Kategoriarkiv: Offshore.no

Repsol avslutter jakten på vekst i olje og gass

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. REPSOL «FRYSER» OLJE OG GASS PÅ DAGENS NIVÅ: Det spanske olje- og gasselskapet Repsol skal legge nye planer som er mer i tråd med den globale energiomstillingen. En informert kilde internt sier til Bloomberg at Repsol ikke lengre ønsker å vokse innen gass og olje. Fremtidig strategi vil dreie seg om å utnytte de fossile ressursene selskapet allerede er involvert i, Repsol skal rigges slik at selskapet kan møte den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet. Det er blant annet usikkerheten om hva som blir den langsiktige etterspørselen etter fossil energi som gjør at Repsol ikke ønsker å vokse i olje og gass, og ikke sitte på mer enn åtte års fossile reserver. «Don’t have any doubt that we are fully committed to the fight against climate change,» sa Repsols styreleder Antonio Brufau til aksjonærene på et møte i Madrid 11. mai. Jeremy Leggett fra Solar Century og Carbon Tracker Initiative skrev følgende på Twitter da han postet nyheten om Repsol denne uken: «Prediction: Repsol’s freeze will turn into a total retreat plan». Vi følger med i spenning, i første omgang på den nye forretningsplanen som skal komme om en måned. I artikkelen pekes det for øvrg på at oljebransjens strategiske beslutninger nå blir påvirket av både klimamålene, elbilrevolusjonen og utbredelsen av fornybar energi. TORYENES ØDELEGGENDE FORNYBARPOLITIKK: Konservativ politikk får skylden for at Storbritannias investeringer i utslippsfri energi nå er nær et «dramatisk og bekymringsfullt sammenbrudd» – som det heter i en sak i Financial Times denne uken. Onsdag publiserte Commons environmental audit committee en gjenomgang av UKs investeringer i energiproduksjon de siste årene. Komiteen er satt sammen av 16 parlamentsmedlemmer, hvorav åtte er valgt inn for det konservative partiet. Medlemmene mener nedgangen i investeringene i fornybar energi skyldes flere politiske beslutninger som er initiert og vedtatt av konservative politikere – dette inkludert vedtaket om å kutte i subsidiene til grønn og fornybar energi. Privatisering av den grønne investeringsbanken, nedleggelse av  støttesystemet for onshore vindmøller, fjerning av avgiftsfritaket for fornybar energi og redusert feed-in-tariff for småskala fornybar energiproduksjon er andre eksempler på politikk vedtatt fra 2015 og utover som effektivt har hindret investeringer i fornybar energi. Parlamentsmedlemmene i komiteen oppfordrer i forbindelse med publiseringen av rapporten de aktuelle ministrene til å få på plass en plan for innfasing a fornybar energi som sikrer at britene klarer sine klimaforpliktelser. De årlige investeringene i ren energi har særlig falt de to siste årene – med hele 50 prosent i 2017 da investeringsnivået var på sitt laveste siden 2008, ifølge Commons environmental audit committee. Labours Mary Creagh leder komiteen, hun sier at det trengs investeringer i mangemilliardersklassen om britene skal klare å avkarbonisere energisystemet. Men selv om investeringene har falt, har andelen elektrisitet i UK – fra utslippsfrie kilder – doblet seg mellom 2009 og 2017. Dette skyldes særlig det store prisfallet som sørger for at man per i dag får mye mer igjen for pengene når man investerer i fornybar energi enn det man gjorde for bare få år siden. KULLFRITT UTEN GASS: Tross nedgangen i investerte midler i Storbritannias fornybarsektor kunne WWF og tenketanken Sandbag publisere følgende gladmelding denne uken: Britene er i rute til å fase ut kullet innen 2025. Resten av utfasingen kan gjøres uten at det bygges store, nye gasskraftverk, ifølge rapporten Coal To Clean How the UK phased out coal without a dash for gas. The Guardian skriver at rapporten utfordrer regjeringen og nylig avgåtte innenriksminister Amber Rudd som i 2015 sa at «In the next 10 years, it’s imperative that we get new gas-fired power stations built.» WWF og Sandbag viser i rapporten at gapet som oppstår når kull fases ut kan fylles av fornybar energi, batterilagring og fleksible teknologier. Med denne rapporten ønsker WWF å komme med argumenter for at gassen ikke trengs – fordi fornybar energi både vil være tilstrekkelig og konkurransedyktig. Store energiselskaper som britiske Drax og tyske RWE ønsker å bygge digre gassanlegg blant annet i Yorkshire og Essex – særlig beregnet på det europeiske markedet. Det fordrer at de får økonomisk støtte til å bygge overføringskapasitet til kontinentet. KLIMASTREVET GIR NYE JOBBER: Strevet med å begrense den globale oppvarmingen – og reparere og vedlikeholde pressede økosystemer – vil resultere i 24 millioner nye jobber globalt innen 2030. Det kommer frem i rapporten World Employment and Social Outlook 2018: Greening with Jobs – utarbeidet av International Labour Organization. Forutsetningen for beregningen er at myndighetene vedtar politikk som får tilstrekkelig fart på omstillingen til en grønn og bærekraftig økonomi. Endringer i energimiksen, påkrevd energieffektivisering i bygg og utbredelsen av elbiler vil stå for mange av de nye jobbene. Skadedyrsbekjempelse, pollinering, jordfornyelse og gjødsling samt rensing av forurenset vann og luft, er også viktige oppgaver som må løses det neste tiåret. Dessuten vil klimaendringene kreve at mange lokalsamfunn må beskytte seg mot ekstremvær ved blant annet ny og forsterket infrastruktur. Overgangen til en sirkulær økonomi – som reparasjon, gjenvinning og utleievirksomhet – krever også sine folk. Alt dette til sammen vil gi mange millioner nye jobber, ifølge rapporten. Men rapporten slår også fast at sykdommer forårsaket av ekstrem varme vil føre til tap av liv tilsvarende 2 prosent arbeidstimer – i 2030. Et annet nøkkelfunn er at bare 14 av de 163 sektorene som er analysert vil miste arbeidsplasser som følge av omstillingen til en grønnere økonomi. I alt vil om lag 6 millioner arbeidsplasser forsvinne på veien mot en gønn og bærekraftig økonomi. Oljeutvinning og oljeraffinering vil hver tape mer enn en million jobber. Men det er stor usikkerhet – mye avhenger av politikernes vilje til å vedta nødvendig politikk. GLOBAL ELBILVEKST OG TRÅDLØS LADING i CALIFORNIA: Det globale markedet for elektriske kjøretøy er blitt større og sterkere – og Kina er i en klasse for seg når det gjelder både utbredelse og tilgang til ulike modeller. Det er noe av essensen i McKinsey’s Electric Vehicle Index som ble publisert denne uken. Analysen McKinsey har gjort av det globale elbilmarkedet viser også at det ble solgt drøyt en million nye elbiler (hovedsaklig rene elbiler og også noen ladbare hybrider) globalt i 2017 og at om denne vekstbanen fortsetter kan innfasingen av nye elektriske biler økes til 4,5 millioner kjøretøy årlig i 2020. Det tilsvarer om lag 5 prosent av det globale markedet for lettere kjøretøy. Kineserne styrket helt klart sin posisjon som ledende elbil-land og har nå flere elektriske biler enn Europa og USA til sammen. Generøse tilskudd og stram regulering fortsetter å drive denne veksten i Kina. Indeksen viser også at Norge utmerker seg særlig når det gjelder andel elbiler av det totale salget av nye biler. I artikkelen finner du mange artige grafer og interessante tall der Norge støtt ligger i tet. Mens vi er inne på dette med elektriske kjøretøy, vil jeg nevne at BMW fra juli måned vil teste ut trådløs lading for hybriden 530e iPerformance. BMW har arbeidet med trådløs lading siden 2014, i første omgang dreier dette seg om et ettårig pilotprosjekt som skal teste ut teknologien hos bileiere i California. Hvordan selve ladingen skal foregå vil jeg ikke begi meg ut på å forklare – det kan du studere nærmere i CleanTechnica-artikkelender det kommer frem at BMW selv skryter av at denne formen for strømforsyning vil oppleves som «ekstremt praktisk» for kundene. Ladetiden blir på om lag 3,5 timer. Og helt på tampen tar jeg med at selveste Rolls Royce nå har satt en foreløpig sluttdato for sitt lange fossile liv. Innen 2040 vil alle modeller være elektriske, den første blir presentert i løpet av ti år, skriver Financial Times. Daglig leder Torsten Müller-Ötvös i Rolls Royce sier at den nye målsettingen først og fremst er drevet av restriksjoner som kommer mot fossilbiler verden over, og ikke av miljøhensyn. – But electrification is the future, full stop. You need to prepare yourself for that.

