Dagens nyhetsbrev
Teknologileverandøren Siemens har gått fra oljekrisens klamme hånd til fulle ordrebøker. I stedet for å kutte i mannskapet, ansetter de nå nyutdannede ingeniører.
For andre er situasjonen helt motsatt. I går kveld kom nemlig meldingen om at Aker Solutions kutter inntil 140 stillinger. Denne gangen er det produksjonsavdelingen i Tranby som rammes, og nedbemanningen vil skje i løpet av høsten.
Samme dag varslet det sammenslåtte rederiet Solstad Farstad at de kutter 100 ansatte.
– Konsernet blør penger, og om vi ikke tar grep nå, så vil vi alle sammen gå ned med flagget til topps, sier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til Nett.no.
Få ellers med deg:
Resultater fortsetter å tikke inn. Songa Offshore tjener penger igjen (Hegnar.no), mens det går i rødt for gassrederiet BW LPG og Flex LNG. Eidesvik Offshore økte derimot inntektene i andre kvartal.
Offshorerederiet Eidesvik melder også at de har inngått en avtale med det franske seismikkselskapet CGG om å etablere et nytt eierselskap sammen for seismikskipene, skriver E24.
Frederik Mohn selger i seismikkselskapet Seabird, og hans investeringsselskap Perestroika sitter igjen med eierandel under flaggegrensen på fem prosent, skriver E24.
Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord.
Stor og viktig jobb
FPE Sontum kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
Kontrakten kom akkurat på riktig tidspunkt. Selskapet har nemlig nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som de har jobbet med i et par års tid.
Samlet tror Statoil at utbyggingen av gigantfeltet vil gi 47 000 årsverk de neste 7 årene.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
Avslørt av eigne dokument: Exxon har til no møtt skuldingane om at selskapet bevisst har feilinformert offentlegheita om menneskeskapte klimaendringar med at kritikarane driv selektiv bevisføring.
Det blir det vanskeleg å hevde framover. Harvard-professorane Geoffrey Supran og Naomi Oreskes offentleggjorde denne veka ein studie av Exxons interne og eksterne klimakommunikasjon i perioden 1977-2014.
I samandraget skriv forfattarane at jo meir offentleg kommunikasjonen var, desto større tvil sådde selskapet om klimaendringane.
Til dømes fann dei at mens 80 prosent av Exxons interne dokument slo fast at klimaendringa var ekte og forårsaka av menneskeleg aktivitet, uttrykte 81 prosent av selskapets annonsar tvil om det same. «We conclude that ExxonMobil misled the public», skriv Supran og Oreskes.
Rapporten vil bli grundig lest av etterforskarane som no undersøker Exxon. Studien har fått brei omtale internasjonalt, som i The Guardian og New York Times.
Kina 1: Til krig mot dårleg luft: Kinesiske myndigheiter annonserte denne veka at luftkvaliteten komande vinter skal bli mykje betre, skriv Reuters.
Løftet gjeld luftkvaliteten i Beijing og 27 andre byar i nordlege Kina. I perioden oktober-mars skal konsentrasjonen av svevestøv (PM 2,5) i snitt ligge 15 prosent lågare enn året før.
På tiltakssida står mellom anna tøffe krav til byane om vinterstenging av forureinande industri og kraftproduksjon. Aluminiumsproduksjon kan bli redusert med 400 000 tonn i 2017 som følge av vinterstenginga.
Kina 2: Lynrask solcelleutbygging: Ved utgangen av dette året vil Kina ha passert landets solenergimål for 2020 med god margin, skriv PV Magazine.
Offisielle tal frå China’s National Energy Administration (NEA) viser at 24,4 GW i ny solcellekapasitet blei installert i årets seks første månader. I juli åleine blei det montert solcellepanel med samla kapasitet på 10,52 GW.
Analytikarar trur ein samla for 2017 kan kome opp i 40-45 GW i nyinstallert solcellekapasitet – like mykje som Kinas akkumulerte kapasitet var ved utgangen av 2015.
Frikjenner fornybar energi: USAs energiminister Rick Perry fekk mykje kritisk merksemd då han i april bad embetsverket sitt undersøke om «regulatoriske byrdar» (les: utsleppskrav og støtte til fornybar energi) er skuld i at så mange kol- og kjernekraftverk blir stengt ned, og med det bidreg til å svekke forsyningstryggleiken i USA.
Men den endelege rapporten som blei offentleggjort onsdag var langt frå så fornybar-kritisk som det mange hadde frykta. Eit viktig bodskap i rapporten er at det er billig gass – og ikkje fornybar energi – som er kolkraftindustriens største trugsel.
Og vidare: Elektrisitetsmarknaden i USA fungerer, trass i stadig meir sol og vind i miksen. Redaktør Stephen Lacey i Greentech Media og Liam Denning i Bloomberg skriv godt om dette.
