Havnesjefen får nå stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort. Det skriver Bergens Tidende.
Avgjørelsen kommer frem i en kjennelse fra Bergen tingrett. Der har Tangerås vunnet frem mot Bergen kommune og Bergen og Omland Havnevesen (BOH). Kommunen må også betale 48.000 kroner i sakskostnader til den oppsagte havnesjefen.
– Bergen kommune fikk ikke medhold i sitt krav. Tangerås er tydelig på at han er klar til å stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort, sier advokat Svein Aage Valen som fører arbeidsrettssaken for Inge Tangerås til avisen.
Bakgrunnen for oppsigelsen var en tur til Italia i forbindelse med sjøsetting av cruiseskipet «Viking Star» i Venezia. Det meste av kostnadene ved reise og opphold ble dekket av rederiet Viking Cruises som Torstein Hagen driver. Havnesjefen deltok også på «jomfrucruiset» på skipet fra Bergen til Oslo sammen med sin ektefelle i mai 2015.
Kostnadene ved denne reisen ble dekket av rederiet, fremgår det av kjennelsen. I september 2015 ble han siktet for grov korrupsjon som følge av reisene han fikk dekket. Han ble også suspendert fra stillingen som havnesjef.
Tangerås kommer ikke til å gå på jobb, men får full lønn inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort.
Luftfartstilsynet har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, ifølge TV 2 og Teknisk Ukeblad. SuperPuma-helikoptrene vil dermed kunne fly igjen fra 14. juli.
Ifølge Luftfartstilsynet har to ting vært spesielt viktige for at forbudet skulle oppheves.
– Det ene er å redusere sannsynligheten så mye som mulig for at det kan oppstå tretthetsbrudd i planetgirene. Den andre går på å øke sannsynligheten for at, hvis det likevel oppstår et brudd, oppdages det så tidlig som mulig, sier Lars Kobberstad, direktør i Luftfartstilsynet til TV 2.
Fagforening skuffet
Han har stor forståelse for at det fremdeles er knyttet stor usikkerhet til helikoptertypene.
– Luftfartsmyndighetene i Norge må ta beslutninger basert på fakta og analyser, det mener vi at vi har gjort i denne saken her. Nå mener vi at det er trygt å fly denne helikoptertypen, forklarer Kobberstad.
Men fagforeningen Industri Energi er svært skuffet over at flyforbudet er opphevet.
– Så lenge man ikke vet den bakenforliggende årsaken til at et av planetgirene i helikopterets girboks røk og feilen er utbedret, så bør ikke helikoptrene tas i bruk igjen på norsk sokkel, mener helikopterekspert Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi.
Han mener det er skremmende at Luftfartstilsynet ikke har ventet med å oppheve forbudet før Havarikommisjonen kommer med endelig rapport.
– Samtidig er det, så langt Industri Energi kjenner til, ingen oljeselskap på norsk sokkel som er villig til å ta helikoptertypen i bruk igjen nå, sier han.
Flere endringer
Produsenten bak Super Puma, Airbus Helicopters opplyser at det er gjort en rekke endringer som har forbedret sikkerheten Blant annet endring av girboksen. Forbedringene er gjort etter det selskapet har lært av undersøkelsene som er gjort etter Turøyulykken.
Selskapet skriver også at opphevelsen av forbudet ikke nødvendigvis vil føre til at man gjenopptar trafikken med helikopteret, fordi det tar tid å gjenopprette tilliten til helikoptermodellen.
Statoil UK har tildelt Apply Sørco en kontrakt på Marine-prosjektet på britisk sokkel, skriver selskapet i en pressemelding.
Avtalen har en varighet på to år med to ettårige opsjoner.
Hovedinnholdet i kontrakten er utvikling av systembeskrivelser og operasjonelle prosedyrer.
Det skriver Ptil i en melding mandag.
Koigen Central er én av fem brønner Statoil skal bore i Barentshavet i år. Flere av brønnene er svært omstridte.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen
Boringen vil tidligst starte i august og er ventet å pågå i 32 dager.
Det er riggen Songa Enabler som borer alle Statoils brønner i Barentshavet i sommer.
