– Nei, det går i grunnen som forventa, seier Remøu til Nett.no.
Det var i november i fjor at investeringsselskapet In Nor Vest med Åge Remøy frå Herøy, svensk-sveitsiske Magnus Roth og islandske Thorsteinn Mar Baldvinsson gjekk inn med 60 millionar kroner i Forland Shipping, og vart 50 prosent eigar av selskapet.
Dette skjedde etter at trioen stabla på beina 500 millionar friske kroner for å byggje eit nytt offshorereiarlag nord for Stad etter at Røkke/Solstad overtok Rem Offshore.
Obligasjonslån på 350 millionar
Gjennom investeringa i Bergens-baserte Forland Shipping overtok Remøy kontrollen på dei to subseaskipa Forland Inspector og Fugro Saltire, der siste alt har skifta namn til Rem Saltire, og der Forland Inspector skal endre namn til Rem Inspector under eit verkstedopphald i sommar.
Refinanseringa for Forland Inspector er på plass, men i det skipseigande selskapet bak Rem Saltire ligg det eit obligasjonslån på 350 millionar kroner som forfell til betaling i august. Dette uroar Remøy litt ettersom ein så langt ikkje har oppnådd semje med obligasjonseigarane.
– Vi har hatt dialog i fleire månader, men enno ikkje kome i mål, seier Remøy.
Vil gå inn med kapital
Han seier at In Nor Vest som ein del av ei løysing er villig til å gå inn med meir kapital. – Ja, men det føreset at vi får til ei langsiktig løysing.
– Vi reknar med å få til ein avtale snart.
Tapte 165 millionar
Dei to skipa segla i fjor inn 225 millionar kroner, inkludert ein kompensasjon frå Fugro på 36,5 millionar kroner for Rem Saltire etter at selskapet avslutte ein kontrakt ni månader tidlegare enn kontraktsfesta. Resultatet før skatt vart på minus 165 millionar kroner, mot minus 55 millionar kroner i 2016.
– Det er framleis krevjande tider innan offshore, noko som vil vise igjen i resultata for dei fleste offshorereiarlaga.
– Men vi ser litt lysning på sikt, seier Remøy.
Veks frå Herøy
Alle oppgåver rundt dei to skipa er overflytta til Rem Maritime i Herøy, og den tidlegare Forland Shipping-organisasjonen er avvikla.
– Vi satsar på å byggje oss vidare opp i Herøy, seier Remøy.
Rem Maritime har også sikra seg 60 prosent eigarskap i Vestland Offshore, med fire nyare PSV-ar og managementselskapet Vestland Management med rundt 300 tilsette. Åge Remøy seier at ein ser etter nye mulegheiter.
– Vi har mange ballar i lufta, og så får vi sjå kva for nokre vi klarer å lande.
– Målet er uansett at vi skal vekse.
Ifølgje Marine Traffic er Forland Inspector i arbeid utanfor Elfenbenskysten, medan Rem Saltire er i arbeid ved eit offshore vindfelt utanfor kysten av Nederland.
Petro.no melder at de har fått tak i Statoils interne granskingsrapport etter ulykken på Statoil-plattformen Visund, 19. april i fjor.
– Ulykken skjedde i forbindelse med en løfteoperasjon på boredekket. Mannskapene om bord gjennomførte et løft av en bolt da en såkalt forløper, det vil si en kjetting, satte seg fast i en overhengende struktur.
Det fortalte pressekontakt for Statoil, Eskil Eriksen, til Aftenbladet i september i fjor.
– Da denne løsnet traff bolten boredekksarbeideren i venstre kinn. Han ble raskt tatt hånd om av helsepersonell på riggen og transportert til land i med helikopter uttalte Eriksen den gangen.
Knekt kjeve og hjernerystelse
Ifølge Petro viser Statoil-rapporten at det kun var tilfeldig at ulykken ikke fikk et dødelig utfall.
Helt konkret skriver Statoil at ulykken under «ubetydelig endrede omstendigheter» kunne fått et dødelig utfall.
«Ubetydelig endrede omstendigheter betyr at det bare var tilfeldig at alternative utfall av hendelsen ikke inntraff, ikke hva som i verste fall kunne skjedd», siterer Petro fra rapporten.
Boredekksarbeideren, som er ansatt i oljeserviceselskapet Archer, slapp unna med en brist i kjeven og hjernerystelse. Han fikk første behandling ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, men ble senere flyttet til Stavanger Universitetssykehus.