I morgen begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte

Fredag formiddag ligger Hurtigrutens nyeste skip i Bergen og gjøres klart til cruise. Lørdag starter etter planen den tolv dager lange seilasen nordover, med passasjerer fra hele verden om bord. Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip Den ombygde passasjerfergen «Spitsbergen» skal anløpe seks havner langs norskekysten etter Bergen, før den setter kursen nordover i åpent hav og anløper Bjørnøya før Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Flagget om 16. mai Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen hevet et øyenbryn. Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjømannsforbundet mener Hurtigruten kommer til å bryte loven om de gjennomfører den planlagte seilasen under NIS-flagg. – Vi mener  det er i strid med forskriften, og at de dermed ikke har anledning til å seile under NIS på denne ruten, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund til Sysla. Klikk på faktaboksen under for å lese mer om forskriften Fakta Forlenge Lukke NIS-forskriften for passasjerskip Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister. I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard: § 2.Svalbard Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II. Det ble også dette punktet: § 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Sparer penger på mannskapsutgifter NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger. Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten. NIS krever i utgangspunktet kun norsk kaptein. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn de norske sjøfolkene. Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere. – Ingen utenlandske havner Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret. Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner. Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten vil havne i brudd med regelverket. – Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre. Sjøfartsdirektoratet er tause Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning. – Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skriver Ege i en e-post til Sysla. Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet vil ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke. – Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift. På tross av gjentatte oppfølgingsspørsmål fra Sysla vil ikke direktoratet uttale seg om hvorvidt ruten som er skissert vil kunne seiles under NIS-flagg i henhold til loven. – Uforståelig Sjømannsforbundet beskylder dem for ansvarsfraskrivelse. – Direktoratet vet på forhånd at regelverket skal brytes, seilingsruten til Spitsbergen er publisert på hjemmesiden, bekymringsmelding er sendt fra Norsk Sjømannsforbund. Det er uforståelig at Sjøfartsdirektoratet tillater å registrere et fartøy i NIS som direktoratet vet skal operere i strid med fartsområdebegrensningene, sier Johnny Hansen. – På generelt grunnlag kan vi si at når vi får informasjon om fartøy som bryter bestemmelsene blir dette selvsagt fulgt opp, sier Aarhus i direktoratet. Ege i Hurtigruten sies han skulle ønske Sjømannsforbundet tok kontakt med dem direkte og fortalte hva de mener er feil. – Det er enklere og bedre for alle, ikke minst for sjøfolkene om bord på skipene våre, sier Ege.

Awilko skal bore 18 brønner for Shell

Arbeidet skal skje med riggen WilPheonix, og starter 1. september. Kontrakten omfatter 18 brønner på britisk sokkel. I tillegg rommer avtalen opsjoner på 8 brønner til. Kontraktsverdien for de 18 brønnene er på 38,3 millioner dollar, drøye 315 millioner kroner etter dagens kurs. Awilhelmsen er største aksjonær i Awilco Drilling PLC.

