Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet.
“Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt.
David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her.
– Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte
Fra fisk til fugl
Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital.
Lister er moro
Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett.
Lader buss på 20 sekunder
På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den.
IoT – the place to be
I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen.
Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april.
Ukens podkast
Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe
Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret.
Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst.
I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT).
Vil du ha mer?
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker. Her er mine utvalgte.
Kapitalmønstring for klima: Verdensbanken kutter nye fossile prosjekter: De annonserte på klimatoppmøtet i Paris at de skal slutte å finansiere all oppstrømsaktivitet ved utgangen av 2019. Samtidig fastslo de at planen fra 2015 om at 28 prosent av låneporteføljen skulle være forbeholdt klimaprosjekter, er i rute.
– Det er vanskelig å overdrive betydningen av denne historiske kunngjøringen fra Verdensbanken, sier Stephen Kretzmann fra Oil Change International til The Guardian.
Det er kommet flere initiativ fra og med store finansaktører under toppmøtet. Forsikringsagenten AXA benyttet for eksempel anledningen til å annonsere at de vil bort fra klimafiendtlige investeringer. De skal i stedet høyne innsatsen innen såkalte grønne investeringer fra 3 til 12 milliarder euro innen 2020. Samtidig skal de selge seg ut av det de omtaler som «karbon-intensive energiprodusenter». Mer presist: Kull, oljesand og infrastruktur til utvinning av slikt. Samtidig skal de fase ut forsikringer for kull- og oljesandselskaper.
– En +4°C-verden kan ikke forsikres. Som en global investor og forsikrer, vet vi at vi spiller en nøkkelrolle, uttaler toppsjef Thomas Buberl på AXAs hjemmesider.
AXA er også med i gruppen “Climate Action 100+”, som skal bruke investeringsmakten sin til å få verdens største utslippere til å gjøre mer for klimaet. De 100 foretakene som står for de største klimagassutslippene skal være mål for innsatsen, herunder norske Statoil. Blant finansgigantene som skal jobbe for klimaet finner vi flere av verdens største kapitalforvaltere. For eksempel sveitsiske USB, tyske Allianz og amerikanske PIMCO – men ikke Oljefondet. Norges Bank Investment Management er imidlertid invitert med i en arbeidsgruppe med statlige investeringsfond. Den skal utarbeide retningslinjer for hvordan slike fond skal håndtere klimarisiko.
Kulltriksing i Kina: Kina hylles for sine investeringer i egen fornybar energi. Ser en på investeringer i utenlandske prosjekter er bildet et ganske annet, i følge en ny rapport fra tankesmien The Natural Resources Defense Council (NRDC). Der settes G20-landenes investeringer i fornybar energi og kull både innenlands og utenlands under lupen. Kina kommer ikke spesielt godt ut. Til sammen har G20-landene de siste tre årene investert 38 milliarder dollar i utenlandske kullprosjekter. Av dette står Kina alene for rundt 40 prosent. Kinas fornybarportefølje i utlandet var til sammenlikning på en halv milliard dollar i samme periode. Tankesmien argumenterer for at G20-landenes investeringer i kullprosjekter i utviklingsland gjør det bare mer utfordrende for utviklingslandene å nå egne utslippsmål. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF).
Samtidig har Kinas hjemlige innsats mot luftforurensning fra kullkraft båret frukter: Luftkvaliteten i Beijing var historisk god i november måned. Et direkte resultat blant annet av at myndighetene byttet kulloppvarming med naturgass i provinser rundt hovedstaden. Det har fått konsentrasjonen av svevestøv på et lavere nivå enn noensinne målt tidligere, ned 54 prosent fra november i fjor. Men det har kostet: Mangel på naturgass, kraftig prisøkning på LNG og restriksjoner på kull har gjort at mange kinesere nå fryser. Mens flere først måtte trosset sensuren og ty til sosiale medier for å ventilere, har nå også statlige medier fordømt den hastige iverksettelsen av kullforbudet. Muligens kan det tolkes som et tegn på at det snart fyres med kull igjen i kinesiske byer.
Mildt Arktis er den nye normalen: Høyere temperatur og mindre og tynnere isdekke er den nye normalen i Arktis, ifølge den amerikanske statsetaten National Oceanographic and Atmospheric Administriation (NOAA). Årlig gir de ut en egen skussmålsrapport for nordområdene, og årets Arctic Report Card 2017 kom ut denne uken. Der ble det blant annet dokumentert at utbredelsen av vinteris i mars 2016 var den minste som noensinne er målt. Og at overflatetemperaturen i Barentshavet og Tsjuktsjerhavet (nord for Beringstredet) var 4°C varmere enn normalt i august.