Mannen var utskrevet fra sykehuset en uke etter ulykken.
– Presshylse hektet seg fast
Slik illustrerer Statoil hendelsesforløpet:
Illustrasjon: Statoil
Videre siterer Petro fra rapporten:
«Da arbeidslaget var igang med å montere den siste bailen, hektet en presshylse i overgangen mellom vaier og forløper seg fast i overliggende struktur på topdrive. Dette ble ikke fanget opp og løftet med arbeidsvinsjen fortsatte. Etter kort tid løsnet presshylsen og en uventet kraft ble overført til monteringsverktøyet med bolten. Monteringsverktøyet spratt opp og traff boredekksarbeideren, som holdt verktøyet, i hodet.»
Avtalen går ut på levering, drift og vedlikehold av radaraer til sjøtrafikksentralentjenesten, det skriver selskapet i en børsmelding.
– Det er fantastisk spennende å jobbe med Kystverkets mange høyt kompetente personell og deres fokus på utvikling og fremsynthet, det bidrar til at vi som leverandør kontinuerlig utvikler produktene våre mot vårt mål om å være verdensledende innenfor havn, kyst og havovervåkning, skriver Per-Erik Kristoffersen, administrerende direktør i Kongsberg Norcontrol.
Ifølge meldingen er dette en av de største rammeavtalene Kystverket har gått inn i med en enkelt leverandør.
Kostnadene synker derimot betraktelig fra 67,5 millioner dollar i 2017 til 25 millioner dollar i første kvartal 2018. Dette resulterer i et positivt driftsresultat for kvartalet på 5,2 millioner dollar – opp fra negative 67,5 i samme periode i fjor.
Selskapet melder om et justert resultat (EBITDA) på 12,1 millioner dollar, som er en oppgang fra 2,2 millioner dollar fra 2017.
Resultat før skatt endte på 2,6 milloner dollar, som er stor oppgang fra minus 16,3 millioner i 2017.
Store deler av det gode resultatet kan tilskrives en ny verdivurdering av vindkraftprodusenten. Det er konsulentselskapet Deloit som har oppjustert verdien, basert på beregninger der kraftprisene er forventet å øke de neste årene.
– Kraftprisene avgjør hvor mye Midtfjellet Vindkraft er verdt. Nå ser det bra ut, sier daglig leder Erik Mortensen.
Men selv uten oppjusteringer av verdiene i selskapet, hadde Midtfjellet Vindkraft AS et positivt driftsresultat på 14 millioner kroner i fjor.
Det er en klar forbedring fra året før da resultatet før skatt var åtte millioner kroner.
Tyske penger
For to år siden kom det tyske investeringsselskapet Aquila Capital på banen og kjøpte seg inn som hovedeier for 360 millioner kroner.
– Vi var i en situasjon der det var avgjørende å få inn kapital. Ny eier har styrket oss, sier Mortensen.
Selv om Midtfjellet Vindkraft regner med å få mer betalt for produksjonen, er det knyttet usikkerhet til hvordan inntektene vil utvikle seg i årene som kommer.
– Det avhenger av flere ting. Prisene på kull og CO2-kvoter vil avgjøre om kraftproduksjon basert på fossilt brensel vil være rimelig. Andre forhold er hvordan kraftbalansen utvikler seg i Norden, og hva som blir resultatet av kraftkablene fra Norge til utlandet. Vi har forventninger om høyere pris på elektrisitet når mulighetene for eksport til Europa åpner seg, sier Mortensen.
Elleve nye vindmøller
I fjor startet Midtfjellet Vindkraft bygging av tredje byggetrinn, som består av elleve nye vindmøller.
– I oktober er vindparken ferdig utbygd med 55 møller og produksjon av 150 megawatt. Da er konsesjonen fullt utnyttet, sier Mortensen.
150 megawatt er nok strøm til rundt 22.000 husstander.
Midtfjellet Vindpark handler i euro, og er følsom for valutasvingninger. Den sterke euroen belastet resultatet negativt med 18,7 millioner kroner.
– Regjeringen skal opp til muntlig og skriftlig klimaeksamen når forslaget til revidert nasjonalbudsjett legges fram 15. mai, sier Arbeiderpartiets Else-May Botten til NTB.
