Selskapet Aibel avvikler sitt prosjektkontor i Kristiansund, melder Tidens Krav.
Ifølge selskapet skyldes dette den vanskelige markedssituasjonen innen vedlikehold og modifikasjoner, samt at selskapet tapte rammeavtalen de hadde med Shell.
Ifølge selskapet er 85 personer ansatt på dette kontoret. Av disse har selskapet funnet arbeid til 39. Dermed er det 46 overtallige.
Til Tidens Krav forteller avdelingsleder i Kristiansund Eli Lossius Grødal at det hovedsakelig er ingeniører, innkjøpere og økonomer som mister jobbene. De 39 som ikke mister arbeidet sitt jobber offshore.
– Vi mener endringer i lasteromsbegrensningene vil bidra til mer fleksibilitet for fartøyeierne til å rigge fiskebåtene slik de selv finner det mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en melding.
Departementet sender i dag på høring et forslag om å endre deltakerforskriftens bestemmelser om en øvre grense for kystfiskefartøys lasteromsvolum på 500 kubikkmeter.
To alternativer sendes på høring: Ett alternativ er å heve den generelle lasteromsgrensen fra 500 til 600 eller 700 kubikkmeter, mens det andre alternativet er å forskriftsfeste en ny og snevrere definisjon av hva som skal regnes med når man måler lasterom.
Begge alternativene vil åpne for større kystfartøy enn i dag.
Høringsfristen er 8. november 2017.
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla.
::Lasse Faugstad – 18.mars 2017 – Oslofjorden::
Taubåt i nytt perspektiv
– Det er ikke ofte vi svinger rundt 360 grader slik som her, sier overstyrman Lasse Faugstad på taubåten Baus.
– Men det kan være en nyttig manøver for å demonstrere hvordan man fortest mulig kan snu båten rundt.
Taubåten til Buksér og Berging lå utenfor Slagentangen i Oslofjorden og ventet på skipet som skulle eskorteres ut fra raffineriet sør for Horten. I snitt assisterer Baus 1-2 båter om dagen rundt i hele Oslofjorden og Grenland.
– Matrosen om bord hadde nylig fått løst ut D3-sertifikat, og vi benyttet ventetiden til litt opplæring i manøvrering.
Taubåten er utstyrt med to propeller akter (Azimuth Stern Drive).
– Det er som å ha to påhengsmotorer som man kan snu 360 grader uavhengig av hverandre, forteller Faugstad.
Den ivrige hobbyfotografen brukte i tillegg anledningen til å ta et blinkskudd.
– Jeg så mitt snitt til å sende opp dronen for å få et litt annerledes perspektiv.
– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Seinsommer og tidlig høst er høysesong for fôrprodusentene. Og denne høsten ser ut til å bli ekstra hektisk for landets fôrfabrikker. De siste fire ukene som er registrert (til og med uke 35) viser et fôrsalg på rekordhøye 203.908 tonn.
Det viser en rapport fra Akvafakta, offentliggjort tirsdag kveld. Salget innebærer tørrfôr til laks og ørret, skriver iLaks.
Mer fisk i sjøen
Fôrsalget, som dekker deler av august og inngangen til september, er fem prosent over nivået i samme periode 2016.
En viktig forklaringsvariabel bak det økte fôrsalget er at laksebiomassen er større enn hva den var i fjor. Ved utgangen av juli i år sto det, ifølge Akvafakta, 605.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – hele syv prosent over nivået ett år før.
Selv om fisken er beregnet til å ha samme snittvekt som 12 måneder tidligere, nærmere bestemt 1,6 kilo, er det flere av dem. For i oppdrettsmerdene sto det ved utgangen av juli 399 millioner individer mot 387 millioner i juli 2016.
Bedre betingelser
Men det er flere faktorer som påvirker fôrsalget i positiv retning.
Det er noe varmere i sjøen i år enn i fjor. Ifølge nettstedet Lusedata.no var snittemperaturen ved 587 avmålte oppdrettslokaliteter 13,6 grader i uke 35 – 0,2 grader varmere enn samme uke i 2016.
Samtidig er lusenivået vesentlig lavere i år mot ifjor. Og det er også mengden utført avlusning, herunder medikamentell, mekanisk og oral (via fôr).
Sagt på en annen måte, vekstbetingelsene for fisken er bedre i sjøen denne høsten enn hva den var i fjor. Og da øker både fôring og tilvekst.
Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdene sør for Lofoten for konsekvensutredning, men ikke de andre områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja (kjent som LoVeSe) i kommende stortingsperiode.
