Digitalisering er et tema som opptar alle bransjer for tiden. Det gjelder også oljebransjen.
Men COSL Drilling-sjef Jørgen Arnesen mener riggselskapene har mye å gå på.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
– Jeg føler vi har hengt litt etter og dratt beina etter oss, sier Arnesen til Sysla.
– Vi er gode på teknologi og nytt utstyr offshore. Men når det gjelder måten vi drifter selskapene på og hvordan vi samhandler med leverandører og kunder, henger vi kraftig etter sammenlignet med for eksempel bank, forsikring og netthandel, sier Arnesen.
– Vil skje raskt
Han mener tregheten skyldes at riggselskapene ikke har hatt tilstrekkelig press på seg – spesielt før oljekrisen, da pengene strømmet inn.
– Vi har ikke hatt kniven på strupen og vært nødt til å endre oss, som for eksempel mediene. Det har vært lite press der, og det har ikke kommet andre aktører som har pushet oss, sier Arnesen.
COSL-sjefen spår imidlertid at utviklingen vil gå raskt de neste fem årene. Nå handler det om å bli med eller bli stående på sidenlinjen.
– Det kommer til å skje veldig mye i årene framover, sier Arnesen.
Bedre samhandling
Songa-sjef Bjørnar Iversen er enig.
– Det kommer til å skje mye, og det kommer til å skje raskt, sier han.
Mener oljeselskapene har ansvar for å velge nye rigger
Iversen mener digitalisering vil få stor betydning på en rekke områder for riggselskapene.
– Det kan handle om å flytte operasjoner på land, sømløst samarbeid med leverandører, mer integrerte operasjoner, overvåkning, bedre samhandling mellom offshore og land.
Bredbånd i brønnene
Songa-sjefen peker på at klassing, riggenes EU-kontroll, ved hjelp av digitalisering på sikt kan gjennomføres mens installasjonene er i drift.
– Det finnes mange muligheter, og det er mye spennende som foregår. Samtidig har vi mye å lære sammenlignet med andre bransjer, iser Iversen.
Tror på riggopptur i 2018
Han mener Songa er godt rustet til å bli med på det digitale kappløpet. Blant annet viser han til at de nye CAT D-riggene, som er bygget på spesialbestilling fra Statoil, er designet nettopp for å være ledende innen digitalisering.
– På Songa Enabler har vi bredbånd i brønnene. Alt utstyr overvåkes kontinuerlig. Det er en enorm satsing som pågår, men vi er langt fra i mål, sier Iversen.
Statoil har fått samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord i blokk 7325/4 i Barentshavet, skriver Petroleumstilsynet i en melding torsdag.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Gemini Nord ligger i Hoop-området i Barentshavet, rundt 275 kilometer fra Nordkapp og 200 kilometer fra Bjørnøya.
Boringen skal etter planen starte i juni, og skal vare i 19 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen.
Song Enabler. Foto: Fredrik Refvem
Miljødirektoratet ga Statoil tillatelse til boringen av Gemini Nord tidligere denne måneden.
Gemini Nord er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Korpfjell. Dette prospektet ligger på grensen til Russland, og blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel.
Går igang
Natur og ungdom og Greenpeace har saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
De mener tildelingene av disse letearealene bryter med statens ansvar i grunnloven om å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Statoils konsernsjef Eldar Sætre var i mai tydelig på at selskapet ville sette i gang med boringen av brønnene i Barentshavet før klimasøksmålet i november, dersom de fikk tillatelse.
Les hele saken på Aftenbladet.
Departementet er i gang med en vurdering av i hvilke områder langs kysten lakse- og ørretoppdretten kan få lov til å vokse og hvor den ikke bør det.
I slutten av mai kom en vurdering fra en ekspertgruppe, og nå har departementet offentliggjort sine foreløpige vurderinger på bakgrunn av denne. De aktuelle kyststrekningene har blitt kategorisert som røde, gule eller grønne ut fra risikoen.
Denne “trafikklysordningen” ble lansert i regjeringens havbruksmelding for to år siden. Rødt lys betyr at produksjonen må reduseres, mens gult lys gir produksjonsfrys.
Men en endelig beslutning tas imidlertid ikke før til høsten.
