Kyrre M. Knudsen
er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.
Før vi ser nærmere på hva som venter oss i 2018 kan det være nyttig å dvele litt ved 2017. Året ble bedre enn ventet på mange måter, kanskje med et lite unntak for det fotballmessige (selv om Branns 5. plass er formidabel sammenlignet med Vikings nedrykk). Oljeprisen økte, lakseprisen holdt seg ganske godt og Oslo Børs nådde nye rekordnivåer. Viktigere for regionen er likevel arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten var omkring 3,5 prosent i Hordaland ved inngangen til 2017, i Rogaland 4,5 prosent Vi (og flere med oss) ventet på dette tidspunkt at ledigheten skulle forbli på omtrent disse nivåer i 2017. Jeg tror ikke det var noen som spådde en kraftig nedgang i ledigheten.
Men med vårsolen fikk vi noe overraskende de første signaler om et markert, positivt omslag. Hordalandsbedriftene gikk fra litt positive til markert overvekt av positive bedrifter. Vi publiserte dette med overskriften «Optimismen øker». I månedene som fulgte økte antall jobber og ledigheten falt. Vår neste oppdatering i august viste samme positive trend og overskriften ble «Optimismen fester seg». Etter dette falt ledigheten videre. Ved utgangen av 2017 var den 2,7 prosent i Hordaland og 3,2 prosent i Rogaland. Denne hyggelige utviklingen med flere i jobb og færre ledige omtalte statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale på en forbilledlig måte.
Nå står vi ved inngangen til et nytt år. Hva venter oss? Vårt rykende ferske konjunkturbarometer tar temperaturen blant 600 bedrifter i oljefylkene Hordaland, Rogaland og Agder. Det er tre hovedpoeng jeg har lyst å trekke frem.
Bedriftene venter vekst i 2018
For ett år siden var det knapp overvekt av bedrifter som ventet oppgang. Nå er det hele 61 posent av bedriftene som har positive forventninger til det kommende året (de resterende venter nedgang), og optimismen er størst i Hordaland med 63 prosent. Bedriftene venter høyere aktivitet. Hele 7 av 10 bedrifter venter økt omsetning. For å realisere veksten skal bedriftene ansette flere samt investere noe mer i 2018. Bedriftene venter også bedre lønnsomhet. Også stigende ordrereserve indikerer et robust oppsving. Videre er optimismen bredt basert innen industri, bygg/anlegg, varehandel og andre bransjer.
Olje- og industribedrifter mest positive
Petroleumsvirksomheten er viktig for regionen og sysselsetter mange direkte og indirekte. Bedrifter med høy oljeeksponering har hatt veldig krevende tider etter at oljeprisen og -aktiviteten begynte å falle fra rekordnivåene i 2014. I løpet av 2017 snudde forventningene fra negative til positive. Og nå ser omslaget ut til å bli enda mer kraftfullt.
Forventningene til 2018 er nå høyest blant de bedrifter som har høy oljeeksponering. Her venter nær 70 prosent oppgang, sammenlignet med 59 prosent for de uten oljeeksponering. Mot slutten av 2017 ble det levert mange utbyggingsplaner for norsk sokkel. Dette gjenspeiles i at oljeeksponerte bedrifter melder om økt omsetning, ordrereserve og lønnsomhet.
Mange oljejobber har gått tapt, men nå ser vi gledelige og til dels overraskende signaler om flere ansatte. Nær 70 prosent av oljebedriftene skal igjen ansette. Dersom bedriftenes planer slår til, vil veksten i ansettelser innen olje være høyere enn i øvrig næringsliv.
Det skjer også mye spennende utenfor oljen. Havbruk er et godt eksempel på hvordan regionens naturmessige fortrinn kombinert med verdensledende industri gir store muligheter. Utviklingen til Lerøy gjennom snart 120 år forteller mye. Også om mulighetene fremover. Fra Ole Mikkel som i starten rodde mellom 6-12 timer for å bringe fisken til fisketorget, til dagens verdensomspennende konsern med kontroll på en bred verdikjede fra hav til konsument.
Flere jobber og enda lavere arbeidsledighet
Arbeidsmarkedet bedret seg i løpet av 2017. Også i 2018 har bedriftene planer om flere ansatte. Nær 60 prosent av bedriftene sier de vil øke bemanningen. Hordalandsbedriftene venter størst vekst i ansatte. Tallene kan indikere en vekst i sysselsetting på omkring 1,5 prosent. Dette tilsier nær 4.000 i Hordaland og 10.000 i regionen samlet sett.
