En uke før valget tar ministeren et kraftig oppgjør med velgere som vil strupe olje- og gassproduksjonen, skriver Dagens Næringsliv. Han peker spesielt på enkelte miljøer i landets hovedstad.
– Det er høyt utdannede folk, men jeg tror ikke de skjønner verdien av olje- og gass. Hva det betyr for nasjonen. For å si det rett ut, litt drømmeri. Det er veldig mange naive folk som svirrer rundt i Oslo i disse miljøene og som knapt har sett et verft, knapt har sett en leverandørbedrift, knapt har sett en oljeplattform og ikke vet hvilken kompetansebase vi sitter på, sier Søviknes til avisen.
Han mener Oslo-folk skiller seg fra resten av landets velgere.
– Det er grunn til bekymring når en ser at partier som ikke er villige til å videreutvikle denne bransjen, summerer seg til 25 prosent av velgermassen i Oslo, sier ministeren.
Søviknes får støtte av Statoils konsernsjef Eldar Sætre:
– Forståelse for olje- og gassvirksomheten og hva den betyr for arbeidsplasser og ringvirkninger, er helt klart størst på Vestlandet, sier han.
Statoil har gitt kontrakten til Lloyd’s Registers team innen risikoledelse. Lloyd’s Register skal gjennomføre en total risikoanalyse for modifikasjonsprosjektet knyttet til stigerørsplattformen, som har forventet oppstart sent i 2019.
Meste av denne FEED (front end engineering design)-arbeidsfasen vil bli utført av Lloyd’s Register sitt team i Bergen.
Teamet skal jobbe med andre fase av Johan Sverdrup, og den inkluderer blant annet økning av produksjonskapasitet, økt oljeutvinning og en områdeløsning for kraft fra land. Det inkluderer en utvidelse av feltsenteret med en ekstra prosessplattform, P2.
Aker Solutions har gjennomført konseptstudie for denne fasen i 2016.
– Dette er en betydelig og viktig seier for Lloyd’s Register ettersom det er ett av de femte største utviklingsprosjektene på den norske kontinentalsokkelen og en av de viktigste utviklingene i Norge for de neste 50 årene, sier europeisk salgssjef Robert Nyiredy i en melding.
Det forteller senior dataanalytiker i Maersk, Misha Gregersen. Verdens største shipping-selskap, danske Maersk, valgte å sende nettopp henne til LOGSM-konferansen (Logistics and Maritime Systems), som nylig ble arrangert på NHH.
I konferanserom D på Norges Handelshøyskole i Bergen fortalte hun et titalls akademikere og næringslivsaktør hvorfor Maersk skal fortsette å være en digital spydspiss innenfor den maritime næringen.
– En sjokkerende opplevelse
– Prosjektgruppen som jeg jobber i for øyeblikket, ble forsinket som følge av angrepet, forteller hun.
27. juni kom de første meldingene om Petya-viruset. En rekke selskaper over hele verden ble rammet av løsepenge-viruset. Sentrale filer og systemer innenfor et bredt spekter av virksomheter ble midlertidig ubrukelige. Maersk gikk tilbake årtier, i et teknologisk perspektiv.
Fikk du med deg podcasten vår om Petya-angrepet? Abonner på Sysla Teknologi i iTunes her.
Søren Skou CEO Maersk Foto: Presse
– Det var, helt ærlig, en sjokkerende opplevelse, sa Maersks administrerende direktør, Søren Skou, da han for første gang uttalte seg offentlig om saken til Financial Times, i midten av august.
Fra data til tavle over natten
Det gikk lang tid før alt var tilbake til normalen, og skadene kostet selskapet milliarder. På Norges-besøk i forbindelse med den omreisende logistikk-konferansen, fortalte dataanalytikeren om en sjokkartet opplevelse.
– Vi gikk fra en normal, digital hverdag, til papir og tavler over natten. Vi forsøkte likevel å jobbe så normalt som mulig, sier Gregersen.
På NHH fortalte hun hvordan hennes prosjektgruppe for tiden jobber med et såkalt uptake-managment-verktøy. Basert på enorme mengder data, skal systemet bidra til at selskapet tar mer kvalifiserte beslutninger om hvordan booking-forespørsler aksepteres og distribueres på tvers av Maersk Lines flåte, bestående av mer enn 600 skip.
– Ikke bekymret
Selv om Gregersen tydelig merket angrepet, var det kollegene med ansvar for den daglige driften av selskapet som ble hardest rammet.
Hun arbeider for tiden med et av flere digitaliserings-prosjekter innenfor det enorme Maersk-systemet. Dataanalytikeren ble selv hentet til shippingselskapet for litt over et år siden. Hun er langt fra den eneste.