Saken fortsetter under tabellen for produksjonsområdene:
Signal til oppdretterne
– Med denne fargeleggingen legger vi et viktig grunnlag for høstens vurdering av lakse- og ørretoppdrett. Den er også et tydelig signal til oppdretterne om hvordan vi vurderer mulighetene for vekst, slik situasjonen er akkurat nå, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Strekningen mellom Karmøy og Sotra er den eneste som er markert med rødt i den foreløpige vurderingen. Det blir imidlertid ingen nedjustering av kapasiteten i dette området. Eventuelle nedjusteringer av produksjonskapasitet vil først gjennomføres i 2019.
Kan få tilbud om vekst
Strekningen fra svenskegrensen til Jæren, samt alle områder nord for Helgeland er markert med grønt. Dersom dette er situasjonen også til høsten, vil disse områdene få tilbud om 6 prosents kapasitetsvekst.
Ryfylke, strekningene mellom Nordhordland og Stad, Stad og Hustadvika, Nordmøre til Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med Bindal er markert som gult.
I noen områder har usikkerheten rundt vurderingene vært stor. I disse områdene varsler departementet at det kan vurderes om man ut fra et føre-var-prinsipp og en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering skal avvike fra ekspertgruppens vurdering.
DolWin2 er den tredje offshore vindkraftforbindelsen ABB har levert til TenneT i den tyske delen av Nordsjøen, etter BorWin1 og DolWin1.
Det skriver ABB i en pressemelding.
– Minimale tap
Høyspent likestrømforbindelsen (HVDC) kobler offshore vindparker til kraftnettet på land og har en kapasitet til å forsyne over én million tyske hjem med fornybar energi.
DolWin2 bidrar til det grønne skiftet i Tyskland (“Energiewende”), som har som mål å generere over 6,5 gigawatt (GW) offshore vindkraft i 2020 og 15 GW i 2030.
– Vi er veldig fornøyde med idriftsettelsen av DolWin2-prosjektet og vil takke TenneT for samarbeidet og for at de har vist oss kontinuerlig tillit, sier Claudio Facchin, leder for divisjon Power Grids i ABB.
– HVDC-teknologien er det foretrukne valget for pålitelig og effektiv overføring av elektrisk kraft over lange avstander med minimale tap. Den er ideell for integrasjon av fornybar energi i fjerntliggende områder i kraftnettet og spiller en viktig rolle i å gjøre ABB til en foretrukket partner for et mer solid, smartere og grønnere kraftnett, i tråd med vår Next Level-strategi, sier han.
19 av 25 systemer
Kraftforbindelsen på 916 megawatt (MW) benytter ABBs HVDC Light med såkalt Voltage Source Converter-teknologi (VSC) og inkluderer en 320 kilovolt omformerstasjon på en plattform 45 kilometer fra land. Omformerstasjonen kobler opptil tre offshore vindparker til kraftnettet i Tyskland.
ABB har designet, levert, installert og satt i drift de kompakte offshore og onshore omformerstasjonene og kabelsystemene på havbunnen og i jorda.
ABB utviklet VSC-basert HVDC-teknologi på midten av nittitallet og er i dag markedsleder med 19 av 25 systemer i drift over hele verden.
I den øvre enden av skalaen når teknologien ±640 kilovolt (kV) og kan levere 3000 megawatt, nok energi for flere millioner husstander, med overføring av kraft over 2000 kilometer.
Systemdesignet muliggjør kompakte omformerstasjoner, en stor fordel i applikasjoner som offshore vindkraft, ifølge pressemeldingen.
Markedene har blitt svakere og teknologien bedre siden Bergen Shipping Dinner ble arrangert for første gang. Likevel mener primus motor for arrangementet at det er viktig at shippingbransjen fortsatt møtes fysisk.
– Interessen for arrangementet viser at kunder og samarbeidspartnere i rederinæringen mener det er viktig å treffes. Også i tøffe tider, sier Erik Paulsen.
Vanligvis jobber Paulsen med å megle frakt i godsrederiet Sea-Cargo. Disse dagene er det fullt fokus med å gjennomføre shippingarrangementet.
– Det er flere måneder siden vi bikket 1300 påmeldte fra 43 ulike firma. Det har også en betydning for Bergens hoteller, restauranter og taxinæring at så mange kommer til byen.
Ny deltakerrekord
Ifølge Paulsen er det ny rekord.
