Tillatelsen vil bli påklaget, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
– Dette er en ekstremt viktig sak, som kommer til å ende på miljøminister Ola Elvestuens (V) bord. Dette vil bli en prøvesak på Venstres troverdighet i miljøpolitikken, slår en rasende Hauge fast.
Derfor har striden om dette området vært så viktig for oljebransjen
Oljeselskapet ble tildelt lisens til leteboring i 2016 under den såkalte TFO-ordningen. Lisensen gjelder boringen av en letebrønn i en blokk i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna.
Tirsdag fikk selskapet tommel opp fra Miljødirektoratet til å gå i gang, bekrefter fungerende seksjonsleder Ann Mari Vik Green til NTB.
– Tillatelsen gjelder alle utslipp til luft og sjø som følger av boreaktiviteten, sier hun.
Vil ha full mobilisering
Hauge lover full mobilisering av miljøbevegelsen i saken.
– Dette er den mest kontroversielle boringen på norsk sokkel på veldig lenge. Hvis Elvestuen tillater dette, har vi ikke bruk for Venstre som miljøparti, sier Bellona-lederen, som viser til at området rundt Trænarevet er tett knyttet til økosystemet i Lofoten.
– Vi snakker om oljeboring i fødestua til torsken. Hvis det skjer et uhell, er skadepotensialet enormt, sier Bellona-lederen.
Leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har tidligere omtalt tildelingen av borelisensen ved Trænarevet som «alarmerende».
Onsdag kom det reaksjoner også fra politisk hold.
– Oljeboring nær Trænabanken kan få katastrofale konsekvenser for fiske og umistelige naturverdier. Vi forventer at klima- og miljøministeren sørger for å stanse denne boringen. Hvis ikke kommer vi til å ta saken opp i Stortinget, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
30 dagers boring
Ifølge Green har selskapet bare lov til å bore mellom 1. september og 1. mars neste år. Wintershall DEA har tidligere gjort det klart at boreperioden er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
Ifølge Bellona har alle faginstanser gått imot oljeboring i dette området. Også Miljødirektoratet frarådet utlysning av blokken allerede i 2010, bekrefter Green.
– Men området er åpnet, og lisensen er tildelt av norske myndigheter. Det forholder vi oss til, sier hun.
– Hvis selskapet finner olje, hva skjer da?
– Da søkes det gjerne om tillatelse til å bore en eller flere brønner til. Men det blir i så fall en ny behandling og forutsetningene trenger ikke være de samme for å gi tillatelse, sier Green.
Natur og Ungdom reagerer på at Miljødirektoratet motsier sin egen anbefaling fra 2010, da de sterkt frarådet oljeboring i området.
– Dette er hasardspill med sårbar natur. Tillatelsen innebærer bruk av giftige kjemikalier, risiko for et akutt utslipp, og bidrar i tillegg til å forverre klimaendringene, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.
– Misbruker TFO-ordningen
TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet. Kravene til miljøfaglige råd og demokratisk deltakelse er imidlertid svakere i TFO-ordningen enn i de ordinære konsesjonsrundene.
Hauge mener tildelingen til Wintershall Dea viser at dagens regjering misbruker TFO-ordningens intensjon.
– Dette er en uhørt tildeling. Venstre bør sette foten ned for Olje- og energidepartementets misbruk av TFO-ordningen. Det har Elvestuen full anledning til som fagstatsråd, sier Bellona-lederen.
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Svarene får du i denne podkasten:
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Equinor Energy om tillatelse til boring av letebrønnen 36/1-3 Presto i Norskehavet.
Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen.
Brønnlokasjonen er kystnær, det er 29,5 km til Sendingane i Flora kommune.
Equinor planlegger borestart i midten av november.
Oljedriftsimuleringene viser kort drivtid til land med estimater mellom 2,6 til 4,2 døgn.
Ifølge Miljødirektoratet er det potensiale for stranding av større mengder olje, med estimater fra 795 til 3748 tonn, langs kysten av Sognefjorden i sør til Frøya/Foran i nord.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Aker BP om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/11-29 JK i Nordsjøen.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8.
Planlagt oppstart er i midten av oktober.
Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialiet i Statfjordformasjonen, og det skal gjøres en fullskala brønntest.
