Statoil hadde opprinnelig planer om å bygge ut Troll Brent B-funnet med en produksjonsbrønn som de skulle bore fra eksisterende havbunnsramme på Troll-feltet.
Statoil forventet at feltet skulle gi en produskjon på 3,6 millioner fat oljeekvivalenter. Investeringene ble anslatt til 395 millioner kroner totalt.
Les også: Slik skal troll-feltet gi nye milliardinntekter
Nå har de boret på feltet, og ifølge petro.no brakte det med seg dårlige nyheter for selskapet.
«Statoil informerer om betydelig lavere reserver enn forventet, avslutning av boreoperasjoner og at det ikke vil bli produksjon fra Troll Brent B. Det forventes ikke produksjon fra feltet i fremtiden».
Det viser dokumenter petro.no har fått tilgang til, skriver nettstedet.
Høye bølger herjer langs kysten av Vestlandet, og utenfor Tofterøy i Hordaland har to fortøyde skøyter gått ned. Ni ferjesamband er innstilt.
Meteorologisk institutt varsler at ekstremværet Aina bringer med seg sterk vind, store nedbørmengder og bølger på opp mot 11 meter. Det er Rogaland og Hordaland som rammes hardest.
Fredag morgen var sju fergesamband i Hordaland, ett i Rogaland og ett i Sogn og Fjordane innstilt som følge av dårlig vær. I tillegg var det redusert kapasitet på to fergesamband i Rogaland.
Skøyter gikk ned
Brannvesenet i Hordaland måtte i løpet av natten rykke ut til Tofterøy i Vik kommune.
– Det var en person som hadde problemer med en skøyte som tok inn vann. Den lå ved siden av en annen skøyte, og begge gikk ned, sier vaktkommandør Stig Tetler til NTB.
Han sier at begge skøytene var gamle.
– Dene ene var 40 fot og den andre var 50 fot. Den ene kunne man se, mens den andre var forsvunnet, sier Tetler.
Det ligger en del vrakgods igjen inne i viken hvor båten gikk ned.
Utover denne hendelsen har brannvesenet i Hordaland ikke hatt mange værrelaterte utrykninger i løpet av natten.
– Det har gått ganske greit. Vi hadde egentlig forventet mer, sier vaktkommandøren.
Full storm
Meteorologisk institutt sendte ut sin siste væroppdatering fredag klokka 4.10.
– På kysten av Rogaland og Hordaland er det er observert vestlig full til sterk storm og kraftige vindkast på over 35 m/s. Natt til fredag vestlig full storm 25 m/s utsatte steder sør for Sognefjorden, skriver meteorologene.
Det ventes vindkast på 35–40 m/s inn over land. Fra fredag morgen er det ventet nordvest liten til full storm 25 m/s.
Natt til fredag lå det et stormsenter rett vest for Møre og Romsdal. Det ventes full storm utsatte steder, og kraftige vindkast inn over land. Kombinasjonen av sterk vind, store nedbørmengder og høye bølger gir potensial for store ødeleggelser, varsler meteorologene.
Klokka 5 fredag morgen opplyser Sørvest politidistrikt at uværet ikke har medført noe ekstraarbeid for politiet sin del.
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
Kalenderen viser februar 2017, og det er en urolig stemning blant de ansatte ved Reinertsens hovedkontor i Trondheim.
Økonomien henger som en mørk sky over det 70 år gamle oljeserviceselskapet. Årsresultatet fra 2015 viste minus en halv milliard kroner, og er nylig etterfulgt av et 2016 med nærmest et vakuum i norsk oljebransje. Lyspunktet for familiebedriften kom på tampen av fjoråret, i form av en rammekontrakt for subseatjenester hos Statoil. Det forhindret likevel ikke selskapet fra å levere inn begjæring og be om offentlige gjeldsforhandlinger bare fem dager før julaften.
Situasjonen er nå i ferd med å få enda større konsekvenser enn de siste års lønnskutt og hundrevis av oppsigelser.
