Dagens nyhetsbrev
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på stillingsforholdene til dem som sluttet i oljebransjen mellom november 2015 og juni 2016, og om disse hadde fått jobb i november 2016.
Tallene viser at 56,9 prosent av de gjeldende var tilbake i jobb etter et halvt år. 19,1 prosent var registrerte ledige, 12 prosent gikk av med avtalefestet pensjon eller alderspensjon, 4 prosent var på helserelaterte ytelser og 2,2 prosent hadde andre statuser (herunder under utdanning). I tillegg er det 5,7 prosent som har ukjent status, som for eksempel at de har utvandret fra Norge uten å melde fra.
Funnene overrasket seinorrådgiver Helge Næsheim i Statistisk sentralbyrå, som har utarbeidet rapporten.
– Jeg hadde ventet at flere var kommet i jobb. Mange i næringene har høy utdanning, som jeg ville trodd var attraktivt i andre næringer, sier Næsheim.
Utlendinger ekskludert fra statistikken
Analysen til Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt for seg de 73 000 ansatte i olje- og gassnæringene som var ansatt i november 2015. Om lag 8 300 av disse var ikke i jobb i juni 2016 etter nedskjæring og oljeprisfall.
Siden har SSB sett på skjebnen til de 8 300 et halvt år senere.
Næsheim har ikke inkludert de ansatte som utvandret til Norge og meldte fra om det. 70 prosent av pendlerne som sluttet i petroleumsnæringen i første halvår 2016, hadde ikke lenger noen tilknytning til det norske arbeidsmarkedet et halvt år senere.
Forskeren peker på følgende to årsaker til dette fenomenet:
Petroleumsnæringene har turnusordninger spesielt godt tilpasset langpendling.
Mange utenlandske pendlere til Norge var ansatt i utenlandske firmaer, og færre firmaer fikk kontrakter på norsk kontinentalsokkel.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Færrest kom tilbake i jobb i Rogaland
Hvis man ser på fordelingen av ledige opp mot fylker, er det Agder-fylkene og Rogaland som topper statistikken. 29 prosent av dem som sluttet i Agder i første halvår 2016 var ledige et halvt år senere, mens det for Rogalands del var 23,4 prosent. «Best ut» kom Trøndelag med 12,5 prosent ledige.
Ser man derimot på hvor mange som var kommet i arbeid, er det verst for rogalendingene.
Der var under halvparten kommet tilbake i arbeid et halvt år senere. Dette forklares med at flest pensjonerte seg i Rogaland.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["zrLCO"]={},window.datawrapper["zrLCO"].embedDeltas={"100":402,"200":352,"300":327,"400":327,"500":302,"700":302,"800":302,"900":302,"1000":302},window.datawrapper["zrLCO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-zrLCO"),window.datawrapper["zrLCO"].iframe.style.height=window.datawrapper["zrLCO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["zrLCO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("zrLCO"==b)window.datawrapper["zrLCO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Som forventet var det fylkene som i utgangspunktet hadde flest ansatte i næringene også var hardest rammet, sier Næsheim.
Han er overrasket over at så få som fire prosent av dem som sluttet i petroleumsnæringene i første halvår 2016 hadde flyttet til et annet fylke.
– Jeg ville trodd at flere flyttet til andre steder, men det var veldig få. Men for folk som har etablert seg med hus og familie, vil andre også bære ulemper. I tillegg var prisene på boligene synkende eksempelvis i Stavanger-området, og man fikk mindre igjen for boligen enn man hadde håpet, sier Næsheim.
Rederiet i Bergen ble brutalt rammet av offshorekrisen. Nærmest over natten ble topplinjen til GC Rieber Shipping redusert med over 80 prosent.
Markedssvikten presset rederiet til å kutte kostnader og høsten 2016 la de ned sitt interne crewselskap. Dette førte til at 66 faste ansatte ble sagt opp.
Frifunnet av retten
Masseoppsigelsene ble starten på en langvarig konflikt.
17 sjøfolk gikk til søksmål.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC RIEBER SHIPPING
Rederi med hovedkontor og driftsselskap i Bergen.
Selskapet er notert på Oslo Børs og en av de største eierne er GC Rieber.
Rederiet eier tre subseaskip, et forskningsfartøy, en isgående taubåt og to crew-båter. I tillegg har de fire seismikkskip gjennom Shearwater, som de eier sammen med Rasmussen-familien.
Før GC Rieber Shipping avviklet bemanningsselskapet GC Rieber Crewing med 66 faste ansatte, sysselsatte de 280 sjøfolk.
Selskapet har slitt siden oljeprisfallet i 2014.
Første halvår i år endte driftsinntektene på 132,8 millioner kroner, mot 117 millioner kroner i samme periode i fjor.
På bunnlinjen ga det et underskudd før skatt på 84,5 millioner kroner, mot et underskudd på 157,7 millioner kroner første halvår i 2016.
GC Rieber-konsernet hadde i fjor et driftsunderskudd på 811 millioner kroner.
De tidligere ansatte mente oppsigelsene var ugyldige og krevde erstatning.
– For meg som har jobbet siden jeg var 15 år, opplevdes det brutalt plutselig å bli kastet ut av arbeidslivet. Du føler deg hjelpeløs, sa den erfarne forpleiningssjefen Vidar Hansen til BT i fjor høst.
Nå er GC Rieber Shipping frifunnet av Bergen tingrett.
Hadde rett til å si opp
Retten finner det sannsynliggjort at rederiets situasjon endret seg dramatisk i perioden fra mai til august 2016.
Beslutningen om å legge ned sitt eget crewselskap og å gjennomføre oppsigelsene, regnes som saklig begrunnet. Prosessen har også vært forsvarlig, slår tingretten fast.
«Retten finner det klart at oppsigelsene rammet saksøkerne hardt, ikke bare gjennom inntektsbortfall. Flere av de sjøansatte var over 60 år og jobbmarkedet var svært vanskelig. Basert på ovennevnte finner retten imidlertid ikke at interesseavveiningen har vært skjev eller ubalansert».
Administrerende direktør Christian W. Berg i GC Rieber Shipping sitter tirsdag i møte og har ikke anledning til å besvare BTs henvendelser.
– Kan gå helt til Høyesterett
Advokat Ingvild Andrea Tellmann uttaler seg på vegne av de tre sjømannsforbundene som representerte sjøfolkene i retten.
De utelukker ikke å anke dommen.
«Som det fremgår av dommen, så har dommeren vurdert at dette er en sak av prinsipiell betydning og som reiser spørsmål som det er lite eller ingen rettspraksis på fra før, og som saksøkerne etter rettens vurdering hadde god grunn til å få prøvd. Det ble derfor ikke i lagt saksomkostninger. Vi vil nå gå gjennom dommen grundig og ta stilling til om den bør ankes», skriver hun i en e-post til BT.
Roald Engeness, mangeårig advokat og ekspert på skipsrett, påpekte at saken var svært interessant da den gikk for retten.
– Saken kan gå helt til Høyesterett og få store konsekvenser., sier han til BT.
ABB Norge har fått kontrakt for levering av styrings- og kraftsystem tilpasset nye energibærere ombord to skytteltankskip.
Det skriver selskapet i en melding. Det sørkoreanske verftet Samsung Heavy Industries er i gang med byggingen av de to skipene, som skal i drift for Statoil i Nordsjøen og nærliggende områder.
Skal sikres mot fremtidige miljøkrav
AAB sine styrings- og kraftløsninger skal, ifølge selskapet, sikre skipene mot fremtidige miljøkrav. Blant annet ved å egne seg for integrasjon av hastighetsstyrte generatorer, energilagring og nye energikilder som brenselceller. Sistnevnte er ennå ikke en konkurransedyktig teknologi, men flere rederier er for tiden i gang med testing.
AAB hevder at løsningene ved de to Statoil-skipene skal gi bedre effektivitet og lavere utslipp enn tilsvarende fartøy.
Tankskipene har dobbelt kjøl på 125.000 tonn dødvekt, og skal leveres i 2019. De skal benyttes for transport av olje fra Statoils oljefelt på norsk og britisk sokkel inn til landbaserte terminaler.
“En skytteltanker av tilsvarende tonnasje vil normalt bruke 8000-9000 tonn drivstoff årlig, mens ABBs løsninger kan bidra til årlige innsparinger på opptil 1000 tonn, eller mer enn ti prosent.”, skriver selskapet i en pressemelding.
– Vil halvere kostnader i dokk
De mener også at ABB sine styringsløsninger vil redusere serviceoppdrag ombord med 70 prosent, og halvere kostnader i dokk.
Hoved- og hjelpemotorene på skytteltankerne skal kunne kjøres på to typer drivstoff, inkludert LNG-gass som har lavere utslipp enn konvensjonelt drivstoff.
Twin-totaktsmotorer fungerer som hovedkraftkilde.
Selskapet går ikke ut med verdien på denne kontrakten.
To tusen bedrifter har i det siste kvartalet svart på spørsmål om markedssituasjonen framover, planer om nyansettelser, investeringer og økonomisk situasjon. NHO presenterte funn derfra da de la fram sin kvartalsrapport tirsdag formiddag. Etter noen år med sprik mellom ulike bransjers situasjon og forventninger, begynner nå oljenæringen å nærme seg de andre i vurdering av egen situasjon nå og ikke minst framover.
– Blant alle næringene vi ser på i undersøkelsen er det oljeleverandørbedriftene som nå ligger høyest når det gjelder markedsutsikter. De har en markant høyere optimisme enn de andre, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Optimismen gjenspeiler utviklingen både ute og hjemme, og sammenlignet med forrige rapport, er prognosene for veksten i oljeinvesteringene i 2018 oppjustert til 7 prosent.
Også bedrifter i andre næringer som var sterkt rammet av lavkonjunkturen etter oljeprisfallet, har rapportert om stadig bedring i situasjonen gjennom 2017.
Det er Sandnes Sparebank som melder om oppbudet i en børsmelding. De har lånt penger til selskapet siden 2012, noe som banken beskriver som krevende og tapsutsatt.
Banken beregner at selskapet vil tape mellom 50 og 90 millioner kroner i år.
I 2015 skrev Sysla at Halvorsen Group hadde hentet tilbake alle permitterte medarbeidere, da selskapet hadde skaffet seg flere viktige kontrakter til om lag 200 millioner kroner totalt.
Sandnes Sparebank skriver at det er årene etter dette, de siste to, som har vært særdeles utfordrende.
Avisen skal ha fått tak i det som trolig blir Stortingets energi- og miljøkomités innstilling i saken om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer.
Komiteen har frist i dag til å avgi innstilling, selv om flere parter, deriblant SVs leder Audun Lysbakken, har krevd at saken blir utsatt på grunn av at EØS-landet Island vakler om deres tilslutning.
Klassekampen skriver at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har inngått et kompromiss som innebærer et Acer-ja, at skottlandskabelen Northconnect blir nasjonalisert, at Statnetts monopol på utenlandskabler gjenreises og at den nye Reguleringmynidgheten for energi (RME) får mindre makt enn foreslått.
Northconnect er kraftkabelen mellom Skottland og Samnanger i Hordaland, som er eid av Agder Energi, E-CO, Lyse, SSE og Vattenfall. Et av Aps åtte krav for deres tilslutning til Acer var at staten skulle eie denne.
RME er en ny myndighet som er uavhengige av andre myndigheter og også næringsinteresser, og skal ha som oppgave å regulere nettselskapene.
– J’adore, c’est formidable!
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt.
Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer.
– Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll
– Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel
– Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter
– Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995
– Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2
– Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen
Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no
I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde.
Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland
Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker.
Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes.
– Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes.
I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren.
– Så dere kniver om denne posisjonen?
– Det gjør vi, sier Søviknes.
Skal balansere gass mot fornybar
Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder.
Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland
Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden.
– Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han.
Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig.
– Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren.
Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon.
– Kjernekraft er historie for oss, understreker hun.
Flere avvikler kjernekraft
Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.
Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon.
– Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang.
Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland
12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel.
Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner.
Fakta
Control Cutter
Etablert i 2010 av Petter Birkeland
Holder til i Risavika i Sola kommune
Teknologien skal sikkert og raskt kunne kutte ankerkjettinger på båter og rigger
Søsterselskapet Aqua Cutter ble etablert i 2016
I 2010 etablerte han selskapet Controll Cutter. Birkeland håpet på rask suksess, men fikk flere tilbakeslag. Blant annet ble han i 2011 utsatt for en alvorlig ulykke under testing av teknologien.
Måtte endre strategien
Etter at oljekrisen slo inn i 2014, prøvde gründeren og bedriftens styre å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse.
Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner.
Nedturene har stått i kø, men nå tjener gründeren penger
I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen.
– Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder, har Birkeland tidligere sagt til Sysla.
– Tillitserklæring
I september i fjor solgte selskapet sitt første system til havbruksnæringen. I disse dager signeres kontrakter med Alsaker Fjordbruk for to ny systemer, til brønnbåtene Vesuv og Batur. Dermed er det totalt solgt åtte – fem av dem så langt i 2018.
Foruten Alsaker er to solgt til Cermaq og to gjennom Fitjar Mekaniske Verksted.
– Vi må vel kunne si at vi nå er godt inne i det kommersielle løpet med repeterende salg, sier Birkeland.
– Det er en tillitserklæring at store aktører som Alsaker Fjordbruk og Cermaq velger Aqua Cutter. Vi håper selvfølgelig at dette kan gjøre at også andre aktører velger oss, sier han.
Vil etablere seg
Systemene som er solgt til nå i år, har en samlet verdi på om lag fem millioner kroner. Målet er å levere ytterligere ti systemer før året er omme.
– Målet vårt for inneværende år et å etablerer oss som en seriøs aktør i dette markedet, sier gründeren.
– I tillegg jobber vi med nye, supplerende produkter, legger han til.
Tilbake etter dødskampen
I et intervju i fjor høst sa Birkeland at det er brukt i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene.
– Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sa Birkeland da.
Onsdag i forrige uke fikk Johnsen en melding fra Statoil-sjef der han ble orientert om det foreslåtte navnebyttet, skriver Dagens Næringsliv.
– Jeg tenkte «er det mulig å komme opp med et så irrelevant forslag», sier Johnsen.
Fakta
Arve Johnsen er en norsk industrileder og politiker.
Han var aktiv i AP og industriminister Finn Leieds statssekretær tidlig på 1970-tallet.
Han var administrerende direktør i Statoil fra grunnleggelsen i 1972 til han måtte gå av i 1988 som følge av «Mongstad-saken».
Da var Statoil blitt et av verdens største oljeselskaper til havs.
Kilde: Wikipedia
Søndag ettermiddag sendte den tidligere Statoil-sjefen en lang epost til Sætre, som han også deler med DN.
– Hva er det for slags ledelse som må dekke seg bak et nøytralt navn, spør Johnsen.
– Tilsløre
Han mener den eneste hensikten med foreslåtte Equinor er å tilsløre det faktum at selskapet er hovedsakelig statseid og nær utelukkende driver med olje og gass.
– Hvor blir det av etikken, spør Johnsen.
Les også: “Equinor – markedsføring for å gjemme bort kjernebusinessen?”
To andre tidligere Statoil-sjefer, Olav Fjell og Harald Norvik, ønsker ikke å kommentere synspunktene fra Arve Johnsen.
