Dagens nyhetsbrev
– Norsk leverandørindustri har nok en gang demonstrert konkurransekraft i tøff internasjonal konkurranse, sier Statoils pressetalsperson Eskil Eriksen til Sysla.
I dag som i går startet dagen med annonseringer av Statoils tildelinger av milliardkontrakter.
Kværner og Aker Solutions har nemlig inngått en intensjonsavtale med Statoil om ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, modikfikasjonsarbeid på feltsenteret og installasjon og interegeringsarbeid i den andre fasen av utbyggingen.
Avtalen er verdt 3,4 milliarder kroner, og arbeidet starter før sommeren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Forbedring i norsk industri
Aibels intensjonsavtale gjelder prosjektering, innkjøp og bygging av dekket til prosessplattformen i andre fase av utbyggingen. Endelig kontrakt er forventet at signeres senere i år, og estimert verdi er på åtte milliarder kroner.
Statoil har ikke mulighet til å gå ut med hvilke andre selskaper som var i anbudsrunden, men bekrefter at store internasjonale selskaper tapte runden.
Dette står i kontrast med situasjonen for noen år tilbake, da det blåste en Asia-vind over vårt land. Byggekontrakter verdt flere tiltalls milliarder kroner forsvant til Asia vinteren 2012-2013.
– Det har vært en forbedring i hele industrien. Siden den gang har industrien jobbet med forenkling og standardisering. Tidligere var industrien i en annen situasjon med et høyt aktivitetsnivå og høye priser, sier Eriksen.
Boligplattformdekket til Johan Sverdrup på Kværner Stord. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Statoil har også tapt penger på svingende valutakurser ved å sette bygging av plattformer ut av landet. Eksempelvis i byggingen av Aasta Hansteen-plattformen sprakk Statoils budsjett med fire milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av valutakursendringer. Riktignok var den plattformen for stor til å kunne bygges på noe norsk verft.
Eriksen forteller at det er en helhetsvurdering som ligger bak deres beslutning om å holde disse kontraktene innenfor fedrelandets grenser.
– Helhetsvurderingen består blant annet av kostnaden, HMS, gjennomføring og nærhet til sokkelen, sier Eriksen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Oppretter fellesforetak
Han peker også på gode erfaringer med utbygginger i fase 1. Kværner har nettopp ferdigstilt boligplattformdekket til første fase, og det er av samme selskapsmodell som bygde den, de nå skal gå i gang med andre fase.
Sammen med Aker Solutions oppretter de et 50-50-eid aksjeselskap (joint venture) av samme modell som Kværner og KBRs fellesforetak som stod for byggingen av boligplattformdekket.
Prosjektledelsen vil være omstreifende etter hvilken fase prosjektet er i, og vil dermed være store deler av tiden på Stord, hvor modulen skal bygges.
Få også med deg:
Utbyggingsplanen for Fenja i Norskehavet ble i dag godkjent av Olje- og energidepartementet. Til sammen skal partnerne på feltet investere 10,2 milliarder kroner i utbyggingen.
1500 sikres jobb i Haugesund etter milliardkontrakten mellom Statoil og Aibel.
Statoil benytter seg av en åtte-måneders-opsjon på Eidesvik Offshore sitt skip, Viking Avant.
Mens flere segmenter i oljebransjen begynner å gå bedre, blir det tøft en stund til for rederiene som leverer tjenester til selskapene på norsk sokkel.
Rederne ber oljeselskapene betale rater de kan leve av. – Rederiene kan ikke holde kostnadene nede for at oljeselskapene skal utbetale utbytte og bonuser, sier Harald Solberg i Rederiforbundet. (DN)
Spotratene for offshoreskip tar seg kraftig opp i Nordsjøen. – Det var nå vi ventet at det skulle snu, sier skipsmegler Gøran Røstad i Westshore Shipbrokers. (Finansavisen)
Akastor-eide MHWirth har inngått en kontrakt med Keppel Fels for levering av en borepakke til en halvt nedsenkbar rigg.
Det sier Gøran Røstad hos skipsmeglerhuset Westshore til Sysla.
Ankerhåndteringsskipene Normand Drott og Siem Emerald kan innkassere rater på rundt én million kroner per dag fra Statoil fra midten av neste uke.
Det samme kan Island Vanguard, som har fått forlenget sitt engasjement med Statoil til 900.000 kroner per dag.
Klatret sakte men sikkert
I tillegg fikk Olympic Zeus oppdrag til en dagrate på 750.000 kroner i går.