Av 14.228 nye personbiler som kom på norske veier i juni, for øvrig det høyeste juni-tallet siden 1986, var 3.948 nullutslippsbiler. Det er flere enn i noen tidligere enkeltmåned.
– Dette er ny rekord, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken, til NRK.
Det utgjør en markedsandel på 27,7 prosent, noe som også er rekord. I Oslo var andelen oppe i 35 prosent, mens i Akershus var den på 31,9.
– En del av årsaken til at folk i Oslo og Akershus velger elbil, er jo de restriksjonene som er varslet på bruk av biler med bensin- og dieselmotorer. Bomkostnadene kommer til å gå kraftig opp, spesielt på dager med dårlig luft i Oslo, sier Thorsen til kanalen.
Så langt i år har om lag hver femte nye bil i Norge vært en elbil.
Avgjørelsen ble tatt av Høyesteretts ankeutvalg etter at både Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett hadde gitt klarsignal til vindkraftutbyggingen, skriver Adresseavisen.
– Vi er positivt overrasket. Nå må domstolene prøve våre reelle innsigelser, med bakgrunn i folkeretten, sier reinbeitedistriktets advokat, Geir Johan Haugen. Fosen reinbeitedistrikt går imot byggingen av en vindpark i reinbeiteområdet deres og hevder vinmøllene river unna grunnlaget for reindrift.
Prosessfullmektig for Fosen Vind, advokat Johan Fredrik Remmen, sier kjennelsen fra Høyesterett ikke får noen praktisk betydning for arbeidene som pågår.
– Dette handler om påstått feil ved saksbehandlingen. Etter ferien må tingretten ta stilling til om det skal være skriftlige eller muntlige forhandlinger. Så får vi håpe en ny rettssak kan bli gjennomført i løpet av høsten, sier han.
Vindkraftprosjektet er større enn dagens samlede norske vindkraftkapasiteten. Alle parkene skal etter planen være ferdig innen 2020.
Hagland Shipping har overtatt MS Hagland Chief fra de nederlandske eierne. Nå har det selvlossende bulkskipet fra 2012 fått norsk flagg og blitt registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Fartøyet på 4.700 dødvekttonn er søsterskipet til Hagland Captain som rederiet kjøpte i fjor, og som har vært innleid siden bulkbåten stod ferdig i 2012.
– Kjøpet øker ikke den totale flåten vi har hatt og har, men fornyer våre egen flåte, sier daglig leder Arne Wendelbo Aanensen i Hagland Shipping.
Optimister
Tidligere i juni solgte Hagland Shipping MS Minerva til norsk kjøper, men leier fartøyet tilbake. Tilsammen opererer Hagland Shipping 11 bulkskip. Rederiet utelukker ikke å utvide flåten.
– Vi har bra kontraktsdekning, er betinget optimister og arbeider med ekspansjon.
Flåten går i nord-europeisk fart, og transporterer årlig rundt 3,3 millioner tonn bulkvarer som tømmer, flis, stein, korn og restavfall.
I januar startet Hagland Shipping opp transport av pukk og grus fra NorStones produksjonsanlegg i Sør-Norge til kunder langs norskekysten.
Kontrakten som har en verdi på inntil 200 millioner kroner betjenes av flere av rederiets selvlossende skip. Det vil også fremover være aktuelt å kombinere flåten med eide og leide fartøy.
– Som operatør i det faste kontraktmarkedet er det naturlig å ha en kombinasjon av egeneide skip og innleide. Det gir fleksibilitet, også på ressursbruk med hensyn til kapitalbinding.
Grønn bølge
Det har vært et uttalt politisk mål at mer gods skal over fra veg til sjø. Samtidig er det blitt strengere miljøkrav, og ulike initiativ for at frakten som går sjøveien skal være mer klimavennlig.
– Vi har også fokus på omlegging til grønnere skipsfart med reduksjon av utslipp til sjø og luft. Vi håper det kan realiseres om forholdsvis kort tid, forteller Aanensen.
– Det vurderes ombygging på et av de nyere skipene i første om gang, men endelig løsning er ikke på plass.