Når kol- og kjernekraftlobbyen likevel er nøgd med energidepartementets rapport, så skuldast det forslaget om å kompensere «services that are necessary to support reliable grid operations». Om/korleis dette blir følgt opp i praksis er ikkje godt å seie. Reuters har meir.
Cava mot klimakrise: Vi avsluttar med boblar i Spania. Ein ny forskingsartikkel omtalt i Carbon Brief diskuterer vinproduksjon i Catalonia i møte med eit varmare og tørrare klima. Ein av konklusjonane er at vekstsesongen blir kortare og at ein i framtida vil måtte hauste druene langt tidlegare enn i dag.
Dette vil igjen kunne påverke druenes smak og aroma, og kanskje også alkoholinnhaldet. Det er stor skilnad om modninga skjer når sommaren er varmast eller tidleg om hausten. Druene som er studert er Macabeo, Parellada og Chardonnay.
Dei to første er dei mest brukte sortane i produksjonen av Cava saman med Xarel-lo (som ikkje blei undersøkt), men også Chardonnay blir ofte blanda inn. Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Agricultural and Forest Meteorology.
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
Oddvar Nes AS og Brødrene Bakken AS sine nybygg, bnr 41 og 42 ved Stadyard i Måløy, mottar 11.160.000 kroner i støtte fra Enova.
Fartøyene skal bli energieffektive, og er en del av satsingen på å ta kystnotgruppen flere steg inn i det grønne skiftet, heter det i en melding fra Stadyard.
Bygg nr. 42 «Støttfjord» skal leveres til Brødrene Bakken AS i Bodø i desember 2018 mens bygg nr. 41 «Trondskjær» skal leveres til Oddvar Nes AS i Botnhamn i mars 2019.
Underleverandører
En rekke underleverandører har bidratt til at dette blir kystnotflåtens mest energieffektive fartøy:
Rapp Marine skal levere elektriske vinsjer og elektrisk fiskepumpe.
MacGregor Triplex leverer elektrisk nothaler.
Ulvesund Elektro leverer elektrisk anlegg med utstrakt bruk av LED-belysning.
Verlo leverer varmegjenvinningssystem hvor overskuddsvarme fra motorer blir brukt til bl.a. vannbåren varme.
Kuldeteknisk leverer RSW-anlegg med CO2 som kuldemedium.
Samarbeid hjalp
– For rederiene Brødrene Bakken og Oddvar Nes har dette med det grønne skiftet vært et siktemål gjennom hele prosessen frem til kontrahering. Samarbeidet mellom rederiene har muliggjort dette, da vi hver for oss ikke er spesielt store rederi, men med forente krefter har greid å gjennomføre et forprosjekt der mange steiner er snudd for å finne de beste løsningene, sier Kjell Bjørnar Bakken, styreleder i Brødrene Bakken AS, på vegne av rederiene.
Et av de viktigste målene for dette prosjektet er å redusere det totale energiforbruket mest mulig samtidig som man har en tilnærmet normal drift av båtene.
– Det ser lyst ut til langt forbi 2020, sier Rune Sætre, leder for olje- og gassvirksomheten i Siemens på Vestlandet, og åpner dørene til det splitter nye kontoret i Kanalveien i Bergen.
Ansetter igjen
Her, i den glasskledde lille skyskraperen, jobber rundt 250 personer med å automatisere alle mulige prosesser:
Oljefelt skal kunne nedstenges ved hjelp av en datamaskin. Vindmøllen skal programmeres til å gå i riktig hastighet. El-fergen skal fungere med fersk teknologi.
Teknologileverandøren Siemens har gått fra oljekrisens klamme hånd til fulle ordrebøker. I stedet for å kutte i mannskapet, ansetter de nå nyutdannede ingeniører.
– Det har vært tøffe tider. Som mange andre måtte vi omstille oss, men det som kom ut av alt dette er en mye mer effektiv bransje, sier Sætre.
Optimistiske bedrifter
Tre år etter at oljekrisen satte inn, melder næringslivet i Hordaland at fremtiden ser lysere ut enn på lenge. Faktisk lysere enn før oljenedturen begynte.
Over 800 næringslivsfolk har svart på en årlig undersøkelse fra Bergen Næringsråd.
– Optimismen er tilbake, sier rådets næringspolitiske sjef Atle Kvamme.
Tror på mer å gjøre
Dette er noen av resultatene:
Flere ser for seg å ansette flere, eller holde tallet stabilt. Andelen som regner med å måtte kutte i bemanningen, er gått tilbake til 2013-nivået. Oljekrisen begynte året etter.
Flere bedrifter tror de vil få mer å gjøre neste år. Færre tror det vil bli mindre aktivitet.
Også på spørsmål om hvordan bedriftens aktivitet og helsetilstand er sammenlignet med ett år tidligere, er flere positive. Etter at flere har forventet dårlige tider de siste par årene, er trenden i år snudd. Nærmere 40 prosent sier de har det bedre enn ventet.
