Det Kvinnherad-baserte selskapet Handeland Industri kjøper opp to tredjedeler, mens Robert Norum og Mikal Løvik, gjennom selskapet Artemes Group, overtar resten av bedriften.
Samtidig skiftes navnet til Endúr Fabricom.
Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben
– Vi mener timingen er god for dette oppkjøpet. Selskapet har vært gjennom en tøff restrukturering og er nå klar for vekst, sier Løvik, som også tar over som administrerende direktør etter Arve Sem-Henriksen.
Han ønsker ikke å si noe om avtalens verdi.
Store underskudd
Fabricoms norske avdeling deltar i alle ledd utbyggingsprosjekter innen olje og gass og var tidligere eide av det belgiske gigantkonsernet Engie Fabricom.
Bedriften har hatt svært tøffe år som følge av krisen i oljebransjen. Fra 2013 til 2016 falt inntektene fra en drøy milliard til 298 millioner kroner, og i årene 2015 og 2016 ble det bokført et underskudd før skatt på 150 millioner kroner.
Ifølge Løvik ble det rød bunnlinje også i fjor.
– Men underskuddet ble mindre enn de foregående årene. Vår første og viktigste oppgave blir nå å snu til pluss. Det håper vi å klare allerede i år. Markedet begynner å bli bedre, så egentlig ser vi ganske lyst på situasjonen, sier han.
– Utfordrende med utenlandsk eier
På topp i 2010 hadde selskapet 2000 medarbeidere i Norge, inkludert faste og innleide. I dag er antallet drøyt 120.
– Hvordan vil det merkes at selskapet får norske eiere?
– Vi kjenner forholdene her godt og kan rette all oppmerksomhet mot det norske markedet. Det har nok vært en utfordring å være en del av et konsern med eiere i utlandet, sier Løvik.
Dagens nyhetsbrev
I dag viser SSB sin kvartalsvise investeringstelling at oljeselskapene, med sine planer for utbygging og drift, har anslått at de skal brukes 158 mrd. kroner i år.
Det tilsvarer en økning på 7,1 prosent sammenlignet med fjoråret.
– Dette er et tall som helt klart viser at oljenedturen i Norge er over. Leverandørindustrien kommer til å vokse igjen. Det er et tall som, om noe, kan føre til en oppjustering av renteprognosen i mars. Vekstimpulsene fra oljenæringen er større enn ventet.
Det sier Nordea Markets-sjefanalytiker Erik Bruce til E24
Tåka er i ferd med å lette over norsk olje- og gassindustri, sier Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB Markets, til NTB.
Kjus mener imidlertid den norske oljenæringen trenger enda større prosjekter for å holde oljeproduksjonen på et høyt nivå.
SSB knytter veksten i investeringene til en stabilt høyere oljepris og senket kostnadsnivå. Dette har ført til en mengde nye prosjekter som kan være lønnsomme selv med en lavere oljepris enn vi ser i dag.
Ifølge Norges Bank sin pengepolitiske rapport fra fjerde kvartal 2017 vil anslagene for investeringer i olje- og gassutvinning være høyere enn tidligere antatt også for årene 2019 og 2020. Begrunnelsen ligger i at prisene på olje som skal leveres i år og i 2019 er høyere enn ventet.
Dette vil igjen føre til økt kontantstrøm i oljeselskapene og kan føre til økt lete- og boreaktivitet på felt som allerede er i drift.
Norges Bank sine renteprognoser frem mot 2020. Kilde: Norges Bank.
I rentebanen Norges Bank la fram i desember i fjor, var det 50 prosent sannsynlighet for en renteoppgang i desember i år, det skriver NTB.
– Dagens tall øker denne sannsynligheten, og vi venter også at renten blir satt opp da, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Johan Sverdrup dempet nedgangen
En av årsakene til at ikke fallet i oljeinvesteringer ble dypere er utbyggingen av Johan Sverdrup, som har gitt store investeringer siden oppstart i 2015, det skriver Norges Bank i sin rapport.