Flere mulige løsninger legges frem i løpet av årets første måneder. Ikke alle er like positive for de nær 700 ansatte.
30. mars: Siste rest av vinterens kuldegrader er i ferd med å slippe taket i Trondheim, da 212,5 millioner kroner legges på bordet. En livbøye er kastet ut. Landets økonomiredaksjoner slår umiddelbart opp nyheten: Aker Solutions kjøper Reinertsen etter at totalt 48 investorer hadde meldt sin interesse.
Drøye to måneder senere tar mer enn 150 ansatte den drøyt fire kilometer lange turen opp fra kontorlokalene i sjøkanten til Ranheim. Aldri før har så mange nyansatte kommet inn dørene hos Aker Solutions på en gang.
Når brikkene faller på plass
Nå har det har gått et halvt år siden antallet medarbeidere ved Aker Solutions’ kontorer i Ranheimsvegen ble doblet over natten. Lokasjonsleder for Midt-Norge, Eivind Rogstad, tar plass ved bordet på et av selskapets mange møterom. Med utsikten over Trondheimsfjorden som bakgrunn får han spørsmålet om hvor lang tid oljeserviceselskapet egentlig brukte på å bestemme seg for oppkjøpet. Det blir stille noen sekunder før svaret kommer.
– Da det nærmet seg jul i fjor, ble man klar over at Reinertsen hadde utfordringer og var i en vanskelig situasjon. Det har vært mye konsolidering i bransjen de siste årene, og det var av flere årsaker naturlig for oss å vurdere å overta virksomheten. Vi kjøpte oljeservicevirksomheten til Reinertsen for å styrke vår posisjon i det norske offshore-markedet, forteller Rogstad.
Les også: – Kjøpet posisjonerer oss for en markedsoppgang
Oppkjøpet skulle blant annet bidra til å sikre kjernekompetanse på nøkkellokasjonene Trondheim og Bergen, og posisjonere Aker Solutions for en markedsoppgang. Rammeavtalen Reinertsen hadde med Statoil ble sett på som en stor fordel. I tillegg hadde selskapet undervannssegmentet som Reinertsen representerte, og som kunne komplimentere tilbudet Aker Solutions hadde på det området fra før.
– Da markedet i tillegg viste tegn til bedring, var det mange brikker som falt på plass. Vi har jobbet i samme marked, har mange av de samme kundene, og har jobbet sammen tidligere. Mange av folkene kjente hverandre fra før. Sånn sett kunne man nesten ikke hatt et bedre utgangspunkt når man skulle gjennomføre en slik prosess. Den ble gjort grundig, men svært raskt. Da vi formelt tok over i mai, gikk det ikke mer enn en måned til de ansatte var på plass, husker lokasjonslederen.
Opptur eller nedskjæringer?
For de ansatte i Reinertsen var starten på året preget av stor usikkerhet både for selskapets og egen del. Med Aker Solutions som en av sine nærmeste konkurrenter i Trondheim, ble det derfor reagert med blandede følelser da oppkjøpet først ble presentert. Til syvende og sist var det likevel en lettelse, ifølge to av de ansatte.
– Det var en gladfølelse da vi fikk høre om oppkjøpet og at både folk og kontrakter skulle få være med over. Selv om det selvsagt var dumt det som skjedde med Reinertsen og det lenge lå i bakhodet om dette ville medføre nedskjæringer, så var vi veldig glade for løsningen, forteller kvalitetsleder Sigrun Lande Sørensen.
Sammen med senioringeniør Håvar Hanssen tok hun veien opp til konkurrenten som i dag er deres arbeidsgiver. Og selv om Hanssen innrømmer at det blant kollegene i starten var et preg av at mange spørsmål og få svar på hva de kunne forvente av oppkjøpet, så kunne situasjonen blitt en helt annen enn det de har i dag.
