Da Statoil i fjor skiftet navn til Equinor, var bakgrunnen at selskapet ønsker å profilere seg som et bredt energiselskap.
Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje og mener det er bra for klimaet
På oljegigantens kapitalmarkedsdag i London i forrige uke var det likevel mest snakk om olje. I fjor gikk om lag 5 prosent av investeringsbudsjettet til fornybar energi. Konsernsjef Eldar Sætre kunne ikke garantere at andelen blir høyere i år. Innen 2030 er målet at 15-20 prosent av investeringene skal være grønt.
Grønn framtid
Noen er skeptiske til Equinors grønne ambisjoner, men sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om at det er på vei til å bli et bredt energiselskap.
– Jeg tror det kommer til å bli et rent fornybarselskap. Hvis du bare trekker det langt nok, sier Knudsen i en fersk episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
– Antakelig vil olje og gass mot slutten av dette århundret gå inn i solnedgangen, og da tror jeg Equinor står klar med solcellene. Dette er mer snakk om en langsiktig reise og hvordan den modnes underveis. De er allerede veldig store på havvind, utdyper han.
Del av selskapets omdømme
– Vi må ha en mer bærekraftig verden – det er viktig for oss alle. Og slik jeg tolker Equinor, er det også viktig for dem å være med på den reisen. I dag er om lag 65 prosent av energien som forbrukes i verden kull, olje og gass. 20 prosent er kull. Det første steget er å gå fra kull til gass, sier Knudsen.
Resultatene Equinor la fram i forrige uke, var de beste på lenge. Høyere oljepris og lavere kostnader gjør at selskapet håver inn.
– Det er viktig at selskapet tjener mye penger. Da har de også mer penger til å bli med på fornybarreisen. At investeringene blir litt lavere i år enn i fjor tror jeg ikke betyr så mye. Vi skal heller se på det langsiktige målet som er satt. Selskapet har staket ut en kurs og er på vei. De neste årene vil vi se at de går mer i den retningen. Det har de lovet markedet, og det er nå en del av selskapets omdømme, sier Knudsen.
– Det å levere gode resultater er kjekt – det gir energi, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for norsk sokkel, i en ferske episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
Forrige uke var Nylund og resten av Equinors konsernledelse i London for å presentere tallene for 2018 og planene framover. Nylund legger ikke skjul på at det artigere å presentere resultater nå enn da pilene pekte nedover for noen år siden.
Til tross for at det går bedre, er det ikke snakk om å slappe av.
– Vi må ikke glemme den fasen vi var gjennom for noen år siden. Det var veldig krevende for hele industrien – ikke minst for leverandørene. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at det er over nå – for det er det ikke, sa Nylund til Sysla i London.
Les også: Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje etter rekordår, og mener det er bra for klimaet
– Vi må jobbe intensivt for å bli enda bedre og mer konkurransedyktige. Dette er en internasjonal bransje – og det er ikke så dumt å være internasjonalt konkurransedyktige. Vi ser for eksempel at 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup har gått til norske leverandører. Det har ikke kommet av seg selv. Skal man beholde den posisjonen, må det gode forbedringsarbeidet fortsette, mener Nylund.
I episoden møter du også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank og Elisabeth Seglem, som leder Stavanger Aftenblads energi- og finansgruppe.
Kyrre M. Knudsen, fra venstre, Ola Myrset og Elisabeth Seglem. Foto: Pål Christensen
2018 ble året da det snudde for oljebransjen etter krisen. For selskapene som produserer olje og gass, ble året en stor opptur. Høyere oljepris og langt lavere kostnader førte til at de satt igjen med store overskudd.
– I fjor ble det rekordinntjening for oljeselskapene. Ingen bransje i historien har hatt så store overskudd som olje og gass i 2018. Totalt snakker vi om 550-600 milliarder dollar, sier Kyrre M. Knudsen i podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkastepisoden her:
Knudsen, som er sjeføkonom i SR-Bank, peker på Equinor som et eksempel.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
– Hvis du ser på selskapets prosjektportefølje i 2013, kostet den 80 dollar fatet, mens oljeprisen lå rundt 100 dollar. Dermed tjente de 20 dollar per fat. I dag er prisen cirka 60 dollar per fat, mens porteføljen koster 20 dollar. Da tjener de 40 dollar per fat. Dermed tjener selskapet dobbelt så mye som det gjorde da oljeprisen var 50-60 prosent høyere enn i dag, sier Knudsen.