Kostnadskuttet for oljeselskapene har gjort det mulig å få positive kontantstrømmer, selv med en pris ned mot 15-35 dollar fatet. Sammenligner vi med for få år siden gikk balanseprisen opp mot 80 dollar fatet.
Få også med deg:
Oljeservicegiganten Schlumberger og Subsea 7 har inngått en intensjonsavtale om å danne et felleseid selskap.
Milliardunderskudd for Solstad Farstad
Inntektene doblet seg i fjerde kvartal 2017 mot samme periode året før, men underskuddet er blodrødt.
Jan Arve Haugan slutter i Kværner. Skal lede det nye Aker Energy.
Høy risiko i offshore-markedet gjør at Simek går ned i volum. Det er dårlig nytt for de ansatte.
I forrige uke ble det kjent at Ståle Kyllingstad selger et datterselskap i IKM-konsernet til Hunter Group, der han som en del av avtalen blir storaksjonær. Nå ønsker investor Arne Fredly å kjøpe seg opp i Hunter Group for å stoppe avtalen (Finansavisen).
Noble Corp. fikk i fjerde kvartal 2017 et nettoresultat på minus 25 millioner dollar, opplyser riggselskapet. Inntektene endte på 330 millioner dollar. (Finansavisen)
Siem Offshore vurderer fortsatt hva det skal gjøre med datterselskapet Siem Offshore Contractors og frir til kreditorene. (Finansavisen)
Espen Galtung Døsvig i Bergen har gjort en kule på tørrlastskipet «Caroline Victory». (Finansavisen)
Et bedre fraktmarked sørger for et av tidenes beste kvartalsresultater og utbytte i Bergen-rederiet Wilson. (Finansavisen)
Dof og Statoil har inngått en rammeavtale om skipet Skandi Vega. Kontraktslengden er på et år, der 120 dager er garantert, skriver Hegnar.
Halvorsen TEC fikk i går kontrakt med Statoilfor bygging av en vannmodul på Johan Castberg-feltet. Modulen skal bygges hos Aker Solutions i Egersund, skriver Petro.no.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. Tidlegare prosjektleiar i Datatilsynet.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Ny dom mot Theresa May: For tredje gang på tre år har den britiske regjeringa blitt dømt av High Court for ikkje å gjere nok i kampen mot luftforureining. Dommen kan du lese her. Konkret er det snakk om mangelfulle tiltak i 45 område (local authority areas) der luftkvaliteten har blitt målt til ulovleg høge verdiar. «God tru, hardt arbeid og oppriktige løfte er ikkje nok….og det verkar som om domstolen må halde presset oppe for å sikre at etterleving faktisk vert oppnådd,» uttalte dommar Garnham ifølgje Reuters. Ansvaret for å sikre adekvate tiltak mot luftforureining i dei aktuelle områda blir med denne dommen tydeleg plassert hos regjeringa. Samstundes gav Garnham skryt for arbeidet som no skjer i fem byar, deriblant Birmingham. Financial Times (abo.) skriv at tilnærminga i desse byane blei omtalt som «fornuftige, rasjonelle og lovlege». Dommen vil ikkje bli anka av regjeringa, skriv saksøkaren ClientEarth på sine heimesider. Har du halvanna minutt til overs bør du også få med deg denne videoen frå ordskiftet i Underhuset der statsminister Theresa May måtte svare for seg.
