I maskinrommet er hjertet til det store skipet. Slutter det å fungere her nede så stopper Kronprins Haakon opp. Ingen strøm, ikke lys, ikke vannproduksjon, ingen varme.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sier 1. maskinist Knut Tarberg på det nye forskningsskip.
Sammen med maskinsjef Kjell Hufthammer, 2.maskinist Katrine Husebø og elektriker Espen Grasdal har han kontrollen i maskinen under kaptein Johnny Hansens kommando.
65 dager uten å bunkre
Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre.
Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Kronprins Haakon skal med den kraftige motoren og de svære thrusterne nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20080 hk.
Rolls-Royce sikret seg 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
Norges nye milliardskip driftes av Havforskningsinstituttet og skal benyttes som forskningsskip av universiteter og Polarinstituttet.
Siste innspurt
Det italienskbygde skipet er fortsatt i verftets eie, men kom til Norge på nyttår for siste utrusting.
Et knapt år etter Kronprins Haakon rullet ut av byggehallen og så dagslys for første gang, som verftets tyngste skipsløft noensinne. Hele ekvipasjen veide 8000 tonn, fordelt over fire vogntog med til sammen 1360 hjul.
Selv om skipet fortsatt seiler med Fincantieris innleide besetning, har mye av det faste mannskapet kommet om bord for å gjøre seg kjent.
I maskinrommet kan de med to trykk på skjermen startet motoren hvis de hadde ville. Alt av tradisjonelle knapper er byttet ut med touchskjermer. Her overvåkes trykk, tanker og motor.
I maskinrommet. Foto: Sigrid Haaland
Ingen pusling
Skipet skal videre til Vard Langsten. Her står trekkkraft-prøver for tur.
Kronprins Haakon er ifølge førstemaskinisten ingen pusling.
– Vi skal kunne være en slepekraftkapasitet i isødet. Trenger andre hjelp, skal vi kunne bistå.
Verkstedet utstyres også slik at alt kan repareres om bord hvis det trengs på tokt. Enkelte ganger blir det også med helikopter til bruk i forskningen.
Holder farta godt
27 år gamle Katrine Husebø skal seile på Kronprins Haakon som andremaskinist. Det var tiden på skoleskipet Gann at motorinteressen ble vekket i henne.
– Jeg har fartstid fra offshoreflåten og hurtigbåt. Nå gleder jeg meg til å håndtere motorene på polarskipet.
Det var likevel muligheten til å jobbe i is som trigget henne til å søke seg hit.
– Skipet holder farta veldig godt, forteller Husebø.
Lydløs
Ute på jobb skal det 100 meter lange forskningsfartøyet overvåke fiskebestander, utføre meteorologiske undersøkelser og ta prøver av havbunnen.
Ifølge kaptein Jonny Hansen er Kronprins Haakon svært manøvrerbart. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er i tillegg svært stillegående. Kapteinen tror det blir gode resultater fra lydtestene som ble gjennomført i norske farvann.
– Du hører omtrent ikke motoren. Hvis du ikke ser ut, merker du knapt at fartøyet går fra kai, sier Hansen.
Han er imponert over hvor lydløst et så kraftig skip kan være.
– Det er også helt nødvendig for ikke å skremme bort fisken under tokt.
Selv om alt tyder på at oljebransjen får et løft i år og neste år, finnes det prognoser som får oljebransjen til å kaldsvette. Men prognoser er vel ikke alltid til å stole på?
I 1958, på oppdrag av Utenriksdepartementet, kommer Norsk geologisk undersøkelse med den, historisk sett, mest omtalte redegjørelsen for norsk sokkel:
“Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel(…)”.
Som vi i dag vet viste det seg at de tok helt feil. Lille julaften 1969 ble Ekofisk-funnet erklært drivverdig. Ikke bare var dette funnet et av de største som noensinne er funnet til havs, men i årene etter ble det gjort en rekke store funn utenfor norskekysten.
Bommet stygt
– Alt i alt har Norge hatt en forutsigbar oljeutvikling. Det sier Simon Sjøtun i Rystad Energy.
Likevel har norske myndigheter til tider bommet stygt på oljeprognosene. Blant annet for produksjonen på 2000-tallet.
– Det er ganske morsomt å se hvor dystre spådommer man hadde for bransjen på den tiden. Prognosene så helt forferdelige ut, men men tok altså fullstendig feil. Om denne historien skulle gjenta seg, har vi egentlig ingenting å frykte av 2020-tallet.