Milliardkontrakt til Rosenberg

Gladmeldingen til Rosenberg gir selvsagt smil om munnen på ledelse og ansatte på Rosenberg når Aftenbladet besøker Buøy-verftet fredag morgen. Rosenberg skal blant annet lage en ny modul som skal på Gjøa-plattformen i oppgraderingsarbeidet som skjer i forbindelse med Nova-utbyggingen. For Rosenberg betyr dette at rundt 300 medarbeidere vil være i sving på det meste i prosjektet. – En stor kontrakt for oss som innebærer ingeniørarbeid, innkjøp og konstruksjon, installasjon og systemutprøving (EPCIC-kontrakt) med varighet på tre år, sier markedsdirektør Ivar Sløveren i Rosenberg Worley Parsons til Aftenbladet. Det er for tiden høy fart i produksjonshallen på Rosenberg. Foto: Pål Christensen/Aftenbladet Trygghet for de ansatte Rosenberg har tidligere varslet at innen året er omme skal det være over 1000 ansatte. Denne våren har Rosenberg passert antall ansatte det var ved verftet før oljekrisen slo inn i 2014, og per i dag er det rundt 820 ansatte ved den tradisjonsrike bedriften. Selv om det lå litt i kortene at Rosenberg skulle få jobben, sier klubbleder Roy Inge Nilsen at de ansatte er veldig fornøyde med at Neptune Energy valgte Rosenberg. – Det er en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig i den perioden som vi har vært gjennom, sier Nilsen til Aftenbladet. Han mener det spesielt er viktig for de ansatte at de ser at den jobben de utfører gjør at det kommer nye jobber. – En milliardkontrakt er kjempebra. Det er et kvalitetstegn for oss. Vår viktigste leveranse er trygge arbeidsplasser med god horisont. For de ansatte gir det trygghet når de ser at det ligger arbeid framover og at vi slipper å ha dette Nav-spøkelset hengende over oss, sier Nilsen. Gjøa-plattformen kom i produksjonsdrift i november 2010. Foto: Jon Ingemundsen/Aftenbladet Fortsetter samarbeidet Fakta Gjøa Olje- og gassfelt i Nordsjøen. Startet produksjonen i november 2010 Ligger 60 kilometer sørvest for Florø. Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere. Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall. I fjor vår fikk Rosenberg tildelt forprosjekteringen, FEED-kontrakten, til modifikasjonsarbeidene til Gjøa-plattformen. I tillegg trådte en separat rammeavtale for vedlikehold og modifikasjonsarbeid på Gjøa-plattformen i kraft i januar i år med en varighet på tre år og opsjoner på to pluss to år. Prosjektleder Arild Jåsund i Neptune Energy er godt tilfreds med arbeidet som Rosenberg har gjort for selskapet. – Vi er veldig fornøyde med Rosenberg. Ut fra det arbeidet som Rosenberg har gjort for oss, var det derfor naturlig å få ut opsjonen i avtalen, sier Jåsund, som sier at det før avtalen om forprosjektering, som Rosenberg fikk i fjor vår, var flere ulike norske aktører inne i bildet. Rosenberg tapte Sverdrup-kontrakt I vår har Rosenberg også tapt store kontrakter. Aker Solutions og Kværner i samarbeid stakk av med Equiniors (da Statoil) kontrakt for modifikasjoner av stigerørsplattformen og feltsenteret for Johan Sverdrup-utbyggingen. Avtalen var verdt 3,4 milliarder kroner og vil involvere rundt 2000 ansatte. Installasjon av modulen på Gjøa-plattformen vil skje første halvdel i 2020, med produksjonsstart i 2021. Det er betydelig arbeid Rosenberg nå skal i gang med. Til sammenligning var kontrakten med gangbroer og flammetårn til Johan Sverdrup-utbyggingen av en verdi på 600 millioner kroner. Den startet i desember 2016 og fullføres tidlig neste år.