Undersøkelsen ble presentert på Hordaland på Børs i går. Se live-sendingen vår derfra her.
Les hele artikkelen på bt.no.
Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom nemlig meldingen om at Aker Solutions kutter inntil 140 stillinger. Denne gangen er det produksjonsavdelingen i Tranby som rammes, og nedbemanningen vil skje i løpet av høsten.
Samme dag varslet det sammenslåtte rederiet Solstad Farstad at de kutter 100 ansatte.
– Konsernet blør penger, og om vi ikke tar grep nå, så vil vi alle sammen gå ned med flagget til topps, sier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til Nett.no.
I Hordaland melder næringslivet at de ser lysere på livet: Flere vil ansette og flere ordrebøker vil bli fylt, skriver Bergens Tidende. Det viser den årlige undersøkelsen til Bergen Næringsråd. Den ble lagt frem på Hordaland på Børs, og du kan se livesendingen vår derfra her.
Få ellers med deg:
Resultatene fortsetter å tikke inn. Songa Offshore tjener penger igjen (Hegnar.no), mens det går i rødt for gassrederiet BW LPG og Flex LNG. Oppdrettselskapet Salmar øker – ikke overraskende – inntektene og resultatet (Hegnar.no). Også Eidesvik Offshore økte inntektene i andre kvartal.
Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord.
Før bygget norske verft nesten bare arbeidshester for offshorenæringen. Nå har de snudd seg mot et nytt marked: cruiseskip.
Havfront og Optimar skal samarbeide om produksjonen av verdens minste sløyemaskin.
Stor og viktig jobb
FPE Sontum kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
Kontrakten kom akkurat på riktig tidspunkt. Selskapet har nemlig nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som de har jobbet med i et par års tid.
Meld deg på nyhetsbrevet her.
Sløye- og kappemaskinen er bygget spesielt liten for at den skal få plass om bord på sjarker.
Havfront som står bak produktet «Loppa 100» er etablert i Bremanger av Oddbjørn Gudmundsen og Marius Strømmen. For snart ett år siden fikk de sin første kunde.
Optimar har vært med som samarbeidspartner på utvikling og produksjon av maskinen og har nå inngått avtale om enerett på salg av «Loppa 100» til landanlegg og fartøy over 55 meter.
Ett av de store fiskefartøyene som tar i bruk «Loppa» er M/S Geir II. Maskinen vil erstatte manuelt tungt arbeid og skal gi en langt mer ergonomisk riktig arbeidsstilling for fiskerne om bord.
Sløye- og kappemaskinen er bygget spesielt liten for at den skal få plass om bord på sjarker.
Havfront som står bak produktet «Loppa 100» er etablert i Bremanger av Oddbjørn Gudmundsen og Marius Strømmen. For snart ett år siden fikk de sin første kunde.
Optimar har vært med som samarbeidspartner på utvikling og produksjon av maskinen og har nå inngått avtale om enerett på salg av «Loppa 100» til landanlegg og fartøy over 55 meter.
Ett av de store fiskefartøyene som tar i bruk «Loppa» er M/S Geir II. Maskinen vil erstatte manuelt tungt arbeid og skal gi en langt mer ergonomisk riktig arbeidsstilling for fiskerne om bord.
Resultat etter skatt er på 494 millioner kroner, en økning på 78 millioner fra andre kvartal i fjor.
– Vi forventer imidlertid at Norden vil være preget av kraftoverskudd og relativt lave priser i årene som kommer. BKK opplever et økende konkurransepress, omgivelsene er mer uforutsigbare og endringstakten er høy. For konsernet er det derfor viktig å legge vekt på kostnadsreduksjoner og effektivisering, samtidig som vi styrker endrings- og innovasjonsevnen, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en pressemelding.
BKK kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv. 2016 2. kv.
Driftsinntekter22262040
Driftsresultat886678
Resultat før skatt898692
I går protesterte ansatte mot at endringene i BKK går for fort.
Wärtsilä skal levere forskjellig type utstyr til de seks containerskipene. I tillegg er det opsjoner for ytterligere seks fartøy.
Blant det Wärtsilä skal levere er propeller, thrustere, generatorsystemer, gassrensesystemer og ballastvann-systemer. I tillegg skal skipene leveres med vannrensesystemer fra Wärtsilä, som skal redusere SOx-utslippene.
Dagratene til Viking Vanquish ble redusert tidligere i år. Restoppgjøret for kontraktsendringen utgjør i dette kvartalet 72 millioner kroner. Samtidig er verdien på skipet skrevet ned, melder Eidesvik Offshore i kvartalsrapporten.
Eidesvik Offshore kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv.2016 2. kv.
Driftsinntekter215,8180
Driftsresultat (ebitda)
125,789,6
Resultat før skatt203,9339