Det er imidlertid ikke alle som håver inn.
Oljeleverandører sliter med å tjene nok penger
– Serviceselskapene de synes marginene er for lave og sliter med å få god lønnsomhet. Men hvis oljeprisen blir liggende rundt 70 dollar fattet i 2019 vil vi igjen få litt bedre balanse mellom leverandører og produsentene. Jeg tviler uansett på om serviceselskapene vil gå ut og si at “nå er vi fornøyde”, men det kan bli mindre snakk om at kontraktene er for dårlige. Det blir et spennende år når det gjelder balansen mellom de som eier feltene og de som skal være med på å utvikle feltene, sier Knudsen.
– Vi har aldri tidligere hatt så lang tidshorisont som nå, sier daglig leder Svein Westlund Kristiansen (46) i Dusavik-bedriften Smed T. Kristiansen.
Kristiansen er en lettet mann. Endelig kan han begynne å planlegge framtiden igjen etter å ha levd med kniven på strupen siden oljenedturen begynte i 2014.
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Like før jul kom beskjeden om at stålbedriften skal levere røroppheng til en av Johan Sverdrup-feltets prosessplattformer. Plattformdekket skal bygges av Aibel i Haugesund og er en del av gigantprosjektets andre fase.
Kristiansen ønsker ikke å oppgi avtalens verdi, men trolig kan den ende på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Det er den største kontrakten bedriften noensinne har vunnet. Det er veldig stas. Vi føler at vi spiser kirsebær med de store en stund nå, sier Kristiansen til Sysla.
Ekofisk var døråpner
Smed T. Kristiansen ble grunnlagt av farfar Toralf i 1932. Den gang fantes kundene stort sett i landbruk, fiskeri og hermetikkindustrien.
Fakta
Smed T. Kristiansen
Etablert av Toralf Kristiansen i 1932.
Drives og eies i dag av tredje generasjon Kristiansen, Svein og Tor.
Holder til i Dusavik i Stavanger.
12 ansatte.
Leverer stålprodukter, hovedsakelig til oljenæringen.
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er styreleder.
Så ble det funnet olje på norsk sokkel. Da hadde Toralfs sønn Magne tatt over familiebedriften.
– I 1972 tok far kontakt med Phillips Petroleum for å høre hva de trengte til Ekofisk-feltet. Svaret var røroppheng, og det har vi stort sett levd av siden, forteller Kristiansen, som tok over sammen med broren Tor i 2004.
Tilværelsen som oljeleverandør har alltid svingt opp og ned. Men smellen som kom i 2014, var ulik alle tidligere nedturer.
– Det var som å møte en murvegg. Fullstendig bråstopp. Og krisen varte lenger enn tidligere bølgedaler, sier Kristiansen.
Seks medarbeidere måtte forlate bedriften, som i dag har tolv ansatte.
Grill og sykkelstativ
Fra 2014 til 2015 falt inntektene fra 30,2 til 17,5 millioner kroner. På det nivået har de ligget siden. Bunnlinjen har vist underskudd de siste fire årene. I fjor endte det med drøyt hundre tusen kroner i minus før skatt fra en omsetning på 21,7 millioner.
– Egentlig er jeg ganske fornøyd med at vi stort sett har klart å holde oss rundt null. Det er det ikke alle som har fått til, sier Kristiansen.
Fikk rammekontrakt med Kværner
Under krisen er mye testet for å få nye bein å stå på. Kniver, griller, stålplater til pizzasteking og sykkelstativer er noen av produktene som lages i det 1300 kvadratmeter store fabrikklokalet i dag. Det leveres også til store næringer som bygg og infrastruktur.
– Det er spennende med nye bransjer. Der er fortjenesten mye lavere enn den tradisjonelt har vært i olje. Dermed har vi lært mye om hvordan vi kan jobbe mer effektivt, mener Kristiansen.
Svein Westlund Kristiansen og markedskoordinator Christine Jæger. Foto: Tommy Ellingsen
Rask opptur
Men framover blir det altså mye olje igjen. De neste to årene kommer det meste til å handle om Johan Sverdrup.