BP Energy Outlook: Denne veka kom BP med Energy Outlook 2018. Hovudforteljinga er at vi står midt oppi ein energiomstilling – der usikkerheita fram mot 2040 handlar om fart. BP ser som petroleumsaktør positivt på eigne forretningsområde (olje og gass) – med dei konsekvensar det har for klimaet: I hovudscenarioet Evolving transition (ET) vil ikkje klimagassutsleppa nå toppen før mot slutten av 2030-talet. Det mest interessante i rapporten er det som står om transportsektoren. Samanlikna med fjorårets Energy Outlook har BP i år oppjustert talet på elbilar i 2035 – frå 100 millionar til nesten 190 millionar. Men fleire elbilar åleine vil ikkje få dramatiske konsekvensar for oljekonsum eller klimagassutslepp, skriv BP. Effekten av elektrifisering blir langt større om han vert kombinert med autonom framdrift. BP trur heilautonome el-køyretøy vil gi «boost« for delt mobilitet frå 2030. BP analyserer også konsekvensane av eit globalt forbod mot sal av nye bilar med forbrenningsmotor. Får vi eit slikt forbod vil elbilar stå for 70 prosent av reiste passasjerkilometer i 2040 (mot 30 prosent i hovudscenarioet). Reuters og GTMgjer begge eit poeng av at BP i årets Outlook for første gang ser toppen på oljekonsumet. Mens Businessgreen spør: What’s changed since last year?
Klimaendringane kan bli dramatiske for Europa: Ein ny studie utført av forskarar ved Newcastle University, og publisert denne veka i tidsskriftet Environmental Research Letters, viser korleis klimaendringane kan påverke sjansane for flaum, tørke og hetebølgjer i over 571europeiske byar. Utgangspunktet for analysen er at verda ikkje får kontroll med klimagassutsleppa – det vil seie ei utvikling langs IPCCs høgutsleppsbane (RCP8.5). Studien viser at mens Storbritannia og Irland vil få den største veksten i flaumar i urbane strok, vil veksten i hetebølgjer ramme Austerrike og Tyskland hardast. Meir enn 100 byar vil frå rundt 2050 oppleve vekst i to eller fleire ekstremværtypar (t.d. både flaum og hetebølgjer). Carbonbrief og The Guardian har begge fine gjennomgangar av rapporten.
Vedda på fossil energi…og tapte: Alwyn Scott i Reuters har denne veka ein veldig interessant gjennomgang av General Electrics (GE) fossile veddemål. I 2015 kjøpte GE kraftdelen av franske Alstom for meir enn 10 milliardar dollar – og med det gjekk den fossile eksponeringa kraftig opp. Så seint som i fjor forsøkte konsernsjefen i GE å overtyde Wall Street om at «Gass er den mest økonomiske energikjelda». Han tok grundig feil. Sol og vind er i ferd med å rive GEs fossilbaserte forretningsmodellar i stykker. Konglomeratet tener langt mindre pengar i energisektoren nå enn før – noko Reuters illustrerer godt i denne grafikken. For andre gong sidan depresjonen på 1930-talet måtte GE i 2017 kutte i eigaranes utbytte. No er beskjeden frå leiinga at det vil ta tid å snu skuta.
For å få innsikt i det som skjer i den amerikanske kraftmarknaden kan 2018-utågva av Sustainable Energy in America Factbook, som Bloomberg New Energy Finance og The Business Council for Sustainable Energy nyleg gav ut, vere nyttig lesing. I 2017 stod fornybar energi for 18 prosent av USAs samla strømproduksjon – opp frå 15 prosent i 2016. Fornybarveksten skuldast kraftig auke i vasskraftproduksjonen (pga. normalisering av vasstilstanden i tidlegare tørkeutsette område) og fleire solceller og vindturbinar som blei kopla til strømnettet. Gass er den viktigaste strømkjelda – sjølv om marknadsdelen i 2017 gjekk ned frå 34 til 32 prosent. Ser ein på ny kraftutbygging er sol og vind klart størst. I 2017 blei det installert 18,4 GW i ny fornybarkapasitet mot 10,7 GW i ny gasskraftkapasitet. Det er lite som tyder på at Donald Trump klarar å gjere kullet «great again». Ein ting er at kullkraftproduksjonen målt i TWh fall tre prosent i 2017, ein annan er signala om framtidige nedstengingar. Kullkraftverk med samla kapasitet på 12,5 GW kan bli stengt ned i år. I så fall blir 2018 det største kullnedsteningsåret sidan 2015 (15GW). Sjekk denne infografikken for meir fakta om energiskiftet i USA.
Danmark får sine første hydrogenbussar: Region Nordjylland og Aalborg Kommune har bestilt tre hydrogenbussar, meldar Dansk Radio. I seg sjølv ingen stor nyheit, men når eg likevel tek det med så er det fordi dette kjøpet handlar meir om innovasjon og nyskaping enn miljø og klima. Nordjylland har mykje vindkraft og ved å sette hydrogenbussar i rute er målet å gi lokale hydrogenprodusentar ein marknad å levere til. I Hobro (sør før Aalborg) ligg ein av Europas største elektrolyseanlegg – Hybalance. Hydrogenbussane til seks millionar stykke er med andre ord ei brikke i ein større strategisk satsing på å etablere ny dansk industri. Jesper Berggreen bloggar meir om dette poenget i CleanTechnia.
Dagen etter Sysla Live med digitalisering av oljebransjen som tema, kommer nyheten om at Tieto Norge kjøper Trondheim-baserte Petrostreamz, skriver Aftenbladet.
Tieto er Nordens største IT-leverandør og er blant oljeselskapenes viktigste programvare-leverandører. På Forus styrer Tieto Norge den norske virksomheten. Det er ikke kun olje- og gassløsninger de kan, men det er innen dette feltet de nå styrker seg.
Fakta
Petrostreamz
IT-selskap som leverer programvare til olje- og gassvirksomhet i likhet med Tieto.
Etablert i Trondheim i 2011
Spesialiserer seg på modellering og optimalisering av olje- og gassfelt med et system som kalles Pipe-It.
Plane er nå å kombinere Tieto sin Energy Component (EC) og Pipe-It, slik at man får en mer sammensatt løsning for innsamling av data til bruk i beslutningsprosesser.
– I løpet av fem år skal vi se en milliardomsetning på olje- og gassløsningen vår. Vi er optimistiske til det vi holder på med, men også på oljebransjens fremtid, sier Kåre Lunde.
Deres programvare «Energy Components» (EC) er enkelt forklart et produksjonsregnskap, altså datalagring fra oljeproduksjon. Dette skal nå kombineres med programvaren til Petrostreamz og gjøre det lettere for oljeselskapene å bruke dataen til å forbedre produksjonsprosessen.
Digitale løsninger til oljesektoren
Oppkjøpet er en del av selskapets vekststrategi for EC-programvaren med å doble omsetningen og nå opp til milliarden på fem år. Dette er første steg på reisen.
– Gjennom oppkjøpet skal programvaren bli bedre til å hjelpe oljesektoren med å ta de beste beslutningene basert på innsamlet data, sier Lunde.
Etter å ha samarbeidet med Petrostreamz på flere prosjekter skal de nå inn under samme paraply.
Han vil strømme data direkte fra alle Statoils plattformer
– Vi har bevist at teknologien vår fungerer i form av samarbeid med verdens største oljeselskaper, men vi er så små og har ikke samme vekstpotensial alene, noe vi får nå med Tieto, sier Curtis Hays Whitson, grunnleggeren av Petrostreamz.
Begge selskap leverer løsninger til verdens største oljeselskaper, hvor Tieto sin EC-programvare er blant de viktigste programvarene for oljeselskaper verden rundt.
– Vi holder et produksjonsregnskap på et detaljert nivå for olje- og gassoperasjoner verden rundt. Dette gir oss et unikt utgangspunkt til å koble sammen data for bedre beslutninger for oljeproduksjonen, sier Jon Alvar Øyasæter.
Flere arbeidsplasser
Med Petrostreamz på laget forsterker de stallen. Selskapet fra Trondheim samarbeider tett med NTNU og har kontorer i Houston, Dubai, Rio de Janeiro og London. Med vekst kommer behov for enda flere kloke hoder.
– Når vi dobler omsetningen, skal vi også vokse med antall mennesker på de ulike stedene vi holder til, både Trondheim, Oslo og Stavanger, sier Per Christian Hauge.
Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt
Tieto mener det er viktig å øke antall arbeidsplasser i Norge og vil bidra på området.
– Vi er 130 i Norge og 80 her i Stavanger og totalt 350 i hele selskapet. Vi er i gang med en rekrutteringskampanje og har et mål om å vokse, sier Øyasæter.
– Vi hadde tenkt at skipet skulle døpes 22. mars, men har utsatt det på grunn av usikkerhet rundt ferdigstilling og overtakelse av båten, sier direktør i Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.
Han vil ikke gå inn på hva som er problemet med båten, men sier at det er et stort og komplisert prosjekt.
– Med store kompliserte prosjekter er det små vanskeligheter i avslutningen, og derfor har vi utsatt dåpen. Det er ting ved båten som gjør at den ikke er ferdig og klar til overtakelse, sier Misund.
Det er uklart hvor lenge dåpen utsettes.
FF Kronprins Haakon kom til Bergen ved årsskiftet, før det seilte til Vard Langsten i Tomrefjorden for testing og en siste utbygging.
Skipsverftet Fincantieri i Genova i Italia er fortsatt ansvarlig for utbyggingen av skipet.
Dypt nede i bunnen av Kronprins Haakon utgjør Rolls-Royce-motorene fra Bergen skipets hjerte. from Sysla on Vimeo.
Da oljeinvesteringene for 2018 ble anslått i slutten av november, stoppet de på 144,3 milliarder kroner. Det er en god del lavere enn investeringstoppen i 2014, da 228 milliarder kroner ble brukt på investeringer innen «rørtransport og utvinning av olje og gass», som kategorien heter hos Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Aftenbladet.
Etter at investeringene steg jevnt mot 2014, har de sunket like jevnt siden. I 2016 sank pengebruken igjen under 200 milliarder kroner, med 170 milliarder. Så går investeringene videre ned i 2017, med et foreløpig tall på 149 milliarder kroner.
Men nå har det snudd. Oljeselskapene tror nå på investeringer for 160 milliarder kroner i 2018. Det er 7,1 prosent høyere enn for 2017.
SSB skriver at fallende oljepris og høye kostnader har rammet oljebransjen hardt. Dermed ble det også behov for å kutte i investeringer, noe som har vist godt igjen i nedgangen siden 2014. Men i 2017 fikk vi en høyere og mer stabil oljepris, sammen med at kostnadene er redusert betraktelig. Dette har igjen utløst mange nye prosjekter som oljeselskapene nå er klare for å bygge ut. Disse prosjektene har også en såkalt balansepris – det vil si hvilken oljepris de er avhengig av for å tjene penger på utbyggingene – som er markant lavere enn tidligere og også langt lavere enn dagens oljepris.
Haugan har vært konsernsjef i Kværner siden 2011, men begynner som konsernsjef i Aker Energy fra 1. mars.
Aker Energy er fellesforetaket til Aker og TRG, som tidligere denne uken kjøpte en stor ghanesisk oljevirksomhet.
– Ved opprettelsen av Aker Energy kom det opp en ny spennende mulighet for meg. Etter min mening er dette et godt tidspunkt for å overlate stafettpinnen til andre, sier Haugan i en børsmelding fra Kværner.
Storrederiet Solstad Farstads regnskapstall er blodrøde for 2017.
I siste kvartal i 2017 var rederiets resultat før skatt hele 1,15 milliarder norske kroner i minus. Rederiet så bedre kvartalstall i løpet av fjoråret, og for hele året er resultat før skatt på 330 millioner kroner i minus.
Sammenlignet med 2016 har de skrenket inn på underskuddet.