– Jeg har ikke eksakte tall, men det er ingen tvil om at vi investerer mye i digitalisering nå, sier hun.
Og lite tyder på at digitaliseringstempoet er senket, som følge av hendelsen.
– Personlig har ikke viruset gjort meg bekymret, men det er klart at vi nå arbeider med å styrke IT-sikkerheten i konsernet, sier hun.
Logistics and maritime systems-konferanse på NHH. Misha Gregersen fra Maersk (t.v), Egil Husby CRO i Western Bulk og Per Christian Jæger, Manager Commercial Analysis i Odfjell Tankers AS. Foto: Chris Ronald Hermansen
Rundt juletider i fjor tilhørte de et internasjonalt oljeserviceselskap som valgte å omorganisere i form av både nedbemanning og flytting av personell i Bergen til Stavanger. For de ansatte var det ikke et alternativ å flytte.
Fakta
2STABILISE
Holder til på Os utenfor Bergen
Etablert i januar 2017
Leverer stabiliseringsløsninger til rørgjennomføringer på plattformer
10 ansatte
Knut-Jarle og Espen Aspenes er største eier, alle ansatte er også med på eiersiden.
Med seg på laget fikk de brødrene Espen og Knut-Jarle Aspenes som driver Alutec på Os. Det ble starten på et nytt selskap. I februar i år ble 2Stabilise etablert, og 1. mars var ti ansatte i full gang med å ta de grepene som måtte til for å på plass sertifiseringer, prosedyrer og system for å bli kvalitetsgodkjent. Etter det måtte de gå rundene med operatører i oljebransjen for å bli leverandørgodkjent.
2Stabilise jobber med stabilisering av rør som går fra havbunnen og opp i plattformen.
Det tar ofte ett år å bli leverandørgodkjent i olje- og energibransjen. 2Stabilise ble godkjent i løpet av fire måneder.
Flere oppdrag i Nordsjøen
Det er daglig leder i 2Stabilise, Kjell Størksen, som har utviklet teknologien selskapet bruker i arbeidet offshore. Alle ansatte har en aksjepost i selskapet. Til nå har selskapet investert for cirka åtte millioner kroner.
Allerede i mai gjorde de sin første jobb offshore på norsk sokkel. I juni fikk selskapet leverandørnummer hos Statoil, og i juli startet den første jobben på britisk sektor i Nordsjøen.
– I tillegg har vi fått en ny bestilling fra samme selskap for en jobb i september. I løpet av året skal vi ha gjennomført prosjekter for seks forskjellige operatører i inn- og utland, sier Størksen.
Kjell Størksen. Foto: Andris Hamre/Midtsiden.no
Vil inn i tidlig fase
Han legger til at teknologien fortsatt er et nisjeprodukt som de aller fleste operatører ennå ikke har hørt om eller tør prøve.
– I Nordsjøen er det et utgangspunkt om å være innovative, miljøbevisste, trygge og kostnadsbesparende. Vårt produkt innfrir alle disse kravene, men er en investering som tidvis er vanskelig å svelge for de som sitter med innkjøpsansvar. Dermed hender det at valget faller tilbake på de tradisjonelle løsningene som krever årlig vedlikehold, og dermed gir større risiko.
Men Størksen håper dette er i ferd med å endre seg.
– I de aller fleste tilfeller blir vi engasjert når produksjonen er god og installasjonen begynner å dra på årene. Nå har det også vært interesse for at vi kommer inn i tidlig fase. Det er veldig mange i markedet som har gitt indikasjoner på at vår løsning er ønsket. I Brasil er det eksempelvis interesse for å bruke teknologien fra dag én, i stedet for å reparere og vedlikeholde.
Håper på gjennombrudd i Asia
Teknologien kan brukes på oljeinstallasjoner i verden over. Nå har selskapet nylig vært i Malaysia etter en henvendelse et statlig oljeselskap. Der skal de utføre et pilotprosjekt.
Det har vært enklere å skaffe jobber på britisk sokkel. Men selskapet merker økt interesse for tjenestene deres på norsk sokkel.
– Utfordringen er å gjøre teknologien kjent. Vi har utført oppdrag på fem forskjellige installasjoner, og håper at enda flere vil få øynene opp for den vedlikeholdsfrie metoden vår, sier Størksen.
Dagens nyheter - oppsummert!
Det er Recharge-prosjektets hovedkonklusjoner i rapporten fra ABB, DNV GL, Oslo havn, og Cavotec.
64 fartøy er identifisert med en operativ profil hvor det vil fungere med batteridrift. For å koble disse fartøyene til elnettet må infrastrukturen for lading oppgraderes på 97 forskjellige ruter. Ifølge rapporten kutter det årlig 12,5 millioenr tonn CO2-utslipp og 14133 kilo NOx-utslipp.
I desember fikk 22 prosjekt fra sør til nordtotalt 140 millioner kroner i julegave fra Enova til utbygging av landstrømanlegg.
Eidesvik oppdaget at det ble dobbelt så billig å bruke batteri i Viking Energy, enn de på forhånd hadde regnet seg frem. Skipet inngår i Statoils nye inventiv-ordning for å få ned drivstofforbruket. For rederiet er en annen positiv effekt at når befrakterne betaler drivstoffet for å leie skipene, kan det betales høyere rater, om drivstofforbruket går ned.
Få også med deg:
De tre fenderne klarte ikke å holde de Maersk-skipene fra hverandre under slepet på vei mot opphugging. Etter at Maersk Searcher og Maersk Shipper hadde kollidert med hverandre konstant i 36 timer, ga skroget på Maersk Searcher etter og sank utenfor Frankrike. Siden det ikke var mulig å frikoble Maersk Shipper, fulgte hun etter, ifølge ulykkesrapporten.
Rundt Houston trappes skipstrafikken opp igjen etter Harvey. Orkanen stengte havner og raffinerier på østkysten. Regningen kan bli på milliarder, skriver Shippingwatch.
Tungseilas
I helgen forlot den 8200 tonn tunge plattform-modulen fra Aibel i Haugesund med løftefartøyet Thialf.
Sverdrupmodulen forlot Haugesund på løftefartøy. Foto: Øyvind Sætre/Aibel
I dag ankom fartøyet Klosterfjorden ved Stord for å løfte på plass boreenheten og sammestille boreplattformen til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
I dag kom meldingen om at Johan Sverdrup blir 5 milliarder kroner billigere enn først antatt. Prislappen er nå på 92 milliarder kroner for første fase av utbyggingen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Apply Sørco er svært fornøyd med å ha fått kontraktforlengelse av Lundin Norway på Lundin-feltet.
Forlengelsen varer frem til 1. januar 2019, med opsjoner på ytterligere utvidelser opp til tre år.
– Vi er takknemlige for utvidelsen og glade for å se at vår kostnadseffektive leveringsmåte er anerkjent, heter det i en melding fra Apply Sørco.
Britiske Expro har dratt i land en brønnservicekontrakt med Repsol Sinopec Resources i Nordsjøen.
Den femårige avtalen er verdsatt til 8 millioner dollar for første kalenderår. Kontraken vil bli vurdert årlig og inkluderer i tillegg opsjoner.
IKM skal gjøre ingeniørarbeidet for sammenstilling av vannbehandlingssystemet. Arbeidet utføres I tettsamarbeid med NOV Seabox, som har valgt ut nøkkelkomponentene etter et test- og kvalifiseringsprogram, heter det i en pressemelding.
Ingeniørarbeidet og sammenstilling av mindre moduler vil bli utført i IKM Technology sitt verksted på Bryne mens vannbehandlingsmodulene blir sammenstilt i IKM’s fasiliteter på Tau. Vannbehandlings-anlegget vil også bli testet i fjorden utenfor Nordmarka industriområde. Modulene vil bli installert på 200 meters dyp for funksjonstesting før de blir fraktet til Harstad for langtidstesting.
IKM Technology skal også levere egenutviklede slangekoblinger, subsea transformatorer og ventiler til modulene.
– Med denne kontrakten som også innbefatter subsea-pumpesystemer og ROV-systemer, posisjonerer IKM Technology seg som et ledende selskap i bygging av subseasystemer, sier Ståle Brattebø, direktør for forretningsutvikling i meldingen.
Modulene leveres til National Oilwell Varco’s Seabox i første kvartal neste år.
– Grunnen til forliset ser rett og slett ut til å være at to skip fikk lov til å kollidere flere ganger med hverandre som følge av feil valg av slepemetode.
Det konkluderer danske sjøfartsmyndigheter (Danish Maritime Accident Investigation Board – DMAIB) med i en fersk granskingsrapport de har utarbeidet etter hendelsen.
Skulle hugges
Det var like før jul i fjor de to skipene, som var under slep på vei til skraping i Tyrkia, gikk ned.
De forlot Fredericia den 12. desember og satte kursen mot et tyrkisk verft for hugging.
Skipene før slepet startet. Gjengitt med tillatelse fra DMAIB.
De var ifølge rederiet da tømt for smøreolje og diesel.
Ifølge rapporten ble de to ankerhåndteringsskipene slepet ubemannet side ved side, med tre fendere mellom seg (se bilde lenger ned).
Tanken var at de to skipene skulle oppføre seg som ett på denne måten, men det gikk ikke helt etter planen.
Sammenstøt i over ett døgn
Problemene startet mens slepet passerte gjennom den Engelske kanal.
Ruten, gjengitt med tillatelse fra DMAIB.
De tre fenderne klarte ikke å holde skipene fra hverandre, og etter at Maersk Searcher og Maersk Shipper hadde kollidert med hverandre mer eller mindre kontinuerlig i 36 timer, ga skroget på Maersk Searcher etter 60 nautiske mil utenfor Frankrike.
Skipet gikk ned.
Og siden det ikke var noen mulighet for å frikoble Maersk Shipper, fulgte hun etter, ifølge rapporten.
Kuttet slepet og hindret forlis
Der står det også at mannskapet om bord på Maersk Battler, som slepte de to skipene, ikke oppfattet de kontinuerlige kollisjonene mellom de to ankerhåndteringsskipene som noen nødsituasjon.
Slik så det ut før slepet startet. Foto fra DMAIB.
Det var ventet at de ville ha noen sammenstøt underveis, men det ble anset slik at skader over vannlinjen var ikke noe problem, siden skipene skulle til skraping.
Dette er fenderne som ble brukt. Foto: DMAIB.
Selv om skipene hadde tegn til skade allerede 24 timer før de gikk ned, var det ikke før 10 minutter før Maersk Searcher gikk ned at situasjonen ble oppfattet som kritisk av mannskapet på ti om bord i Maersk Battler, ifølge rapporten.
Mannskapet klarte å kutte slepe, og slik hindre at Battler også gikk ned.
Les hele rapporten her.
Vil få inn tredjepart
På spørsmål om hvilke tiltak Maersk vil iverksette som følge an hendelsen, viser kommunikasjonssjef Charlotte Holst i Maersk Supply Service til en uttalelse på selskapets hjemmeside.
Før forliset.
Maersk skriver i en pressemelding i forbindelse med den ferske rapporten at de har jobbet tett med franske og danske myndigheter i forbindelse med undrsøkelsene.
Selskapet har satt i verk flere tiltak etter hendelsen. De skal blant annet få klarere prosedyrer, iverksette et treningsprogram og oppgradere risk management-systemet. De skal også involvere tredjepart i fremtidige operasjoner for å følge opp planleggingen og gjennomføringen, skriver de.
Fartøyene skal ifølge Shippingwatch ikke berges, men bli liggende på havbunnen.
De forliste skipene er blant de 20 rederiet bestemte seg for å kvitte seg med i fjor. Rederiet meldte samtidig at de vil si opp 400 ansatte.
Det nye konjunkturbarometeret til SR-Bank som gjelder bedrifter både i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, viser at optimismen fra i vår har forsterket seg, og fått feste, skriver Aftenbladet.
– Den nedturen vi har vært gjennom har vært krevende, men samtidig bidratt til å øke omstillingsevnen og redusere kostnadsnivået i virksomhetene, sier administrerende direktør i Sparebank 1 SR-Bank, Arne Austreid.
Nå ansetter han igjen etter nedtur i 2016
– Det er samtidig viktig å merke seg at det fortsatt er utfordrende tider for deler av næringslivet som er avhengig av oljå. Dette gjelder særlig rederiene langs kysten, som fortsatt sliter i et marked med overkapasitet, sier Arne Austreid.
Bedre utsikter
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank er enig.
– Oljenedgangen er bak oss. Bedriftene med høy oljeeksponering har hatt veldig krevende tider, men nå er det tegn til at bunnen er nådd. Nåsituasjonen har gått fra fallende i april til stabil i august, og utsiktene for det kommende året har bedret seg markert, sier Knudsen.
Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
Utsiktene for det kommende året bedret seg markert, og særlig siden desember 2016. Andelen positive bedrifter for de mest oljeeksponerte var 43 prosent i desember 2016, 58 prosent i april 2017 og hele 66 prosent i august 2017.
Kyrre M. Knudsen. Foto: Marie von Krogh
Ordrene øker
Indeksen for ordrereserve holder seg på nær 60 prosent. 6 av 10 bedrifter som er med i undersøkelsen, venter at de får mer å gjøre og at ordrereservene derfor vil øke de neste 12 månedene.
Det er nokså jevnt blant ulike bransjer og høyest innen industri. Bedriftene venter fortsatt bedring i lønnsomhet, også her gjelder dette for 6 av 10 bedrifter.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