Hun mener gode løsninger og et marked for fangst og lagring av CO2 er det viktigste Norge kan bidra med når det gjelder å nå klimamålene i Paris-avtalen.
– For å rigge oss for framtida må vi gå inn for et fullskalaprogram for fangst og lagring av karbon, sier Botten.
Tre prosjekter
Arbeiderpartiet krever at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har prioritert å gå videre med de tre industriprosjektene Norcem i Brevik, Yaras på Herøya og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
– Norge har kompetanse, forskningsmiljøer og industri som gjør det mulig å innta en pådriverrolle i å utvikle ny teknologi. Globalt vil klimagassutslipp fra industrien forbli høye uten et omfattende teknologiskift. Her kan vi gå i front, sier Botten.
I forslaget til statsbudsjett i fjor høst satte regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette ble avsatt til å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing i industrien. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
Får støtte
SVs Kari Elisabeth Kaski sier hun er spent på hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett om karbonfangst og lagring (CCS).
– Forventningen er klar: Regjeringen må levere på lovnadene sine. Det innebærer tilstrekkelig bevilgninger til å videreføre arbeidet med CO2-fangst og lagring i Norge og forprosjektering av flere aktuelle prosjekter, sier hun til NTB.
Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes er inne på det samme.
– Vårt viktigste krav til revidert er at alle de tre CCS-prosjektene videreføres. Ifølge Det internasjonale energibyrået vil det bli dyrere å nå målet om maks 2 graders oppvarming med mindre vi lykkes med CCS. Vi har lagringskapasitet på sokkelen og kan bruke kompetanse fra oljeindustrien til å utvikle en ny mer framtidsrettet næring, sier han.
Ba om pengehjelp
Statsminister Erna Solberg (H) anslo i fjor høst at det vil koste årlige milliardbeløp å gå videre i det hun beskrev som «neste fase» i arbeidet med CO2-fangst og lagring. Hun viser til at arbeidet går over fra utvikling og utredning til vedtak om utbygging og drift.
– Det er nå byggingen skal skje. Vi har ikke de nøyaktige tallene på bordet nå, men det er ikke tvil om at det vil koste mange penger, sa hun da temaet var oppe i spørretimen i oktober.
Allerede da varslet hun at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et endelig svar i løpet av vårsemesteret og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Så sent som i april ble kostnadene ved prosjektene på nytt problematisert – denne gang av olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Under en større energikonferanse i Berlin møtte han EUs energikommissær Maros Sefcovic og ga uttrykk for et ønske om økonomisk støtte fra EU.
– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sa Søviknes til NTB etter møtet.
Fakta
Dynamisk posisjonering (DP)
Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien.
Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis.
Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell.
Kilde: TU
Det Stavanger-baserte selskapet har nå fått sin største kontrakt noensinne innenfor segmentet Dynamisk posisjonering (DP).
– Vi mener dette er en banebrytende løsning, som kommer til å endre industrien ved at man samler all DP-testing på én leverandør og én digital løsning.
Det sier daglig leder i Global Maritime, Helge Hydle.
Blir hovedleverandør
– Vi blir hovedleverandør på flåten til Solstad Farstad. All DP-sikring vil nå gjennomføres av oss gjennom den nye digitale løsningen, utdyper Hydle.
Han vil ikke gå ut med beløpet etter avtale med Solstad Farstad, men bekrefter at det er den største kontrakten de noen gang har fått innen dette segmentet.
Les mer: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
– Kontrakten er av stor betydning for vår videre satsing på dette området.
Tjenesten, som Global Maritime leverer i samarbeid med Unisea, er en programvareløsning for hele flåten til offshorerederiet. Den skal sørge for å effektivisere gjennomføring og dokumentasjon av DP-tester, redusere nedetid på fartøyene og øke kompetansen til mannskapet om bord.
Spøker for småkontrakter
Selskapet har jobbet med tjenester og verifikasjon i tilknytning til DP i mange år.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Disse inngår kontrakt: Global Maritime, SolstadFarstad og Unisea samlet. Fra venstre: Kurt Roar Wilhelmsen (Unisea), Tor Johan Tveit (Solstad Farstad), Helge Hydle (Global Maritime), Dag Leo Emblemsvåg (Global Maritime), Erik Rundhaug Lundberg (SolstadFarstad), Joacim Buch Andreassen (Solstad Farstad) og Tore Fykse (Solstad Offshore).
– Tidligere har Solstad Farstad måttet forholde seg til en god del ulike leverandører. Tradisjonelt har det vært sånn for alle kontrakter innen DP, altså mange små med en rekke ulike selskaper. Dette vil det nå komme en endring på, sier Hydle.
Det kan nødvendigvis bety at mindre bedrifter som tilbyr enkelttjenester innen Dynamisk posisjonering kan bli skviset ut av markedet.
Les mer: Skal hjelpe Taiwan over fra kjernekraft til fornybar energi
I 2015 slo Global Maritime seg sammen med Deep Sea Installation, Vryhof Anchors og Deep Sea Mooring. Da hadde selskapene til sammen 650 ansatte fordelt på 26 kontorer i 14 land.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet.
Hun har sittet sentralt i oljeindustrien i over 30 år – de siste fjorten årene i Statoils toppledelse.
Selv om de teknologiske milepælene har stått i kø i oljebransjen, gjør digitaliseringen at endringene nå skjer vesentlig raskere.
– Hastigheten er høyere. Du må være mye raskere på labben enn tidligere, sa Margareth Øvrum da hun ble intervjuet på scenen under Sysla Live i Stavanger tidligere i år.
Da var hun konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring. Nå er hun konserndirektør for utvikling og produksjon i Brasil.
Digital teknologi og større grad av automatisering gir lavere kostnader og høyere inntekter. Det kan også bidra til flere funn, høyere utvinningsgrad og muligheter for å øke sikkerheten. Fram mot 2020 skal Statoil investere milliarder i digitalisering.
Gjennom utstrakt kursing og mer samhandling skal alle ansatte tas med på det digitaliseringsdirektør Torbjørn Folgerø beskriver som en digital reise.
En del av kjernekompetansen
– Vi jobber for å øke den interne kompetansen, og vi jobber med kultur. Vi må ha folk som er nysgjerrige på de nye mulighetene, sier Øvrum.
I det nye digitaliseringssenteret, som har rekruttert data science-eksperter fra hele verden, skal det fokuseres på forretningsproblem og ikke på digitale løsninger. Det betyr at når for eksempel noen som jobber med boring har et problem de trenger å løse, skal de digitale ekspertene raskt kunne forstå det, sette seg inn i det og så komme opp med en løsning.
– Vi har ikke noe tro på et digitaliseringssenter der folk sitter og kokkelurer for seg selv. De må være integrert i kjernekompetansen, og jobbe på tvers av faggrenser og disipliner, sier Margareth Øvrum.
Sein i sessen?
Petoro-sjef Grethe Moen har tidligere kritisert norsk oljebransje for å være bakpå med digitalisering, som er et av de viktigste virkemidlene for å få bedre effektivitet.
Statoils digitaliseringsdirektør Torbjørn Folgerø vedgår at andre industrier har vært flinkere til å ta i bruk nye digitale løsninger som for eksempel skytjenester, maskinlæring og dataanalyser.
– I olje og gass er det ikke produktet som blir digitalisert. Det er måten du produserer og selger til sluttbruker på, som blir endret. Her tror jeg vi tradisjonelle selskaper har mye å lære av andre bransjer, sier Folgerø.
Han mener vi skal være forberedt på at deler av verdikjeden i olje og gass vil bli transformert, slik vi har sett i andre industrier.
Margareth Øvrum. Foto: Sigrid Haaland
Torbjørn Folgerø. Foto: Sigrid Haaland
På konferansen «Brytningstid» i Bergen i vår ble det sagt fra scenen at «Design Thinking» er ut, Peace Innovation er inn.» Andre hevder at Lean sin tid er forbi, nå er det «Post-Lean» som gjelder.
Jeg tror ikke på ideen om det perfekte rammeverk for å drive innovasjon. Men jeg vil fortsette å lete etter det.
Ny teknologi
Det handler ikke bare om å henge med i tiden. Vi vil helst sette vårt preg på den og forme fremtiden.
Vi har lyst til å skape de nye produktene og tjenestene, forretningsmodellene og verdikjedene. Ny teknologi kan forbedre absolutt alle arbeidsoppgaver og forretningsmodeller, eller gjøre dem overflødige. Vår bransje er på ingen måte noe unntak. Ny teknologi endrer måten energi produseres, lagres, distribueres og brukes. Våre kunder blir småskalaprodusenter. Digitale plattformer legger til rette for nye måter å kjøpe og selge energi på.