– Det har vært en overgang fra en familieeid bedrift som Reinertsen og til et stort internasjonalt selskap som Aker Solutions, sier Sigrun Lande Sørensen. Foto: Audun Hageskal
– Vi var spente på hva Aker Solutions egentlig tenkte da vi fikk høre om oppkjøpet. Fra desember og frem til mars var det mye usikkerhet rundt hvordan gjeldsforhandlingene i Reinertsen ville gå. På en måte var det derfor en lettelse da det kom en avklaring. Alternativet for de ansatte kunne blitt mye dårligere, sier Hanssen.
Var nede på kritisk masse
Det var imidlertid ikke bare Reinertsen som hadde hatt tøffe år bak seg i trønderhovedstaden. Etter å på det meste ha sysselsatt over 500 i toppårene frem til 2013, hadde Aker Solutions redusert bemanningen til omkring 150 i nedgangsårene. I juni var antallet igjen plutselig over 300 – over halvparten av dem rekruttert i år.
Og ansatte har selskapet fått behov for. For nå har markedet snudd.
Vedlikeholdskontrakt med Shell og flere store kontrakter for styrekabler, deriblant en til 1,6 milliarder kroner, er bare noe av det selskapet har sikret seg på landsbasis i høst. Ifølge Rogstad ser det ut til at de dårlige tidene er over for denne gang.
– Fra 2013 og frem til i år, har vi hatt for lite jobb til egen stab. Oppkjøpet gjør at vi har kapasitet til å ta på oss det arbeidet som måtte være i vårt marked. Slik Aker Solutions var i Trondheim før oppkjøpet, så var vi nede på det vi vurderte som en litt kritisk masse, sier lokasjonslederen og fortsetter:
– Vi har samtidig fordelene med å være del av et stort konsern, og på den måten kan mange ansatte jobbe på tvers av lokasjonene til Aker Solutions. Nå er vi i praksis over den perioden hvor vi har for lite jobb til de ansatte, og viser markedet at vi har kapasitet, sier lokasjonslederen.
Fra storfamilie til internasjonalt konsern
Nok arbeid til tross, rent praktisk har det likevel vært noen utfordringer etter at de ansatte kom inn. For selv om selskapene var konkurrenter som kjempet om både kunder og marked, er det store forskjeller på et familieselskap og internasjonale konsern når det kommer til drift. Det fikk også de tidligere Reinertsen-ansatte merke, selv om Aker Solutions har lagt til rette for å gjøre overgangen så liten som mulig.
– Det er selvsagt forskjeller på hvordan Aker Solutions og Reinertsen styrte prosjektene sine. Det har vi tatt med oss videre. Enkelte prosjekter som allerede var startet, blir fullført etter Reinertsen modellen, mens nye prosjekter som startes opp, gjennomføres etter Aker Solutions sin modell. Måten verktøykassen er satt sammen på, og måten man styrer prosjekter på er litt ulik, forklarer Rogstad.
De viktigste oppkjøpene på norsk sokkel i år
Med unntak av en del hovedkontorfunksjoner, har Aker Solutions i stor grad klart å gi de tidligere Reinertsen-ansatte mange av de tilsvarende oppgavene som de hadde tidligere. Hele ingeniørstaben er beholdt. Operatørstaben, som var planlagt å ta ned kraftig i Reinertsen, har også blitt bevart og er tatt med over.
For senioringeniør Hanssens del betydde det at han fikk en minimal endring i arbeidshverdagen fra Reinertsen-tiden.
– Jeg var en av dem som tok med meg et prosjekt og kom inn her, og har fortsatt å jobbe med det etter Reinertsen-modellen. Sånn sett gjør jeg akkurat det jeg gjorde tidligere på daglig basis, sier han.
Sørensen merker på sin side litt mer til overgangen i jobbhverdagen. Og særlig en ting har de begge fått se at har forandret seg siden tiden litt lenger vest i byen.