Norsk flagg
Foruten Hagland Captain og Hagland Chief er de fleste fartøyene i flåten bygget på 90-tallet. Etter at nye regler for fartsområdet til fartøy registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble innført, har Hagland nå heist norsk flagg og tatt totalt seks skip hjem fra utenlandske flaggstater.
I fjor ble det for første gang norske lærlinger om bord. Til høsten kan det bli enda flere.
Hagland Chief seiler med norsk kaptein og gravemaskinkjører, og satser nå på norske ungdom som kan gå gradene om bord.
Det norske firmaet Green Gas har utviklet et helt nytt tilsatsprodukt som øker gassproduksjonen i biogassanlegg.
Produktet har fått navnet BiogasBoost, og det er søsterselskapet Bioretur, kjent for håndtering av fiskeslam, som produserer produktet basert på blant annet avfall fra oppdrettsanlegg.
Etter mye testing det siste året er produktet nå klart for det kommersielle markedet.
Ingen kjemikalier – høyt innhold av fosfater
– Fiskeslam har stadig vært omtalt som et stort urealisert potensial for biogassproduksjon, sier Toralf Ekelund som er daglig leder i Green Gas i en pressemelding.
Selskapet utvikler produktet på en energieffektiv måte. I tillegg tørkes råvarene uten noen form for kjemiske tilsetningsstoffer.
– Problemet med en del andre metoder er at fosfater tapes gjennom fordampning i løpet av tilvirkningsprosessen, forklarer Ekelund.
BiogasBoost har høyt innhold av fosfat, noe som stimulerer bakteriene i biogassprosessen.
Dobler produksjonen
En biogassprosess kan ikke kjøres med BiogasBoost alene som substrat. Dette er et tilsatsprodukt.
– Tester viser at 20 prosentandel BiogasBoost sammen med annet organisk avfall ser ut til å være en optimal blanding, sier Ekelund.
Med tilsats av BiogasBoost i en biogassreaktor med husdyrgjødsel, viser forsøk så mye som en doblet metangassproduksjon. Per gram oppløst tørrstoff er metanproduksjonen fra BiogasBoost tre ganger høyere enn fra husdyrgjødsel.
– Det oppstår dessuten en energimessig samråtningsgevinst ved dette blandingsforholdet, noe som ikke er ukjent fra biogassproduksjon med en blanding av substrater, sier han.
Man kan anta at nesten tilsvarende gevinster kan hentes ved å tilsette BiogasBoost ikke bare til husdyrmøkk, men også kloakkslam.
Biogassanlegg som bruker matavfall som råstoff kan også være aktuelle som brukere av BiogasBoost.
– Mange biogassanlegg ønsker seg bedre lønnsomhet. Vi håper på stor pågang i tiden som kommer. Spesielt med tanke på at Innovasjon Norge gir støtte til eiere av biogassanlegg for å prøve ut alternative råstoffkombinasjoner, avslutter han.
Teknologien utvikles som et alternativ til elektrohydraulisk BOP (utblåsningssikring/ventil), som er dagens system.
Fakta
ELECTRICAL SUBSEA & DRILLING
Etablert i 2012 av gründerne John Dale og Egil Eriksen.
Arbeidet med teknologien startet i 2010, dagen etter Macondo-ulykken i Mexicogulfen.
Holder til på Sotra.
Ingen ansatte per i dag, men har syv innleide.
I 2015/2016 ble utstyret bygget og testet.
– Det nye BOP-systemet vil redusere boreoperasjonstiden betydelig, sier administrerende direktør i ESD, John Dale, til Sysla Offshore.
Sammen med gründer Egil Eriksen står han bak teknologien.
Se video nederst i saken!
Dagen etter Macondo
Prosjektet gikk gründerne i gang med umiddelbart etter den katastrofale Macondo-ulykken i Mexicogulfen i 2010, også kjent som Deepwater Horizon-utblåsningen.
– Dagen etter Macondo-ulykken begynte vi å se hvordan vi kunne få bort all hydraulikk fra BOP-en. Dette ville gi oss lettere BOP samt ta oss på dypere vanndyp. Det gir også andre muligheter ved å bruke midwater-rigger ned til 3000 meter, forteller Dale.