Sammen med Høyre og Frp kan Ap dermed danne flertall for å åpne en bit av det omstridte området for oljevirksomhet, noe KrF og Venstre til nå har satt en stopper for gjennom sin avtale med de to blå partiene.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tirsdag at han øynet muligheter for å utnytte den nye situasjonen i Stortinget til å fremme partiets politikk. Det gjelder også denne saken, bekrefter han overfor NTB.
– Vi skal ha gjennomslag for mest mulig av Aps politikk. Jeg deler ikke ut enkeltsaker nå, men dette er en av flere saker jeg skal jobbe for når jeg kommer tilbake til Stortinget.
– Så det kan bli en sak dere kan samarbeide med regjeringen om?
– Ja, en av flere saker.
Viktig for Venstre og KrF
Venstre-leder Trine Skei Grande sier denne saken står øverst på partiets liste når hun skal møte de andre partilederne for å diskutere regjeringsalternativer. Hun er svært klar over at Ap sammen med regjeringen kan gi flertall for oljeleting.
– Det er derfor jeg sitter i dette rommet, sa hun til NTB på vei mellom et møte hos statsminister Erna Solberg (H) og partilederdebatten til NRK tirsdag kveld.
Også for KrF er denne saken er viktig, når partiet nå skal avgjøre hvordan de skal forholde seg til de andre borgerlige partiene.
– Det er med på å prege de debattene og rundene vi har i våre partifora, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Frp ønsker å åpne hele Lofoten, Vesterålen og Senja for konsekvensutredning. Partileder Siv Jensen ville imidlertid ikke svare på om hun uten en avtale med KrF og Venstre, er klar til å sende saken til Stortinget.
– Jeg kommer ikke til å forhandle med deg om dette, det kan jeg forsikre, lød hennes korte svar til NTB tirsdag kveld.
Fra sak til sak?
De fire borgerlige partilederne skal møtes neste uke for å diskutere veien videre etter valget. De fikk til sammen 88 mandater, men til forskjell fra tidligere er Høyre og Frp nå avhengig av både KrF og Venstre dersom de vil ha en regjering med et flertall i ryggen.
Mens Grande sier hun holder alle muligheter åpne, inkludert å gå inn i regjering, har KrF gjort det klart at de ikke ønsker å være støtteparti for en regjering der Frp er med.
En eventuell mindretallsregjering uten noen samarbeidsavtale må søke støtte fra sak til sak. Det er en situasjon flere partier står klare til å utnytte, ikke minst Senterpartiet, som har fått sin største stortingsgruppe siden valget i 1993.
– Vi kommer til å fremme tydelig Sp-politikk i Stortinget. Vi kan søke sammen med KrF om distriktspolitikk, landbrukspolitikk og forsvarspolitikk. I rovdyrpolitikken er vi jo mer på linje med regjeringspartiene og kan søke sammen med dem, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum tirsdag.
På spørsmål om Sp kan støtte eventuelle nye forslag fra regjeringen om innstramminger i innvandrings- og integreringspolitikken, svarer Vedum at partiet mener det er viktig med brede forlik på dette området.
Senterpartiet har vedtatt at de ikke ønsker å åpne for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja.
Parat Halvorsen i Vest-Agder har sikret seg kontrakt med Songa Offshore for installering av eksosvarmegjenvinning.
Flekkefjord-selskapet skal levere og installere komplett system for eksosvarmegjenvinning på Songas fire nye flyterigger.
– På grunn av prosjektets størrelse så vil bedriften gjøre en midlertidig oppbemanning både på teknisk avdeling og i vår montasje og service avdeling. Vi jobber parallelt med flere lignende oppdrag og håper at dette kan bli en vekst plattform for bedriften i årene fremover, skriver Parat Halvorsen i en pressemelding.
Totalt dreier det seg om 24 spesialdesignede lavvekts eksoskjeler som hver har kapasitet til å gjenvinne opp til 1400 kw med varme fra motorens eksos. I tillegg inkluderer kontrakten røropplegg og styring, instrumentering og en full oppgradering av HVAC-styresystem.
Ifølge pressemeldingen ventes det at Songa etter installeringen av systemene kan årlig redusere sine utslipp med over 45.000 tonn CO2 og nærmere 760 tonn NOx.
En måned etter Archer sikret seg en fire års kontrakt med Repsol på plugging av brønnene ved Gyda-plattform, melder selskapet om mer jobb.
Det to selskapene Archer Wireline og Archer Oiltools er tildelt fireårige rammeavtaler med oljeselskapet.
