Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks.
– I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv.
Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks.
Bekymret for kostnader
Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene.
Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse.
Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen.
Merker trykk fra oljeaktører
Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr.
Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene.
Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Firda-eier Ola Braanaas mener tross resultathoppet at de kunne gjort det mye bedre. Det er spesielt én ting han angrer på, nemlig at de satset på produksjon av regnbueørret framfor laks.
– I fjor produserte vi rundt 9.500 tonn laks og 7.000 tonn ørret, sløyd vekt. Mens prisene på laks gikk til himmels var prisene på ørret svært dårlige, spesielt i første halvår. Helst skulle vi kun ha produsert laks, sier han til Dagens Næringsliv.
Braanaas estimerer at resultatet ble svekket med 70 millioner kroner sammenliknet om selskapet kun hadde produsert laks.
Bekymret for kostnader
Braanaas sier selskapet i 2016 hadde en produksjonsvekst på 24 prosent, og at han er mest fornøyd med effektivitetsforbedringene.
Samtidig ser han med bekymring på at myndighetene stadig stiller tøffere krav til oppdrettsselskapene, særlig nye krav knyttet til lusebekjempelse.
Dette fordi det fører til en markant kostnadsøkning for selskapene i næringen.
Merker trykk fra oljeaktører
Braanaas sier videre at de får flere og flere henvendelser fra oljeaktører etter aktivitetsfallet i oljenæringen. De ønsker å innføre teknologi og prosedyrer i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom utstrakt lobbyvirksomhet for å få innført sertifiseringsordninger for skip og utstyr.
Ifølge Firda-sjefen er dette både fordyrende og gir lite tilbake til oppdrettsnæringen, samt at det på sikt kan svekke konkurransekraften til bedriftene.
55-åringen er blitt mangemillionær gjennom sitt lakseimperium, Firda Seafood, med 150 ansatte og en årlig omsetning på over 600 millioner kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ola Braanaas
Norsk fiskeoppdretter, gründer og forretningsmann
Eier av Firda Seafood Group
Bosatt på sin egen øy, Svinøya i Gulen kommune, en kort båttur fra Skjerjehamn
Kilde: Aftenposten
Synes det er for mye byråkrati
Siden han startet opp i 1986 har forholdet til den statlige forvaltningen endret seg kraftig.
– Du hadde følelsen av at samfunnet ville at noe skulle gå fremover. Nå er alt blitt kontrollorganer, det synes jeg er trist. Jeg er redd for at de byråkratiske prosessene kan ødelegge skaperkraften og kreativiteten til dem som har lyst til å sette i gang med et eller annet, sa Braanaas til Aftenposten tidligere i sommer.
Over 250 millioner kroner av overskuddet blir overført til egenkapitalen, som nå er på over en halv milliard for konsernet som helhet.
Lundin Petroleums oljeproduksjon i andre kvartal økte til 89.500 fat per dag, fra 50.600 fat per dag i samme periode i fjor.
Dermed økte inntektene fra 209,7 millioner dollar til 464,4 millioner dollar i andre kvartal i år.
Ikke lenger underskudd
Resultat etter skatt steg til 204,8 millioner dollar i 2. kvartal 2017, mot minus 72 millioner dollar i samme periode året før.
– Kvartalet var karakterisert av sterk produksjon til lav driftskostnad, solid kontantstrøm fra driften, god fremgang i utviklingsprosjekter og organisk vekst i Barentshavet, sier konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Produksjonen i andre kvartal var i øvre enden av det som var guidet på forhånd. Schneiter viser til at spesielt Edvard Grieg-feltet har svært gode resultater, og at han venter en økning i reservene innen utgangen av året.
Venter økt produksjon
Dermed regner Lundin med å øke produksjonsnivået i år til et nivå på mellom 80.000 og 85.000 fat per dag.
– I august starter vi en svært aktiv borekampanje i det sørlige Barentshavet, der vi begynner med det betydelige Korpfjell-prospektet, sier Schneiter.
Han slår fast at oljeselskapet har et betydelig vekstpotensial.
Lundin Petroleums oljeproduksjon i andre kvartal økte til 89.500 fat per dag, fra 50.600 fat per dag i samme periode i fjor.
Dermed økte inntektene fra 209,7 millioner dollar til 464,4 millioner dollar i andre kvartal i år.
Ikke lenger underskudd
Resultat etter skatt steg til 204,8 millioner dollar i 2. kvartal 2017, mot minus 72 millioner dollar i samme periode året før.