Rapporten ble fremlagt på årsmøtet til American Geophysical Union i New Orleans onsdag. NOAAs forskningsdirektør Jeremy Mathis sa ingenting tydet på at det tidligere forutsigbare isdekket var på vei tilbake. Han understreket også at endringene vi nå ser også vil merkes over resten av kloden.
– Dette betyr at vi må leve med mer ekstremvær, høyere matvarepriser og at vi må ta hånd om klimaflyktninger, sa han under lanseringen. Rapporten er nå overlevert Trump-administrasjonen. Du finner et sammendrag her, den fulle rapporten i PDF-format kan lastes ned her.
Kull kan bli kostbart pengesluk: 54 prosent av EUs kullkraft opplever negativ kontanstrøm nå, ifølge en ny rapport fra Carbon Tracker Initiative. Der hevdes det også at 97 prosent av kullkraftvirksomheten vil være tapsmaskiner i 2030. Strengere utslippskrav, lavere pris på sol- og vindkraft og karbonskatt oppgis som årsaken. Likevel har EU-landene bare konkrete planer om utfasing av 27 prosent av EUs totale kullkraftkapasitet innen 2030. Det er en tabbe, mener forfatterne: EU kan spare 22 milliarder euro dersom de trapper ned på kullkraften raskere og i tråd med Paris-avtalen. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF) (merk at det krever registrering, som er gratis).
Kjøttskatt: Både kostholdsråd og klimahensyn taler for at kjøttkonsumet bør ned i den vestlige verden, men gode råd går ikke alltid helt hjem hos forbrukere. Farm Animal Investment Risk & Return (FAIRR) foreslår derfor i en fersk rapport å skattlegge kjøtt på samme måten som man skattlegger sukker, alkohol og tobakk i mange land. Implementert riktig kunne det presset ned forbruket, bedret folkehelsen, motvirket antibiotikaresistens og bidratt til å nå Paris-målene.
Skatt på rødt kjøtt er ikke et helt ukjent debattema her hjemme. Det ble foreslått innført i Norge av Grønn skattekommisjon i 2015, også MDG og Civita har tatt til orde for ulike kjøttavgifter av klimahensyn. Også i Sverige og Danmark er avgifter debattert, og forskere ved SLU i Sverige utreder nå hvilken effekt en slik avgift ville hatt. Hvordan man konkret skal innrette en kjøttskatt i de enkelte land er imidlertid ikke nødvendigvis helt enkelt. Det kompliseres også av at det ikke er likegyldig hva dyrene selv spiser. I et ekspertintervju fra årets 2°C forteller for eksempel UiB-professor Vigdis Vandvik at det ikke gir automatisk klimagevinst å bare kutte ut alt kjøtt fra menyen. Beitende klovdyr kan nemlig i bestemte landskapstyper gi netto positiv klimagevinst.
Dagens nyhetsbrev
Etter at Robotic Drilling Systems (RDS) i Sandnes ble solgt til den amerikanske landrigg-giganten Nabors tidligere i år, har oppdragene ramlet inn.
Frem til salget av selskapet i august i år besto eierne av Odfjell Drilling, Statoil Technology Invest, Investinor og Westcon.
I dag har RDS 26 ansatte. Nå har selskapet store leveranser til sin nye eier og til flere aktører i offshoremarkedet. Med det kommer også behovet for flere ansatte.
– Salget gjorde at vi kunne vokse ytterligere. Vi skal styrke virksomheten i Norge med mange nye kolleger fremover, og har alt ansatt fem ingeniører. Over nyttår vil vi få på plass 10-15 til, sier gründer og administrerende direktør Lars Raunholt til Sysla.
Han sier at selskapet har behov for ingeniører innen hardware, maskin, og software.
Bedriften har utviklet flere roboter som håndterer utstyr på boredekk. Totalt fire ulike roboter står klare i verkstedshallen i Sandnes, og utgjør dermed et komplett rørhåndteringssystem.
Få også med deg:
I dag leverte Aker BP tre utbyggingsplaner på én gang. Vallhall vestflanke, Ærfugl og Skogul er nå på olje- og energiministerens bord, og investeringene blir på over 15 milliarder kroner. Subsea 7 får to av kontraktene.
DEA Norge selger eierandeler for å styrke olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Kommunikasjonsrådgiveren i selskapet sier til EnerWE.no at de vil investere rundt ti millioner om dagen de neste tre årene.