For det førstnevnte selskapet omfatter leveransen mekniske wirelinetjenester, recovery og andre elektriske loggetjenester. For Archer Oiltools omfatter kontrakten barrieretesting, etablering av stein-til-stein-barrierer og mekanisk plugging.
I mai fikk Archer milliardkontrakt av det argentinske oljeselskapet PanAmerican Energy.
Det sier Lars Kirkeby, porteføljeforvalter i Landkreditt Forvaltning.
Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september
For et drøyt år siden hadde norske olje- og gass, rigg og oljeserviceselskaper 130 milliarder kroner i obligasjonsgjeld, som skulle betales tilbake i løpet av få år.
Obligasjonsgjeld er den kortsiktige og usikrede «toppfinansieringen» på rigger og offshore-skip.
Gjennom restruktureringer av gjeld spesielt på rigg- og supply-siden det siste drøye året, har deler av denne blitt omgjort til tap, noe er blitt aksjer, og noe er betalt tilbake.
Samtidig er tilgangen på nye lån strupet.
Fakta
Obligasjonslån
Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner.
Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene.
Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem.
Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet.
Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir
Les også: Dette er obligasjonslån
– Vi forventer å se flere emisjoner i månedene som kommer. Innenfor oljeservice tror vi dog det blir moderat aktivitet, på tross av god risikoappetitt, grunnet finansielle utfordringer hos mange selskaper innenfor dette segmentet, sier Kirkeby.
– Store finansielle utfordringer
Mens det i fjor ble utstedt over 40 milliarder kroner i nye lån i høyrentemarkedet, var det i bunnåret 2016 bare drøye 3 milliarder som ble utstedt.
Men nå er vi allerede på samme nivå som vi var ved utgangen av fjoråret.
Beerenberg (NOK 850m), DOF Subsea (USD175m), Jacktel (EUR 51m) og Master Marine (USD 81m) har alle hentet penger på denne måten – til sammen nesten 3,5 milliarder kroner.
Det betyr imidlertid ikke at slusene er åpnet.
Kirkeby tror ikke vi skal tilbake til 2013-2014-nivåene på en stund.
– Vi kommer ikke tilbake til det emisjonsnivåene i nær fremtid, da noen segmenter ennå har store finansielle utfordringer. I tillegg vil oljeprisen spille en betydelig rolle når der gjelder risikoappetitten på obligasjonslån i dette segmentet. Får vi en periode med vedvarende høyere oljepris, vil oljeselskapene igjen øke investeringsbudsjettene og dette kan igjen føre til mer aktivitet, sier han.
Færre mislighold
De fleste rigg- og supply-rederiene kan skyte en hvit pinn etter å ta opp nye slike lån i nær fremtid.
– På generell basis har rentepåslagene på høyrentekreditter falt betydelig gjennom 2016/17, og vi er tilbake på samme nivå som i 2013/14. På den andre siden må mange utstedere innen oljeservice påregne høyere rentepåslag enn gjennomsnittet i markedet, og rentepåslagene i dette segmentet er høyere enn vi erfarte før oljeprisfallet startet sent i 2014.
Det kan imidlertid se ut som misligholdsraten, altså i hvor stor grad de som har lånt penger gjennom obligasjonslån feiler i betale tilbake i henhold til planen, er på vei ned.
Les også: Lånte ut 252 milliarder kroner – nå er kranene helt stengt
– Misligholdene i det norske høyrentemarkedet har falt betydelig inneværende år og forventes å falle ytterligere i tiden fremover. Etter våre kriterier er 12-måneders rullerende misligholdsrate nede på 5,8 prosent ved utgangen av august, ned fra 14,0 prosent ved starten av året, sier Kirkeby.
Dette tallet er enkelt sagt volum av misligholdte høyrente obligasjonslån de siste 12 måneder dividert på totalt utestående høyrente obligasjonslån i det norske markedet.
– Det ble tatt mye tap i det norske høyrentemarkedet i løpet av 2016 og da spesielt innenfor offshore supply sektoren. Vi er av den oppfatning at det kommer ytterligere en runde med restruktureringer innenfor offshore supply sektoren, men det vil ikke påvirke obligasjonsmarkedet i like stor grad, da det per i dag er betydelig mindre utestående volum av obligasjonslån innenfor dette segmentet i det norske høyrentemarkedet, sier Kirkeby.
Bli med på Sysla Live!
Sysla Live i Ålesund 20. september.
Vi tar journalistikken til scenen, og tar deg med i kulissene bak spillet om offshore-flåten.
Bestill din billett i dag!