– Kvartalet var karakterisert av sterk produksjon til lav driftskostnad, solid kontantstrøm fra driften, god fremgang i utviklingsprosjekter og organisk vekst i Barentshavet, sier konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Produksjonen i andre kvartal var i øvre enden av det som var guidet på forhånd. Schneiter viser til at spesielt Edvard Grieg-feltet har svært gode resultater, og at han venter en økning i reservene innen utgangen av året.
Venter økt produksjon
Dermed regner Lundin med å øke produksjonsnivået i år til et nivå på mellom 80.000 og 85.000 fat per dag.
– I august starter vi en svært aktiv borekampanje i det sørlige Barentshavet, der vi begynner med det betydelige Korpfjell-prospektet, sier Schneiter.
Han slår fast at oljeselskapet har et betydelig vekstpotensial.
Selskapet som holder til ved Engesund i Fitjarøyane, Fitjar i Sunnhordland, gikk fra minus 7,2 millioner kroner i 2015 til pluss 20,3 millioner kroner i 2016.
– Vi hadde betydelige utfordringer med tilvekst og regelmessige avlusninger med Thermolicer, men selv med det fikk vi et greit resultat. Men vi er langt fra fornøyd med resultatet. Marginene skal være større med så høye priser, sier Gilje til iLaks.
Selskapet ble i 2015 truet med tvangsmulkt på grunn av høyt lakselusnivå.
Ber om hjelp fra myndighetene
Han påpeker likevel at bedriften er i en oppbyggingsfase hvor de bygger opp både biomasse og lokalitetstruktur. Men han sier det er problematisk å få utnyttet maksimalt tillatt biomasse (MTB), siden selskapet opererer i to ulike produksjonsområder.
– Nå ser vi at det blir en ny ting å gruble på hvordan man skal legge kabalen, når vi ikke kan drive de ordinære tillatelsene mellom to forskjellige produksjonsområder. Her må myndighetene gi oss en liten hånd slik at vi kan utnytte tillatelsene våre. Det er en kjempeutfordring. Det er tøft når man ikke får de ordinære tillatelsene på tvers av produksjonsområdene, spesielt for en liten oppdretter. Men vi ser lyst på framtida, vi må finne en løsning på det.
Rekordbesøk på visningsanlegg
Han melder om en betydelig omsetningsøkning så langt i 2017, men kan ikke si noe nærmere om tallene.
– Vi må få opp volumet. Vi er en av få oppdrettere med én konsesjon med en MTB på 780 tonn. Vi er i ferd med å utnytte den, det vil være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene, sier han.
Engesund Fiskeoppdrett var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Selskapet har i tillegg søkt om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong.
I 2011 fikk selskapet tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget ligger ved oppdrettsanlegget, og har vært godt besøkt i år.
– Ja, vi setter nye rekord med antall besøkende på visningssenteret. Jeg har ikke tallene foran meg her, men det er i stadig utvikling.
Styret har bevilget et utbytte på 1,4 millioner kroner.
Totalt var det gjennomsnittlige CO2-utslippet for nye biler i juli 87 gram per kilometer – hele 11 gram mindre enn i samme måned i fjor, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.
34 prosent av de nye bilene som ble registrert forrige måned, hadde hybriddrift. Det ble registrert 3.901 nye hybridbiler, 984 flere enn i samme måned i fjor.
Ser vi på nullutslippsbiler, ble det registrert 1.824 nye slike i juli, 721 flere enn i juli 2016 – en økning på formidable 65,4 prosent. Tre av dem var hydrogenbiler, resten elbiler. Av alle nyregistrerte biler var 15,9 prosent nullutslippsbiler forrige måned. Andelen var 10 prosent i juli i fjor.
Totalt ble det registrert 11.476 nye biler i juli, 3,9 prosent flere enn i samme måned i fjor.
Hydrogenfartøyet Energy Observer ble nylig døpt i Paris forrige uke og forlot den franske hovedstaden i forrige helg. Katamaranen har ifølge Business Insider kostet 5.25 millioner dollar.
130 kvadratmeter solcellepaneler
Den over 30 meter lange og 12,8 meter brede katamaranen skal kun drives av fornybar energi.
Det innebærer at Energy Observer er dekket av 130 kvadratmeter med solpaneler. I tillegg har fartøyet to vertikale vindturbiner som produserer strøm, en kite koblet til propellen og et system som forvandler vann til hydrogen gjennom elektrolyse.