– Det har vært en overgang fra en familieeid bedrift som Reinertsen og til et stort internasjonalt selskap som Aker Solutions. Tidligere var det kort vei til beslutningstakerne, og vi kunne lett gå direkte til dem med våre innspill og ideer. Det var spennende og interessant å føle at man kunne påvirke utviklingen så direkte, og man fikk nærmest en følelse av en storfamilie. Nå har vi mange flere ledd over oss, flere land involvert og mange fagfelt og personer som skal koordinere beslutninger. Men vi ser også fordeler med at det ikke nødvendigvis er så lett å få gjennomslag for alt raskt. Vi må være litt mer tålmodige, sier hun.
Det er duket for et durabelig uvær i Nordsjøen.
Torsdag ettermiddag ligger stormsenteret, som britene har kalt Caroline, rett vest for Shetland.
Selve lavtrykket vil trekke nordover til Midt-Norge i løpet av morgendagen, men bak følger stormen.
– Det blir verst i morgen, sier meteorolog Olav Krogsæter hos Storm Geo.
Orkan i kastene
Han melder at signifikant bølgehøyde vil komme opp i 12 meter i morgen.
Slik ser båtaktiviteten i Nordsjøen ut torsdag ettermiddag. Kilde: Marinetraffic.com (klikk for å gå til siden deres).
– Vi kan lett få enkelt-bølger på over 20 meter. Det blir rimelig heftig, sier han.
De høyeste bølgene får vi i nordlige og sentrale deler av Nordsjøen.
Kjenner du noen som bør lese dette? Del saken på Facebook!
Vinden kommer fra nord-vest, og middelvinden vil ligge på cirka 25 sekundmeter.
– Det kan bli over 30 meter per sekund i kastene, sier Krogsæter.
Varer til lørdag
Det vil si full storm, opptil orkan i kastene.
Oljeinstallasjonene i Nordsjøen vil rammes ganske likt av uværet, forteller meteorologen, som tror de har forberedt seg godt.
– Dette har vært meldt i mange dager nå.
Sent lørdag skal vinden løye, ifølge meldingen hans.
Er du på jobb i Nordsjøen, og har bilder eller video av uværet? Gå til Facebook-siden vår og legg det inn som kommentarer sammen med noen linjer om hvor og når det er tatt (klikk på denne lenken for å gå direkte til innlegget og dele dine bilder og video – eller se under).
Vi skal redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Paris-avtalen forplikter både Norge og verden i mye større grad enn tidligere, og det er vi nødt til å ta konsekvensen av. Hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal både måle og møte risikoen som kommer i kjølvannet av dette, er ikke like klar.
Vi vet at fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er det sluppet ut omtrent 2100 gigatonn CO2. Da gjenstår det bare 800 gigatonn CO2 av 2°C-budsjettet. Vi har altså ca. 20 år igjen til budsjettet er oppbrukt. Parallelt med dette skal vi skape nye arbeidsplasser og sikre norsk verdiskaping og velferd. For klimaendringene vi nå møter forandrer mer enn været, de endrer samfunnet og påvirker økonomien vår. Det er bakgrunnen for regjeringens nedsettelse av klimarisikoutvalget.
Vi har allerede følt oljenedturens virkning på norsk økonomi.
Verdifall på norske petroleumsressurser treffer oss hardt og brutalt. Samtidig vet vi at investeringskostnaden på sol- og vindenergi fortsetter å falle, og batterirevolusjonen har allerede startet. På toppen kommer de nye teknologiene og løsningene vi ikke allerede kjenner. Det er ikke mer enn ca. 10 år siden vi ikke hadde verken Iphone eller Tesla. Vi politikere blir grønnere, og politikken med oss. Særordningene for forurensende industri vil ikke vare evig og incentivene for å drive grønnere i næringslivet øker. Det blir interessant å se om den grønne politikken utvikler seg like disruptivt som teknologien.
Totalbildet påvirkes også av den forventede veksten i befolkning og økonomi.
Jo raskere relasjonen mellom økonomisk vekst og energikonsum brytes, jo lettere blir det å oppnå et togradersmål. For første gang ser vi nå at nettopp denne relasjonen brytes. Det betyr at vi går mot en annen utvikling for fossil energi enn tidligere. Men det vil ikke bli slutt på oljeinvesteringer i et tograderscenario, all den tid dagens felt dekker ikke det anslåtte behovet. Og vi klimahippier må klare å diskutere klima uten å gå i vranglås når oljen nevnes.