Til slutt: ingen skyer på horisonten?
Flere forhold har bidratt til medvind det siste året: bedre vekst internasjonalt, svak kronekurs, oljeaktiviteten bunnet ut, oljepengebruk og lav rente.
Jeg vil i tillegg fremheve den enorme endringskraften i bedriftene. Uten denne ville trolig ikke pessimisme kunne bli til optimisme på så kort tid. Det handler om folk og bedrifter som vil og kan.
Les også:
Økte inntektene med 35 prosent da de snudde seg bort fra olje
Slik har de snudd trenden etter at halve bedriften mistet jobben
Disse positive faktorer kan imidlertid endre seg og dagens medvind avta. Historisk er det tilbakeslag i verden og bankkriser som har gitt mest motvind for Norge. Derfor er det viktig at vi bruker de gode tidene godt og øker robustheten mens vi kan.
Sterk endringsvilje og omstilling de siste årene har gitt resultater. Vi bør ta oss tid til å nyte medvinden. Og solen har snudd. Det går mot lysere tider. Også for oljen – og regionen. Det skal vi glede oss over!
Les noen av Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla:
Underkommunisert optimisme i Olje-Norge
Har oljeprisen nådd bunnen nå?
Oljeprisen er halvert. Kan boligprisene falle like mye?
Fem grep som kan bidra til mykere oljelanding
Krise, krise , krise – hvor ille blir 2015?
Et Statoil uten styring?
– Bra at voksesmertene avtar
Hvordan blir din bedrift rammet av oljekutt?
«Digitalisering fjerner ikke oljejobbene»
Banken la onsdag fram sitt konjunkturbarometer for 2018, og registrerer at olje- og gassbedrifter er spesielt optimistiske, skriver Rogalands Avis.
Over 600 bedrifter har svart på undersøkelsen, og over 60 prosent av disse er optimistiske med tanke på utviklingen i 2018.
– Olje- og gassindustrien er den mest positive. Der ser vi nesten 70 prosent. Man forventer økt aktivitet og en vekst som er lønnsom. Det betyr flere ansatte. Vi hadde ikke trodd det, men oljejobber er på vei tilbake. Det er gledelig, overraskende og imponerende, sier Kyrre Knudsen, sjeføkonom i SR-Bank.
Totalt svarer 39 prosent at de ikke er spesielt optimistiske.
– Det ser ikke like lyst ut for hele bransjen, men syklusen slår inn ulikt for de ulike segmentene i bransjen, understreker oljeminister Terje Søviknes (Frp).
Les også: Rapport bekrefter vekst i jobbmarkedet
Ifølge Dagens Næringsliv må man tilbake til 2013 og 2014 for å finne samme type optimisme, og da lå indeksen faktisk litt under.
– Den gang snakket vi om en oljepris som var langt høyere enn den er nå, sier informasjonsdirektør Thor-Christian Haugland i SR-Bank til avisen.
Avtalen omfatter alle eksisterende og fremtidige installasjoner som opereres av Statoil i Norge, både onshore og offshore, og kan også bli brukt av Statoils operasjoner i andre land.
MRC holdt tidligere denne avtalen som Solberg & Andersen AS. Den nye 12-årskontrakten inkluderer opsjoner.
– Vi er stolte over at Statoil fortsetter å vise oss tillit med dette viktige aspektet i sin forretning, sier
Steinar Aasland, MRC Global Senior Vice President for internasjonale operasjoner.
Selskapet har blitt tildelt en rammeavtale sammen med OMV (Norge) AS for Wisting-lisensen i Barentshavet.
SAT har tidligere levert lignende tjenester til flere utbygginger på norsk sokkel, heter det i en melding fra selskapet.
Det er ikke oppgitt noen verdi på avtalen.
Les også: SAT skal levere til Johan Sverdrup
Havvind er den sektoren som vokser raskest innen fornybar energi, skriver Sintef i en pressemelding.
I oktober åpnet Statoil offisielt verdens første flytende vindpark. Hywind leverer nå strøm til det skotske strømnettet med turbiner satt sammen på Stord.
Tyskland, Danmark og Storbritannia leder an med utbygginger av nye havvindparker hver sommer. Så langt har denne veksten basert seg på offentlige subsidier, men nå ser dette ifølge Sintef ut til å endre seg. I en pressemelding konkluderer forskningsorganisasjonen at havvind uten subsidier er mulig.
Danske Ørsted fikk nylig tillatelse til å bygge tre offshore-vindprosjekter i Nordsjøen, som har en total kapasitet på 590 MW.