Johan Sverdrup
På Utsirahøyden, omtrent 140 kilometer vest for Stavanger – stedet hvor Norges første oljefunn, Balder, ble gjort – ble det i 2010 gjort nye prøveboringer. Anslaget den gangen tydet på at det kunne være 0,1-0,4 milliarder fat olje. I dag peker maksimaloverslagene på 3,3 milliarder fat olje.
Når produksjonen starter i 2019 kan Sverdrup-feltet potensielt øke den norske oljeproduksjonen med 37 prosent allerede i 2020.
Synes du dette var spennende lesning? Les hele saken om hvorfor oljebransjen frykter 2020-tallet på Sysla.
Få også med deg:
Statoil bruker den andre av fire obligasjoner på Deepsea Bergen.
Kongsberg-gruppen går inn i innovasjonsprogrammet Techstars Energy, som skal finne fremtidens energiplattformer.
Aker Solutions er tildelt kontrakt med Statoil for undervannssystemer til Trolls fase 3 og naturgassutviklingen på Askeladd.
BP sies å vurdere et bud på det italienske selskapet Rete Rinnovable melder Bloomberg, som viser til kilder med kjennskap til saken. (Finansavisen)
Utslippet fra den iranske oljetankeren Sanchi er det største siden Deepwater Horizon, og har tredoblet seg over helgen, skriver Business Insider. Skipet var lastet med kondensat, også kalt lettolje, en oljetype som er vanskelig å lense bort.
Fem arbeidere ved en gassbrønn i Oklahoma er savnet etter en eksplosjon på et anlegg i delstaten mandag. Anlegget stod i brann, og det er meldt om flere eksplosjoner, skriver CNN. Red Mountain Operating eier brønnen.
Under et tilsyn på Ocean Rig-riggen Leiv Eriksson fant Petroleumstilsynet avvik knyttet til brannslokkesystemet. Riggen er på oppdrag for Lundin i Barentshavet. (Ptil)
Det opplyser Solstad Farstad i en børsmelding tirsdag ettermiddag.
– Sverre Andreas Farstad har i dag varslet selskapet om at han vil trekke seg som styremedlem med umiddelbar virkning, står det i meldingen.
Ble sittende med 1,4 prosent
Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping, inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer.
Fusjonen skjedde etter flere mislykkede forsøk på å finne en selvstendig løsning på gjeldsproblemene i et av Norges største offshore-rederier, hvor Farstad-familien var hovedeier.
Etter sammenslåingen, som skjedde med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding i ryggen, ble Farstad-familien sittende med en eierandel på rundt 1,4 prosent.
Farstad ble med over i styret i det nye selskapet Solstad Farstad, som er ett av verdens største offshore-rederier med flere enn 150 skip.
– Kom som et sjokk
Han har flere ganger uttrykt misnøye med prosessene som fulgte etter fusjonen.
Ingen fra Farstad-systemet var med da kabalen for den nye toppledelsen skulle legges, og i august i fjor meldte Solstad Farstad om store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund.
– Sett fra fra familiens side er dette en vel så trist dag som dag Farstad Shipping sluttet å opphøre på generalforsamlingen, sa Farstad til Nett.no i fjor, da nedbemanningene ble kjent.
37 stillinger ble tatt bort.
– Det er langt mer enn vi har blitt forespeilet. Det har kommet som et sjokk på oss, sa Farstad til Nett.no.
Solstad farstad-sjef Lars Peder Solstad ønsket ikke å kommentere uttalelsene til Farstad, men fremhevet at det var naturlig å ha flere funksjoner i Skudeneshavn, da det var valgt som hovedkontor.
Sysla har ikke lyktes med å få en kommentar fra Farstad. Ifølge børsmeldingen skal nominasjonskomiteen til Solstad Farstad vurdere om det skal foreslås et nytt styremedlem på neste generalforsamling i rederiet.
Regjeringen til president Donald Trump opplyste mandag at tollsatsen innføres umiddelbart, og at den gradvis skal fases ut i løpet av fire år.
I tillegg innføres det straffetoll på opptil 50 prosent på store vaskemaskiner.
Regjeringen begrunner tiltakene med at den vil hjelpe amerikanske industriprodusenter. USA importerer store mengder solcellepaneler fra Kina, mens mange vaskemaskiner importeres fra Sør-Korea.
– Sammen med andre medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil Kina forsvare sine legitime interesser, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet.
Regjeringen i Sør-Korea varsler at de vil bringe saken inn for WTO.
Den amerikanske solenerginæringen er splittet i synet på straffetoll på billige kinesiske solceller. Et stort antall selskaper som jobber med å installere solcellepaneler, er sterkt kritiske til Trump-regjeringens beslutning.
23.000 arbeidsplasser i USA kan gå tapt på grunn av straffetollen, hevder bransjeorganisasjonen Solar Energy Industries Association (SEIA). Organisasjonen advarer også om at milliarder av dollar i sol-investeringer vil bli utsatt eller droppet.
Oljedirektoratets (OD) foreløpige tall for desember viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon av fat olje, NGL (natural gas liquids) og kondensat. I desember lå den gjennomsnittlige dagsproduksjonen på 1.932.000 fat, en oppgang på 26.000 fat per dag sammenlignet med november.
Allikevel er oljeproduksjonen 4 prosent under ODs prognose og 1,7 prosent under prognosen for 2017. De viktigste årsakene til at oljeproduksjonen var lavere enn ventet er det stengte Goliat-feltet, tekniske problemer og vedlikeholdsarbeid ved andre felt.
Det totale salget av gass i desember var 11,2 milliarder standard kubikkmeter (GSm3), noe som er 0,3 GSm3 mer enn i måneden før.
Totalt endte norsk petroleumsproduksjon i 2017 på 238,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3), som er 6 MSm3 mer enn i 2016.
Selv om alt tyder på at leteaktiviteten får et løft både i år og i 2019, er det særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
Oljedirektoratets oversikt under viser klart og tydelig at gjennomsnittlig funnstørrelse har krympet dramatisk siden oljeeventyrets begynnelse i 1967.
Videre viser oversikten at det siden 1990 kun har vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen.
Kilde: Oljedirektoratet.
– De to store resurstilvekst-toppene er Ormen lange-funnet i 1997 og Johan Sverdrup i 2010, forteller oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy.
Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder i 1967. Funnet var derimot ikke lønnsomt nok, og det skulle drøye 30 år før det ble bygget ut.
Tok fullstendig feil
Det var Ekofisk-funnet som for alvor startet det norske oljeeventyret da det ble erklært drivverdig lille julaften 1969. Det skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs, og i årene etter ble det gjort en rekke store funn.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norges oljehistorie
1958: På oppdrag fra Utenriksdepartementet kommer Norsk geologisk undersøkelse med en mye omtalt redegjørelse for norsk sokkel: “Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel(…)”.
1959: Nederlandsk funn av gass i Groningen. Det åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen.
1963: Regjeringen Gerhardsen proklamerte Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.
1965: Første konsesjonsrunde utlyses.
1967: Første oljefunn på norsk sokkel ble Balder, helt vest på Utsirahøyden i Nordsjøen.
1969: Norsk oljeeventyr starter for alvor med Ekofisk-funnet – et av verdens største.
1971: Staten opprettet Oljedirektoratet og “De ti oljebud”, som skulle sørge for at olje- og gassressursene kom hele samfunnet til gode.
1972: Staten opprettet Statoil, som senere ble delprivatisert i 2001.
1979: Etter først å ha begrenset leteområdene til sør for Stadt, åpnes det gradvis for petroleumsaktivitet også nord for Stadt (62 grader nord).
1990: Store deler av norsk sokkel er blitt moden, og det er slutt på de store spektakulære funnene. Oljefondet opprettes.
1993: Produksjon i Norskehavet starter.
Etter flere år med mindre aktivitet fra de store, etablerte oljeselskapene blir lisenssystemet lagt om (TFO i 2003). Systemet er blant annet mye mindre byråkratisk enn tidligere. Det ble åpnet for nye, små oljeselskap og etablert et nytt skattesystem med refusjon av leteutgifter (2004).
2007: Produksjon i Barentshavet starter.
2010: Et nytt storfunn: Johan Sverdrup. Feltet er planlagt å begynne produksjon sent i 2019.
Kilde: Regjeringen, Geo365 og SNL.
– Alt i alt har Norge hatt en forutsigbar oljeutvikling. Når du åpner et petroleumsbasseng skal du i teorien finne de største funnene først, og produksjonen vokser svært fort. Med tiden leverer brønnen mindre og færre funn – et tegn på at området begynner å tømmes for potensiale. En slik kurve har stemt ganske bra for både Storbritannia og Norge, sier Sjøthun.
Les også: Akkurat da de hadde fått sving på bedriften kollapset oljemarkedet
Likevel har norske myndigheter til tider bommet stygt på oljeprognosene.
2000-tallet startet med en mindre krise for industrien. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel var større enn noen sinne, men mange norske oljeleverandører slet som følge av lave oljepriser. Sagas og Kværners problemer var en del av denne krisen.
– Det er ganske morsomt å se hvor dystre spådommer man hadde for bransjen på den tiden. Prognosene så helt forferdelige ut, men men tok altså fullstendig feil. Om denne historien skulle gjenta seg, har vi egentlig ingenting å frykte av 2020-tallet.
Gasseksplosjon
Fra 2002 begynte prisen å stige, samtidig som myndighetene iverksatte flere tiltak for å holde fart i aktiviteten på norsk sokkel (se faktaboks).
Den norske oljeproduksjonen nådde sin historiske topp i 2000 på 181.000 millioner oljefat. I 2004 nådde den samlede petroleumsproduksjonen (olje, gass, kondensat, NGL) en topp på 264 millioner fat.
På dette tidspunktet hadde imidlertid oljeproduksjonen begynt og falle, og i 2012 var den årlige produksjonen falt til 89 millioner fat – halvparten av hva den hadde vært på topp.
Samtidig hadde gassproduksjonen for alvor kommet seg ut av startgropen. Grafen over viser en enorm økning i gass fra tidlig på 90-tallet og fremover. Da Oljedirektoratet la frem rapporten Sokkelåret 2017, kunne direktøren melde om en ny norsk rekord. Aldri før hadde nivået på gassproduksjon vært så høyt.
Les også: Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
– Det tok en god stund før gassproduksjonen kom ordentlig i gang. Det gir mening siden gassen er noe mer krevende, og det tok tid å bygge ut rørledninger, produksjonsanlegg og annen infrastruktur, sier Sjøthun.
Så kom flere store funn på 80-tallet, blant andre Snøhvit og Åsgard. Og deretter kom Ormen lange, som kun er slått av Troll-feltet hva gjelder størrelse.
– Det er dette som har gjort at den totale olje- og gassproduksjonen fortsatt er temmelig stabil i Norge, til forskjell fra Storbritannia, som frem til dette hadde lignende oljeutvikling som oss. De mangler rett og slett naturgavene vi har fått.
– Se til Shetland
Funnet av Johan Sverdrup er også en stor del av grunnen til at Oljedirektoratets ferskeste prognoser viser lyse tider i møte de neste par årene. Men direktoratet understreker at den store frykten i bransjen er mangel på nye, gode funn.
– Man kan ikke forvente et såpass stort funn så sent. Det er positivt at leteaktiviteten nå er høy, men det er tvilsomt om det vil føre til storfunn, sier Sjøthun.
Rystad-analytikeren mener Norge burde se til Storbritannia, og deres vilje til å eksperimentere, for å kunne snu de fryktinngytende prognosene frem mot 2040 (se graf under).
Slik ser Oljedirektoratet for seg utviklingen i oljereserver og funn frem mot 2040. NPD står for Norwegian Petroleum Directorate, altså Oljedirektoratet). YTF står for “yet to find”.
– Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig bra, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er det lille energiselskapet Hurricane Energy et godt eksempel, sier han.
Les også: Alt du bør vite om fracking
– De har gjort en del leteboringer i naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt fractured basement, på Shetland. Her har de funnet store reservoarer. I Norge leker Lundin Petroleum litt med fractured basement på Utsirahøyden i Nordsjøen.
Sjøthun påpeker imidlertid at det fortsatt er usikkert hvor gode produksjonsegenskaper denne oljen har.
– Men det er slik eksperimentering Norge trenger. Nå har vi utnyttet de enkle olje- og gassfellene, og det er på tide å bevege seg ut av komfortsonen.
Dagens nyhetsbrev
Nå er vel klokken blitt over 12, så det heter vel god tirsdags ettermiddag.
Først en liten «spoiler alert»: Tulledokumentaren Trolljegeren fra 2010 handler om en gruppe tv-studenter fra Høgskulen i Volda som fotfølger en hemmelig statsansatt trolljeger. TV-studentene forsvinner i jakten på trollene, og filmen avsluttes med at de er savnet, før daværende statsminister Jens Stoltenberg forsnakker seg ved å si noe slikt som: «I Norge har vi Troll».
Det tok kanskje litt tid for meg å forstå at Troll er ikke et grøtetende, trehodet monster, men et oljefelt i Nordsjøen. Faktisk det mest verdifulle på norsk sokkel.