Norge og norsk næringsliv møter en fremtid bestående av flere elementer, og det handler om mye mer enn bare olje eller ikke olje.
Vi møter den rent fysiske risikoen gjennom endringer knyttet til klimaendringer, tørke, flom og ekstremnedbør.
Ansvarsrisiko, hvor ofre for klimaendringer kan saksøke ansvarlige beslutningstakere i land og selskaper. Og overgangsrisiko, endringer knyttet til forsterket klimapolitikk og ny teknologi som gjør at økonomien forandres. En sentral forutsetning for grønn konkurransekraft er at både næringslivet og myndigheter tar beslutninger basert på relevant, oppdatert og sammenlignbar informasjon om hvordan klimaendringene vil kunne påvirke fremtidig lønnsomhet. Derfor er det viktig med et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan utviklingen på disse områdene vil kunne påvirke norsk økonomi.
Fysisk risiko
De fysiske ødeleggelsene koster penger, mye penger.
Allerede nå gjør klimaendringer stormene kraftigere og flommene hyppigere. Jo mer omfattende klimaendringer, jo større risiko for irreversible endringer, det være seg høyere gjennomsnittstemperaturer, endrede nedbørsmønstre, høyere havnivå eller ekstrem tørke. Dette vil igjen kunne få voldsomme konsekvenser. Inntektsgrunnlag vil forsvinne, mennesker vi bli drevet på flukt. Mer ekstremvær vil også gi endrede skademønstre og dermed økte utfordringer for forsikringsbransjen, som allerede opplever økte kostnader knyttet til klimaendringene. Fysisk risiko involverer altså både potensielt tap av inntekter og økte kostnader, i tillegg til et sterkt menneskelig aspekt.
Det er ikke først og fremst kloden klimaendringene er fatale for. Det er oss.
Ansvarsrisiko
Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney har advart om at de som har tjent store penger på å utvinne fossil energi kan bli holdt økonomisk ansvarlige av land som er blir påført store tap og skader på grunn av klimaendringer – for eksempel tørke eller havnivåstigning. Fokuset på ansvarsrisiko vil sannsynligvis øke i takt med klimautviklingen. For et oljeproduserende land som Norge, kan dette føre til store erstatningskrav, både for staten og for industrien knyttet til oljevirksomhet.
Overgangsrisiko
Overgangsrisikoen er nok likevel der Norge i størst grad er eksponert.
Det betyr at også verdikjedene rundt fremstilling av fossil energi er utsatte, noe vi allerede har kjent på i Norge som en konsekvens av nedgang i oljeprisen.
Spørsmålet er om vi i dag undervurderer konsekvensen av en langsiktig strukturell nedgang for fossil energi, dersom dette ikke er en alminnelig konjunktursyklus. Samtidig vet vi at dagens transportsektor står for om lag 60 % av oljeforbruket. Når transportsektoren nå i stadig økende grad elektrifiseres, og fossile energikilder erstattes på stadig flere områder med fornybare, er det en betydelig risiko for at vi i fremtiden kan oppleve etterspørselsbrist på olje, noe som igjen vil påvirke norsk økonomi i stor grad.
Finansnæringens rolle
Om kort tid kan klimarisiko bli en del av ratingen av norske finansinstitusjoner. I dag vurderes ikke dette av ratingbyråene, men flere av dem vurderer å ta det inn som en del av sine kriterier. Dette vil kunne endre finansnæringens rolle knyttet til vurderingen av klimarisiko, og igjen næringslivets forretningsplaner.
Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, men det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor viktig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved nettopp denne problemstillingen.