Statoil-sjef Eldar Sætre er bekymret over at flere oljegiganter forlater norsk sokkel. Professor Petter Osmundsen mener åpning av Lofoten kan lokke dem tilbake.
Aker Solutions om kontraktsrushet: – Stemningen på bedringens vei.
Programstyret for Petromaks 2 har bevilget 275 millioner kroner til 28 nye forskningsprosjekter innenfor petroleumsområdet. I tillegg har programstyret i Demo 2000 bevilget 54 millioner kroner til pilotering og demonstrasjon av ny teknologi for norsk sokkel. (Aftenbladet)
Stortinget vedtok nylig å bruke 30 millioner kroner til oljeleting på islandsk sokkel ved den norske øya Jan Mayen. Det til tross for at de fleste på Stortinget er mot oljeletingen. (Aftenposten)
McDermott ligger an til å motta den største EPC-pakken som Maersk Oil vil tildele knyttet til Tyra-utviklingen på dansk sektor av Nordsjøen, skriver Upstream fredag, ifølge TDN Direkt. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Tidligere har skip som har seilt gjennom Suez-kanalen blitt forsinket kraftig eller truet om de ikke har betalt bestikkelser i form av sigaretter, gaver eller penger. For å imøtegå disse utfordringene startet i Maritime Anti-Corruption Network (MACN) «Si nei»-kampanjen i 2015.
Den har vært en fellesinnsats for å avvise bestikkelseskravene, der det har blitt brukt en koordinert nulltoleransepolitikk, plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Mange av medlemmene i nettverket er norske rederier. Også kanalmyndighetene er nå med på laget i kampanjen, som har blitt permanent.
Antikorrupsjonsnettverket melder at situasjonen har bedret seg fra år til år. Krav om bestikkelser har hatt en drastisk nedgang, og til dels blitt eliminert. Trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har også blitt redusert betydelig.
– Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding.
Odfjell-skip seiler gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa, og Odfjells stabssjef Øistein Jensen sier kampanjen har vært veldig nyttig.
– Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Jensen.
Få også med deg:
Skandi Marstein har ligget i opplag siden høsten, og nå kvitter DOF seg med det gamle supply-skipet.
Regjeringen får støtte fra KrF og Senterpartiet, og dermed blir det ikke flertall for forslaget om å stille strengere miljøkrav til kystruten.
Geir Jøran Wilhelmsen utga seg for å være arvingen til skipsreder Wilh. Wilhelmsen og svindlet til seg over 32 millioner kroner, ifølge Oslo tingrett. Nå anker han dommen. (DN)
Gruppen av usikrede kreditorer i Seadrill vil vite alt om John Fredriksens involvering i restruktureringen av selskapet. De ber ham møte i retten for å svare på spørsmål. (Finansavisen) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
DEA Norge har kvittet seg med alle eierandelene sine i rørledningssystemene Polarled og Gassled, samt prosesseringsanlegget på Nyhamane.
Andelene har de solgt til det nystartede oljeselskapet Capeomega.
Les også: Staten vant mot utenlandske Gassled-eiere
Vil styrke olje og gass-satsing
– Infrastruktur er ikke en del av vår kjernevirksomet og salget frigjør midler til å fortsette styrkingen av olje- og gassvirksomheten.
Det sier administrerende direktør i DEA Norge, Hans-Hermann Andreae, i en pressemelding.
Transaksjonen er ventet å bli sluttført i første halvdel av 2018, avhengig av godkjenning fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.
Partene er blitt enige om å ikke offentliggjøre salgssummen, heter det i meldingen.
Kjøpte flere eierandeler
Capeomega, som nå har kjøpt eierandelene, ble etablert i 2014. Planen var at oljeselskapet skulle spesialiseres på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid, og på fjerning av oljeinstallasjoner.
Selskapet hadde allerede eierandeler i både Polarled og Gassled, og har levert svært gode resultater siden etableringen.
Tidligere i desember meldte DEA og Wintershall at de ønsker å slå seg sammen. Selskapet har inngått en intensjonsavtale om å fusjonere, og vil med det bli en av de største olje- og gassprodusentene i Europa.
Fredag ble det klart at Tibber får 9,8 millioner i statlig støtte til prosjektet Energimarkedet 2.0, skriver Bergens Tidende. Det går ut på å etablere et parallelt, fulldigitalt energimarked som lar husholdninger kjøpe strøm direkte fra produsent og selge tilbake kapasitet som kan disponeres ved høy trafikk i strømnettet.