– Normalt går ordreboken vår tre-fire uker fram i tid. Nå kan vi se flere år framover. Det gir oss mulighet til å hente inn litt av det vi har tapt og utvikle bedriften videre.
I år kan inntektene øke med 50 prosent, og Kristiansen føler seg ganske trygg på at det endelig blir positivt resultat igjen.
Oppturen har kommet like brått som nedturen.
– I september vurderte vi seriøst om vi måtte si opp flere medarbeidere. Men i oktober begynte hjulene å rulle igjen, og i desember kom Sverdrup-kontrakten. Nå er krisen over for vår del, og det kan bli oppbemanning istedenfor, sier Kristiansen.
Mye til norske leverandører
Johan Sverdrup er et av historiens største funn på norsk sokkel med opptil 3,2 milliarder fat olje. Feltet skal starte produksjonen i november i år. I prosjektets første fase, som blant annet består av fire plattformer, investerer operatør Equinor og partnerne 86 milliarder kroner. I den andre fasen, som er ferdig i 2022, investeres det 41 milliarder.
Fakta
Johan Sverdrup
Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 14-15 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: November 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal etter hvert drives med kraft fra land.
Gigant: Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,2 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer som bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal være lønnsomt, er 25 dollar fatet.
De fleste kronene havner hos norske bedrifter.
– I første fase har 70 prosent av kontraktene gått til norske leverandører. I fase to regner vi med at andelen blir enda høyere, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Dette viser at norske bedrifter kan hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse avtalene er vunnet i hard kamp med utenlandske aktører. Vi er opptatt av at prosjektene skal skape aktivitet i Norge, men en viktig forutsetning er nettopp at leverandørene er konkurransedyktige, forteller Eriksen.
Fortsatt finnes det muligheter. De største kontraktene som gjenstår, er for produksjon og installering av havbunnsutstyr. I tillegg skal det deles ut en betydelig borekontrakt.
Så langt har utbyggingen gått på skinner.
– Leverandørene er en viktig grunn til at prosjektet er i rute og har høy kvalitet, sier Eriksen.
– Perfekt timing
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om hva Sverdrup-prosjektet har betydd for at krisen ikke ble enda verre for norsk oljenæring.
600 jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– Sjelden har vi sett en mer perfekt timing. Aktiviteten kom da det trengtes som mest. Nedturen ble stor uansett – aktiviteten på norsk sokkel falt med 35 prosent, og opptil 50.000 arbeidsplasser ble borte – men langt flere ville mistet jobben om det ikke var for Sverdrup.
– Også for Equinor har det vært lærerikt å jobbe med prosjektet i en slik periode. Kostnadene er kraftig redusert, og sånn sett er dette store signalprosjektet brukt til å vise hvordan de jobber med forbedringer sammen med leverandørene. Man samarbeider bedre for å finne gode løsninger nå, sier Knudsen.
Litt nervøs
Høsten 2011 ble Svein Westlund Kristiansen intervjuet av Aftenbladet. Da var akkurat estimatene for mengden olje i funnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup justert opp. Feltet var en gigant. “Ringvirkningene blir enorme,” uttalte Kristiansen. Han fikk rett, og nå har altså bedriften hans endelig fått sin del av kaken.
– Det er jo artig at jeg fikk rett. Men ringvirkningene er blitt langt større enn noen kunne ane. Sverdrup er mye av grunnen til at det går oppover i bransjen nå.
– Det er kjempestort for oss å være en del av dette. Man blir jo litt nervøs når avtalen er så stor, men jeg er ikke redd. Dette er jo noe vi kan, sier Kristiansen.
Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet.
Fakta
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent).
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
– Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende.
Tronarvinger
Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016.
– Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han.
Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel.
Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen
Enklere exit?
Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge.
– Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han.
– Historie om vekst
Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen.
– Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens.
Investoren får ros av oljeministeren
Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner.
Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig.
– Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Mer interessert i småfunn
Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt.
– Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer.
Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.
LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet.
Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe.
Men nå har det snudd.
– I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan.
I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs.
– Lovet mye
I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet.
– Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan.
Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer
Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil.
Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014:
Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert.
Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende.
Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere
Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5.
– Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan.
Statoils balansepris i USA
Infogram
– Imponerende
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt.
– Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA.
– Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen.
Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer
Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode.
– Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan.
Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen.
– Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan.
Texas-felt skuffer fortsatt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet.
– Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn.
Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer.
– Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt.
Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen.
– Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.
– Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier Jan Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
Like før jul serverer han en riktig gladmelding til oljebransjen: Rosenberg er tilbake og vil i løpet av 2018 doble bemanningen sammenlignet med sommeren 2016.
2018 er starten på oppturen
Med på laget trenger de altså vel 250 nye ansatte, blant dem 100 nye ingeniører, samt fagarbeidere innenfor en rekke disipliner.
Oljegigant kommer til Rosenberg
– Vi har en solid ordrereserve de neste to årene som sikrer oss forutsigbarhet, samtidig har vi god tro på at vi kommer til å vinne flere kontrakter framover. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad.
Rosenberg-direktøren er snar med å legge til at antall ansatte er basert ut fra nøkterne beregninger. Dette er ikke for å ta unna arbeidstopper, men er en grunnbemanning av egne ansatte direktøren mener det er naturlig å ligge på framover. Det gir også muligheter for mer slagkraft og peile seg inn på større oppdrag framover – for om mulig vokse til gamle høyder.
Ambisjoner om vekst
I bunn ligger solide rammeavtaler, offshorevedlikehold, ingeniørarbeid og fabrikasjon, men Rosenberg vil også peile seg inn på nybygg for oljebransjen.
I løpet av våren vil også giganten Martin Linge seile inn Byfjorden og vise godt igjen på Rosenberg. Den er nå i ferd med å bli seilingsklar fra Sør-Korea. Hvor mye merarbeid Rosenberg kan få på den plattformen, er foreløpig ikke avklart.
– Vi ønsker å vokse steg for steg, men har en klar ambisjon om å ta på oss større oppgaver framover, sier Narvestad.
Rosenberg halverte inntektene på ett år
Klubbleder Roy Inge Nilsen på Rosenberg sier at det alltid er et positivt tegn når en bedrift ansetter nye folk. Nå kan de ansatte igjen senke skuldrene og vite at de har arbeid i lang tid framover.
– Jeg tror nesten vi må tilbake til slutten av 1990-tallet for tilsvarende forutsigbarhet i arbeidssituasjonen hos oss. Likevel er ikke krisen over. Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, understreker Nilsen.
Overraskende optimistisk
– Veldig gledelig at oljeservice er på vei tilbake igjen. 2017 har vært et mye bedre år enn vi ventet med tanke på arbeidsledigheten i Rogaland. Spesielt etter sommeren merker vi at optimismen hos bedriftene har fått godt fotfeste, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
– Oljerelaterte bedrifter er mer optimistiske framover. Vi er faktisk litt overrasket over hvor optimistiske de er det kommende året. Aktiviteten på norsk sokkel er flatet ut, og vi ser ikke noe oppsving. Men dette kan også tyde på at mange bedrifter har tatt ned bemanningen på et minimum. Når de vinner kontrakter, så resulterer det i nyansettelser, sier Knudsen.
Kyrre M. Knudsen
er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.
Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men på en måte kan man si at dårlige nyheter er godt nytt. Dette skyldes dels noe som på fagspråket kalles tapsaversjon. Vi får mer smerte av tap enn glede av tilsvarende gevinst. Dette påvirker hva som fanger vår oppmerksomhet. Nobelprisvinner Daniel Kahneman skriver om temaet i boken «Thinking, fast and slow». Boken er meget lesverdig og bør fordøyes over lang tid.
Preger media
Tapsaversjon påvirker slike som meg som skal analysere og formidle ståa i næringslivet og økonomien – og da særlig hva som får oppmerksomhet i media. Kriseoverskrifter får større oppmerksomhet – og omtale på avisforsidene – enn tilsvarende bedring i økonomien.
Tenk på antall omtaler av nedbemanning i forhold til oppbemanning. Dette fokus og mediebildet forsterkes trolig også av at mange av de som uttaler seg i media, herunder makroøkonomer og professorer, gjerne er enda mer tapsaverse enn gjennomsnittet.
Mange kan snakke inderlig om faren for krise, men nokså få snakker med samme entusiasme om muligheten for en gyllen fremtid. Selv i Norge, med 8000 oljemilliarder på bok, er dette påfallende. Tilsvarende gjelder også for andre viktige offentlige analysemiljøer og meningsbærere, herunder Norges Bank, SSB og NAV. Disse har ikke for vane å bruke sterke superlativer om optimistiske utsikter.
