– GMC kom inn i denne saken som uskyldig tredjepart og har i praksis blitt sittende med ansvaret, etter at Miljødirektoratet nektet skipet å forlate Norge. Vi mener staten har et ansvar de har løpt fra, sier direktør Olav Anders Stople i GMC Maritime til Aftenbladet.
Derfor vil de nå be Sivilombudsmannen se på saken. Et søksmål mot staten kan bli neste skritt.
Over 6,6 millioner utestående
– Når forvaltningen fatter et vedtak som binder andre, må det finnes en erstatningsordning som gjør at en uskyldig tredjepart ikke blir skadelidende, mener Stople.
Han opplyser at GMC Maritime ved årsskiftet hadde passert over 6,6 millioner kroner i krav knyttet til skipet. Dette er blant annet direkte utgifter GMC har lagt ut for opplagsplass i Farsund, pluss utestående krav; i hovedsak kaileie for de fem månedene «Harrier» la beslag på kaiplass i Gismarvik i Tysvær.
Bakgrunn: «Tide Carrier, er alt under kontroll?»
Motorhavari ved Feistein fyr
Bakgrunnen for saken er denne:
22. februar i fjor fikk det 263 meter lange lasteskipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier», motorhavari og måtte berges like ved Feistein fyr på Jæren. Dagen etter ble lasteskipet slept til kai i Gismarvik i Tysvær, etter anmodning fra norske myndigheter. Kaien forvaltes og drives av Stavanger-selskapet GMC Maritime.
I slike tilfeller har en havn plikt til å ta imot en havarist, når myndighetene ber om det. GMC sa ja til å la skipet, som etter hvert skiftet navn til «Harrier», ligge ved kai i tre-fire uker, mens skipet ble reparert og den videre skjebnen avklart.
Foto: Fredrik Refvem
Skipet tatt i arrest
3. april kom så Miljødirektoratets vedtak om å ikke la «Harrier» forlate Norge. Årsaken var sterk mistanke om at skipet skulle sendes til skraping – såkalt beaching – på ei strand i Pakistan. Beaching er ulovlig etter norske og internasjonale lover og regler. For aller første gang tok norske myndigheter et skip i arrest på dette grunnlaget.
Men myndighetene påtar seg ikke dermed noe økonomisk ansvar.
GMCs advokat Liv Shelby i Projure sier til Aftenbladet at GMC ikke ble orientert om arresten, og dermed ikke kunne sende inn klage. Da de først klagde, hadde klagefristen gått ut.
Det er foreløpig uvisst hvordan skipets eier, det karibiskregistrerte rederiet Julia Shipping, vil forholde seg til økonomiske krav i saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lasteskipet Harrier
Navnebytter: I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør-Asia.
Havariet: Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr utenfor Sele og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ankom fredag opplagsplass ved Farsund.
– Vi har fulgt loven
Seniorrådgiver og jurist Tonje Johnsen i Miljødirektoratet mener på sin side at Miljødirektoratet har opptrådt korrekt.
– Vi mener at vi har fulgt forvaltningslovens regler overfor GMC. De har fått samme rettigheter som de partene som vedtaket direkte retter seg mot. Derfor har ikke vi sett grunn til å ta formelt stilling til på om GMC faktisk må anses som part eller ikke.
– Hva tenker du om at GMC vil sende saken til Sivilombudsmannen?
– Det er de i sin fulle rett til å gjøre, sier Johnsen til Aftenbladet.
Dagens Næringsliv skriver om en fersk undersøkelse fra DNV GL, som viser en boblende optimisme i norsk oljebransje etter tre-fire år med oljekrise.
65 prosent av norske oljetopper tror omsetningen vil stige i år, og 59 prosent tror overskuddet vil øke. 27 prosent av de spurte oljetoppene tror at de vil øke antallet ansatte.
Regionalsjef Kjell Eriksson for olje og gass i DNV GL Norge er entusiastisk.
– Uansett tror jeg at det vil være mange vinnere i år – særlig de organisasjonene som har beholdt den kritiske kompetansen, vil være rustet for å gå inn i en ny periode med vekst, og også de som har investert i utvikling av nye metoder og verktøy, sier Eriksson i en melding.
Folk på sjøen
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla
::Sverre Lorentzen – oktober 2014 – Far Santana::
Sverre Lorentzen har de siste årene tilbrakt halve året i brasilianske farvann. Fire uker på og fire uker av om bord på Far Santana.
– Det er litt som en drømmejobb. Været er utrolig bra, det blir soling hver dag i lunsjpausen og hvaler og delfiner hoppende rundt båten, forteller Lorentzen.
Han er bosun om bord i ankerhåndteringsskipet. Offiseren er dermed ansvarlig for dekksmannskapet.
– På søndager var det både soling og grilling i tillegg, så det var helt topp!
Med oljekrisen har det blitt mindre jobb i Brasil.
– Etter omflagging er det slutt på brasil-eventyret for oss nordmenn. Siste jobbtur var i begynnelsen av september 2017.
Men Petrobras-kontrakter kunne være litt styrete:
– Vi måtte male alle plasser som kunne være farlige med svarte og gule zebra-striper. Båten så jo ikke ut! Når båten ble sendt for å gjøre noe, endret de ofte mening i siste liten.
Lorentzen ville likevel aldri unnvært tiden i brasilianske farvann.
I løpet av disse årene har han blitt gift og fått en sønn som snart er 2,5 år. Han traff sin brasilianske kone kone med en tilfeldighet, og 2-3 år etterpå ble hun med til Sykkylven i Møre og Romsdal for å bosette seg der.
– Nå går hun på langrennski og har lært å lage norsk mat. Så en lykkelig slutt kan du si det ble.
– Vi skal gjøre riggene mer energieffektive og redusere utslippene, forteller Ove Stavø, teknisk direktør i Songa Offshore.
Selskapet har sammen med Statoil foreløpig foreløpig fått tilsagn om over 100 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 80 prosent av de totale kostnadene. Resten betales av Statoil, som har spesialbestilt riggene og leid dem inn på lange kontrakter.
Fakta
Næringslivets NOx-fond
Etablert i 2008 av 15 næringsorganisasjoner
Fungerer som erstatning for en statlig avgift
Gir støtte til tiltak som bidrar til reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx)
Har delt ut totalt fire milliarder kroner og gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder
Flere tiltak skal gjennomføres, blant annet skal eksosvarme brukes til å varme opp riggen.
– Ved å bruke denne spillvarmen sparer vi mye elektrisitet, som produseres av dieselaggregater. Dermed reduseres utslippene betraktelig, sier Stavø.
De fire riggene er alle spesialbygget for operasjoner i kalde, arktiske forhold. Dermed er elektrisitetsforbruket høyt.
– Bedre enn avgift
Næringslivets NOx-fond ble etablert i 2008 og skal bidra til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Dette er avgasser som fører til sur nedbør og kan skade miljø og natur, i tillegg til å gi helseplager for mennesker.
Tommy Johnsen. Foto: NOx-fondet.
Fondet ble etablert som et alternativ til en statlig avgift. Medlemmene av fondet er bedrifter som skulle ha betalt en slik avgift. De betaler for sitt medlemskap, og fondets styre bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte.
Oljebransjens utslipp minker – men er fortsatt nesten på topp
Rederier og oljeselskaper er blant de store bidragsyterne.
– Vi velger de mest lavthengende fruktene og gir støtte til de prosjektene som gir mest for pengene, altså der det er enklest å gjennomføre tiltak, sier Tommy Johnsen, daglig leder i fondet.
– Staten kunne strammet inn utslippstillatelsene og krevd tiltak, men en generell innstramning medfører store kostnader for bedriftene og gir ikke det mest kostnadseffektive resultatet. Over tid er dagens løsning den beste.
Totalt er det delt ut fire milliarder kroner de ti årene fondet har eksistert. I tillegg er det gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder.
Satser på rigger
I år har fondet satt i gang en målrettet kampanje for redusere utslippene fra rigger på norsk sokkel.
– Det har vært for få miljøtiltak på rigger. En slik kampanje bidrar til en vesentlig framskynding, og det trengs. Riggene står for betydelige utslipp, sier Johnsen.
Songa Offshore og Statoil er blant de første som får støtte.
Ove Stavø mener det er bra at riggnæringen nå får hjelp til å bli mer miljøvennlige.
– Jeg håper vi nå kan være med på å sette en ny standard for å gjøre boreindustrien mer miljøvennlig, sier Stavø.
– Må slike støtteordninger til for at riggselskapene skal tenke på miljøet?
– Det skal ikke stikkes under en stol at dette er en viktig pådriver. Jeg tror disse riggene uansett ville blitt oppgradert med tiden, men det skjer raskere nå. Jeg håper NOx-fondet kan være med på å endre bransjen.
Nybygg
De fire riggene er nesten helt nye og ble satt i drift i 2016.
– Hvorfor ble de ikke bygget mest mulig utslippseffektive i utgangspunktet?
– Det har hele tiden vært intensjonen, og riggene er fra starten tilrettelagt for de tiltakene som nå gjennomføres. At det ikke ble gjort under byggingen, skyldes at det trengtes operasjonell erfaring, og dermed har vi nå flere konkrete tiltak for å spare energi. Samtidig er dette en stor investering, og støtteordningen er en viktig pådriver for at det lar seg gjennomføre, sier Stavø.
Tommy Johnsen legger til:
– Riggene er bygget på asiatiske verft med standardiserte løsninger. Samtidig ser man nye muligheter for effektivisering når de har vært i drift en stund, og man kan tilpasse riggene det området og klimaet de opererer i.
EU har verkeleg vore gåvmilde med NCE Maritime CleanTech, som saman med Rogaland fylkeskommune har søkt om støtte til prosjektet som skal skaffe Stavanger-området ein elektrisk hurtigbåt, .
Klynga får heile 110 millionar kroner i støtte gjennom EU sitt forskingsprogram Horisont 2020. Det er Dagens Næringsliv som melder dette i kveld.
– Dette skal konkret resultere i ein pilot som skal setjast i drift utanfor Stavanger, men tanken er at konseptet skal ha ein gjenbruksverdi for resten av Europa, seier daglig leiar Hege Økland i NCE Maritim Cleantech til avisa.
Milestein
h
Økland seier til Stord24 at klynga aldri har vore i nærleiken av ei så stor forskingsløyving tidlegare.
– Me er kjempenøgd med dette. Dette er ein milestein for oss og noko me har jobba med lenge. No er me sikra ein veldig god finansiering. Dette er eit resultat av eit fantastisk teamarbeid i klynga og med partnarane våre i Europa, seier Økland til Stord24.
Den elektriske hurtigbåten, som har fått namnet «TrAM», skal byggast på Fjellstrand verft, og Hurtigbåten skal gå mellom Stavanger og Hommersåk. Det er også Fjellstrand som har utvikla den elektriske ferja Ampere samt den elektriske hurtigladinga på Jektevik.
Lokale ringverknader
Prosjektet kjem også til å gi arbeid til fleire lokale verksemder i Sunnhordland. Wärtsilä, Apply Leirvik og Bømlo-verksemda Servogear er involvert i prosjektet.
– Det er veldig kjekt at me har med oss lokale selskap. Apply Leirvik er med på materialteknologien, der dei mellom anna skal bygge ein terminal. Når det gjeld Wärtsilä så er det den nederlandske avdelinga me skal jobbe med, men samarbeidet kjem nok også til å gå veldig opp mot Stord-avdelinga.
Økland seier at støtta på 110 millionar frå EU-programmet Horisont 2020 er nok til å dekke 80 prosent av kostnaden ved prosjektet. Om det vil føre til nye tilsetjingar på Stord står att å sjå.
– Det er litt for tidleg å seie. Me har jo auka staben vår i 2017, så no er me seks tilsette. Men me har ein arbeidspakke i dette prosjektet som me skal levere på, så det går ein del finansiering til oss i tillegg til bedriftene.
På Themsen og i Belgia
I løpet av det fireårige prosjektet skal det byggast eit fysisk fartøy som skal gå påsambandet Stavanger – Hommersåk i Rogaland. I tillegg vil det bli gjennomført to studiar for same type fartøy i London og Belgia, for å utforske moglegheitene for gode alternativ til dieselferjer på utvalde samband i Europa
Det banebrytande prosjektet startar allereie i juni i år. Prosjektet får også støtte av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
– Forskningsrådet er imponert og stolt av Rogaland fylkeskommune og NCE Maritime CleanTech som har lukkast med å nå opp i konkurransen om høgthengande EU-midlar. Her er det berre dei beste i Europa som når opp, seier internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen.
Siden forsyningsbasen på Mongstad ble etablert i 1984 har den blitt utbygget og oppgradert betydelig. I dag forsyner den over 20 installasjoner, og havnen opererer over 3000 årlige anløp.
Mandag var olje- og energiminister Terje Søviknes på plass på Norges største forsyningsbase for å gjennomføre den offisielle åpningen på vegne av Statoil.
Før hadde Statoil to forsyningsbaser for feltene i vest. Men skipene seilte på kryss og tvers og overlappet hverandre, og i 2013 ble det bestemt at et nytt seilingsmønster skulle på plass, i tillegg til at basene skulle spesialisere seg.
Som følge av det endrede seilingsmønsteret, ble basen på Ågotnes, som tidligere var hovedforsyningsbasen, valgt bort til fordel for Mongstad. I tillegg kom oljenedturen – noe som samlet gjorde at CCB på Ågotnes måtte kutte kraftig i bemanningen.
Mongstadbase AS ble kjøpt av CCB i 2015, og endret navn til CCB Mongstad. På forsyningsbasen har infrastrukturen nå blitt bygget ut for å kunne håndtere en dobling i forsyningsvolum.
På basen har det blitt bygget et nytt bulkanlegg, en ro-ro-kai, en LNG-terminal og et nytt varehus på 6000 kvadratmeter. I tillegg har det blitt bygget en ny forsyningskai og et kontrollert område for sikker logistikkflyt for Statoil.
Gevinstene som trekkes fram som følge av denne omleggingen er bedre utnyttelse av forsyningsfartøy, lavere CO2-utslipp, effektive baseløsninger, stordrift av anlegg og infrastruktur og samordning av transport.
Få også med deg:
– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Boye Christiansen. Han har hatt sitt første hele år som sjef for familiebedriften SFF.
20 år på Ekofisk-feltet gjorde ham syk, mener den tidligere kranmekanikeren. Men tingretten er ikke enig.
Aker BP har gitt PXO kontrakt for oppgradering av prosessimulatorer på Alvheim, Skarv, Ula og Vallhall.
Advantec lander sine største kontrakter noensinne. Den globale Stord-virksomheten på Eldøyane har skaffet seg arbeid i Afrika til verdier på et tresifret millionbeløp.
Sjansen for krisegrep i Petroleum Geo-Services er betydelig redusert, mener ABG Sundal Collier. De jekker nå sitt kursmål på aksjen kraftig opp, fra én til 25 kroner. (E24)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Kontrakten gjelder bistand til prosjektledelse for oppgradering av prosessimulatorer på de fire oljefeltene.
– PXO er veldig fornøyd med tilliten Aker BP viser oss med dette oppdraget, sier daglig leder, Leif Olav Moe i en pressemelding.
Videre sier Moe at kontrakten styrker selskapets posisjon innenfor kontrollrom- og simulatorrådgivning.
PXO har kontorer i Stavanger og Kristiansund, og er også registrert i Achilles og Sellihca.
I 20 år jobbet han på Ekofisk for Conoco Phillips. Først som hjelpearbeider, før han etter hvert ble kranmekaniker.
Jobben ute på Ekofisk-feltet gjorde at han ble utsatt for forskjellige giftige stoffer. Løsemidler, olje, oljedamp, eksos og kvikksølv listes opp i den ferske dommen fra Stavanger tingrett, det skriver Stavanger Aftenblad.
For Ekofisk-arbeideren gikk til sak mot forsikringsselskapet Tryg. Selskapet har avvist å betale ut yrkesskadeerstatning på 8,5 millioner kroner.
Tryg mener at det ikke er god nok grunn til å anta at mannen er påført en sykdom som følge av yrket sitt – og som forsikringsselskapet skal betale for. Blant annet viser Tryg til en ulykke med en gravemaskin, der han ble truffet av grabben på en minigraver i forbindelse med arbeid på en steinmur, og at problemen med svimmelhet stammer fra denne ulykken, og ikke kan tilskrives arbeidet ute på Ekofisk.
Har oppstått tidligere
Selv avviser Ekofisk-arbeideren og advokat Svein Erik Drangeid at plagene kan tilskrives gravemaskinulykken. De viser til at selv om plagene oppsto i årene etter ulykken, er de forårsaket av langvarig eksponering av skadelige stoffer. At de først slo inn for fullt fra 1997, betyr ikke at de ikke kan ha oppstått tidligere, påpeker Drangeid. Dermed må svimmeleheten forklares med offshorejobben, ikke gravemaskinulykken.
Virkning-årsak?
Men tingrettsdommer Arild Dommersnes vurderer det annerledes. I dommen viser han til at ingen av de sakkyndige som har undersøkt saksøkeren «eller vurdert saken konkret, har gjort funn som underbygger en årssakssammenheng melom arbeidsmiljø og svimmelhet.» Dommeren påpeker også at det ble gjennomført årlige helsekontroller av saksøkeren på Ekofisk, og at legen har ikke fant noen indikasjoner på løsemiddelskader.
Slipper saksomkostningene til Tryg
Dermed konkluderer dommeren med at Tryg Forsikring frifinnes i saken. Kapstad må derimot ikke dette motpartens saksomkonstninger. Dommeren viser til at det har vært vanskelig for Kapstad å vurdere hva som har vært årsak til plagene, og at noen medisinske vurderinger har åpnet for at han kan ha blitt forgiftet på jobb. Derfor er det forståelig at han har satt uførheten i sammenheng med påvirkning under arbeid, og at han sånn sett hadde rimelig grunn til å få prøvd saken. Og styrkeforholdet mellom partene tilsier at Kapstad skal slippe å betale forsikringsselskapets omkostninger, konkluderer dommeren.
Hva er fracking?
Fracking er metoden man bruker for å utvinne skiferolje eller skifergass. Det gjør man ved å pumpe sand, vann og kjemikalier ned i bakken med høyt trykk for å sprekke opp skiferen og frigjøre olje og gass som man deretter kan hente ut.
Hvorfor er det interessant?
Skiferolje beskrives som den største overraskelsen i oljehistorien, og har ført til at mange av de største oljeselskapene i verden nå skjelver i buksene. Fracking er den viktigste grunnen til at oljeprisen gikk ad undas i 2014. Og mens USA kan øke utvinningen med over en million fat om dagen, har andre land bannlyst hele greia. Studier tyder på at det kan føre til både flere jordskjelv og ødelagte drikkevannskilder. Men hva er egentlig sannheten om skiferolje og fracking?
Først en liten oversikt
Analysebyrået PIRA har beregnet at det finnes en trillion fat skiferolje i verden – det vil si at det ligger en million million million fat olje under skiferstein, klar for å hentes ut ved hjelp av fracking. De største reservene finner vi i Midt-Østen og Russland, men det er USA som har den desidert største produksjonen. Av sine 9,9 millioner oljefat om dagen, kommer cirka halvparten fra fracking. Det over tre ganger mer enn hele Norges oljeproduksjon.
Andre land som utvinner skiferolje er Canada, Argentina og Kina.
Canada produserer rundt en halv million fat skiferolje per dag – det er 90 prosent mindre enn USA. Kinesisk og argentinsk utvinning er nærmest ubetydelig så langt.
I Norge er det ikke avdekket noe større potensial for fracking på land, men på norsk sokkel finnes det skiferforekomster av en ganske betydelig størrelse. Når denne podcasten spilles inn er det imidlertid ikke nevneverdig engasjement for fracking offshore. Vi har fortsatt en hel del olje- og gassreserver som kan hentes opp på vanlig måte, og fracking er en langt mer krevende prosess enn dagens produksjon. Prognosene frem mot 2025 ser imidlertid mørke ut, og flere analytikere mener vi allerede nå bør bevege oss ut av komfortsonen og tørre å satse på nye utvinningsformer, som for eksempel fracking.
Når det kommer til norske selskaper i utlandet er Statoil den eneste verdt å nevne. De har vært tungt involvert i flere av de største frackingområdene i USA. Selskapet eier Brigham Exploration som er ledende aktør i oljeforekomsten Bakken i Dakota-statene og Montana. Statoil er også operatør i en del av Eagle Ford-området i Texas og i gassfeltet Marcellus som strekker seg over flere stater i øst.
Amerikansk skiferoljeproduksjon i million fat per dag. Historisk oversikt og prognoser frem til 2040. Kilde: IEA World Energy Outlook 2017 og Statista.
Hvorfor har fracking påvirket oljeprisen?
I USA tok fracking fullstendig av i 2011, noe som betyr at det i dag er fem millioner fat olje i markedet som ikke fantes den gangen. Markedet klarte ikke å absorbere tilbudsveksten og dette er den aller viktigste forklaringen på at oljeprisen sank dramatisk høsten 2014.
Mange forventet at flere produsenter av skiferolje i USA ville gå dukken da prisene sank fordi denne typen produksjon har vært langt dyrere enn tradisjonell utvinning. Men nå ser man at skiferprodusentene har klart å kutte kostnader dramatisk. Det betyr at vi kan forvente å se høye volumer av skiferolje på lang sikt, også ved lavere priser.
Dette, kombinert med at OPEC har lagt seg på en ny linje hvor de helst ikke vil kutte i produksjon, kan bety at oljeprisen etablerer seg på et varig, lavere nivå enn tidligere.
Miljøkonflikt
En lang rekke forskningsstudier peker på mulige farer ved fracking, men det er ennå ikke bred enighet om resultatene. I USA er helsemyndighetene splittet, og i 2018 har to stater stoppet all fracking i påvente av sikrere forskning på helseeffektene. Andre land tar helseadvarslene enda mer alvorlig. Blant dem er Skottland, Irland, Bulgaria, Nederland, Tyskland og Frankrike som alle har bannlyst hele utvinningsmetoden. I Canada har fire av i alt ti distrikter gjort det samme.
Den viktigste kritikken mot fracking er at det kan ødelegge grunnfjellet på en måte som gjør at olje, gass og kjemikalier fra frackingprosessen, lekker til drikkevannsreservoarene. I tillegg påviser flere rapporter at det er større sannsynlighet for jordskjelv i områder hvor fracking er utbredt.
Fremtiden
Tross miljø- og helsefarene vil vi neppe se mindre av fracking med det første. Det er nemlig avdekket et stort potensial for denne typen utvinning flere steder i verden. Ett eksempel er oljefunnet som ble gjort ved Gatwick flyplass utenfor London i 2015. Mye tyder på at funnet er åtte ganger så stort som Johan Sverdrup, og det største på britisk jord de siste 30 årene.
Når nå skiferprodusentene også har klart å kutte kostnader, går vi kanskje inn i frackingens tidsalder.
