventes en økning til 125 millioner kroner i 2017.
«Mini Server». FOTO: FSV Group
Et annet rederi som misser pallen og lander på femte plass, er AKVA groups datterselskap, AKVA Marine Service. Årsregnskapet til konsernet viser ikke tall fra AKVA Marine Service, men Stephansen estimerer omsetning på 105 millioner kroner i 2017.
– Med 142 fartøy i drift og i ordre dominerer de fem største rederiene servicebåtnæringen. Vi har beregnet samlede driftsinntekter til 1.34 milliarder kroner, og det utgjør 55 prosent av inntektene i servicebåtnæringen, sier Stephansen.
Stort gap
Men mellom de fem største og de fem neste er det stor avstand. Nærmest kommer Finnsnes Dykk & Anleggsservice. Rederiet drev fem fartøy i 2016 og hadde en omsetning på 55 millioner kroner. I 2017 fikk rederiet en tilvekst på ett fartøy og Rambøll forventer en økning i omsetning til 70 millioner kroner.
«Emilie». FOTO: Kenneth Aarberg/Finnsnes Dykk & Anleggservice
Nummer sju på listen er Samba, som holder til på Lepsøy ved Os i Hordaland. Rederiet eier fire fartøy og har to i ordre for levering i år. Omsetning var på 55 millioner kroner i 2016
– Vi har estimert driftsinntektene til 69 millioner kroner i 2017. Vi får neppe bekreftet tallet for rederiet er restrukturert. For 2017 offentliggjøres kun regnskap for nystartet Samba Marine, registrert i oktober i fjor, forklarer Stephansen.
Deretter følger Bra-Vask fra Herøy med fem fartøy og en omsetning på 53 millioner kroner i 2016. Forventet omsetning i 2017 er 62 millioner kroner. Lerow fra Dolmøya på Hitra kontrollerer ni fartøy, og omsatte for 60 millioner kroner i 2016. Det er forventet uendret omsetning i 2017.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti største servicebåtrederiene
Frøy-gruppen
AQS
Abyss Aqua
FSV Group
AKVA Marine Service
Finnsnes Dykk & Anleggsservice
Samba
Bra-Vask
Lerow
Trollvika Drift
Nederst på topp 10-listen er Trollvika Drift fra Grovfjord i Troms. Rederiet omsatte for 41 millioner kroner i 2016. Det er estimert en liten økning i 2017.
– Rederiene fra nummer seks til nummer 10 på listen vår omsetter samlet for 300 millioner kroner. Det utgjør 12 prosent av samlede driftsinntekter i servicebåtnæringen, sier Stephansen.
Skal se på utvikling i lønnsomheten
Ifølge Stephansen er neste skritt i analysen å se på utviklingen i lønnsomheten.
– Så langt tyder analysene på at 50 nye fartøy er faset inn med god beskjeftigelse. I 2016 ble både omsetning og inntjening styrket etter innfasing av samme antall nye fartøy. Et viktig punkt i analysen for 2017 blir om lønnsomheten er styrket også dette året. Vi tror ikke at det er tilfellet for 2017, sier han.
Kiloprisen for fersk eller kjølt laks var i forrige uke 61,34 kroner. Det er 7,3 prosent lavere enn det laksen ble omsatt for uka før – og hele 19,4 prosent lavere enn tre uker tidligere da kiloprisen på 76,1 kroner, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Etter å ha satt omsetningsrekord og prisrekorder i mai, da kiloprisen var opp i 75–80 kroner, har juni vært preget et sammenhengende, kraftig fall. Det blir satt i sammenheng med at slaktingen tiltok i slutten av etter alle fridagene og en påfølgende økning i fersk laks på markedet.
Samtidig viser SSB-tallene at prisen på frossen laks steg med hele 12,4 prosent i forrige uke.
– Dette åpner et helt nytt segment for oss. Det som er så spennende er at vi bruker offshorekunnskapen i et helt nytt marked, sier administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Incus Investor, etter at datterselskapet Scana Offshore har sikret seg en havbrukskontrakt verdt 100 millioner kroner.
Oppdragsgiver er Nordlaks.
Fakta
Incus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da Scan Armatur og Scan Paint fusjonerte i 1987
Om lag 500 ansatte i datterselskapene.
John Arild Ertvaag og familien (Camar AS) er største eier med 21,7 prosent av aksjene.
Incus Investor var tidligere kjent som Scana Industrier og har gått gjennom en rekke tøffe år. Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag 1,1 milliarder kroner tapt de siste åtte årene. Incus Investor har virksomhet i flere segmenter, men de viktigste er oljemarkedet og produksjon av stålkonstruksjoner.
Trengte flere bein
Selskapet var allerede i trøbbel da oljekrisen rammet for fullt fra 2014. Med krisen startet et arbeid for å bli mindre avhengig av olje.