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med 3000 husstander i Hordaland og Sogn og Fjordane, BKK og NHH.
Les også: Tibber og Futurehome går sammen om smart strømstyring
Neste generasjon strømmarked
Støtten gis gjennom PILOT-E, den felles finansieringsordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Tilsammen 130 millioner ble delt ut fredag til tilsammen ni prosjekter som skal utvikle nye løsninger for utslippsfri nyttetransport på land og digitalisere energisystemet.
– Det vi utvikler er neste generasjon strømmarked. I stedet for at du kjøper strøm fra en strømleverandør, handler huset ditt strøm direkte fra en produsent. Og så kan du selge tilbake til nettet det du ikke bruker, og tjene penger på det, sier daglig leder og gründer Edgeir Vårdal Aksnes (38). Han er bosatt i Førde og startet bedriften i februar 2016 sammen med Daniel Lindén (34) i Stockholm. De har etterhvert fått store investorer inn, blant annet Petter Stordalen. I dag har selskapet 15 ansatte.
Første i verden
Enkelt forklart kjøper og selger du din egen strøm via en applikasjon. Appen finner den beste prisene for deg til enhver tid. Hvis du for eksempel har en el-bil som skal lades, kan systemet finne ut at hvis du ikke gjør det klokken 16, når det er mest belastning på strømnettet, kan du tjene penger på å vente en time. Det vil også bidra til å jevne ut hele forbruket på strømnettet
– Dette er mest sannsynlig det første digitale strømmarkedet i verden. Det er gjort utprøvinger i New York og i Mellom-Europa, men så vidt vi vet, er dette ikke gjort i full skala før, slik vi gjør nå, sier Aksnes.
Unikt fortrinn
– Hvordan vil husstandene som skal delta i prosjektet bli plukket ut?
– Vi vil hente pilotbrukerne fra den kundegruppen vi allerede er begynt å få. Og utover i 2018 vil vi invitere nye inn, vi skal ha en større introduksjon på nyåret.
Ifølge Aksnes har Norge og landene ellers i Nord-Europa et kjempefordrinn fremfor for eksempel USA, for å utvikle et digitalt strømmarked, siden vi har et åpent og liberalisert strømmarked.
Slik ser appen ut som gir deg mulighet til å styre kjøp og salg av din egen strøm. Foto: Tibber
Ministeren: Spennende
Olje- og energidepartementet er et av tre departementer som finansierer pengestøtten.
Statsråd Terje Søviknes synes det er spennende med samarbeidet mellom BKK og Tibber om dette prosjektet.
– Vi ser en utvikling der nye, variable energikilder som solenergi og vindkraft gjør det mer krevende å sikre tilstrekkelig kapasitet på strømnettet til enhver tid. Statnett har antydet at det kan bli nødvendig å ruste opp nettet for 140 milliarder kroner de neste årene. Det er forbrukerne som betaler for slik utbedring. Og slike og andre smarte løsninger kan da bidra til å redusere kostnadene på utbyggingen, sier Søviknes.
Les hele saken i Bergens Tidende.
Skandi Marstein har ligget i opplag siden høsten, og nå kvitter DOF seg meg det gamle supply-skipet.
Skipet ble med i flåten i 1996 og har for det meste jobbet i Nordsjøen på langtidskontrakter. Skipet var blant de første skipene i Norskjøen som fikk installert dieselelektrisk fremdriftssystem.
Ifølge selskapets børsmelding vil salget ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet.
I november kvittet DOF seg med nok en gammel traver. Da var det ankerhåndteringsfartøyet Skandi Møgster som måtte takke av etter 19 år i tjeneste.
Begge salgene er tråd med en strategi om å fase ut de eldste skipene i flåten, skriver rederiet.
Dagens nyhetsbrev
Næringslivet skriker etter kompetanse innen maskinlæring, og det er tynt i rekkene blant nordmenn som har den rette kunnskapen.
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn til Sysla.
For fire år siden så selskapet en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk, og etablerte derfor en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På samme tid har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. De er 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
Dette gjenspeiles ved universitetene også.
Andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk ved Universitetet i Oslo har for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn i år. I Bergen har det siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
To av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi ved universitetet i Trondheim, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, er norske.
Få også med deg:
Rederienes felles korrupsjonskamp de siste to årene har gitt resultat i Suez-kanalen. Nå betaler de ikke lenger sigaretter i «Marlboro-kanalen».