Det var E24 som først meldte om dagens ratehopp.
– Vi har også sett forsyningsskip med rater på 100.000 kroner i dag, sier Røstad.
Ratene har klatret sakte men sikkert oppover de siste dagene. På norsk side av Nordsjøen er det nå ikke en eneste ankerhandler ledig, mens det ligger to mindre båter tilgjengelig på britisk side av Nordsjøen.
Onsdag opplevde rederiene at dagsratene i spot-markedet doblet seg fra 350 000 til 700 000 kroner, skrev E24.
Nå er de altså på millionen.
– Alle rederne har gledet seg til april
Spot-markedet for offshore-skip er av mange betegnet som et perfekt marked, hvor prisen til enhver tid gjenspeiler forholdet mellom tilbud og etterspørsel.
Når det nå er mange rigger som skal flyttes, går etterspørselen opp, mens antallet ankerhåndteringsskip er begrenset.
En grunn til at det er få båter tilgjengelig nå, er at syv skal delta i Aasta Hansteen-slepet, som starter i helgen.
– Alle rederne har sittet og gledet seg til april, sier Kenneth Johansen hos skipsmegler Hagland i Haugesund.
– Rederne har klint til
Fem av de syv skipene som skal slepe den første SPAR-plattformen, hentes fra spot-markedet.
Dermed er tilbudssiden tatt noe ned, som i seg selv ville gitt høyere rater.
Når etterspørselen i tillegg øker, får vi slike utfall som vi ser i dag.
– Vi vet det blir mye riggaktivitet nå i april, så her har rederne klint til, sier Johansen.
– Har vært tøffere i forhandlingene
Med det mener han at de har vært tøffere i forhandlingene med oljeselskapene, som han sier har vært bortskjemte med at det nesten alltid har vært en båt ledig i spot-markedet.
Utnyttelsesgraden på ankerhåmdteringssiden har den siste tiden ligget noe over 50 prosent.
De fleste dagene, slik markedet er nå, er rederne mer opptatt av å skaffe oppdrag til båtene enn å sikre høye rater.
Men nå har de holdt igjen, og altså sikret seg jevnt over godt betalt de siste dagene.
43 ankerskip i opplag
Det vil neppe medføre noe rush av båter ut av opplag, for å surfe på bølgen.
Selv om det ligger 43 norske ankerskip i opplag (klikk for å se betaversjonen av vårt nye skipsregister), er det ikke gjort i en håndvending å få disse reaktivert og i drift.
Ikke er det billig heller – mange av dem må gjennom dyre klassinger som kan koste flere millioner kroner. De siste årene har ratene på disse skipene ligget rundt driftskostnadene. Så det vil ikke rederne gjøre før de antar at snittratene går opp.
– Vil gå opp og ned
Og selv om ratene er høye akkurat nå, er det slettes ikke sikkert de vil være det om bare noen uker.
Røstad hos Westshore er fornøyd med at de fikk meglet kontrakten til Olympic Zeus.
– Det blir litt penger i kassen hos dere og?
– Ja, det hjelper på. Men for oss gjelder det å være med selv om markedet er bra eller dårlig. Vi er mer opptatt av markedsandel – ratene vil gå opp og ned over tid.
Kinesisk tollvesen skal ha utført flere samordnede razziaer mot smuglerligaer i Kina. Kineserne mener at smuglere har ført forskjellige matprodukter, deriblant norsk laks, fra Vietnam og inn i Kina på ulovlig vis.
Det var kinesisk statlig fjernsyn, CCTV, som meldte om saken, gjengitt av havbruksnettstedet Undercurrent News.
I forbindelse med razziaen viser bilder flere kasser med Marine Harvest-logo, bekrefter Marine Harvest overfor Sysla.
– Vi vet at det er tatt bilder av kasser med Marine Harvest-logo på, men for oss er det ingen grunn til å tro at det er Marine Harvest-fisk som er smuglet, sier Ola Helge Hjetland, talsmann for selskapet til Sysla.
De avbildede eskene er med et britisk riksvåpen på, som Marine Harvest har på skotske laks som følge av at de leverer til det britiske hoffet.
Sender ikke fisk via Vietnam
Selskapet har unngått å sende laks til Vietnam etter mistanke om at laksen kunne smugles inn i Kina.
Som kjent stoppet Kina import av norske varer som en reaksjon på at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris.
– Helt bevisst valgte vi å ikke sende fisk via Vietnam fra noen av våre produksjonsland, deriblant Norge. Vi har unngått de vietnamesiske rutene for å slippe å havne i akkurat slike situasjoner, sier Hjetland.
– Hva gjør dere videre?
– Nei, vi er ikke involvert i situasjonen, men vi følger med og prøver å hindre at vi blir oppfattet som en del av saken.
Ingen norske selskaper skal være nevnt
Sjømatsrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo, sier til Sysla at han er kjent med saken gjennom media, og at ingen norske selskaper er nevnt i forbindelse med smuglingen.
– Vi er kun informert gjennom media, og er ingen part i saken.
– Hvordan ser Sjømatrådet på situasjonen?
– Det er en politietterforskning i Kina, og følgelig har vi ingen kommentarer til saken.
Akastor-eide MHWirth har inngått en kontrakt med Keppel Fels for levering av en borepakke til en halvt nedsenkbar rigg, ifølge en børsmelding.
Det medfølger også opsjoner på ytterligere tre borepakker. Riggen skal bygges for Awilco Drilling av Keppel Fels-verftet i Singapore.
Levering er planlagt til første kvartal i 2021, og riggen vil bli utstyrt og sertifisert til boring på den norske sokkelen, inkludert Barentshavet, på dyp ned til omlag 1500 meter.
Kontraktsverdien er på rundt 100 millionar dollar, som tilsvarer om lag 780 millioner kroner.
Utbyggingsplanen for Fenja i Norskehavet ble i dag godkjent av Olje- og energidepartementet, ifølge en pressemelding.
Til sammen skal partnerne på feltet investere 10,2 milliarder kroner i utbyggingen. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
– Fenja er et godt eksempel på nytten av fortsatt høy leteaktivitet på norsk sokkel. Feltet ble funnet så sent som i 2014 og partnerskapet har allerede lykkes med å modne frem et lønnsomt prosjekt. Dette vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, til å skape arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger i samfunnet for øvrig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i pressemeldingen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fenja
Ligger i Norskehavet
Funnet i 2014
Inneholder om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter
VNG er operatør
Faroe Petroleum og Point Resources er partnere
Skal starte produksjonen i 2021
VNG
Tysk selskap med hovedkontor i Leipzig
Etablert i Norge i 2006
Norsk hovedkontor i Stavanger
VNG Norge er operatør for feltet, for første gang på norsk sokkel.
– Dette er historisk for hele konsernet. Det er den største olje- og gassinvesteringen selskapet har gjort gjort noen gang. Vi er stolte over å ha gjennomført det med en veldig stram tidsplan, sa administrerende direktør Atle Sonesen i VNG Norge til Sysla da utbyggingsplanen ble levert i desember i fjor.
Les også: I dag leverte de planen som sender VNG opp i en ny divisjon
De andre rettighetshaverne er Point Resources AS (45 prosent) og Faroe Petroleum Norge AS (25 prosent).
Feltet skal bygges ut med to havbunnsrammer og seks brønner som kobles opp mot Njord-feltet. De anslåtte ressursene på feltet er på om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter.
– Hva går jobben din ut på?
– Jeg er ansatt som sveiser hos Fabtech. Her jobber jeg med sammensetning og sveising av rør i ulike materialkvaliteter og størrelser, hovedsakelig. Men hjelper også til der det trengs.
– Hva er det beste med jobben din?
– Jeg liker at jobben er allsidig, vi får stadig inn nye prosjekter. At jeg kan få jobbe selvstendig, og at jeg har fått og får gode muligheter til å utvikle meg faglig.
– Hvordan tror du jobben din ser ut om 10 år?
– Jeg håper bedriften vår følger med i tiden og kan utvikle seg, og være med å bidra i nye prosjekter i fremtiden. Jeg trives godt i industrien, og håper å kunne fortsette med det.
Se andre som har vært med i vår serie #minjobbsysla:
– Om ti år håper jeg at vi leverer olje og gass ut i verden som aldri før
– Jeg er glad for å føre familieselskapet videre
– Det beste med jobben er det fantastiske miljøet her ute
Det kommer frem i en børsmelding torsdag formiddag.
Statoil skal benytte skipet i nye åtte måneder. Etter desember 2018 har Statoil mulighet til å benytte sin ettårige opsjon.
– Vi er fornøyd med den utvidede tilliten fra Statoil, sier Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore.
Viking Avant er et supply-skip bygget av Aker Langsten AS i 2004, har en brutto tonnasje på 6545 og dødvekt på 2500 tonn.
Skandi Foula har fått en 60 dagers kontrakt med oppstart i mai eller juni i forbindelse med en borekampanje for en britisk operatør. Skandi Rona har fått en 120 dagers kontrakt med oppstart i april på to brønner for en britisk operatør. Det medfølger også opsjoner på 15 måneder, ifølge en børsmelding.
Skandi Feistein har fått kontrakter med to britiske operatører for å støtte borearbeid på fire brønner. Kontrakten har en varighet på 180 dager, med oppstart i april. I tillegg er det opsjoner på ytterligere fem brønner.
DOF og Nexen har i tillegg fått en rammeavtale for ankerhåndteringsfartøy for støttearbeid på COSL Pioner. Rammeavtalen har en varighet på 18 måneder og inkluderer mellom fire og seks fartøy.
Skandi Saigon er kalt ut på en 45-dagers jobb i Middelhavet i forbindelse med en eksisterende rammeavtale med Saipem med oppstart i april.
I dag ble Aibel tildelt en intensjonsavtale for prosjektering, innkjøp og bygging av dekket til prosessplattformen (P2) i fase 2 av Johan Sverdrup-utbyggingen, skriver Aibel i en pressemelding.
Det forventes at den endelige kontrakten skal signeres seinere i år. Den har en estimert verdi på åtte milliarder kroner.
Saken oppdateres…
Det kommer frem av konjukturrapporten Norges Rederiforbund publiserte i dag.
I rapporten har de sammen med analysebyrået Menon gått gjennom medlemsrederienes tall fra 2017, og spurt dem hva de forventer av 2018.
Administrerende direktør Harald Solberg oppsummerer funnene slik overfor Sysla:
– Vi har lagt mange krevende år bak oss, men ser en noe større optimisme enn tidligere.
I korte trekk står det bra til med verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi, sier han, men bildet er delt.
– For transportsegmentene har det vært tøffe tider siden finanskrisen i 2008 og 2009, og først nå ser vi at omsetningen tar seg opp til de nivåene vi hadde før finanskrisen. Det har vært en langvarig reise i krevende forhold for dette segmentet.
For rigg- og oljeservice-rederiene er det verre.
– Offshore-næringen har hatt veldig tøffe tider siden oljeprisfallet i 2014 og for manges del nesten en halvering av omsetningen. Deretter har omsetningen stabilisert seg pa? et svært lavt og ikke bærekraftig niva?. Det har vært en voldsom omstilling, sier Solberg.
Les også: Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
– Vi forventer høyere rater
Nå ser det imidlertid ut som aktiviteten er i ferd med å ta seg noe opp. Dersom det skjer, er Solberg klar på at det må komme leverandørene, herunder rederiene, til gode.
– For å kunne utvikle nye teknologier for fremtiden må en tjene penger og dagens situasjon innenfor offshore-næringen er ikke bærekraftig. Det kjøpes inn skip fra oljeselskapenes side til rater som er langt under operasjonskostnadene, sier han.
Når aktiviteten nå stiger, må vi også forvente at ratenivåene stiger, mener han.
– Vi skal som næring bidra til å holde kostnadsnivået nede. Men det må vi primært gjøre ved å jobbe smartere, og bruke nye teknologiske metoder som er billigere, ikke ved at ratene på skip ikke engang dekker operasjonskostnadene. Det er ikke bærekraftig.
Budskapet hans til oljeselskapene ved en aktivitetsøkning er klart:
– Vi forventer høyere rater. Rederiene kan ikke holde kostnadene kunstig lave for at oljeselskapene skal utbetale utbytte og bonuser.
– Jeg tror det er en erkjennelse i industrien om at en over tid må ha bærekraftig lønnsomhet i hele verdikjeden. Så vil utviklingen fremover vise hva som er konsekvensen av et høyere aktivitetesnivå og noen lyspunkter i horisonten, sier Solberg.
Hør hele intervjuet med Solberg i denne podcasten:
Podcast link
44 skip og 8 rigger ut av opplag
Kilde: Konjukturrapporten
Dersom aktiviteten tar seg opp, vil det bety båter ut av opplag.
I fjora?rets konjunkturrapport skrev Rederiforbundet at antall skip og rigger i opplag hadde økt jevnt siden høsten 2014. Na? er opplagstoppen na?dd.
I februar 2017 la? 183 skip og rigger i opplag. Det tilsvarende tallet for februar 2018 er 162, en nedgang pa? nesten tolv prosent.
Det er imidlertid verdt a? merke seg at antallet rigger i opplag har ligget stabilt pa? 25 rigger fra februar 2017 til februar 2018, skriver de i rapporten.
Antall skip og rigger i opplag forventes a? falle til 110; en reduksjon pa? 44 skip og a?tte rigger. Hele denne reduksjonen skjer i offshoresegmentene, og skyldes en kombinasjon av økt aktivitet pa? norsk sokkel, økt omfang av skraping og salg av skip, ifølge Rederiforbundet.
For ett a?r siden hadde short sea- og deep sea-rederiene til sammen ti skip i opplag. I a?r har de ingen.
1800 norske mistet jobben i fjor
2017 ble et nytt a?r der rederiene ble nødt til a? redusere antall sysselsatte.
I løpet av fjora?ret ma?tte rederiene si opp eller permittere 3100 ansatte.
Tilsvarende tall var 8300 i 2016 og 7300 i 2015.
Det vil si at til sammen 18.700 ansatte har mistet jobben i medlemsrederiene til forbundet siden 2015.
Store deler av nedtrekket var knyttet til offshore service, som er et av de segmentene med størst innslag av norske sjøfolk.
Dette innebar at et stort antall av de oppsagte og permitterte var nordmenn.
For første gang har Rederiforbundet funnet tall på hvor mange dette gjelder: Totalt ble det oppsagt og permittert 1800 norske ansatte i 2017.
Det vil si at 58 prosent av oppsigelsene i fjor, var av norske.
Færre permitteringer
Kilde: Konjukturrapporten
Samtidig ble det ansatt 2800 personer i 2017 hos rederiene, halvparten i riggselskaper. Blant disse er nasjonalitet ikke oppgitt.
Na?r det gjelder forventningene til sysselsettingen i 2018, angir rederiene at de totalt sett vil øke bemanningen med 1700 personer.
Her er det deep sea-rederiene som er de mest optimistiske, ifølge rapporten.
Andelen permitterte økte fra 15 prosent i 2016 til 22 prosent i 2017. Dette kan tyde pa? at rederiene i større grad har tro pa? at de igjen fa?r behov for a? øke bemanningen i nærmeste fremtid.
Halvert inntjening offshore
Rederienes samlede omsetning falt med fem prosent fra 224 milliarder kroner i 2016 til 213 milliarder kroner i 2017.
Dette ser ut til a? snu i 2018.
Samlet forventer mer enn halvparten av rederiene økt omsetning i 2018, mens en av tre forventer at omsetningen skal reduseres. Resten forventer ingen endringer.
Dersom prognosen treffer, vil rederienes samlede inntekter ende pa? 219 milliarder kroner i 2018, opp nesten tre prosent fra fjora?ret.
Den største endringen i resultatforventninger finner vi blant offshore service-rederiene.
Siden 2014 har den samlede omsetningen deres blitt redusert fra 100 milliarder kroner til 54 milliarder kroner i 2017.
Pa? tross av at disse rederiene forventer en videre nedgang i inntektene pa? to prosent i 2018, ser vi at det er færre offshore service-rederier som venter svakere resultat fremover; 32 prosent i 2018 mot hele 70 prosent i 2017, ifølge rapporten.
Vil bygge 177 nye skip og 4 rigger
Kilde: Konjukturrapporten
– Alle våre segmenter har planer om nybygg. Det er et godt tegn, synes vi. Har man ikke planer om nybygg har man litt for få planer om videreutvikling, sier Harald Solberg.
I a?rets undersøkelse oppgir rederiene at de har planer om a? kontrahere til sammen 177 skip og 4 rigger de neste fem a?rene.
Det er særlig innen transportsegmentene at størsteparten av kontraheringene er ventet. Syv av ti short sea- og deep sea-rederier har planer om a? kontrahere skip, mens offshore-rederiene planlegger 46 nybygg.
Nesten seks av ti offshore service-rederier svarer bekreftende pa? at norske verft vil være aktuelle ved bygging av fartøyene.
Lars Peder Solstad, sjefen for Solstad Farstad, sa i 2015 at offshore-næringen har bygget i hjel sitt eget marked. Per Sævik i Havila sa før nyttår i år at næringen begikk kollektivt selvmord.
– En måte å se det på er at man har bygget i hjel markedet. En annen måte å se på det er at man har investert tungt i nye teknologiske løsninger, større og mer avanserte skip. Denne er dyrere å drifte, så disse tingene henger sammen. Det som har vært krevende de siste årene er at det ikke har vært mulig å få betalt for disse tjenestene på en måte som er forsvarlig, sier Harald Solberg.