– Dette nullstøttebudet er et gjennombrudd for offshore vind. Vindprosjektene demonstrerer teknologiens massive vekstpotensial, som en hjørnestein i det økonomisk levedyktige skiftet til grønne energisystemer, sier Østeds konserndirektør for vindkraft, Samuel Leupold på firmaets egen nettside.
Utbygging av havvind i Norge
Temaet er ytterligere aktualisert gjennom at Stortinget åpner opp for utbygging av havvindparker også i Norge.
– Med våre egne vindparker, vil vi kunne utvikle teknologien enda et hakk videre og industrien får enda større muligheter til å vise seg fram som leverandør, sier John Olav Tande, sjefsforsker i Sintef Energi i pressemeldingen.
Han får støtte fra NTNU.
– Dette gir store muligheter for næringsutvikling. Flytende havvindteknologi kommer fra olje- og gassnæringen. Store konstruksjoner som flyter i havet, er også noe som er svært relevant for havbruksnæringen. Dette samspillet kan gi nye muligheter for næringsvirksomhet for Norge i tida framover, sier Johan Hustad, direktør for NTNU Energi.
Globale markedsmuligheter
Beslutningen om å bygge vindparken Hywind utenfor Skottland ble tatt for to år siden.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, uttalte Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i den forbindelse med åpningen.
– Det er en stor og betydningsfull kontrakt for oss som selskap, sier forretningsutvikler Jan Robert Olsen i Stavanger Engineering, uten å ville røpe kontraktsverdien på leveringen til Njord-plattformen.
Fakta
Njord A-plattformen ble bygget etter nye krav for å få ned kostnadene på sokkelen på 90-tallet, og begynte produksjonen i 1997.
I 2013 ble den stengt ned i ett år etter at svakheter ble oppdaget.
I 2014 startet produksjonen opp igjen, men det var da bestemt at den skulle taues inn til land to år etter.
Aker Solutions og Kværner fikk en rammeavtale på oppgradering av plattformen, og levetiden utvides til 2040.
Den helintegrerte løsningen på cargoliften skal brukes for bagasjehåndtering til og fra helidekk på Statoils Njord plattform.
Utfører jobben lokalt
– Liften designes, prosjekteres og bygges av oss, mens selve sammenstillingen vil bli utført av en av våre underleverandører, forteller Olsen.
Selskapet leverer mindre og mellomstore EPCIc modifikasjonsprosjekter samt spesialtilpasset mekanisk utstyr for løft, materialhåndtering og portløsninger. Med 11 faste ansatte i Stavanger skal design, engineering, prosjektledelse og innkjøp på den nye kontrakten utføres av selskapet selv.
20 nye år
Oppdraget har Stavanger Engineering fått fra Kværner. Njord-plattformen ble høsten 2016 slept inn til verftet på Stord for oppgradering.
– Vi skal oppgradere en plattform som vi leverte i 1997, og som har produsert i 20 år. Når den er tilbake etter oppgraderingen, skal den produsere i 20 år til, fortalte konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner til Sysla i vår.
Statoil-kontrakt
Stavanger Engineering sikret seg i høst kontrakt på en annen Statoil-plattform. Selskapet leverer en selvdreven mini-kran til Aasta Hansteen. Mobilkranen har batteridrift og kan brukes til mange ulike løfteoppdrag med trang tilkomst på plattformen.
Dagens nyhetsbrev
Herbjørn Hansson venter at 2018 blir et bedre tankår enn fjoråret for Nordic American Tankers. Rederiet har kuttet over en halv million dollar i årlige kostnader per skip, og har hele flåten med 30 suezmax-tankskip i sving.
– Vi venter at 2018 blir et bedre år for NAT enn 2017, noe som gir økt inntjening og utbytte, skriver Hansson i sitt brev til aksjonærene.
Også Teekay har tro på at det venter lysere tider for tankmarkedet.
Ifølge rederiets markedsrapport i desember vil flåteveksten falle med 3-4 prosent i år og opp mot 2 prosent i 2019. I mellomtiden kan OPECs tilbudskutt snus i neste halvår. Det vil hjelpe på utnyttelsen av tankflåten og dermed ratene når vi kommer til jul igjen.
Selv om administrerende direktør Trond Myklebust i Viking Supply Ships regner med at markedet i Nordsjøen blir krevende for offshoreflåten, mener han andre halvdel av 2018 lover godt. Det er tegn som tyder på økt riggetterspørsel fra sommeren, og Myklebust håper på mer aktivitet for flåten i nordområdene.