All energi skal genereres fra fornybare kilder til fartøyets motor, og båten vil kombinere en rekke kilder så Energy Observer kan seile rundt jorden på en 100 prosent grønn måte.
Katamaranen kan gå på sol om dagen, lagre energi i batteri og gå på hydrogen om natta.
Målet for den verdensomspennende ekspedisjonen er å vise mulighetene med fornybar energi.
1. 130 m2 med solcellepanel 2. To vindturbiner 3. desalinering for å forvandle sjøvann til ferskvann 4. Navigering 5. Monitoreering 6. Vannkompressor 7. Kite 8.Elektrolyse for å forvandle vann til hydrogen 9. Hydrogenlagre 10. Brenselcelle 11. Batterier 12. Elektriske motorer
Ombygging
Energy Observer ble sjøsatt i den franske havnebyen Saint Malo i april. De siste to årene har et team på over tredve stykker med arkitekter, designere og ingeniører jobbet med katamaranen.
Fartøyet ble opprinnelig bygd i Canada i 1983, har blitt brukt som racerbåt og har blitt forlenget flere ganger. Nå skal 100 fot seile rundt jorda på blant annet hydrogen.
Her hjemme vil Sogn og Fjordane få sin første hydrogendrevne passasjerbåt i 2021, som etter planen skal bygges hos Brødrene Aa.
Flere tester også ut bruk av solceller i ulik skala. Toppdekket til japanske K Lines bilskip Drive Green Highway er tapetsert med 900 solcellepanel, noe som reduserer eksosutslippene fra det gigantiske skipet.
Og i løpet av første halvår 2018 får et av Maersks tankskip to tredve meter høye, roterende seil, med en diameter på fem meter, om bord for å redusere bruk av drivstoff.
50 land
Energy Observer skal teste og vise sine egenskaper verden rundt.
De neste seks årene skal katamaranen besøke 101 havner i 50 ulike land, og via prosjektets hjemmeside kan seilingsruten følges i sanntid.
Ifølge Teknisk Ukeblad vil Norge få besøk av farkosten i Oslo, Bergen og Ålesund i 2019.
11. mai ble det kjent at den franske energigiganten Engie (tidligere GDF Suez) selger olje- og gassvirksomheten til britiske Neptune Energy og kinesiske CIC.
En betydelig del av virksomheten har vært på norsk sokkel.
Comeback?
Samme dag som salget ble kjent, skrev konsernsjef Isabelle Kocher i Engie-gruppen et avskjedsbrev til statsminister Erna Solberg, der hun personlig informerer om salget.
“Transaksjonen er i tråd med Engie-ledelsens strategiske mål om økt satsing på lavkarbonaktiviteter og mindre eksponering for råvarepriser,” skriver Kocher i brevet, som Sysla har fått.
Det er imidlertid ikke sikkert dette blir det siste man ser til selskapet her til lands.
I et følgebrev skriver nemlig Maria Moræus Hanssen, den norske toppsjefen for Engies petroleumsvirksomhet, at selskapet har et ønske om å investere i Norge på et senere tidspunkt.
Fornybart
“Med denne transaksjonen, som selvsagt må godkjennes av norske myndigheter, selger Engie seg ut av norsk sokkel, men selskapet håper å finne nye investeringsmuligheter i den norske energisektoren,” skriver hun.
Moræus Hanssen er for tiden på ferie, men kommunikasjonsrådgiver Cathrine Andresen i Engie Norge bekrefter at det kan bli aktuelt for selskapet å se på nye muligheter i Norge.
– Det finnes imidlertid ingen konkrete planer akkurat nå. Hvis det blir aktuelt å investere mer i Norge, vil det bli innen fornybar energi, sier Andresen.
– Engie-gruppen er i vekst. Dersom det dukker opp muligheter, vil det helt klart være interessant. Selskapet har en lang og god relasjon til Norge, sier hun.
Ingen ny nedbemanning
Selv om Engie selger olje- og gassvirksomheten, blir ikke selskapet helt borte fra norsk sokkel. Konsernet eier nemlig leverandørbedriften Fabricom, og vil gjennom den indirekte fortsatt være en del av norsk oljebransje.
Det er ventet at Neptun-salget vil gjennomføres i første kvartal neste år.
Cedric Osterrieth, sjef for Engie Norge, har tidligere sagt til Sysla at salget ikke vil medføre nedbemanning.
– Kjøperne har vært godt informert om den prosessen vi har gått gjennom, og de vil ikke sette i gang en ny omorganisering, sa han da salget ble kjent.