Les også: Slik skal de bringe «google street view» ned i oljebrønnene
Etter ulykken satte det amerikanske sikkerhets- og miljøstyret (BSEE) nye krav til boreindustrien, som ble innfaset over tid. Ifølge Dale vil noen av de nye kravene bli vanskelige å tilfredsstille med dagens BOP-teknologi. Det gjelder for eksempel kutting-, vedlikeholds- og testkrav, samt strengere forskrifter for overvåking og overstyring med et undervannsfartøy. Det danner et marked for nye BOP-løsninger samt modifikasjoner på eksisterende utstyr. Mye av utstyret som finnes i dag, vil ikke kunne tilfredsstille kravene, ifølge Dale.
– Vi har trykkmåling på alle elementene, og mannskapet kan sitte på riggen å følge med på hva som skjer. Kontrollsystemet leveres av Kongsberg. Alle BOP-ene kan kontrolleres 24 timer i døgnet. Det vil være mulig å stenge bedre og raskere, samt nok kraft til å kunne kutte borestreng ved behov, sier Dale.
Foto: ESD
Jakter penger
ESD ble etablert i 2012, og har etter det drevet med teknologiutvikling og patentering. I fjor høst startet testingen. Nå jakter selskapet penger for å kunne ta prosjektet over i fase to. Rundt 30 millioner kroner trengs for å bygge et fullskala BOP-system.
Les også: Dette selskapet opplever salgsboom i USA
Selskapet fokuserer også på RCD-teknologi: rotating control device. Testingen startet på Mongstad i forrige uke og vil pågå i cirka fire uker. ESD har tidligere fått støtte fra DEMO 2000, og har Statoil, Lundin, og Shell USA med på prosjektet. Sammen med Statoil skal løpet legges for veien videre for teknologien.
– Her vil besparelsene være størst innen subsea, men også på innkjøp blant annet. Vekten blir redusert ved å ta bort hele det hydrauliske systemet. Teknologien går på utmattelseproblematikken på selve brønnhodet.
Aktuelt med oppkjøp
Per i dag er det ingen fast ansatte i selskapet. I tillegg til de to gründerne John Dale og Egil Eriksen er de i dag syv innleide. Når finansieringen er sikret, planlegger ESD å ansette.
Dale utelukker ikke at oppkjøp av selskapet kan bli aktuelt.
– Men da settes det et krav til kjøper om at teknologien skal ut til industrien, sier Dale.
– Rekrutteringen kommer ikke til å gå som planlagt når vi ikke har arbeid til folk, sier Ivar Kristian Sløveren, direktør for forretningsutvikling i Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet.
Martin Linge utsettes
– Hva betyr det?
– Vi skulle ansette et par hundre stykker, men det må vi utsette på grunn av forsinkelsen. Det blir ikke noen ansettelser med det første, sier direktøren.
Leste i avisen om utsettelsen
De har visst det en stund, ledelsen på Rosenberg-verftet. Utsettelsene har vært mange, og de ventet ikke å få modulene de skal arbeide med før i løpet av høsten eller årsskiftet. Men det kom som en svært stor overraskelse da ledelsen leste i avisene at modulene ikke blir transportert fra Sør-Korea før tidligst sommeren 2018. Plattformen, som i utgangspunktet skulle produsere fra 2016, kommer ikke i gang før i 2019.
– Rent formelt har vi fortsatt ikke fått beskjed fra TechnipFMC eller Total om forsinkelsen, sier Sløveren.
Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen til Total. Rosenberg-verftet er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet.
– Jeg regner med at det fortsatt foregår en dragkamp mellom TechnipFMC og Total når det gjelder det kommersielle utfallet av beslutningen som nå er tatt. TechnipFMC er nok innstilt på å utsette og gjøre så mye som mulig klart i Sør-Korea, mens Total muligens ser for seg å dra tidligere, sier Sløveren.
Verftet på Hundvåg kommer til å jobbe med lav bemanning i månedene fremover, og vil fortsatt ha vesentlig aktivitet til høsten. Men det er ingen tvil om at utsettelsen kommer til å gå på bekostning av omsetningen for 2017.
Det var i 2014 at verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Kontrakten med TechnipFMC har en verdi på 500 millioner kroner.
Les hele saken her (abo).