Hvorfor er dette særlig aktuelt nå?
Fordi oljenedgangen (som har gitt mange kriseoverskrifter de siste årene) nå er i ferd med å gå over i oppgang. Mediebildet i deler av 2015 og 2016 kunne gi inntrykk av at oljenedgangen vil gi en langvarig nedgangsperiode for vår region. Den positive utviklingen vi nå opplever får langt mindre oppmerksomhet enn oljenedgangen har fått de siste årene.
Hva er så de gode nyhetene?
For det første er det interessante funn i SpareBank1 SR-Banks ferske konjunkturbarometer blant 600 bedrifter i oljefylkene Hordaland, Rogaland og Agder. Dette er blant de få og brede temperaturmålerne på regionalt og fylkesnivå.
Etter tidenes oljedrevne opptur fra 2003 til 2014 med oppgang i oljeaktiviteten i Norge på over 300 prosent, ble omslaget brått. Vårt barometer viser at det har vært veldig krevende for de oljetunge delene av næringslivet i nevnte fylker. Rogaland med høyeste oljeeksponering ble, ikke veldig overraskende, mest påvirket. Hordaland (og Agder) er også blant de mest oljetunge fylkene i Norge. Disse ble også påvirket, men sett i ettertid tror jeg mange er enige i at nedgangen og varigheten ble langt mildere og kortere enn fryktet. Dette skyldes at øvrige deler av næringslivet har klart seg bra. Og Hordaland nyter særlig godt av å ha viktige næringer som går bedre når oljeprisen faller og kronekursen svekker seg. I tillegg bidrar en omfangsrik offentlig sektor til stabilitet.
Les også: En godt gjemt gladnyhet for Olje-Norge
Våre tall viser at forventningene blant bedriftene i Hordaland på det laveste (mot slutten av 2015 og noe inn i 2016) så vidt var under nøytralt. Men allerede fra høsten 2016 var optimismen tilbake. I mai 2017 økte optimismen. Og i den ferske undersøkelsen publisert i september fikk vi bekreftet den positive trenden. Optimismen fester seg. Hele 60% av bedriftene har forventninger om positiv utvikling det kommende året.
Til sammenligning hadde Rogaland vesentlig større nedgang enn Hordaland i perioden, og tilhørende økning i arbeidsledighet, men etter markert bedring det siste året er nå optimismen på linje med Hordaland.
Hvorfor er det bedring når oljeaktiviteten flater ut?
Oljeaktiviteten på norsk sokkel er i (beste fall) ferd med flate ut. Optimismen vi nå ser skyldes derfor andre forhold. Øvrige deler av næringslivet klarer seg bra, herunder tradisjonell norsk industri, havbruk, fornybar, infrastruktur, turisme og offentlig sektor. Sammen med svak kronekurs har dette gitt gode omstillingsmuligheter for oljebedriftene. Viktig stimulans har også kommet fra lav rente, økt oljepengebruk og økonomisk vekst hos våre handelspartnere.
Hvordan kommuniseres optimismen?
I sin månedlige oppdatering om arbeidsledighet er overskriften fra NAV Hordaland: «Færre ledige ungdommer».
Det er gode nyheter, men underkommuniserer egentlig den positive utviklingen. En mer dekkende overskrift kunne ha vært: «Arbeidsledigheten har falt 10 måneder på rad og er den laveste på 2 år!»
Fakta er at ledigheten i Hordaland nådde toppen i fjor høst på 3,6 prosent og er nå 2,8 prosent, som er nært gjennomsnittet siden 2000 på 2,7 prosent.
Tilsvarende gjelder for Rogaland. Vi har ikke i dette årtusen sett en tilsvarende bedring i en enkelt måned. Fra 3,8 til 3,4 prosent. Ledigheten er ned fra 4,3 prosent for ett år siden og er den laveste på over 2 år.
Hvor lenge vil optimismen vare?
