Verdens største leverandør av skytteltankertjenester, Teekay, har bestilt byggingen av fire slike fartøy med opsjon på ytterligere to, opplyser Wärtsilä  i en pressemelding. Byggingen av skipene vil blir gjort av Samsung Heavy Industries (SHI) i Sør-Korea, og skal inneholde teknologi fra Wärtsilä. Kontraktene med Wärtsilä har en samlet verdi 1,1 millard og ble inngått i desember 2017 og januar 2018. Saken oppdateres…

Det viser en oversikt partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm har utarbeidet. I går skrev Sysla at en tidligere underleverandør av Bergen Group Hanøytangen saksøker tidligere styreleder Asle Solheim  for inntil 35 millioner kroner pluss renter. Maritime Construction Solutions-sjef Ingolf Midttveit mener Solheim har handlet i strid med en rekke regler han som daglig leder og styreleder i Bergen Group Hanøytangen var forpliktet til å følge, og dermed har brutt aksjelovens bestemmelse om styreansvar. Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig, og saken skal for Stavanger tingrett 15. januar (les saken her). – Betydelig vekst Denne typen saker har det blitt flere av de siste årene. Som Sysla skrev i går, har advokatfirmaet Schjødt sett på sakene fra årtusenskiftet til og med 2014. De fant at det er avsagt endelig dom i minst 150 rettssaker hvor styreansvar er påberopt i perioden, og at omtrent halvparten av disse endte med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige. Antallet slike rettssaker økte mot slutten av perioden, fra cirka én sak i året i gjennomsnitt rundt årstusenskiftet, til cirka 20 saker i året mot slutten av perioden. – Veksten har med andre ord vært betydelig, konkluderer advokatfirmaet Schjødt. Mer operative styrer De har ikke gjort noen systematisk gjennomgang etter 2014, men det har Perland i Wiersholm. Han har ført oversikt over dommene til og med september i fjor. I 2015 ble det ifølge Perland ført 16 slike saker for retten. Tallet var 17 for 2016, mens det de 9 første månedene i fjor var 11 styreansvarssaker som gikk for domstolene. – Det er vanskelig å si hva det skyldes, men oppsvingen fra årtusenskiftet kan skyldes at lovgivningen klarere definerer styrets plikter, sier Perland. Oppmerksomheten rundt styrearbeid er også tiltakende, og Perland mener det kan være mer nærliggende å saksøke styremedlemmer nå enn det var tidligere. 73 prosent dømt – Generelt forventes det mer av et styre i dag enn det gjord for noen år tilbake. Styrevervene har blitt mye mer operative, med flere tilhørende plikter. Nytt av de tre siste årene, som Perland har oversikt over, er at flere rettssaker ender med domfellelse. Av de 44 sakene siden januar 2015, endte 32 med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige. Det er 73 prosent, mot 50 prosent tidligere. – Det er vanskelig å vurdere hva som er grunnen til det, uten å gå inn i de enkelte sakene, sier Perland. Tidligere kulturminister blant navnene En av de ferskere og mest profilerte sakene, er søksmålet mot tidligere kulturminister Thorhild Widvey og fire andre som satt i ledelse og styre i seismikkselskapet Reservoir Exploration Technology ASA (RXT). Norfield Shipping AS saksøkte fire tidligere styremedlemmer og daglig leder i det børsnoterte selskapet, som gikk konkurs sommeren 2013. Norfield tapte store penger på konkursen, og mente de tidligere styremedlemene og daglig leder i RXT forsømte ansvaret sitt. De fikk medhold av Bergen tingrett, og de fem ble dømt til å betale over 25 millioner kroner i erstatning. – Ga ikke fullstendig informasjon Et sentralt punkt i dommen, ifølge DN, var at styre og ledelse i RXT ikke sørget for at det var en forsvarlig egenkapital og likviditet i RXT «ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet fra fjerde kvartal 2011 og senere». Videre