Kategoriarkiv: Troll A

Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor

I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor. Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen. Fakta Navnebyttet I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn Selv helikopterturen ble historisk denne dagen. -Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise. På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore. – Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket. Havvind Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort. De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker. – Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen? – Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass. Fakta Forlenge Lukke Troll-feltet Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland Funnet i 1979 Produksjonen startet i 1995 Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere. Kilde: Equinor Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030. – Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll? – Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover. Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen. Lang horisont Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august. – Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug. – Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene? – Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun. Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere. – Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup. Droppet Dong Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune. Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder. Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023. – Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted. – Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt? – Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn. – Hva er de største utfordringene ved å bytte navn? – Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.

Dette er et av de mest lønnsomme prosjektene til Statoil på norsk sokkel

Dagens nyhetsbrev Med en balansepris (den oljeprisen som skal til for at selskapene skal begynne å tjene penger) på under ti dollar fatet, ligger Troll fase tre an til å bli et svært lønnsomt prosjekt. Statoils neste generasjons-prosjekter har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar fatet. Det viser tall som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i februar. Prosjektdirektør for Troll fase tre, Bjørn Laastad, forteller at den lave balanseprisen i stor grad kan forklares med at mye av det nødvendige prosessutstyret allerede er bygget. – Vi har utnyttet muligheten for å bruke kapasitet og infrastruktur som allerede er tilgjengelig på en god måte, sier han. I sommer vil det komme en ny oppdatering av kostnadsestimatet for Troll fase tre, i forbindelse med investeringsbeslutningen. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen – I Troll fase tre skal gassen i Troll Vest hentes opp – De totale gassreservene i denne delen av feltet er på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter – Utbyggingskonseptet i fase tre er en undervannsutbygging hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot Troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts,  hver med fire brønnslisser – Troll fase 3 skal drives med kraft fra land via Troll A-plattformen – Gassen fra Troll sendes videre til Kollsnes – Rettighetshavere: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %) Kilde: Statoil Olje- og energiminister Terje Søviknes står ved ledningen som skal kobles opp i Troll fase tre på Troll A-plattformen. Foto: Sigrid Haaland – I særklasse Pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, sier han ikke kjenner til om balanseprisen noen gang har vært lavere på norsk sokkel. – Det har vært mange store og lønnsomme prosjekter på norsk sokkel i løpet av de siste 50 årene, så det er vanskelig å si, sier Eriksen. Han understreker likevel at Troll-feltet har vært i særklasse. – Fase tre-utviklingen av Troll er nok en av de mest lønnsomme prosjektene Statoil har på norsk sokkel nå, sier han. Presset prisen ned Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Også på gigantfeltet Johan Sverdrup er kostnadene presset ned. I februar meldte Statoil at break-even er under 15 dollar per fat for første fase av prosjektet. I et nytt estimat er kostnadene i denne fasen beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015. Det er også estimert at det er mer olje enn først antatt på feltet. Ressursanslaget har blitt oppjustert fra 1.7-3.0 til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tre forutsetninger I fjor høst oppsummerte direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød, hvordan de har jobbet med å få ned den gjennomsnittlige balanseprisen ned med to tredjedeler. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sa Rød den gang. I 2013 hadde selskapet en balansepris på 70 dollar per fat. I fjor høst var den på 27 dollar. Få også med deg: Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel. Oljeservice-giganten er ikke fremmed for å bidra til en pilotpark, som kan få flere norske bedrifter til å hive seg på det raskt voksende havvindmarkedet. Men to ting bør være på plass. En langvarig sak har nå nådd en viktig avklaring. Høyesterett har forkastet anken fra en tidligere Statoil-ansatt. Dermed får oljeselskapet tilgang til datamaterialet som ble beslaglagt hjemme hos ham og to familiemedlemmer under en razzia, skriver Teknisk Ukeblad, gjengitt av Aftenbladet. Havlandet Havbruk søker om å få etablerte landbasert anlegg for oppdrett av laks, men før det eventuelt blir tatt i bruk, skal selskapet teste ut konseptet i et eget pilotanlegg. (Intrafish) Statsadvokat Ricardo Negrini i Belém frykter at Hydro fortsatt skjuler problemer ved selskapets Alunorte-fabrikk og åpner for at utslippsskandalen vil få alvorlige konsekvenser for Hydro. (DN) Fallet i kryptomarkedet førte til at norske Digital Gruveindustri endret vilkårene i sine kontrakter. Kundene som ikke godtok dårligere kontrakter, har fått maskinene sine satt på pause. (E24) Svenske Vattenfall vant kampen mot blant andre Statoil om å få bygge den første subsidiefrie havvindparken i verden. (E24) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

