Kuwait Oil Company er eid av myndighetene i Kuwait, og er et av verdens største oljeselskap. Nå får de norsk hjelp til boring, kommer det frem av en pressemelding.
Odfjell Well Sverice har nemlig signert en femårskontrakt på forskjellig boreutstyr tilknyttet KOCs operasjoner. Odfjell Well Service er brønntjenestedelen av Odfjell Drilling.
På nåværende tidspunkt er over 120 rigger operative onshore i Kuwait, et tall som ventes å stige.
– Dette er en ekstremt viktig kontrakt for Odfjell Well Services, og bygger på vår strategei om vekst i nye geografiske markeder. Kuwait er nå en av de raskest voksende markedene i verden, og denne kontrakten befester vår posisjon som en av de ledende serviceselskapene i regionen, med mange år til følge, sier George Taggart, direktør i Odfjell Well Services.
Kontrakten er ventet å tre i kraft denne måneden.
Det skriver Oljedirektoratet i en pressemeldingen.
Løyvet gjelder for brønn 6506/9-4 S, i Norskehavet. Dette gjelder utvinningsløyve 433, og er den andre brønnen som blir boret i løyvet.
Spirit Energy er operatør med en del på 51,7 prosent. De andre rettighetshaverne er Faroe Petroleum (28,3 prosent) og PGNiG (20 prosent).
Brønnen bores cirka åtte kilometer nord for Smørbukkfeltet.
TTS Group har sikret en kontrakt med det kinesiske Cosco-verftet i Dalian for lastekraner og luker.
Kontraktsverdien er rundt 25 millioner norske kroner. Kontrakten er for det tredje skipet i en serie, og kommer etter en lignende kunngjøring i oktober i fjor for de to første skipene.
Utstyret skal brukes på et flerbruksskip. Levering vil skje i andre halvdel i år.
Les også: Har brukt første året på å rydde i TTS, nå ser hun utover
TTS Group har sikret en kontrakt med det kinesiske Cosco-verftet i Dalian for lastekraner og luker.
Kontraktsverdien er rundt 25 millioner norske kroner. Kontrakten er for det tredje skipet i en serie, og kommer etter en lignende kunngjøring i oktober i fjor for de to første skipene.
Utstyret skal brukes på et flerbruksskip. Levering vil skje i andre halvdel i år.
Les også: Har brukt første året på å rydde i TTS, nå ser hun utover
– Det kan nok komme et lite hvileskjær i januar eller februar, men jeg tror dette er et frempek på at 2018 kommer til å få et annet fortegn enn de siste årene for sektoren, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux til Sysla.
For første gang siden 2014 fikk vi i september i fjor en økning i etterspørselen etter ankerhåndterings- og supplyskip i Nordsjøen, sammenlignet med samme periode i fjor.
Og trenden har vedvart:
Som det fremgår av figuren over ble oktober, november og desember bedre i 2017 enn i 2016.
– Trenden vil fortsette
Oversikten gjelder både for spot-markedet og kontrakter av lengre varighet, såkalte term-kontrakter.
I desember var økningen sammenlignet med året før på nesten fem prosent.
Så hører det med til historien at desember 2016 ble den verste måneden i spot-markedet på ti år, men Kyrkjeeide mener likevel det er grunn til optimisme.
– Det er allerede økende etterspørsel i de fleste regioner og alle piler peker mot at den trenden vil fortsette gjennom året og inn i neste år, sier han.
Fortsatt stor overkapasitet
Men selv om etterspørselen øker sammenlignet med fjoråret, er det fortsatt et godt stykke å gå før vi kan snakke om noen friskmelding.
En gjennomgang RG Hagland gjorde av utnyttelsen i spotmarkedet i desember, viser at det fortsatt er stor overkapasitet, selv om det bedre enn samme tid i fjor.
Les også: – Man kan miste nattesøvnen av disse tallene
Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad for ankerhåndteringsskip var bare 49 prosent den siste måneden i 2017, mens 7 av 10 forsyningsskip hadde jobb.
Ratene har vært så lave som henholdsvis 75.000 kroner og 62.000 kroner per dag for de to segmentene i perioden, med noen høydepunkter opp mot henholdsvis 200.000 og 90.000 kroner.