het det blant annet om de saksøkte at de «unnlot å foreslå selskapet oppløst» (…) «Når virksomheten likevel fortsatte, sørget de ikke for å gi fullstendig og korrekt informasjon til Norfield verken ved inngåelsen av certepartiene eller mens certepartiene forløp». Widvey sa etter dommen falt for ett år siden at hun ville anke saken til lagmannsretten. Bergensreder vant Et tilfelle hvor saksøkerne ikke fikk medhold, er fra 2012. Danske Bank og to andre selskaper saksøkte i 2012 bergensreder og milliardær Hans Peter Westfal-Larsen, etter konkursen i reiseselskapet World Travellers. Banken mente Westfal-Larsen og et annet styremedlem burde ha forhindret to låneopptak fra november 2006 og 2007, og krevde erstatning på 11,2 millioner kroner – pluss renter og saksomkostninger, skrev Bergens Tidende. Selv forklarte Westfal-Larsen at han ikke kjente til lånene, og to rettsinstanser trodde ham på det. Bergensrederen ble endelig frikjent i 2014. – Toppen av isfjellet De fleste sakene som har gått for retten, er langt mindre profilerte enn disse eksemplene. Det er hovedsakelig styremedlemmer i små aksjeselskaper, hvor eneaksjonær, styreleder og daglig leder er samme person, det går galt, ifølge Perland. Og mange av sakene kommer aldri til rettssystemet. – Sakene som ender i retten er bare toppen av isfjellet, sier han. Mange saker avsluttes med forlik før de når rettsapparatet, eller før dom faller. Perland vil ikke anslå hvor stor andel som ender med forlik. – Men jeg jobber mye opp mot forsikringsselskapene, og ser at det er flere saker som aldri havner i retten. – Flere forsikrer seg mot styreansvar I saken mot Asle Solheim, som skal opp i Stavanger tingrett, sier Solheim at han anser dette som en forsikringssak. Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder i Bergen Group Hanøytangen. Perland sier på generelt grunnlag at det er blitt betydelig vanligere å ha slik forsikring for styremedlemmer, og at de største tilbyderne er den amerikanske forsikringsgiganten AIG og Zurich Insurance, mens noen forsikringsmeglere også finner pakker fra Lloyd. – Kan slike forsikringer føre til at styremedlemmer blir mer risikovillige, eller at terskelen for å saksøke noen for styreansvar blir lavere? – Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke. – Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak.

I oktober seiret Boa i tingretten over Fevamotinico S.A.R.L etter verftskanselleringen på Fosen to år før. Boa Offshores heleide datterselskap Boa IMR AS vant voldgiftssaken i Oslo tingrett. Voldgiftprosessen var knyttet til rederiets krav om å få det innbetalte forskuddet tilbake etter at Boa kansellerte skipsbyggingskontrakten med Noryards Fosen AS i september 2015. Den enstemmige vedtaket var at selskapet til den ukrainske oligarken Kostjantyn Zjevag skulle betale Boa IMR tilbake over 10o millioner kroner innen 14 dager. Tar saken opp igjen I en børsmelding fra Boa Offshore melder rederiet at det så langt er ingen betalinger blitt mottatt fra Fevamotinico, og den ukrainske oligarken har ikke planer om å betale heller. Boa IMR har i dag mottatt en brev fra Sør-Trøndelag distriktsdomstol hvor Fevamotinico initierer en ny juridisk prosess og hevder voldgiftskravet er ugyldig. Dette vil bestrides av Boa IMR. Kansellerte etter kort tid Det var kun et halvt år før kanselleringen i 2015 at Noryards sikret seg byggingen av et nytt Boa-fartøy på Fosen, med opsjon på to skip til. Kanselleringen av skipet til 700 millioner kroner fikk dramatiske følger for verftet. Høsten 2015 var det ikke nok midler til å betale ut lønn til de ansatte, og det endte med kroken på døra for verftet. Men en knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og kontrakten på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.