Nå er «Norwegian Gannet» døpt

Onsdag var en stor dag. Ikke bare for rederfamilier, direktører og verftsansatte. Store deler av den nordspanske småbyen Zumaias 9.800 innbyggere var møtt opp for å feire begivenheten, skriver iLaks.no. 16. mai ble nemlig slaktebåten «Norwegian Gannet» døpt. Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere Historisk Dette var også en historisk dag for verftet Astilleros Balencia S.A. som ligger i bunnen av Biscayabukten. Etter nesten 20 måneder, har 94 meter lange «Norwegian Gannet» vokst ut av slippen og skulle sjøsettes. I Spania vies sjøsetting stor oppmerksomhet. – «Norwegian Gannet» er bygg nummer 409 på dette tradisjonsrike verftet etablert i 1921, og dette er den største båten verftet har bygget, forteller rederidirektør Carl-Erik Arnesen til iLaks. Hav Line Gruppen, som Arnesen leder, har store ambisjoner for 4.000-tonneren som etter planen skal settes i drift på seinsommeren. Tidevann Det har vært travle dager forut for sjøsettingen, med maling, rydding og nedrigging av stilas. Båten ble sjøsatt klokken 18:00, da tidevannet sto høyest. – Seremonien var høytidelig med representanter for spanske myndigheter, innbudte gjester, over hundre verftsarbeidere samt store deler av befolkningen i Zumaia samlet langs elvebredden, sier Arnesen. Visjoner Tilstede ved dåpen var eierfamiliene Sekkingstad og Haugland. Under seremonien ble familiene berømmet for sine visjoner og initiativ i forbindelse med Hav Line-metoden, som skal løse en rekke av næringens utfordringer med transport av laks. Før champagneflasken dundret i skutesiden, var både norsk folkemusikk og opptreden med baskisk folkedans med tromme og fløyte, hvor en danser i folkedrakt danset til ære for båtens gudmor. Kristin Sandberg hadde fått æren av å være gudmor, og døpte båten med champagne, før den skled ut i elven Urola til jubel fra de tilstedeværende. Avansert På dåpsfesten fremhevet Arnesen den gode kvaliteten på arbeidet utført av verftet. Med sine nesten 100 år fremstår dette verftet som topp moderne og velutstyrt og må være blant de beste i Spania, mener han. Verkstedsindustrien i dette området i Nord-Spania er et cluster med svært avanserte bedrifter som også skipsverftene har glede av.  

Har samlet inn en halv million kroner til Acer-søksmål

Kronerullingen ble iverksatt etter at Stortinget i mars besluttet at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer. Pengene fortsetter å rulle inn, men professor Tarjei Bekkedal ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo sier til Dagsavisen at han ikke tror giverne vil få valuta for pengene. Bekkedal, som synes det er for lite debatt om EU-spørsmål, ser søksmålet som en protestmarkering og synes ikke det er kritikkverdig å bruke domstolene i et tilfelle som dette. Likevel understreker han at det er to grunner til at det ikke vil vinne fram. Bakgrunn: Dette handler Acer-striden om, på fem og et halvt minutt (eller bare klikk play under) Podcast link Det første er at Stortingets vedtak bygger på en korrekt vurdering av grunnlovsspørsmålene, foretatt av Justisdepartementet lovavdeling. Det andre er at domstolene vil legge Stortinget og regjeringens vurdering til grunn for sin grunnlovstolkning. – Det er i første rekke i rettsspørsmål som angår noen menneskerettigheter, at domstolenes kontroll med Stortinget og regjeringens myndighetsutøvelse er intensiv. Acer dreier seg ikke om et slikt spørsmål, sier Bekkedal til avisen. Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, opplyser til Dagsavisen at de ikke lar seg avskrekke av dette.