– Vi har vært i en dyp avgrunn
Rederisjefen for Norges desidert største offshore-rederi, Lars Peder Solstad i Solstad Farstad, sa i går at han tror på enda høyere etterspørsel etter disse fartøyene fremover.
Kyrkjeeide minner om at der er utfordringer også fremover.
Sjekk Opplagsregisteret her
– Vi har vært i en dyp avgrunn og dermed er det dessverre ikke helt slutt på de finansielle problemene for mange av selskapene. Fremover vil vi oppleve kombinasjonen av en bedring av fundamentale forhold sammen med enkelte selskaper som fortsatt har vedvarende finansielle problemer, sier han.
Se Kyrkjeeides forklare hvorfor opplagstallene kanskje ikke er så avskrekkende likevel i videoen under. Den er fra Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som vi arrangerte i Ålesund i september. Høydepunktene finner du her.
Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker BPs vekst
Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene.
Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014.
Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP.
I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.
Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte.
Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul.
Kilde: Akerbp.com
Fundamentale endringer
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser.
Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt.
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Samarbeid med Framo
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
– La oss starte delingen nå!
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
I ettermiddag ble årets tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) lagt ut på høring. Den omfatter en utvidelse med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet. Regjeringen legger med dette forslaget til rette for effektiv og tidsriktig utforskning og aktivitet framover, sier oljeministeren.
– Jeg har stor tro på at oljeselskapene fortsatt vil se interessante muligheter i disse områdene og dermed bidra til sysselsetting, verdiskaping og velferd, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Søviknes sier at tildeling av nytt attraktivt leteareal er en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk, og at TFO-ordningen er mer og mer sentral i den sammenheng.
– Jevnlig tilgang på leteareal er viktig for vår forvaltning av petroleumsformuen og forutsigbarheten for næringen, sier Søviknes.
Høringsfristen er 28. februar.
Folk på sjøen
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla.
Fredrik Johnsen (26) er arbeidsleder og matros på Skandi Skansen. Sammen med matros Rune Levåg og resten av kollegaene var han ute på decommission-jobben på Njord B.
– Linene ble satt ut i 1999 og de fleste av linene hadde ikke sett dagens lys siden. Man vet ikke helt hva man kan forvente seg etter nesten 20 år, så det var på mange måter en veldig spennende jobb, forteller Johnsen.
– Vi ga litt ekstra gass den natta for å bli ferdig før vaktslutt. Da vi så at vi kom til å klare det, sola kom opp i havet og Nordsjøen viste seg fra sin beste side, kunne ikke dagen blitt bedre.
Jobben var startet i juli. På morrakvisten den 10 . august var de endelig ferdig, og klar for å koble seg opp slik at torreten kunne taues til Kristiansund sammen med slepebåten BB Power.
– Den følelsen når man har stått på, jobba dag og natt i en måneds tid og ser siste lina er gjort er utrolig god. Det skaper også en stemning på hele båten som kun kommer i enden av sånne prosjekt, forteller Johnsen.
Se også:
– Å stå slik på hodet i maskinen er årets gøyeste jobb
– Dette er ingen “lurekvil”, bare en veldig god hvilestilling
De kaller ham bare Slegge-Stian
Det hele begynte med en spøk. Så endte han opp her.
– Å redde sjøsyke fugler blir ofte en del av jobben
Ble et litt mykere oppdrag enn kapteinen var vant til
– Her passer det ganske dårlig med høydeskrekk
– Her er det fullt fokus for å holde posisjon
– Folk langs kanalen vinket og vi vinket tilbake
– I Antarktis er det ingen kai, så vi er avhengig av tenderbåt
– Pizzabudet kunne visst ikke levere 150 kilometer fra land
– Denne følelsen er ubeskrivelig. På en god måte.
– Når det er minus på land, slåss vi om å være uti vann
Fire tiår med olje- og gassindustri på norsk sokkel har sikret Norge en velstand tidligere generasjoner bare har kunnet drømme om. Da eventyret startet for 40 år siden, hadde vi imidlertid liten kunnskap om undervannsteknologi.
Owe Hagesæther, administrerende direktør i GCE Subsea. Foto: GCE Subsea
Takket være klok og forstandig industripolitikk, samt et klart regelverk store utenlandske selskaper som har operert her til lands har måtte rette seg etter, har vi opp gjennom årene bygget en høykompetanseindustri i verdensklasse.