Da den opprinnelige planen ble gitt Stortinget, ble den betegnet som «en nasjonal begivenhet» i Bergens Tidende (se de nydelige avissidene fra 1986). Der stod det også at gassen fra Troll og Sleipner, som ble presentert på samme tid, skulle etter datidens oljepris selges for mellom 500 og 700 milliarder kroner.
Den «opprinnelige planen» var en såkalt PUD. «PUD?», spør du? Få svar på hva som gjemmer seg bak disse bokstavene i Podsnap – Syslas nye podkastserie som på tiden du klarer å komme deg ned i parkeringshuset allerede har forklart deg noe vi mener du bør vite.
Podcast link
Det var fase 1 av Troll som ble omtalt den gangen. Siden har levetiden blitt forlenget, og man regner med at nettoinntektene fra feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Det er mye å hente på Troll.
Nå har Statoil begynt å gyve løs på fase 3, og i dag kom det nyheter som har skapt engasjement i næringen:
Aker Solutions får en kontrakt med verdi på opptil 2 milliarder kroner for å levere undervannssystemer til fase 3 på Troll. I utbygging av den tredje fasen gikk Statoil nemlig for undervannsteknologi, hvor åtte subseabrønner skulle knyttes opp mot troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslotts.
Den skal motta og behandle gass fra Troll Vest, før den sendes til Kollenes i Øygarden utenfor Bergen. Totalt investeres minst 10 milliarder i hele fase 3.
Leveringene er ventet ferdigstilt i 2020.
Og til utlandet:
Fem arbeidere ved en gassbrønn i Oklahoma er savnet etter en eksplosjon på et anlegg i delstaten mandag. Anlegget stod i brann, og det er meldt om flere eksplosjoner, skriver CNN. Red Mountain Operating eier brønnen.
I fjor ble det hentet kapital til rundt 40 nye prosjekter til cirka en milliard dollar i det norske markedet for direkteinvesteringer i skip. (Finansavisen)
DSD Shipping øker sitt nybyggingsprogram til fem produkttankskip og 160 millioner dollar. (Finansavisen)
Utslippet fra den iranske oljetankeren Sanchi er det største siden Deepwater Horizon, og har tredoblet seg over helgen, skriver Business Insider. Skipet var lastet med kondensat, også kalt lettolje, en oljetype som er vanskelig å lense bort.
BP sies å vurdere et bud på det italienske selskapet Rete Rinnovable melder Bloomberg, som viser til kilder med kjennskap til saken. (Finansavisen)
Her hjemme:
Kongsberg-gruppen går inn i Statoils program for å finne fremtidens energi. Programmet har navnet Techstars Energy, og tanken er å være mentor for innovatører og gründere med tanker om fremtidens energiutvinning.Også McKinsey & Company er med i Techstars.
Odfjell-sjef Kristian Mørch tror at flere vil gjøre som dem – å gå inn i samarbeidsavtaler for å få flere båter på færre hender. Det er for mange aktører i shippingmarkedet, mener han.
– Tallene over innrapporterte rømlinger for disse to artene i 2017 er gledelige, sier Øyvind Lie, direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, i en pressemelding.
I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert.
Antall rømte regnbueørret går også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017.
– Frykter ny oppgang
Til tross for at dette er gledelige nyheter er ikke Lie sikker på at dette tyder på lengre endring i rømmingstallene.
Øyvind Lie. Direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Foto: NIFES
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sier Lie.
Årsaken til de gunstige tallene er ifølge Lie at det har blitt jobbet målrettet både fra forvaltning og næring. Han peker blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget.
I 2017 presenterte Fiskeridirektoratet flere tiltak mot rømming fra oppdrettsanlegg for å hindre innblanding av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander.
50 000 kveiter på rømmen
Til tross for at rømmingstallene for laks og ørret er oppløftende, forsvant hele 50.000 kveiter fra et lukket anlegg på Bømlo i oktober i fjor.
– Denne ene hendelsen var betydelig, og er et godt eksempel på hvordan enkelthendelser kan få store utslag i statistikken, sier Lie.
Allerede tolv dager inn i det nye året kom meldingen om at Fiskeridirektoratet mistenkte en større rømming. Det ble oppdaget en konsentrasjon av laks rundt Sund på Sotra, i tillegg til rapporter om laks i Møstrafjorden i Austevoll og i Fanafjorden i Bergen.
Kan gi færre storlaks
Den genetiske påvirkningen av oppdrettslaksen på villaksen kan føre til at villaksen får en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden. Dette kan gi konsekvenser for antall storlaks man finner i elvene. Det kom frem i en studie fra Norsk Institutt for naturforskning i fjor.