Det vet vi ikke. Men for øyeblikket er bedriftene positive. Det er få nedbemanninger og ganske mange nyansettelser. Det lover i hvert fall godt for de kommende månedene. At det skapes flere jobber enn det som tapes er kanskje det aller viktigste for en region. Og det skal vi glede oss over. Så får vi heller ta de mindre gode nyhetene når den tid kommer.
Les noen av Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla:
Har oljeprisen nådd bunnen nå?
Oljeprisen er halvert. Kan boligprisene falle like mye?
Fem grep som kan bidra til mykere oljelanding
Krise, krise , krise – hvor ille blir 2015?
Et Statoil uten styring?
– Bra at voksesmertene avtar
Hvordan blir din bedrift rammet av oljekutt?
«Digitalisering fjerner ikke oljejobbene»
Det nye konjunkturbarometeret til SR-Bank som gjelder bedrifter både i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, viser at optimismen fra i vår har forsterket seg, og fått feste, skriver Aftenbladet.
– Den nedturen vi har vært gjennom har vært krevende, men samtidig bidratt til å øke omstillingsevnen og redusere kostnadsnivået i virksomhetene, sier administrerende direktør i Sparebank 1 SR-Bank, Arne Austreid.
Nå ansetter han igjen etter nedtur i 2016
– Det er samtidig viktig å merke seg at det fortsatt er utfordrende tider for deler av næringslivet som er avhengig av oljå. Dette gjelder særlig rederiene langs kysten, som fortsatt sliter i et marked med overkapasitet, sier Arne Austreid.
Bedre utsikter
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank er enig.
– Oljenedgangen er bak oss. Bedriftene med høy oljeeksponering har hatt veldig krevende tider, men nå er det tegn til at bunnen er nådd. Nåsituasjonen har gått fra fallende i april til stabil i august, og utsiktene for det kommende året har bedret seg markert, sier Knudsen.
Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
Utsiktene for det kommende året bedret seg markert, og særlig siden desember 2016. Andelen positive bedrifter for de mest oljeeksponerte var 43 prosent i desember 2016, 58 prosent i april 2017 og hele 66 prosent i august 2017.
Kyrre M. Knudsen. Foto: Marie von Krogh
Ordrene øker
Indeksen for ordrereserve holder seg på nær 60 prosent. 6 av 10 bedrifter som er med i undersøkelsen, venter at de får mer å gjøre og at ordrereservene derfor vil øke de neste 12 månedene.
Det er nokså jevnt blant ulike bransjer og høyest innen industri. Bedriftene venter fortsatt bedring i lønnsomhet, også her gjelder dette for 6 av 10 bedrifter.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en kommentar med tittelen «fra oljekrise til oljeoppgang» – ettersom vi begynner å nærme oss bunnen og at omslaget vil bli synlig noe frem i tid. Men så kom det et veldig interessant tall rekende på en fjøl. Det er litt underlig at ingen har tatt tak i det. Selv ikke de som står bak analysen. Mer om denne godt gjemte gladnyheten for Olje-Norge mot slutten av denne kommentaren.
Oljepris og oljeinvesteringer henger nært sammen
I 1998 var oljeprisen under 10 dollar per fat. Oljeprisen hadde falt kraftig i kjølvannet av Saudi-Arabias produksjonsøkning i 1985. Og fra 1986 og gjennom store deler av 90-tallet var oljeprisen i den laven enden. Regner vi om til dagens dollar, var oljeprisen i denne perioden omkring 30 dollar fatet. Det historiske gjennomsnittet er nær 50 dollar.
En nokså stabil pris førte til sideveis utvikling i aktiviteten fra 1986 til 1995, både i Norge og utlandet. Deretter bidro noe høyere oljepris til oppgang i aktiviteten, men oljeprisfallet i 1998 dempet aktiviteten påfølgende år.
Deretter var det først etter 2003 at oljeprisen og aktiviteten skjøt fart. Fra 2003 til rekordåret 2014 økte både oljepris og oljeinvesteringene på norsk sokkel med omkring 250%.
Aktiviteten i olje-Norge ned 35% fra toppen i 2014
I juni 2014 begynte oljeprisen å falle. Prisen har falt 40-50% fra toppen. Fallet i oljeinvesteringer har vært omtrent like stort. Globalt var det ned 25 prosent både i 2015 og 2016 (dvs 45 prosent nedgang fra toppen). I Norge har nedgangen vært litt mer moderat og nivået i 2017 blir trolig 35 prosent lavere enn 2014.