I en tid preget av både kontinuerlig forbedring og radikal nyskaping jakter vi på gode rammeverk for innovasjon. Vi forsøker å finne den beste metodikken som gjør at vi mest mulig effektivt tar i bruk og tester nye ideer og muligheter for å være i front.
Som konserndirektør for innovasjon i en tid der vi ser at alle kjente verdikjeder og forretningsmodeller kan bli snudd fullstendig på hodet, får jeg ofte spørsmålet om hvordan vi jobber med innovasjon.
Plukker det beste fra ulike teorier
Noen virksomheter organiserer sitt innovasjonsarbeid som en del av den etablerte forretningen. Andre velger å skille innovasjon ut i et eget selskap.
I BKK tester vi en hybrid-løsning. Det aller meste av forbedring og forretningsnær innovasjon skjer i driften. Samtidig har vi etablert innovasjonsselskapet BKK Grønn InVest. Selskapet skal investere i ideer og oppstartsselskap som potensielt kan disruptere eksisterende virksomhet. Det har større handlingsrom og kortere beslutningsveier. Men det lever ikke i sin egen sfære. All øvrig forretningsvirksomhet (I BKK har vi fire forretningsområder og åtte datterselskap) har minst én Grønn InVest-sponsor som både skal utfordre innovasjonsselskapet, bidra med kunnskap for å kunne videreutvikle ideene, og samtidig bringe lærdom tilbake til egen virksomhet.
På denne måten henter vi det beste fra teorien om at innovasjon bør skje i etablert organisasjonsstruktur og teorien om at innovasjon får mest fart hvis det gis friere tøyler. Målet er å finne en modell der vi utvikler det eksisterende og samtidig utforsker nye muligheter.
Del, samarbeid, utvikle talent
Jeg tror tverrfaglighet og samarbeid er en nøkkel til innovasjon. Da må en tørre å dele gevinst og bidra til andres suksess.
Med BKK Grønn InVest har vi valgt å åpne dørene for eksterne selskap på en helt annen måte enn vi har hatt tradisjon for. Vi deler ideer med samarbeidspartnere og potensielle konkurrenter. En god forretningsidé trenger de riktige menneskene. Den trenger handlingsrom for uttesting, et økosystem for videreutvikling og kapital for vekst. Og innovasjonsrammeverk. Ikke bare ett. Vi må plukke det beste fra de metodene som tilfører innovasjonsarbeidet verdi.
Vi bruker Leanverktøy til kontinuerlig forbedring og businesss model Kanvas for ny forretningsutvikling når det er gunstig.
Design Thinking
I år har BKK sju ansatte som tar en executive master i Design Thinking. Design Thinking er at av mange verktøy og tankesett der kunden settes i sentrum. Design Thinking er inspirerende, det er en metode som definitivt skaper engasjement, og det er et nyttig verktøy. Men det er ikke nok. Vi må lete videre. Det beste med å ta i bruk nye metoder er at vi aldri gror fast i rammeverk som virker hemmende.
Dersom et innovasjonsrammeverk eller metode får leve for lenge alene i et selskap kan det ende opp med å bli formalisert inn i så mange påkrevde steg, sjekklister og beste praksis at det går på bekostning av tempo. Rammeverk er bra, men ingen er så gode at en bør velge ett, og ingen bør få gro fast.
Tenkte stort og starte smått
For meg er essensen i innovasjonsarbeid at vi våger å tenke stort, starter smått og skalerer de gode ideene fort. Vi må teste ut, prøve, lære, feile, avslutte, aksepter en viss grad av kaos, velg bort, ta sats, og hoppe i det. På nytt og på nytt. Et rammeverk er ofte bare et virkemiddel som hjelper oss til å våge å utfordre det etablerte. Det kan ha så fancy navn det bare vil, men det er fremdeles bare et rammeverk.
Jeg mener vi alltid bør jakte på en bedre løsning, og ta det beste fra hver teori. Det er litt som å aldri slutte å se verden med nye briller.
Subsea 7 får kontrakt med Statoil for inspeksjon, reparasjoner og vedlikehold på norsk sokkel.
Det skriver selskapet i en melding. Subsea 7 beskriver kontrakten som betydelig, noe som for dem vil si mellom 150 og 300 millioner dollar.
Saken oppdateres.