Etter at Robotic Drilling Systems (RDS) i Sandnes ble solgt til den amerikanske landrigg-giganten Nabors tidligere i år, har oppdragene ramlet inn.
Subsea 7 får to Aker-kontrakter, og skal være med på utbyggingene ved Skogul og Valhall Vestflanken, som Aker BP leverte utbyggingsplaner for i dag.
Statoil-sjef Eldar Sætre er bekymret over at flere oljegiganter forlater norsk sokkel.
Nyheten om at Husnes får 90 nye arbeidsplasser på aluminiumsfabrikken blir tatt imot med glede. Nå skal champagnen sprettes.
– Enkelte holdninger må bort dersom fiskenæringen skal klare å lokke til seg flere kvinner, sier søstrene Sisilie (24) og Mathilde (18) Skagen fra Andenes. (Fiskeribladet)
Statkraft selger sin eierandel i havvindparken Sheringham Shoal til den britiske fondsforvalteren Equitix. Salgssummen er drøyt 6,2 milliarder kroner. (NTB)
Storbanken Goldman Sachs varsler at oljenedturen stopper i år – og at 2018 blir et gullår for oljegigantene, melder Bloomberg. (E24)
Gruppen av usikrede kreditorer i Seadrill vil vite alt om John Fredriksens involvering i restruktureringen av selskapet. De ber ham møte i retten for å svare på spørsmål. (Finansavisen)
Selskapet Silva Green Fuel AS som eies av Statkraft (51 %) og Södra (49 %) skal bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogsråvare på Tofte i Hurum kommune. Investeringskostnaden er om lag 500 millioner kroner.
Det dansk-kanadiske selskapet Steeper Energy skal levere teknologien. Byggingen starter i februar neste år og demonstrasjonsanlegget vil stå ferdig i løpet av 2019.
Enova bidrar med om lag 25 % av finansieringen.
– Avansert biodrivstoff vil være viktig i omleggingen fra fossil til fornybar energibruk i transport-sektoren. Som Europas største leverandør av fornybar energi er det naturlig for Statkraft å være en pådriver for en industriell utvikling som bidrar til det grønne skiftet, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding.
Demonstrasjonsanleggets formål er å teste teknologien for kontinuerlig produksjon av andregenerasjons biodrivstoff, samt å teste ulike råvaretyper. Anlegget vil i utgangspunktet bruke råstoff fra skogsindustrien, men alt biologisk nedbrytbart materiale kan i utgangspunktet benyttes, skriver Statkraft i meldingen.
Kapasiteten på en fullskala produksjonslinje vil være rundt 100 til 150 millioner liter biodrivstoff hvert år. I første omgang vil tungtransport på vei være avtaker for produktet, men det vil arbeides for å kvalifisere biodrivstoffet for bruk i lufttransport, ifølge selskapet.
“Hvis det bygges 10 biodrivstoffanlegg i Norge og Sverige vil disse kunne produsere opp til 1,5 milliard liter årlig. Det tilsvarer 13 prosent av mengden drivstoff som i dag går til veitransport i disse markedene.”
I løpet av det siste året har flere store oljeselskaper som ExxonMobil og Total trappet ned på norsk sokkel. Statoil-sjef Eldar Sætre sier til oljeavisen Upstream at utviklingen er uheldig.
– På generell basis ønsker vi variasjon blant aktørene i Norge. I det siste har vi imidlertid sett at noen internasjonale selskaper trapper ned aktiviteten, spesielt på felt de er operatør for, noe som ikke er en ønsket utvikling, sier Sætre.
Les også: Safe-leder i Exxon positiv til nye norske eiere
Statoil-sjefen synes listen over søkere om utvinningstillatelser i den 24. konsesjonsrunden var lite oppmuntrende. Flere av de store selskapene glimret med sitt fravær.
– Jeg skulle helst sett at de store aktørene viste mer interesse for områder på norsk sokkel, sier Sætre.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger er enig.
– Norge har fortsatt store områder som ikke er utforsket, hvor vi trenger kompetansen og den tekniske og finansielle kapasiteten til de store oljeselskapene, sier han til Upstream.
Les også: Flytter hovedkontor fra Stavanger til Danmark
Osmundsen viser til at våre naboer, Storbritannia, og Danmark, klarer å holde på de store selskapene ved å forbedre de finanspolitiske forholdene.
– Norge må gjøre det samme for å være konkurransedyktige. Vi må også åpne områder som er attraktive for disse selskapene, spesielt Lofoten, sier han.