Jo bredere og dypere forståelse av utfordringene, jo lettere å unngå fallgruber i fremtiden. Desto mer forutsigbarhet som kan skapes, jo mer reduseres fremtidens usikkerhet, noe som igjen gjør det mer realistisk å gjennomføre den store og krevende jobben det er å foreta overgangen til nullutslippssamfunnet.
Alle eventyr har en slutt, etterhvert også oljeeventyret. Oljen har gitt oss fantastisk rikdom, og et svært godt utgangspunkt for å klare oss inn i krevende omstillingstider.
I eventyret er det ofte den nytenkende Espen Askeladd som går seirende ut, mens lite omstillingsvillige troll taper alt. Klarer vi omstillingen blir det en sier – for hele kongeriket.
Det melder Sjøfartsdirektoratet torsdag.
Kystverket kunngjorde at man ville vurdere muligheten for å etablere områder for testing av teknologi og operasjoner for autonome fartøy i tilknytning til arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018-2029. Det var i denne forbindelsen det ble tatt initiativ for å få etablert et testområde i Hortensområdet.
Les også: Nå tror shippingfolket på autonome skip
Horten er et viktig område for testing fordi det blant annet ligger i tilknytning til et område hvor YARA, i samarbeid med Kongsberg Maritime, har planer om å etablere en rute for frakt av gods på kjøl med skipet YARA Birkeland, melder Sjøfartsdirektoratet.
Det første testområdet i Trondheim åpnet i 2016, som det første i verden. I september ble det kjent at Storfjorden i Sunnmøre også ble testfjord.
Les også: Vil bygge verdens første selvkjørende containerskip
Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS) bekrefter at det har vært en ulykke på Ula-feltet i Nordsjøen. Klokken 12.02 kom det inn melding om at en person hadde falt i sjøen fra riggen Maersk Interceptor på Ula-feltet. Nok en person var skadet.
– To personer var involvert. En person falt i sjøen og en fikk en fallende gjenstand over seg, sier redningsleder Andreas Bull ved HRS.
Personen som falt i sjøen er hentet opp, og blir transportert til land med redningshelikopteret på som er stasjonert på Ekofisk-feltet.
Sør-Vest politidistrikt har blitt varslet om ulykken.
– Vi kan også bekrefte at vi har fått melding om hendelsen, sier Åslaug Høgemark ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-Vest politidistrikt.
Ula-feltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og består av tre plattformer. Feltsenteret fungerer som et områdesenter for satellittfeltet Tambar og som tredjepartsvert for feltene Oselvar og Blane.
Finansavisen har sett på SSB-tall fra januar-oktober, og skriver at veksten i norsk eksport til Kina er den svakeste på fire år og at Kina-andelen av norsk eksport var høyere både i 2015 og 2016.
Også om man bare ser på de tre ferskeste månedene det finnes tall for, august-oktober, har 2017 vært et svært svakt år.
Det var 19. desember i fjor at regjeringen kunngjorde at den diplomatiske floken med Kina var løst. I flere år hadde Norge slitt med restriksjoner og dårlig samarbeidsklima etter at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri var en av dem som håpte på et oppsving i eksportveksten etter oppmykingen. Han registrerer at veksten så langt har uteblitt, men mener at oljenedturen i stor grad skygger for totaliteten.
– Kina har store skipsverft som bygger skip og plattformer, og disse har hatt mye norsk utstyr. Ettersom det nå er oljekrise over hele verden, har det gitt sterkt redusert eksport av norsk utstyr, helt som vi skulle forvente, sier han til Finansavisen.
Han mener totalbildet ser bedre ut etter sommermånedene og trekker særlig fram kraftig økt eksport av silisium, gjødsel og andre kjemiske varer til Kina.
Onsdag ble det klart at Kina halverer tollsatsene for flere fiskearter, deriblant fryst laks, noe regjeringen også håper vil føre til økt eksport.
– Dette er en fantastisk nyhet. Potensialet i det kinesiske markedet er enormt, og halvering av tollsatsene vil bety mye for norsk sjømateksport fremover. Dette er definitivt en hyggelig førjulsgave for sjømatnæringen, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp).