Kategoriarkiv: Offshore.no

Rapport: Energisamarbeid med EU kan ende i priseksplosjon

Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen. – Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten. Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion. – Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.

Rapport: Energisamarbeid med EU kan ende i priseksplosjon

Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen. – Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten. Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion. – Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.

Aker BP-avtale til Aqualis

Aker BP gir rammeavtalen til Aqualis Offshore for undersøkelser og marine tjenester på selskapets faste plattformer, mobile enheter og undervannsfelt på norsk sokkel. Avtalen som strekker seg over fem år, og offshorekonsulentene til Aqualis vil dekke transport, installasjon, tauing, fortøyning, riggflyt og fartøyinspeksjon.

Ny sjef i brønnbåtkjempe

Oddleif Wigdahl overtar roret i verdens tredje største brønnbåtselskap. Wigdahl kommer fra stillingen som operasjonssjef i samme selskap. Norsk Fisketransport AS ble etablert i 2004 av Harry Bøe og Børge Lorentzsen som et datterselskap i havbrukskonsernet NTS ASA. Brønnbåtrederiet har frem til nå vært ledet av NTS-konsernets administrerende direktør Harry Bøe. – Som operasjonssjef har Wigdahl dokumentert ferdigheter og levert resultater som gjør han svært godt kvalifisert til å lede og videreutvikle brønnbåtvirksomheten vår, sier Bøe i en melding. Han skal redusere antall roller med daglig lederansvar. 35-årige Oddleif Wigdahl er utdannet maskinist, med bakgrunn fra Forsvaret, kystfart og som teknisk sjef i Seaworks. Wigdahl har jobbet i NTS-gruppen siden 2014, og har det siste året også vært daglig leder i NTS Management AS ved siden av operasjonssjef i Norsk Fisketransport AS. – Selv om jeg nå ikke blir like tett på den daglige, operasjonelle driften av fartøyene, gleder jeg meg til å ta fatt på nye spennende oppgaver med å videreutvikle brønnbåtvirksomheten sammen med et fantastisk dyktig lag – både på sjø og land, sier Wigdahl.

Deepocean får kontrakt på gassrørprosjekt

DeepOceans datterselskap DeepOcean 1 UK Limited har sikret seg den betydelige kontrakten for operasjoner på Nord Stream 2-rørledning i Østersjøen. Nord Stream 2-prosjektet er byggingen av et offshore-naturgassoverføringssystem med to 1,220 kilometer lange rørledninger fra russiske Østersjøen til den tyske siden av Østersjøen. Jobben omfatter prosjektledelse, engineering, kartlegging og pløying, og arbeidet med gassforbindelsen i havet vil bli utført med i to kampanjer gjennom 2018 og 2019.

Mindre jobb for Prosafe-riggene

For Prosafe endte utnyttelsesgraden for riggene i fjerde kvartal 2017 på 36,1 prosent, mot 43 prosent i samme kvartal året før. Flåtenes utnyttelse for hele året var 38,4 prosent, mens det var 43 prosent i 2016. Riggselskapet hadde fem inaktive rigger i hele forrige kvartal. Safe Zephyrus, Regalia og Safe Bristolia er i opplag i Norge, mens Safe Astoria ligger til kai i Indonesia og Safe Concordia i Curacao. Safe Caledonia startet mai på Total-kontrakt i Storbritannia, men ligger i opplag etter oppdraget var ferdig i slutten av oktober. For riggselskapet var de gode nyhetene at Safe Boreas startet tidlig i august på en 13 måneders kontrakt for Statoil på Mariner-installasjonen i Storbritannia, og kontrakten som Safe Notos startet desember 2016 for Petrobras varer nesten ut 2020. Safe Zephyrus starter på en Statoil-kontrakt fra midten av mai 2018, mens Safe Scandinavia skal være på Oseberg Øst for Statoil frem til utgangen av juni. Verfts-krangel Boligriggen Safe Scandinavia er bygget om til en såkalt tender support vessel (TSV), slik at den kan lagre og behandle borevæske og borekaks mens Statoils boreoperasjoner på Oseberg Øst-feltet pågår. Den estimerte verdien av kontrakten da Westcon i Ølensvåg skulle bygge om flotellet var omtrent en milliard kroner. Da ombyggingen var ferdig, hadde den ifølge TU kostet totalt 2,4 milliarder kroner. Riggeier og verftet krangler om hvem som skal ta ekstraregningen på over en milliard kroner. Domstolsforhandlinger i Westcon-tvisten startet 22. august 2017. Ifølge Prosafe vil høringen være i begynnelsen av mars. Leter etter løsning Prosafe melder at de fortsetter å jobbe med Cosco for å finne en brukbar kommersiell løsning for de tre ferdige riggene som fortsatt er på Coscos Qidong-verft i Kina. Dersom forhandlingene for Safe Nova og Safe Vega ikke fører frem, har Prosafe rett til å kansellere nybyggingskontraktene på grunn av forsinkelser. De kan dermed kreve tilbakebetalt avdrag og renter på om lag 60 millioner dollar, et beløp som er garantert av Bank of China.

Her vil fire gründere bygge et høysikkert, grønt datasenter

– Vi skal ikke bare bygge et datasenter, vil skal bygge et av de beste i verden, sier Njaal R. Soleng. Han sitter på et kontor på Midtun i Bergen, tydelig engasjert. Ved siden av han sitter Per Espen Edvardsen, minst like oppglødd. De to er henholdsvis markedssjef og daglig leder i REGN Datacenters, som de startet sammen med teknisk sjef Roy-Christian Natland og operasjonssjef Gunnar Økland sommeren 2016. De fire har bakgrunn fra både olje- og gass og teknologisektoren. Da det ble annonsert at «Fornybar AS», det nye investeringsselskapet som skal bidra til reduserte klimagassutslipp, skulle startes, ble de enige om å satse på et høysikkert grønt datasenter i Hordaland. På bordet foran oss ligger en illustrasjon av et datasenter på 24.000 kvadratmeter plassert i Børdalen i Samnanger. Størrelsen tilsvarer IKEA-bygget i Åsane i Bergen. Fakta REGN Datacenters Ble startet i 2016 av fire gründere Planlegger å bygge et høysikkert, grønt datasenter i Børdalen i Samnanger Datasenteret skal i første omgang bli 24.000 kvadratmeter stort, og ha en kapasitet på 50 megawatt Det har potensiale til å bli bygget ut til 96.000 kvadratmeter. da vil kapasiteten være 300 megawatt Prislapp: én milliard norske kroner. Les også: Dette datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark  Gründerne vil ikke si hvor mye av denne finansieringen som er på plass, men kan fortelle at Innovasjon Norge har gitt positive signaler med tanke på finansiering, det samme har banker de har vært i kontakt med. Og nylig landet de sin første kunde. – Det er en stor kunde fra USA, forteller Soleng. – Flere banker også på døren nå, skyter Edvardsen inn. I tillegg har de sikret en bindende avtale for eiendommen som skal brukes. Det eneste som gjenstår før de kan sette spaden i jorden, er et endelig ja fra Fylkesmannen. Store karbonutslipp Illustrasjon av datasenteret i Samnanger. Foto: REGN Datacenters Store bedrifter, som for eksempel banker, trenger stor plass til sine servere. Datasenterindustrien er svært energikrevende, og mange steder i verden brukes kullkraft som energikilde til denne strømmen. – Dataindustrien i verden er ikke grønn. De totale karbonutslippene til dataindustrien er like stor som hele flyindustrien, sier Edvardsen. I Norge kommer strøm i all hovedsak fra vannkraft. Datasenteret i Børdalen skal få strøm fra den lokale kraftstasjonen. I regionen er det overskudd på kraft. På denne måten kan man redusere linjetap, fordi mye av energien ville forsvunnet dersom strømmen ble eksportert over store avstander. Datasenteret vil også kunne tilby billigere strøm til kundene. Gründerne mener at deres datasenter vil ha høyere sikkerhet enn datasentre som er plassert i kundenes egne lokaler. – Dette er fordi datasenteret blant annet vil ha flere uavhengige strømkilder som sikrer oppetid, samt flere uavhengige fibertilførsler, sier Soleng. De trekker fram knutepunktet på strøm i Samnanger som blant de beste i Norge, og at det derfor vil være mindre sannsynlig med svikt i strømforsyningen. Streng adgangskontroll I tillegg er det streng adgangskontroll på senteret. For det er ikke bare nedetid som er et skrekkscenario for kundene. At noen kommer seg fysisk inn i senteret og får tilgang til for eksempel personlige opplysninger som ligger på serverne, kan få store konsekvenser. Ikke bare vil et selskap risikere en ripe i lakken omdømmemessig – man risikerer straffeansvar om man bryter personopplysningsloven. De fire gründerne i REGN Datacenters, Njaal R. Soleng, Roy-Christian Natland, Per Espen Edvardsen og Gunnar Økland. Foto: Sigrid Haaland – Da kan du ikke la datasenteret ditt stå usikret. Mange gjør det i dag. Vi var på et seminar i fjor, der var det tilløp til panikk, fordi folk ikke var klar over sikkerhetsrisikoen, sier Soleng. Rundt 100 nye arbeidsplasser Edvardsen forteller at forholdene for å etablere store datasentre ligger godt til rette i Norge, fordi klimaet er kaldt. Mye strøm går med til å kjøle ned serverne. Han trekker også frem at de politiske og geografiske forholdene her er stabile. Går alt etter planen, starter byggingen av datasenteret andre eller tredje kvartal i år. Da håper gründerne at første byggetrinn er klart i 2020. De estimerer at rundt 100 personer skal jobbe ved datasenteret, deriblant datateknikere, vakter, renholdsarbeidere og kantinepersonell. – I tillegg kommer de indirekte arbeidsplassene, som for eksempel elektrikere og entreprenører som leies inn, sier Edvardsen. – Responsen fra de lokale er god Ordfører i Samnanger kommune, Knut Harald Frøland, er svært entusiastisk for datasenteret. – Det er veldig spennende planer. Responsen både i kommunestyret og blant samningene har vært veldig god. Stedet datasenteret skal plasseres har allerede en stor trafostasjon og mange kraftmaster som står stygt i landskapet. Jeg har ikke hørt én stemme som sier at dette ikke er en god plass, sier han. Han forteller at de har et overskudd på kraft i sin region, og at Børdalen ligger ideelt plassert med tanke på kompetansemiljøer og flyplass. Frøland påpeker at en inngrepen i naturen alltid vil få konsekvenser, men han synes dette tilfellet kan forsvares. – Det renner en elv i området som skal tas vare på, men den vil, ut fra den kunnskapen jeg sitter med nå, ikke bli påvirket av datasenteret, sier ordføreren. Datasenteret i planlagt å ligge i Børdalen i Samnanger. Foto: REGN Datacenters – Klimavennlig industriutvikling Han forteller at mange arbeidsplasser har forsvunnet fra Samnanger de siste 20-30 årene, og at flere arbeidsplasser og økt aktivitet er kjærkomment. – Dette er en mulighet til klimavennlig industriutvikling i Norge i en skala som vi kanskje ikke har sett på mange år, sier han. Ordføreren sier at den nye fiberkabalen som er planlagt mellom Storbritannia og Vestlandet er et godt prosjekt. – Det geniale med et datasenter er at det kan plasseres hvor som helst i verden, fordi kontakten med omverdenen går gjennom fiberkabel, sier Frøland. Forhandler med flere aktører I november åpnet Lefdal Mine datalagring i en gammel gruve. Datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark i området. En rapport fra Menon konkluderer med at etablering av nye datasentre i Norge kan skape flere hundre arbeidsplasser og store verdier. Ifølge NTB forhandler Statkraft nå med flere aktører om å bygge store datasentre i Norge. Blant aktørene er selskaper fra USA, melder Reuters. Forhandlingene ble satt i gang etter en endring i den norske skatteloven i år, som gjør at datasentre er unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjøres for å kunne konkurrere med våre naboer i Norden som allerede har tiltrukket seg store firmaer som Apple, Facebook og Googles eierselskap Alphabet. – Konkurransen er tøff, men vi har et godt tilbud. Norge er nå et bra sted å etablere firmaer som driver med avansert datateknologi, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen til nyhetsbyrået. Han sier selskapet jobber hardt for å få kontraktene signert, uten at han kan si når det vil skje.

– Har du hatt orden i sysakene, er ikke GDPR noe å frykte

25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper. Fakta Forlenge Lukke GDPR Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning. Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år. Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen. Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket. Kilde: Datatilsynet, DLA Piper – I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø. Fordel for de som har kontroll EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven. Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen – Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø. Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter. – Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han. – På tide å komme i gang GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte. I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår. PODKAST INN HER – I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø. Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din! .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET  

Dette er fellene som gjør at styremedlemmer bryter loven

Dette er de vanligste feilene styremedlemmer gjør, som fører til at de blir anklaget for å ha forsømt sitt styreansvar, og dermed brutt aksjeloven: • Informerer ikke kredittleverandører og långivere om svak økonomi • Manglende styring og kontroll av selskapet • Begjærer oppbud for sent, det vil si drifter selskapet på kreditors regning • Feilinformasjon til eiere og investorer Det skriver Branch Manager Eli-Anne Kolberg i den internasjonale forsikringsgiganten AIG i Norge i en e-post til Sysla, via kommunikasjonsavdelingen i selskapet. Krever 35 millioner av tidligere Bergen Group-topp Forrige uke skrev Sysla at Ingolf Midttveit i selskapet Maritime Construction Solutions går til søksmål mot tidligere styreleder Asle Solheim i Bergen Group Hanøytangen. Les også: Saksøker tidligere Bergen Group-topp for inntil 35 millioner kroner Bergen Group-selskapet gikk konkurs i 2015. Midttveit, som var underleverandør på prosjektet som førte til konkursen, mener Solheim brøt loven blant annet ved ikke å informere godt nok om selskapets økonomiske situasjon. Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig. Den sivile saken starter i Stavanger tingrett i dag, mandag, etter å ha vært utsatt en uke. Hadde styreansvarsforsikring Som Sysla har skrevet tidligere har det vært en kraftig økning i antallet såkalte styreansvarssaker, slik som denne, som havner for retten siden årtusenskiftet. Andelen som blir dømt øker også: De siste tre årene har 32 av 44 saksøkere fått medhold (klikk på lenken under for å lese mer om dette). Les også: – Sakene som havner i retten, er bare toppen av isfjellet Samtidig blir det vanligere for styremedlemmer, i alle fall i større selskaper, å tegne såkalt styransvarsforsikring. Solheim uttalte for eksempel i forbindelse med den kommende sivile saken at han anser dette som en forsikringssak. Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder, og dermed er det et forsikringsselskap som i utgangspunktet bærer kostnadene hans i forbindelse med saken. Finnes ikke oversikt Hvor vanlig styreansvarsforsikring er i Norge og størrelsen på det norske markedet, er vanskelig å få oversikt over. Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her til lands, samler ikke noen statistikk over styreansvarforsikring. – Mitt inntrykk er at her er det mange utenlandske tilbydere. Trenden har jo vært at styret får stadig mer ansvar, og at det da også er naturlig å forsikre denne typen ansvar. Men hvem som tilbyr dette, og utviklingen på dette området, det kan jeg dessverre ikke hjelpe med, skriver kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne til Sysla. Partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm, som behandler mange slike saker, er imidlertid klar på at det blir vanligere å forsikre seg. – Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak, sa han forrige uke. Perland tror imidlertid ikke at forsikrede styremedlemmer tar større risiko enn de som ikke har forsikring. – Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke, sa han til Sysla (klikk for å lese hele saken). 