Belgia vil bytte ut kjernekraft med norsk gass

– J’adore, c’est formidable! Belgias energiminister Marie-Christine Marghem holder ikke tilbake begeistringen. For første gang er hun på besøk på en gassplattform, nærmere bestemt Troll A i Nordsjøen, som ligger så nærme kysten at du kan se land på en finværsdag. Det gynger godt i plattformen, men den står stødig forankret 303 meter ned i havet, i det som er Norges største gassfelt. Besøket er ikke tilfeldig, for nettopp norsk gass kan bli en enda mer sentral kilde til Belgias energiforsyning i årene som kommer. – Innen 2025 skal kjernekraft bli faset ut i Belgia, forteller Marghem. Fakta Forlenge Lukke Troll – Det største olje- og gassfeltet på norsk sokkel – Ligger i Nordsjøen, havdybden i området er 300-330 meter – Feltet ble oppdaget i 1979, satt i produksjon i 1995 – Består av Troll Øst og Troll Vest, som til sammen utgjør et område på 770 km2 – Troll Øst inneholder størstedelen av gassen, Troll Vest har mesteparten av oljen Kilde: Store Norske Leksikon, Norskpetroleum.no   I dag kommer energien fra elektrisiteten i Belgia fra kjernekraft (51 %), gass (20-25 %) og fornybar energi (15 %). I tiden som kommer skal gass ta over som hovedenergikilde. Sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes fikk Marghem en omvisning på Troll A. Foto: Sigrid Haaland Ministerbesøket på Troll A går høyt og lavt. En åtte minutters heistur sender oss helt ned til havbunnen gjennom det ene plattformskaftet. Der får energiministeren skrive navnet sitt på betongveggen (se bildet nederst i saken). Like etter står hun høyt oppe i kranen mens en ansatt demonstrerer hvordan den virker. Etter omvisningen skal Marghem skrive under en avtale som skal styrke energisamarbeidet med Norge sammen med olje- og energiminister Terje Søviknes. – Vi har kapasitet til å sende mer gass til Belgia i Seapipe, forteller Søviknes. I dag er det Nederland som er Belgias største gassleverandør, mens Norge er nummer to. Men etter flere jordskjelv kan produksjonen der måtte gå ned, og det gjør at Norge snart kan bli den største gassleverandøren. – Så dere kniver om denne posisjonen? – Det gjør vi, sier Søviknes. Skal balansere gass mot fornybar Mens EU har satt som mål at 27 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder i 2030, har ikke Belgia satt konkrete mål for samme årstall. Men energiminister Marghem opplyser at de innen 2020 vil ha 13 prosent av sin energi fra fornybare kilder. Belgias energiminister Marie-Christine Marghem tok seg tid til å ta bilder da hun besøkte plattformen. Foto: Sigrid Haaland Søviknes påpeker at gass skal være med på å skape en balanse når man i større grad satser på fornybar energi i EU i fremtiden. – Vind og sol er variable energikilder, der kan strøm gi balanse, sier han. Han understreker at tidsrammen for norsk gass er langsiktig. – Én tredjedel av gassen på norsk sokkel har blitt hentet opp de siste 40 årene, én tredjedel skal hentes opp før 2040, og én tredjedel etter 2040, sier oljeministeren. Marghem trekker fram at norsk gass ikke er for dyr, at den er fleksibel, og at den slipper ut langt mindre CO2 enn kull. Hun forteller også at de fleste i Belgia frykter kjernekraft, og peker også på utfordringene knyttet til håndtering av avfall som kommer fra denne typen kraftproduksjon. – Kjernekraft er historie for oss, understreker hun. Flere avvikler kjernekraft Belgia er langt ifra alene, flere andre land i Europa holder på å fase ut kjernekraft. Tyskland annonserte at de ville avvikle all kjernekraft like etter Fukushima-ulykken i 2011.  Sveits, Frankrike og Spania faser også ut kjernekraft, og i Sverige øker motstanden mot kjernekraft – i fjor ble det for første gang målt at over halvparten av svenskene var i mot denne formen for kraftproduksjon. – Vinden blåser ikke kjernekraftens vei akkurat nå, og det skyldes blant annet at strømprisene er så lave og alternativene så mange og vellykkede, sa Sören Holmberg, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til Sveriges Radio den gang. Energiministeren skriver navnet sitt nederst i plattformskaftet på Troll A, omlag 300 meter under havet. Foto: Sigrid Haaland