Solstad Farstad er Norges største offshorerederi og har 154 skip i flåten. Sommer 2017 ble selskapet dannet etter en fusjon mellom Farstad Shipping, Solstad og Deep Sea Supply.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["TSSWV"]={},window.datawrapper["TSSWV"].embedDeltas={"100":282,"200":232,"300":207,"400":207,"500":207,"700":207,"800":207,"900":207,"1000":207},window.datawrapper["TSSWV"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-TSSWV"),window.datawrapper["TSSWV"].iframe.style.height=window.datawrapper["TSSWV"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["TSSWV"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("TSSWV"==b)window.datawrapper["TSSWV"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Når deres siste storbygg er ferdig i april står Simek AS overfor en omfattende nedbemanning.
– Det er for høy risiko i offshore-bransjen. Vi må konsentrere kreftene våre om et mindre risikabelt omfang, sier Simek-sjef Øyvind Iversen.
Deres siste nybygg til offshore-markedet mistet kjøperen sin, og Simek måtte hive seg rundt etter noen som faktisk kunne betale for seg.
Skiftet i fokus fra olje- til fiskebåter har vært varslet tidligere, men nå kommer konsekvensene for arbeiderne ved verftet.
– Det vil bli adskillig færre ansatte som en konsekvens av reorienteringen vår i markedet, sier Iversen.
Han ønsker ikke å gå ut med tall på hvor mange som må gå.
Simeks største levering noensinne. Skisse: Skipsteknisk
Fakta
Simek AS
Verft i Flekkefjord.
Startet opp i 1967.
Første fartøy var på vannet året etter – linebåten Per Senior.
Har rundt 150 ansatte, som består av faste og innleide.
I 2018 har verftet til sammen bygget 135 fartøy.
Vil hente mer arbeid hjem
Simek er nå i sluttfasen på to nye fiskefartøy. Det ene er en 55,5 meter lang garn- og linebåt, som skal til Veidar AS i Ålesund. Ifølge Simek-sjefen er båten på prøvetur torsdag, og verftet tar sikte på levering i løpet av neste uke.
Båt nummer to er Simeks største kontrakt noensinne – en 82,9 meter lang hekketråler til en verdi av 400 millioner kroner. Den skal til fiskebåtrederiet Sealord Group Ltd. Nelson på New Zealand i april.
– Når vi er ferdig med de to siste båtene er det stille på ordrefronten. Da får vi tid til å legge flere konkrete strategiplaner, sier Iversen.
Simek har tidligere gått fra skrogbygging i utlandet til å bygge i blokker, som deretter hentes hjem og settes sammen på verftet i Flekkefjord. Deres siste leveringer er bygget i stålblokker i Polen.
– Det er vi i utgangspunktet interessert i å fortsette med. Samtidig vil vi se på mulighetene for å ta hjem en økt andel av produksjonen, sier Iversen.
Han påpeker at verftet har gode innendørsfasiliteter, men ønsker ikke si noe mer konkret om videre planer.
Bygg 134, mens det ble satt sammen fra blokker. Neste uke er skipet klart, og blir en av de siste leveringene på en stund. Foto: Simek
Sa opp hele verftet
Antall ansatte har svingt voldsomt for flekkfjordverftet de siste årene. Før offshoremarkedet kollapset, hadde Simek i snitt 220 mann i sving for bygging av tre fartøy i året. Verftet har i dag rundt 150 ansatte, med en blanding av faste og innleide.
I september i fjor så de seg nødt til å si opp alle sammen, ettersom ordreboken var helt tom til påske.
Simek-sjefen håper også denne gangen at ikke nedbemanningen blir permanent.
– Basert på hva slags arbeid vi får i fremtiden kan vi ta inn folk igjen suksessivt. Om det tar tre eller ni måneder har jeg ikke noe svar på.
Det har ikke lykkes Sysla å komme i kontakt med tillitsvalgt for de ansatte i Simek torsdag.
For tre år siden utgjorde offshore-skipene 78 prosent av ordreboken til norske verft. I 2016 ble det ikke bestilt et eneste offshore-skip.