Solstad Farstad ansetter for første gang på flere år

Tidligere i år sa Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad at opp mot 30 sjøfolk ville miste jobben i rederiet. Hovedsakelig på grunn av at noen båter endret operasjonsområde, andre var blitt solgt, og at rederiet fikk kontrakter i Brasil, hvor det er krav om lokalt mannskap. Les mer: I 2016 ble over 7000 sagt opp fra norske rederier Nå har pipa fått en annen lyd. – Tidlig i januar lå vi an til en bemanningsreduksjon, og sendte ut varsling om at inntil 30 kunne miste jobben. Det ble reversert kort tid etter, da vi så at det ble mer aktivitet enn vi trodde. Det sier HR-direktør i Solstad Farstad, Per Stange. Må ta inn “en god del folk” – Nå er vi i en situasjon der vi for første gang på flere år må rekruttere nye arbeidere. Vi rekrutterer til alle typer stillinger, bortsett fra de aller høyeste, sier han. Stange ønsker ikke å gå ut med tall på hvor mange de trenger, men sier at rederiet ser at flere av båtene deres nå skal aktiviseres i løpet av de neste par månedene. – Og da må vi ta inn en god del folk. Totalt mistet om lag 90 jobben i landorganisasjonene i forbindelse med sammenslåing av funksjoner tidligere i år. Gått tom for folk å reansette Spesielt Ålesund-kontoret ble hardt rammet i organisasjonen som nå har om lag 3000 ansatte, cirka halvparten av dem norske. – Siden vår første store nedbemanning i 2015 har det vært veldig lite inntak på ordinære stillinger. De behovene vi har fått i etterkant har vi kunnet dekke ved å ta inn tidligere oppsagte arbeidere. Nå har vi ikke flere igjen av dem, sier Stange. Les mer: Sommeren 2015 hadde 21.400 oljejobber forsvunnet – Alle som ble sagt opp i nedbemanningsrundene har nå enten funnet seg andre ting å gjøre eller blitt reansatt i Solstad Farstad. Mistet 24 prosent av de ansatte I løpet av 2016 mistet over 2000 ansatte jobbene sine i de tre største offshore-rederiene i Norge, noe som tilsvarer 24 prosent av de ansatte. I DOF mistet 742 jobben og i Farstad, som da ikke var slått sammen med Solstad, mistet 600 jobben. Det tilsvarte 29 prosent av de ansatte. I Solstad/Rem mistet 800 personer jobbene sine. Det vil si 38 prosent av de ansatte i selskapet. Hvor mange som mistet jobbene i fjor har vi ikke oversikt over ennå. Av en flåte på nesten 150 skip hadde Solstad Farstad over 50 skip i opplag i januar i år, ifølge Opplagsregisteret. Les mer: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene Nå har det snudd: Rederiene skriker etter lærlinger

Maersk dropper Iran etter nye amerikanske sanksjoner

Selskapet vil overholde inngåtte kontrakter, men trappe ned til 4. november, slik det amerikanske sanksjonsregimet krever, opplyser selskapet torsdag. Maersk sier de har drevet «begrenset» transport av varer inn og ut av Iran, uten å gi eksakte opplysninger om hvor mye. Total vil ha unntak Også det franske oljeselskapet Total sier de vil trekke seg ut av Iran som følge av de amerikanske sanksjonene. Selskapet undersøker samtidig mulighetene for å få et unntak fra sanksjonsregimet. Ifølge iransk statlig fjernsyn vil imidlertid det britisk konsortiet Pergas International Consortium Colin Rowley trosse sanksjonene. Selskapet skal onsdag ha undertegnet en kontrakt med iranske myndigheter om utvikling av et oljefelt sør i Iran. USAs president Donald Trump erklærte 8. mai at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran og gjeninnfører sanksjonene mot landet.

Oljeprisen nådde 80 dollar fatet

 På formiddagen 17. mai ble olje av Brent-kvalitet omsatt for 80,18 dollar fatet. Tre  grunner til at oljeprisen kan tippe 80 dollar fatet Oljeprisen begynte sommeren 2014 en kraftig nedtur, noe som skapte store utfordringer for oljenæringen i Norge og en rekke andre land. Fra pristoppen på 115 dollar fatet falt prisen til under 30 dollar fatet tidlig i 2016. Senere har prisen tatt seg opp igjen, og den siste tiden har den blitt presset oppover av USAs beslutning om å trekke seg fra atomavtalen med Iran. Les også: Tror på oljepris nær 100 dollar i 2018