Etter over 120 år i bransjen etablerer meglerselskapet Howe Robinson sitt første Norges-kontor, og satser på Bergen for å komme tettere på tørrbulknisjen “open hatch”. Det finnes også optimisme i tørrlast.
– Vår vurdering er at 2018 samlet sett blir noe bedre enn 2017, sier G2 Ocean-sjef Rune Birkeland, den nye fellessatsingen til Grieg Star og Gearbulk i open hatch-segmentet.
Få også med deg:
Flere vil ha “Google-street view” i oljebrønner. Flere kontrakter gir behov for flere folk hos Vision iO.
Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet.
Det danske riggselskapet Maersk Drilling har fått kontrakt på dypvannsboreskipet Maersk Venturer av Tullow Ghana. Jobben vil starte i februar 2018, og skipet skal jobbe på Jubilee og Ten-feltene offshore Ghana. (DN)
Brodstock Capital blir nedringt av investorer. Dermed ser de seg nødt til å åpne enda et sjømatfond, lenge før de hadde planlagt. (Finansavisen).
Alphaliner anslår at bestilling av nye containerskip øker i 2018. Samtidig vil leveringene av ferdig skip øke, mens det er ventet at mindre hugges opp. (Splash)
Oljeselskapet VNG, som styrer Fenja-prosjektet, har protestert mot flere ekstragebyrer Njord-eierne krevde. Myndighetene tok VNGs parti, men så seint som 8. desember skrev Engie klagebrev på vegne av Njord. I romjulen ombestemte Njord-eierne seg, og har avsluttet klagesaken. (DN)
Martin Huseby Karlsen i DNB Markets mener det er for stor optimisme rundt enkelte riggaksjer. Han tror det tar lenger tid før dagratene snur. (Finansavisen)
På noen fjelltopper sør i Rogaland bruker Norgesgruppens grossist Asko 200 millioner på vindmøller for å bli selvforsynt med strøm. På sikt kan også bilparken gå på egenprodusert energi. (DN)
En oljetanker er stanset etter mistanke om at skipet skulle losse av olje til Nord-Korea eller nordkoreanske skip i strid med FNs resolusjon. Sør-Korea intensiverer jakten på oljetankere med kurs mot Nord-Korea. (E24)
Det er ennå ingen stor bekymring for Irans oljeproduksjon, men skulle produksjonen kollapse helt, vil oljeprisen kunne stige over 100 dollar fatet, mener råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB. (DN)
For en måned siden var Askeladden klar for operasjon, men Statoil-riggen venter fortsatt på et værvindu for å komme ut på sokkelen. (Petro)
Millionkrav mot rederi etter at den statlige slepebåten ble tatt i arrest
Sjømannsforbundet mener å ha avdekket betydelig underbetaling av fire polske arbeidere om bord på NSO Crusader, og utvider kravet mot rederiet. Kystverket gjennomfører egen gransking.
– Våre 30 mer eller mindre identiske suezmax tankskip er i full sving, ingen av dem står uten jobb, skrev Nordic American Tanker-sjef Herbjørn Hanson på årets første arbeidsdag.
For tiden frakter femten av skipene olje øst for Suez-kanalen, mens den andre halvparten av flåten er sysselsatt vest for kanalen. I løpet av året vil tankrederiet få overlevert tre nye, fullfinansierte skip.
– Vi venter at 2018 blir et bedre år for NAT enn 2017, noe som gir økt inntjening og utbytte, skriver Hanson i sitt brev til aksjonærene.
Før sommeren skal rekapitaliserings-programmet med et mål om mer enn 600 millioner dollar være fullført. Ifølge Hanson vil Nordic American Tankers da være et av de finansielt sterkeste tankrederiene notert på Wall Street.
– De siste ti årene har NATs generelle og administrative kostnader blitt redusert fra rundt 1 million dollar per skip per år til rundt 400.000 dollar per skip per år. Denne reduksjonen på rundt 60 prosent styrker vår evne til å konkurrere effektivt, og gir et fortsatt lavt breakeven-nivå.
Rederiet vil prioritere å betale ut utbytte til aksjonærene.
– I et volatilt tankemarked har NAT betalt utbytte i 81 sammenhengende kvartaler siden 1997.
I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende.
– Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt.
Hendelsen skjedde våren 2014, men først nå er saken avsluttet fra politiets side.
De to selskapene ble bøtelagt med 300.000 kroner hver. I tillegg ble en avdelingsleder i Bremnes Seashore bøtelagt med 20.000 kroner. En leder i daværende AD Offshore fikk en bot på 15.000 kroner.