Troll A-plattformen ble evakuert

Det var like før klokken ni tirsdag morgen strømutfallet skjedde, melder e24. – Man har stengt ned produksjonen på Troll A som følge av denne situasjonen. Det ble også gjort en gassdeteksjon om bord. I tråd med instruksen mønstrer de som jobber der om bord til sine livbåtstasjoner, sier Morten Eek, pressetalsmann i Statoil for drift- og leteaktiviteter på norsk sokkel, til E24. Situasjonen kort tid senere ble avklart og strømmen er nå er tilbake. Nå jobbes det med å finne årsaken til at gassalarmen gikk. – Vi må se om det dreier seg om en reell gassdeteksjon eller noe annet. Det er et pågående arbeid, og jeg kan ikke gi noen nærmere tidsangivelse på hvor lang tid det vil ta, sier Eek.  

Troll A-plattformen ble evakuert

Det var like før klokken ni tirsdag morgen strømutfallet skjedde, melder e24. – Man har stengt ned produksjonen på Troll A som følge av denne situasjonen. Det ble også gjort en gassdeteksjon om bord. I tråd med instruksen mønstrer de som jobber der om bord til sine livbåtstasjoner, sier Morten Eek, pressetalsmann i Statoil for drift- og leteaktiviteter på norsk sokkel, til E24. Situasjonen kort tid senere ble avklart og strømmen er nå er tilbake. Nå jobbes det med å finne årsaken til at gassalarmen gikk. – Vi må se om det dreier seg om en reell gassdeteksjon eller noe annet. Det er et pågående arbeid, og jeg kan ikke gi noen nærmere tidsangivelse på hvor lang tid det vil ta, sier Eek.  

Slik skal Troll-feltet gi nye milliard-inntekter

Statoil kunngjorde i dag sin beslutning under Underwater Technology Conference (UTC) som startet i Bergen i går. Sysla er til stede på konferansen, og fra talerstolen fortalte selskapets prosjektdirektør Torger Rød, hvilket alternativ oljegiganten har falt ned på. – Vi har bestemt oss for konseptvalg, sier prosjektdirektøren. Statoil har sammen med partnerne i Troll dermed valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3. Saken oppdateres! Drives med kraft fra land Undervannskonseptet innebærer bygging av undervannsbrønnrammer, boring av produksjonsbrønner, legging av en 36 tommers rørledning og installasjon av en ny prosessmodul på Troll A-plattformen. Utbyggingen drives med kraft fra land. Direktør for prosjektutvikling Statoil, Torger Rød UTC 2017 Foto: Chris Ronald Hermansen ?I arbeidet med gigantfeltets neste fase har flere alternativer vært vurdert. Et av disse innebar en flytende produksjonsplattform, et annet involverte en undervannsutbygging på Troll Vest. Statoil og partnerne i Troll-lisensen har imidlertid kommet fram til at en undervannsutbygging er den beste løsningen. Dette begrunnes med at den utnytter ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur på en måte som man anser som kostnadseffektiv. Forventer beslutning i år Selskapet jobber nå videre mot en beslutning om videreføring (DG2) senere i år. Det ble i fjor kjent at Statoil skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner. Fakta Troll-feltet Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Produksjonen startet i 1995. Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen. Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder. Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader. Kilde: Statoil/Bergens Tidende   Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på. Selskapet valgte å offentliggjøre sin beslutning under årets UTC, hvor flere hundre aktører fra subsea-næringen er samlet. Tidligere i dag ble det også kjent at Statoils planer for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet er godkjent av myndighetene.  Gigant-feltet lever videre Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass. Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C. Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet. Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov. Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995. Troll A Foto: Harald Pettersen/Statoil