Det er risiko for stranding av olje ved en eventuell utblåsning, og drivtid til land er relativt kort til tross for at avstanden til nærmeste land, Spannholmane i Utsira kommune, er 141 kilometer.
Søknaden omfatter utslipp av totalt 119 tonn gule kjemikalier og 1952,5 tonn grønne kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 5,8 % av det totale planlagte utslippet til sjø.
Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borelokasjon og havområdet for øvrig, skriver selskapet i søknaden.
Det opplyser Norsk Gjenvinning, som har fått oppdraget med søknader og dokumentasjon for eksporten av skipet.
Selskapet har skrevet kontrakt med rederiet Julia Shipping om eksport av skipet til Tyrkia, og nå er både norske og tyrkiske tillatelser i boks.
– Vi er glade over at vi endelig kan hjelpe Farsund med å fjerne skipet og sikre en forsvarlig opphogging ved verftet i Tyrkia. Skipet er klassifisert som avfall, og eksport av avfall er underlagt et omfattende regelverk både nasjonalt og internasjonalt for å sikre at avfallet ikke kommer på avveie, men blir tatt hånd om innenfor de riktige rammene, sier divisjonsdirektør Jon Bergan i Norsk Gjenvinning.
Lasteskipet Harrier, som da het Tide Carrier, fikk motorhavari utenfor Jæren i februar i fjor og ble fraktet derfra til Farsund.
Og der har det blitt liggende til kai, siden norske myndigheter ga seilingsforbud. Skipet var sannsynligvis på vei til ulovlig opphogging i Pakistan da det havarerte.
Som Sysla tidligere har skrevet er skipets management-selskap i Dubai, Nabeel Ship Management, ilagt et overtredelsesgebyr på 500.000 kroner for miljø- og sikkerhetsforhold. Miljødirektoratet har også anmeldt Julia Shipping og tidligere eier Eide Marine Eiendom for forsøk på ulovlig eksport av avfall.
Fakta
Trestakk
Funnet ble gjort allerede i 1986 og inneholder rundt 76 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, i hovedsak olje.
Det skal knyttes til produksjonsskipet Åsgard A og planlagt produksjonsstart er satt til 2019.
Konseptvalget består av en bunnramme med en tilknyttet satelittbrønn.
Totalt skal det bores fem brønner; tre produksjonsbrønner og to gassinjeksjonsbrønner.
Statoil er operatør på Trestakk med 59,1 prosent eierandel. ExxonMobil og Eni eier henholdsvis 33 og 7,9 prosent.
I fjor ble det klart at Trestakk-utbyggingen omsider blir en realitet, etter betydelige kostnadskutt. Kostnadene er nesten halvert siden de første investeringsanslagene.
Nå har Equinor, tidligere Statoil, søkt Miljødirektoratet om boring av to grunngasspiloter og fem brønner på feltet. Det skriver direktoratet i en pressemelding.
Søknaden gjelder boring av to grunngasspiloter og fem brønner med tilsammen ti brønnrammer. Boringen skal pågå fra september 2018 til 2020. Grunnen på feltet er hovedsakelig bestående av døde korallrev, skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Trestakkfeltet ligger på Haltenbanken, 20 mil fra kysten av Midt-Norge. Produksjonsplanen ble levert i 2017, og feltet blir et såkalt tie-in-felt til Åsgard A. Det betyr at feltet kobles på den eksisterende infrastrukturen på Åsgard.
Equinor er operatør på feltet, med en lisensandel på 59,1 prosent. Også Exxon Mobil (33 prosent) og Eni (7,9 prosent) er med på eiersiden.
Klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i EUs klimakvotesystem økte noe fra 2016 til 2017. Miljødirektoratet understreker at alle utslipp må ned. – Dersom vi skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, må klimagassutslippene reduseres i alle sektorer, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Klimagassutslippene gikk opp med over 250.000 tonn, eller i overkant av 1 prosent, fra...
Source
I dag arrangerte Miljødirektoratet frokostseminar om biodrivstoff der de la frem tallene for omsetning i 2017.
– Våre medlemmers innrapportering til Miljødirektoratet viser at andelen biodrivstoff som ble omsatt i det norske markedet i 2017 lå på 18,8 prosent, skriver interesseorganisasjonen Drivkraft Norge i en pressemelding.