– Her hadde man valgt enkleste løsning. Klippe opp noten og tømme dødsfisken ut i sjøen, påpeker Bjørndal.
Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg.
Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.
Daglig leder Einar Eide i Bremnes Seashore sier de for lengst har akseptert og betalt bøtene. Hendelsen skjedde før Eide overtok som leder i selskapet.
– Vi har beklaget det som skjedde. Verken før eller siden har vi hatt en ledelse som har åpnet for slike handlinger. Vi har sikret våre rutiner, og er relativt trygge på at dette aldri vil skje igjen, sier Eide.
– Vi har kjørt prototypen inne i en såkalt side-pocket mandrel, SMP, hvor vi fikk gode og interessante bilder. Basert på denne kjøringen fikk vi bygget en komplett tredimensjonal modell av innsiden av SPM’en. En slik SPM brukes til å installere en gassløft ventil som hjelper til å «løfte» oljen ut av reervoaret. Oljeselskap installerer og skifter jevnlig ut slike ventiler og ønsker å se ventilens status i forkant av operasjonene, sier administrerende direktør Rolf Gregor Skaar.
– Når kameraet vårt er nede i brønnen kan vi ta på oss 3D-brillene og få et fullstendig inntrykk av forholdene i brønnen.
Fakta
Vision iO
Etablert i 2008 av gründerne Øyvind Hovland og André Hognestad
Ledes i dag av administrerende direktør Rolf Gregor Skaar
Kontor på Forus i Rogaland
10 fast ansatte
Har partnere globalt
Bruker heldigital kamerateknologi for å kunne ta digitale bilder i oljerør- og brønner
Privateid. Gründerne er de største eierne med cirka 15 prosent hver
Fullførte en godt overtegnet emisjon i fjor høst, der selskapet hentet inn 20 millioner kroner
Har nå 110 investorer på eiersiden
Google street view i brønnen
Bygging og testing av prototypen er gjort i samarbeid med en rekke teknologileverandører.
Kameraet fungerer som et digitalt øye som blant annet kan zoome, tilte, oppdage sprekker og inspisere ventiler. Ifølge Vision iO blir det som å bringe google street view ned i brønnen. Ved å ta på seg 3D-briller vil en kunne «spasere» inn i en oljebrønn, inspisere den, og bevege seg i en tredimensjonal verden inne i brønnen.
– Neste skritt er å bygge en fullskala versjon som kan brukes i faktisk arbeid i brønner offshore. Nå gjenstår noen små justeringer og endringer som vi erfarte fra testingen, sier Skaar.
Omsetningsrekord
Fra 2014 til 2016 snudde Vision iO seg fra å være et selskap som fikk 90 prosent av inntektene fra teknologiutvikling, til et selskap som nå får 90 prosent av inntektene fra kommersielt salg.
Rolf Gregor Skaar. Foto: Ola Myrset
I år har selskapet satt omsetningsrekord i 3. og 4. kvartal.
– Vi har befestet vår posisjon i Nordsjøen ved å vise selskapene at kamerateknologien ikke bare kan brukes for å optimalisere produksjonen, men også for å løse utfordringer og problemer. Det at vi faktisk kan se nede i brønnen, lokalisere problemet presist, gjør det enklere for oljeselskapene.
Og det stopper ikke der. Det siste halvåret har Vision iO inngått en rekke nye kontrakter i USA, Canada, Midtøsten og på New Zealand.
– Vi har økt antall partnere kraftig, og er på en veldig spennende vekstkurve. Flere og flere oljeselskaper på norsk sokkel melder sin interesse. Så lenge de klargjør brønnene for teknologien vår, kan kameraene våre skaffe de bildene som trengs. Mange etterspør kameraet for å stille diagnoser før operasjonen. Det er ikke lenger noen grunn til å måtte jobbe i blinde, sier Skaar.
Ansetter flere
Selskapet teller i dag 10 ansatte, men er i en ansettelsesprosess. Det er behov for en ekstra på den operasjonelle siden, og en på teknologisiden. En rekke nye ideer og prosjekter er planlagt fremover.
Vision iO skal bruke 10-15 prosent av omsetningen på å utvikle teknologi.
– For oss er det viktig å være ledende på kamerateknologi. Vi er veldig tydelige på at vi er et teknologiselskap.
Selskapet har tidligere utviklet kamerateknologien Readycam, og deretter Wellcam – en mindre versjon av det første kameraet. I størrelse er det ikke mer enn to og en kvart tomme – så lite at det enkelt kan gå ned i brønnen.