Men nå er vi (snart) på bunn
Nå er det nemlig i ferd med å snu.
Det vil si, globalt har det allerede snudd. Oppgangen globalt blir trolig mellom 5 og 10 prosent i 2017. Det er i hovedsak oppgang i USA (etter en markert nedgang i 2015 og 2016) som trekker opp.
Sammen med svak norsk krone gir dette muligheter for norske oljebedrifter.
Nedgangen på norsk sokkel har begynt å avta. Vi begynner å nærme oss bunnen.
De fleste venter at bunnen nås i 2017-18 og deretter sideveis
Vi venter nedgang i oljeinvesteringer på norsk sokkel på omkring 10 prosent i år, utflating i 2018 og noe oppgang deretter. Oljedirektoratets analyse som omhandler samlet aktivitet på norsk sokkel indikerer samme forløp. Flere toneangivende miljøer har omtrent samme bane.
Det innebærer at vi i løpet av 2017 vil nærme oss bunnpunktet. Vi vil også begynne å se de første grønne skuddene, i hvert fall for noen segmenter innen olje og gass.
Det er alltid usikkerhet knyttet til prognoser. Utviklingen kan bli bedre eller svakere enn ventet. Vi har vært gjennom noen år der prognosene jevnt over har blitt nedjustert. Det virker som har mange nå har nøkterne forventninger til oljeaktiviteten på norsk sokkel de kommende årene (kanskje med unntak av Rystad Energy som ligger noe høyere litt frem i tid).
Således er kanskje disse nøkterne prognoser for mye farget av nedgang de siste årene. Vi kan derfor ikke utelukke at nedgang kan bli til oppgang raskere enn en del prognosemiljøer (inkl oss) ser for seg.
I lys av dette er vi på kontinuerlig jakt etter signaler om et mulig vendepunkt i olje-Norge (fra nedgang til oppgang).
Så langt viser de fleste bedriftsundersøkelser fortsatt nedgang i aktivitet. Det gjelder både oljebedrifter i SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer, Norges Banks regionale nettverk og SSBs investeringstelling blant oljeselskapene.
Men her om dagen dukket det opp en veldig interessant måling.
NHOs konjunkturrapport, som ble offentliggjort 4. april 2017, tar temperaturen på mange av medlemsbedriftene. Jevnt over viser målingen bedring blant bedriftene og stemningen er positiv.
I oppsummeringen i rapporten ble det referert til at man venter fortsatt nedgang i oljevirksomheten i Norge – på til sammen 15 prosent i 2017 og 2018. Ikke lystig lesing for de oljeinteresserte.
Men. Dersom man blar til nest siste side i rapporten (side 29), så finner man det første tegnet (som jeg har sett) til omslag i Olje-Norge. Oljebedriftene i NHOs undersøkelse melder om positive utsikter – for første gang på 3 år! Riktignok er markedssituasjonen fortsatt krevende, men det at utsiktene er over null-streken er en milepæl.
Markedsituasjon og -utsikter neste 6-12 mnd for oljerettede bedrifter. Indeks på 50 er nøytralt.
Create line charts
Men kanskje har det snudd allerede
Dette kan være et blaff som følge av at bedriftene ønsker bedring etter en lang nedgangsperiode, eller det kan skyldes høyere sesongmessig aktivitet på vår og sommeren, eller det kan være så stor usikkerhet at vi ikke bør vektlegge dette noen vekt.
Eller det kan være at dette faktisk er det første tegnet til at vi er nær bunnen for Olje-Norge samlet sett – og at oppturen snart er i gang.
I vår søken etter kunnskap om et mulig vendepunkt for Norges viktigste næring er dette absolutt en liten godbit å tygge på (i tillegg til påskeegg og annet godt) i den nært forestående høytiden.
God påske!
Les noen av Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla:
Har oljeprisen nådd bunnen nå?
Oljeprisen er halvert. Kan boligprisene falle like mye?
Fem grep som kan bidra til mykere oljelanding
Krise, krise , krise – hvor ille blir 2015?
Et Statoil uten styring?
– Bra at voksesmertene avtar
Hvordan blir din bedrift rammet av oljekutt?
«Digitalisering fjerner ikke oljejobbene»