Lille Norge er en stormakt innen subsea
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at de siste årene har vært krevende for norsk undervannsteknologi.
I tider med store endringer kan man fort overse de mange muligheter som samtidig oppstår, og som det er viktig å gripe. Vi ser blant annet at løsninger fra undervannsteknologi-industrien kan brukes i både marin industri og offshore fornybar energi. De store innovasjonene vil nå komme på områder der ulike næringer overlapper hverandre.
Muliggjørende teknologier
Det finnes mange eksempler på hvordan kompetansen fra undervannsteknologi-virksomheten kan brukes på nye områder i kommende generasjoner.
Ett eksempel finner vi i havbruksnæringen. Utviklingskonsesjonene som blir tildelt i havbruksnæringen er i stor grad blitt til på bakgrunn av norsk undervannsteknologi-kompetanse. Neste generasjons havbruk vil i store grad bli utviklet med utgangspunkt i norsk kompetanse om undervannsteknologi, ervervet fra norsk olje og gass næring.
Et annet eksempel finner vi i måten erfaring fra undervannsteknologi-virksomhet brukes til å utvikle ny teknologi innen fornybar energi. Offshore vindparker som Hyvind er allerede en stor industri og konstruksjon av tidevannskraft og bølgekraftanlegg er i dag en gryende industri på Vestlandet.
Et tredje eksempel er utvinning av mineraler fra store havdyp, såkalt Deep Sea Mining, hvor opparbeidet kunnskap innen undervannsteknologi har fått stor nytteverdi.
Ocean Industries
Kunnskapen vi har opparbeidet oss har kort og godt satt oss i stand til å utvikle verdensledende løsninger innen en rekke sektorer innen Ocean Industries, som havbruk, undervannsteknologi, offshore fornybar energi. Dette gir et enormt vekstpotensial, både nasjonalt og internasjonalt. Det å kunne levere til flere sektorer gir flere bein stå på.
Samtidig er det viktig å merke seg at olje- og gassindustrien fremdeles er den viktigste drivkraften bak forskning og innovasjon. Uten denne drivkraften vil ikke de andre havnæringene kunne utvikle seg like raskt som de nå gjør. Paradoksalt nok er utviklingen av offshore fornybar energi avhengig av den kompetansen og produktutviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen av fornybar energi vil dermed leve side om side med olje- og gassektoren i flere tiår fremover.
Virkemidler, fokus og fart
Når vi i Norge og spesielt på Vestlandet viser verden hvordan kompetanse og teknologi kan utvikles i én næring, for så å vokse og anvendes også i andre og relaterte næringer, er dette i seg selv verdensledende industriutvikling som skaper stor interesse også i andre deler av verden.
De fremste industrinasjonene i verden både ser til, lar seg inspirere av, investerer i, og satser på norske løsninger. Et stort kanadisk havnæringskonsortium ønsker for eksempel å investere flere hundre millioner dollar i nettopp Ocean Industries. De forteller at de anser Norge som verdensledende innen denne tenkningen og industriutviklingen, og ønsker dermed å inngå i samarbeid for å utvikle morgendagens havteknologikompetanse og løsninger som de kan anvende innenfor ulike tradisjonelle sektorer som havbruk, fornybar energi og offshore olje og gass.
På vei inn i en undersjøisk romfartsalder
Norge utviklet seg tidlig fra å være en fiskerinasjon, til å bli en ledende sjøfartsnasjon og er i dag en ledende olje- og gass produsent. Nå er vi ferd med å utvikle oss til å bli en verdensledende Ocean Industries-nasjon.
I dag er Norge en av verdens ledende nasjoner innen undervannsteknologi. Vi kontrollerer ca. 50 % av verdensmarkedet, og eksporterer hvert år kompetanse og teknologi for enorme summer til alle verdens kontinenter. Med kompetanse til å bygge alt fra avanserte produksjonsanlegg til fabrikker på havets bunn, har undervannsteknologi-industrien blitt den norske romfarten.
Norsk undervannsteknologi er rett og slett et norsk romfartseventyr. Den er blant våre største eksportnæringer, den er bærekraftig og ikke minst: Den er veien videre.