Det bekrefter Michael Steensland-Brun til Sysla mandag. Han er styreleder for både det Stavanger-baserte rederiet Solvang, og oppkjøpkonsortiet Unity. – Unity vil nå gjennomføre det frivillige tilbudet som beskrevet i tilbudsdokumentet og børsmeldinger, sier han. Vil ta Solvang av børs «Tilbudet» er fremstøtet Steensland-Brun stod i spissen for i november i fjor. En gruppe av Solvangs aksjonærer organiserte seg i oppkjøpskonsortiet Unity, med forsøk på å ta full kontroll over rederiet. Aksjonærene eide 80,64 prosent av aksjene i selskapet. Med 90 prosent aksjeandel kan man tvinge eierne av de siste 10 prosentene til å selge de siste aksjene. Til slutt vil Unity være eneste aksjonær i Solvang. – Da tar vi selskapet av børs, etter en søknadsprosess, sier Steensland-Brun. Solvang frakter gass på skipene sine, og er et av de største rederiene i Norsk Internasjonalt skipsregister, med 23 skip. I 2015 hadde de et strålende år som følge av veksten i amerikansk skiferolje. I 2017 var de preget av svikt i markedet for flytende petroleumsgass, og opplevde svakere tall. Likevel satset de på nye skip. Mangler tre prosent Den siste tiden har det tikket inn børsmeldinger om at Unity har skaffet seg nye prosenter. Fredag hadde Unity skaffet seg 97,14 prosent av aksjene i Solvang. De 17 prosentene de har skaffet seg er 7 prosent fra aksjonærer som har akseptert tilbudet, og 10 prosent av at Clipper kjøpte aksjer direkte fra aksjonærer i markedet. Det har hele tiden vært meningen hele veien å skaffe seg full kontroll, sier Steensland-Brun, som et ledd i en omlegging av eierstrukturen. Fakta Forlenge Lukke SOLVANG ASA Administrerende direktør er Edvin Endresen Eid av en rekke aksjonærer, men går igjennom et oppkjøp fra Unity Invest. Styreleder er Michael Steensland-Brun, som også er styreleder av oppkjøpkonsortiet Unity Invest. Stavanger-rederi med kontorer i Oslo, Latvia og på Filippinene. Har aktivitet innen to hovedsegmenter; skipsdisponering og skipseierskap gjennom deltakelse i partrederier. Har rundt 700 ansatte og omsetter for rundt to milliarder i året. Skal kjøpe skipene Solvang eier kun 20-25 prosent av skipene deres. De resterende prosentene er eid av selskaper med sterk tilknytning, deriblant AS Clipper, som Unity er et datterselskap av. Solvang skal på sikt kjøpe alle skipene sine, helt og holdent. – Strukturen som Solvang og de underliggende partsrederiene har, er en struktur som nesten ikke finnes lenger. Den er litt tungdreven, og vi må følge med i timen for å tiltrekke oss nye investorer, sier Steensland-Brun. CEO Edvin Endresen i Solvang. Foto: Solvang Styrelederen sier derimot at det ikke vil bli noen forandring i flåte eller folk. Administrerende direktør i Solvang, Edvin Endresen, er også fornøyd med oppkjøpet. – I dag er Solvang på børs med bare en andel av skipene, og vi møter en undring om vår modell fra utenlandske banker. Vi vil med dette ha en mer normal struktur og ha en helt annen finansiell posisjon i markedet, sier Endresen. Fakta Forlenge Lukke UNITY INVEST Investeringsselskap, hvor Steensland-gruppen er største aksjonær. Steensland-gruppen er ledet av Michael Steensland-Brun, barnebarn av krigshelten, skipsmegleren og investoren Inge Steensland. Pengene til Steensland forvaltes gjennom investeringsselskaper som sammen har vært største aksjoner i Solvang. Nå samler Unity Solvang på en hånd, og eier 97 prosent av aksjene i Solvang. Måtte gå opp i pris Da Unity ba om å få kjøpe alle aksjene, var prisen 30 kroner per aksje. Prisen økte etter hvert til 33 kroner per aksje. Oppkjøpet førte blant annet til at investor Jan Petter Sissener gikk ut i Dagens Næringsliv og selskapet hadde verdier til over 40 kroner aksjen. Steensland-Brun vil ikke kommentere Sisseners påstander. – Vi måtte litt opp i pris, men det var det som måtte til for å gjennomføre dette. Nå har vi en videre jobb å gjøre, der dette er et ledd i prosessen om å konsolidere eierestrukturen, sier han.    

Det kommer frem i en pressemelding fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Kontrakten gjelder ferjesambandene Edøya – Sandvika, Arasvika – Hennset, Seivika – Tømmervåg og Kvanne – Rykkjem. Kontraktsummen er på 1,884 milliarder kroner, og starter fra 1. januar 2020. – For oss er det flott. Nå har vi fått den tildelt, men de andre selskapene har ankefrist til 19. januar. Det er en fin dag i dag, men vi tør ikke slippe jubelen helt løs før den 19., sier Dagfinn Neteland, administrerende direktør i Fjord1 til Sysla. Vil redusere 75 prosent av utslippene Den såkalte Nordmørspakken ble lyst ut på anbud i oktober i fjor. Fylkeskommunen skriver at det vil bli brukt fem plug-in elektriske ferger på sambandet. Dette vil redusere hele 75 prosent av utslippene fra fergene, ifølge fylkeskommunen. Miljøkravene i kontrakten er så store at vinneren sannsynligvis måtte bygge fire nye ferger, skrev Nett.no da anbudet ble lyst ut. De anslo at det var snakk om byggekontrakter på 600-700 millioner kroner. Neteland vil ikke gå inn i detaljer på hvor mange nye ferjer de vil bygge, men sier at det er flere. – Det blir nok en del nye ferjer, ja, sier han.