6000 kunder i Norden Styrensvarsforsikring har eksistert her til lands i minst 30 år. Kolberg i AIG, som uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, skriver at hennes selskap er blant de første som tilbød et slikt produkt på det norske markedet. – Vi lanserte styreansvarsforsikring her allerede i 1986. Hun forteller at AIG er markedsledere innen styreansvarsforsikring for multinasjonale bedrifter, samt store og mellomstore nasjonale virksomheter. – Hvor vanlig er det å ha styreansvarsforsikring? – Etter vår erfaring har nesten samtlige av børsnoterte selskapene styreansvarsforsikring. For selskaper som ikke er børsnoterte er tallene lavere, noe som nok skyldes at styrene er mindre profesjonelle og mindre bevisst den risiko som er forbundet med å inneha et styreverv. I Norden forsikrer vi i dag rundt 6000 kunder, og målet er fortsatt vekst. Vi ser at behovet øker, også for selskaper i segmentet for små- og mellomstore bedrifter (SMB). Slik fungerer det – Er man forsikret på individnivå eller som styre som helhet? – Vanligvis tegnes styreansvarsforsikringen for å dekke ansvaret til alle styremedlemmene og lederne i selskapet. Forsikringen vil også normalt dekke ansvaret man pådrar seg i eksterne styreverv gitt at man er blitt instruert eller bedt om å sitte der av selskapet. – Hvem trenger en slik forsikring? I utgangspunktet har alle aksjeselskaper (AS), borettslag og alle typer selskaper som har et styre behov for styreansvarsforsikring, da man som styremedlem i ethvert selskap og organisasjonsform kan holdes personlig økonomisk ansvarlige for feil man gjør. Et styreansvarkrav er også forbundet med store kostnader også til juridisk bistand. I Norge var det i 2015 registrert drøyt 260 000 aksjeselskaper, ifølge Store Norske Leksikon. Økt pågang – Hvordan utvikler etterspørselen seg i Norge? – Vi opplever en stabil økning i etterspørselen. Den er fortsatt størst blant de større selskapene, sammenliknet med selskaper i SMB-segmentet. – Hva skyldes økningen, tror dere? – Etterspørselen etter styreansvarsforsikring øker i takt med at lovgivningen blir mer kompleks og de juridiske kravene til selskapene øker. Vi ser at bevisstheten har økt blant styremedlemmene, eiere og kundene selv, blant annet som følge av at flere saker er slått opp i media. Prøver å unngå rettssalene – Hvor mange benytter seg av forsikringen? – En del av disse sakene havner i rettssystemet, men ikke veldig mange. – Når blir dere koblet inn? – Styreansvarsforsikringen trer i kraft så snart de sikrede styremedlemmene mottar et erstatningskrav eller man mottar varsel om at dette kan bli aktuelt. – Hvor mange av forsikringssakene ender med forlik før de havner i retten? – Med juridisk rådgivning tidlig i prosessen, kan de fleste tilfellene løses uten at man ender i rettssystemet. Mange krav er ubegrunnede og et tidlig og godt juridisk forsvar kan hindre saken i å utvikle seg. – Dekker all uaktsomhet – også den grove – Av de sakene som havner i retten, og hvor en som er forsikret hos dere blir dømt. Hender det at det blir uenighet i ettertid mellom dere og den forsikrede om hvorvidt dere skal dekke de økonomiske kravene i saken? – Dette skjer veldig sjelden. Hva forsikringen dekker er normalt veldig tydelig. Dette er en dekning med relativt få unntak og den dekker all uaktsomhet, også grov uaktsomhet. Det vil likevel være unntak for erstatningskrav som bygger på forsettlige handlinger. – Hva kjennetegner de tilfellene hvor et forsikret styremedlem blir dømt, og dere ikke dekker utgiftene? – Forsikringen trer i kraft når krav meldes og dekker erstatningskravet og løpende saksomkostninger. Dette med mindre domstolen fastslår at det var begått en forsettlig handling. Prisen kommer an på – Hvor mye koster en slik forsikring? – Prissettingen vil avhengig av type selskap, og faktorer som blant annet industri, omsetning, størrelse og bedriftens generelle omdømme. – Hender det at dere avviser å tegne en slik forsikring? – Ikke såfremt vi har all nødvendig informasjon om selskapet, at det ikke avdekkes særskilte risikofaktorer og selskapet ellers finansielt fremstår som stabilt.

Statoil forlenger ved In Amenas

Statoil investerer 1,85 milliarder kroner i forbindelse med forlengelsen, skriver Aftenposten. – Vi signerte en forlengelse av produksjonsdelingskontrakt for In Amenas i desember i fjor, skriver informasjonssjef Erik Haaland i Statoil i en epost. Forlengelsen er på fem år fram til 2027. Ifølge en rapport fra den norske ambassaden i Algerie skal det bores rundt 60 nye brønner, lagringsfasiliteter skal utbedres, og et kompresjonsprosjekt skal gjennomføres. Krevende sikkerhetssituasjon I januar 2013 ble minst 23 gisler, deriblant fem nordmenn drept i en islamistisk terroraksjon ved In Amenas. Sikkerhetssituasjonen er krevende, og Statoil har redusert antall ansatte som jobber ved anlegget, som ligger i ørkenen, ikke langt fra grensen til Libya. – Vi overvåker og vurderer situasjonen i Algerie kontinuerlig og fortsetter implementeringen av sikkerhetstiltak for å redusere sårbarheten og sannsynligheten for uønskede hendelser relatert til vår virksomhet i Algerie. All utplassering av personell er gjenstand for en grundig risikovurdering, skriver Haaland.