– Da nedgangstidene kom, så vi at vi trengte flere bein å stå på. Vi så på havbruk og flytende vindmøller som to markedet med stort potensial, og der det var mulig å bruke den kompetansen vi allerede hadde, sier Torkildsen.
– Nå har vi fått gjennombruddet innen oppdrett. Forhåpentligvis får vi det snart også innen havvind, legger han til.
Mener timingen er god for å kjøpe oljebedrifter
Ifølge Torkildsen er 100 millioner en betydelig kontrakt for datterselskapet Scana Offshore.
– Det er veldig stort. Dette er en bedrift med 20 ansatte. Nå begynner det å hjelpe godt på ordreboken, sier han.
Slik ser havmerden ut havmerd. Illustrasjon: Nordlaks
Oppdrett til havs
Scana Offshore skal levere forankringssystem, kjetting, ankere og strømkabel til Nordlaks, som skal bygge sin første havmerd. Den skal ligge vest for Stokmarknes når den kommer i produksjon,
Havfarmen er 385 meter lang og bygges av det kinesiske verftet CIMC Raffles Offshore.
Nøkkeltall Incus Investor
Infogram
Verdivurderingen er foretatt av Rystad Energy på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
– Rapporten understreker hvilke enorme verdier SDØE-porteføljen representerer for den norske stat. Sammen med skatte- og avgiftsinntektene fra olje- og gassvirksomheten, utgjør de årlige inntektene fra SDØE betydelige tilskudd til Statens pensjonsfond, sier statsråd Terje Søviknes (Frp).
Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en portefølje som består at den norske statens egne andeler av produksjonsrettigheter på norsk kontinentalsokkel. Forvaltningen har de siste 17 årene blitt ivaretatt av Petoro.
Rystad Energy vurderte i 2016 verdien av porteføljen til 810 milliarder kroner. Verdiøkningen har blant annet sammenheng med reduserte kostnader, økt forventet gasspris og en betydelig oppjustering av forventet produksjon.
– Rapporten viser også at SDØE-porteføljen har et langsiktig perspektiv, selv om produksjonen av olje og gass antas å gå ned fra midten av 2020-tallet. Derfor er det av stor betydning at mest mulig av ressursene i de kjente feltene blir produsert, samtidig som det legges til rette for fortsatt aktiv letevirksomhet på norsk sokkel, framholder Søviknes.
Patogen har nettopp lansert et nytt analyseverktøy for oppdrettsnæringen, Patogen Life.
Blant annet kan oppdretterne som en del av dette systemet få beregnet virkningen av lusebehandlingen, utviklingen i lakselusens mostandsdyktighet mot tiltakene for å bli kvitt den og hvordan lusetilstanden i eget anlegg er sammen med tilstanden i andre anlegg i nærheten.
Les også: Smitter laks med lus for å løse luseproblemene
Analyseverktøyet innholder også en modell for å beregne utviklignen av virussykdommen PD. Systemet er bygget for å kunne suppleres med modeller for flere beregninger etterhvert.
Tar en dag
Når en oppdretter ha lagt inn alle sine lusedata fra ett anlegg første tar det en hel dag for datasystemet å gjøre analysen og beregne hvordan lusetilstanden i anlegget vil utvikle seg, sier Vidar Aspehaug i Patogen.
Les også: – Det er vanskelig å selge livsverket sitt
Hva om selskapet måttet gjøre dette analysarbeidet manuelt?
– Det hadde ikke vært mulig å å gjøre det, sier Aspehaug.
Manuelt ville jobben vært mye mer tidkrevende og i beste fall også gitt et mye mindre presist resultat.
Sparer på tidligere tiltak
For oppdrettsnæringen er poenget med analyseverktøyene å kunne forutse hva som skjer, blant annet når det gjelder luse- og sykdomsutvikling, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å kunne hindre kostbare problemer senere.
Tidligere anslag og anslag som ble presentert på Patogens årlige fiskehelseseminar i Ålesund i dag og i går viser at lakselus og ulike virussykdommer koster oppdrettsnæringen åtte-ni milliarder kroner årlig, i form av tapte inntekter og direkte utgifter.
Fire års utvikling
Forskingsinstituttet Norsk Regnesentral har samarbeidet med Patogen for å utvikle modellen for beregning av lakselusutviklingen.
To personer i Norsk Regnesentral har arbeidet sammen med Patogen siden i fjor sommer.
Utvklingen av prognosemodellen, som hele modellen bygger på , startet allerede for fire år siden, sier sjefsforsker Magne Aldrin i Norsk Regnesentral.
Inn i modellen legges en rekke faktorer, som vær, temperatur, strømforhold, lusetellinger, plassering av anlegg, kunnskap om lusens livssyklus. Mesteparten av dataene samles inn automatisk.
