Dagens nyhetsbrev En nedbemanning kan oppleves som en krise for en bedrift. Ikke bare er det tøft for dem som mister jobber – de som blir igjen er ofte preget av å ha mistet gode kolleger. Mange føler også skyldfølelse, kjent som survivor syndrome. Da hviler det et stort ansvar på den som skal lede bedriften gjennom prosessen. I dag forteller CCB-sjef Kurt Rune Andreassen til Sysla at han tror det har vært en fordel at han kjente organisasjonen godt og hadde lang erfaring da nedbemanningsrundene begynte. Men han legger heller ikke skjul på at det har vært tøft. – Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger.  Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, sier han. Inger Stensaker er NHH-professor og har forsket på endringsledelse. Hun  tror også at det kan være lettere å takle nedbemanninger som leder om man ikke er helt fersk. – Jeg vil tro at det å ha erfaring vil kunne være en styrke, fordi man kanskje har vært gjennom slike prosesser før og kjenner til hvilke reaksjoner som kan komme, sier hun. Forskeren Daniel E. Martin understreker også at viktigheten av at ledere viser medfølelse i nedbemanningsprosesser. – Når ledere ikke viser medfølelse i forbindelse med for eksempel nedbemanning eller omorganisering, er det stor sannsynlighet for at de ansatte hevner seg med en organisatorisk motstand – de prøver å skade organisasjonen, sier Martin, ifølge ledelse.no. CCB-sjefen skryter av teamet han har hatt rundt seg under nedbemanningen, og påpeker også at han synes de ansattes representanter har bidratt til at prosessen har blitt gjennomført på rett måte. Og nettopp det å være samkjørt og tydelig som ledergruppe, er en av faktorene som avgjør hvor godt nedbemanningen blir gjennomført. – Mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Mangel på tydelighet forplanter seg raskt i organisasjonen og skaper unødig usikkerhet og støy, skriver Dagens Perspektiv. Hovedtillitsvalgt for de CCB-ansatte Elna Nybakk forteller at nedbemanningene har vært krevende. – Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sier hun. Få også med deg: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Allerede har antallet rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret. Roboter og droner, og dronedekk i stedet for helidekk. Det er framtiden for noen av Statoils nye utbygginger, og det kan bety 15 milliarder kroner mer i inntekter. Accenture får treårig avtale for å hjelpe Statoil med å få fortgang i satsingen på digitalisering. Statoils gode årsresultat for 2017 viser også at den norske oljeindustrien sammen har lykkes i kostnadsreduksjonene. Nå forventer Jan T. Narvestad i Norsk Industri at norske leverandører vil få en betydelig andel av nye kontraktstildelinger. Kværner hadde et noe sterkere resultat i 2017 enn i 2016. – Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, sier konsernsjefen i Kværner. Aker Solutions får storkontrakt til rundt 800 millioner med Petrobas for å renovere og oppgradere tre felt. Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet. Tønsberg-bedriften Scanship skal levere slambehandlingssystem til SalMars settefiskanlegg i Follafoss i Trøndelag. (ilaks) Sjømat Norge har vedtatt å etablere et sporbarhetssystem for rømt laks. Dette systemet vil benytte DNA-analyse og geoelement-analyse av fiskeskjellene som metode for å kunne spore rømt laks tilbake til eier. (Intrafish) TGS leverer bedre marginer i fjerde kvartal, øker utbyttet på bakgrunn av sterk utvikling i kontantstrømmen og vil investere motsyklisk. (E24) Jobben med å løfte frem fornybarprosjekter i Statoil er ikke blitt lettere av at selskapet igjen opplever superfortjeneste i olje og gass. (DN) Aldri før har Aker Solutions fabrikk på Tranby levert så mange «juletrær» som de to siste årene. Og kostnadene til produksjonssystemene til havbunnen går ned. (DN) – Vi har investert mer penger i den amerikanske virksomheten enn vi har tjent hvert år, men dette vil nå endre seg, sier Statoils USA-sjef Torgrim Reitan. (Finansavisen)