Tallene viser at andelen biodrivstoff i det norske markedet har økt fra 423 millioner liter i 2016 til 659 millioner liter i 2017. Økningen er på hele 56 prosent.
Bruken av biodrivstoff i 2017 bidro til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken i Norge med cirka 1,8 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 16 prosent.
– Klimaforandringene krever at utslippene går ned, og vår bransje bidrar til utslippsreduksjoner, blant annet gjennom å gradvis erstatte det fossile innholdet i flytende drivstoff med fornybart innhold. Biodrivstoff er det verktøyet som gir raskest reduksjon i klimagassutslippene fra norsk transportsektor, fordi det kan brukes i eksisterende teknologi, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
I dag finnes det flere enn tre millioner kjøretøy med forbrenningsmotor på norske veier. Disse bilene er avhengig av flytende drivstoff, og det tar tid å skifte ut bilparken ettersom en vanlig personbil har en gjennomsnittlig levealder på 18 år.
Tallene fra Miljødirektoratet viser at palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017, og stod for 46 prosent av det totale biodrivstoffvolumet. Deretter var det raps, slakteavfall, brukt frityrolje og mais som var mest brukte råstoffene.
Drivkraft Norge påpeker at spørsmålet om bruk av palmeolje ikke er sort/hvitt.
– Det er delte oppfatninger om kjøp av biodrivstoff laget av palmeolje i bransjen. Enkelte av våre medlemmer har bevisst valgt å ikke kjøpe dette. De av våre medlemmer som har kjøpt biodrivstoff basert på palmeolje, har i innrapporteringen til Miljødirektoratet vist at drivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier. Biodrivstoff som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier er sporbar, og kommer fra plantasjer som, ifølge disse bærekraftskriteriene, ikke bidrar til avskoging, sier Nøstvik.
Les også:
Halve tanken fylles med palmeolje
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Wintershall Norge AS om tillatelse etter forurensningsloven til produksjon på Maria i Norskehavet. I søknaden kommer det frem at oppstart av produksjonen er estimert å skje mot slutten av 2017.
Tidligere har det vært kjent at Wintershall har fremskyndet oppstarten for produksjonen på Maria, som er deres første subseafelt i Norge.
Selskapet er godt i gang med boringen på feltet, og senest i mai ble det sagt at hele operasjonen ligger foran skjema med mulig oppstart i første halvdel av 2018.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARIA
Maria-feltet ligger på 300 meters dyp på Haltenbanken i Norskehavet.
Wintershall er operatør for Maria-feltet, med en eierandel på 50 prosent. Petoro har 30 prosent og Centrica Resources (Norge) eier de resterende 20 prosentene.
Den valgte utbyggingsløsningen for feltet er et produksjonsanlegg på havbunnen tilknyttet flere vertsplattformer i Norskehavet.
Investeringene i Maria, inkludert brønner, er beregnet til rundt 15,3 milliarder kroner. Feltet er estimert til å inneholde opp mot 180 millioner fat olje og gass, hovedsakelig olje.
20. mars startet boringen på feltet i Norskehavet, og brønnene bores med Deepsea Stavanger som før oppdraget hadde ligget på CCB på Ågotnes siden sommeren i fjor.
Sysla har tidligere skrevet om hvordan Wintershall forbereder seg på Maria-oppstarten. Blant annet hentet selskapet inn tidligere piloter fra USA.
I søknaden til Miljødirektoratet søkes det om bruk og utslipp av hydraulikkvæske og kjemikalier benyttet for inspeksjon, vedlikehold og eventuelt brønnintervensjoner. Det søkes også om forbruk av kjemikalier i alle fargekategorier, mens omsøkt utslipp kun omfatter kjemikalier i grønn og gul kategori.
Søknaden om tillatelse dekker også utslipp til luft fra fartøy som er aktive på Maria-feltet og forslag til beredskap for feltet.
1,4 millioner tonn farlig avfall ble levert til godkjent behandling i fjor, en økning på nærmere fem prosent fra 2014.
Innlegget SSB: Stadig mer farlig avfall dukket først opp på Petro.no.