– Det er fortsatt beintøft i bransjen. Men det gjør det ikke mindre viktig å skape gode relasjoner og tillit i bransjen. Det er viktig for å gjøre god butikk.
Det er fjorten år siden Bergen Skipsmæglerforening og Bergens Rederiforening gjennomførte Bergen Shipping Dinner første gang med 350 gjester. Siden har arrangementet gått av stabelen med to års mellomrom, og vokst fra år til år.
1300 markedskjennere
Shipping-eventen har fokus på det sosiale.
– Det er ikke noe vits å putte en foredragsholder på talerstolen, når det sitter 1300 mennesker i salen som kjenner markedet enda bedre.
Arrangementet legger til rette for velkomst, golftturnering og selve hovedmiddagen i Grieghallen på fredagen.
– Det har vært suksessfaktoren at vi skipper lange taler og foredrag, men i stedet lager en hyggelig ramme for å treffe shippingfolk fra hele verden. Parallelt bruker rederiene anledningen til å ha kundemøter når så mange prioriterer å reise hit, sier Paulsen.
President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er en påminnelse om hvor vanskelig det er å få gjort det som er til beste for alle, og som ikke bare tjener snever egeninteresse, advarte Wærness på et frokostmøte om klimapolitikk i Brussel torsdag.
Likevel ser det ikke helsvart ut på sikt, mener han.
– De amerikanske utslippene har gått ned de siste årene, litt på tross av mangel på politikk. Det er markedet som har drevet det. Delstatene har relativt stor myndighet til å drive egen politikk. Noen av byene kommer til å gjøre det samme. Så på lang sikt tror jeg ikke dette har betydning for utslippene, sier Wærness til NTB.
– Men problemet er at det forsinker en prosess som allerede går for sent.
Bekymret for klimafondet
Wærness sier han ikke ble veldig overrasket da Trump kunngjorde sin beslutning.
– Men det er forferdelig synd. Det er det ingen tvil om, sier han.
Noe av det som opprører mest, er at USA trekker sine bidrag til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land.
– Samtidig er det litt usikkert hvordan andre land vil reagere, sier Wærness.
– Det illustrerer hvor utfordrende det er med en felles global klimapolitikk. Togradersmålet kommer til å bli veldig krevende å nå. Vi har ulike interesser. Det er legitime politiske interesser som gjør at land prioriterer andre spørsmål enn en global klimaavtale, advarer han.
Kina får ny rolle
Wærness tar også til orde for en viss skepsis til den rollen Kina nå får i klimapolitikken internasjonalt. Han tror Kinas engasjement for klimaet vil bli satt på prøve framover.
– Kina ser ut til å forsterke sin forpliktelse til Parisavtalen, og det er veldig bra. Men det kan også forstås som et element i et forsøk på å ta en større geopolitisk lederrolle på flere områder, sier Wærness.
Både EU og Kina kan være ute etter å styrke sin egen posisjon globalt, mener han.
– I en situasjon der USA ikke lenger tar globalt lederskap, enten det er innenfor handel, klima eller i andre spørsmål, skapes det et rom for andre land til å ta det lederskapet.
I helga kommer det 200 meter lange skroget til Aasta Hansteen-plattformen til Sunnhordland.
Om bord på verdens største tungtransportfartøy seilte understellet fra Sør-Korea i april. Dockwise Vanguard har kurs mot Stord.
Kværner-verftet skal ferdigstille og koble sammen de to delene som bygges på Huyndai Heavy Industries-verftet.
– Vi hadde håpet at de skulle klare det innen kontortiden på fredag, men det ble for mye motvind på den siste delen av reisen. Slik det ser ut nå ankommer skroget Stord søndag morgen, skriver Statoil i en melding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Påvist av BP i 1997, Statoil operatør fra 2006.
Ligger 300 km fra land, nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
Operasjonen foregår på 1300 meters havdybde, dypere enn noe annet på norsk sokkel.
Det er 140 km til nærmeste installasjon (Norne) og 500 kilometer til Nyhavna, som er nærmeste gassinfrastruktur med ledig kapasitet.
Gassen er tørr og har lavt CO2-innhold.
Antatt utvinnbart volum, inkludert Haklang og Snefrid Sør, er 47 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass.
Norsk Petroleum/Statoil
Se også: Her løftes 2200 tonn på plass
Fra før er installasjonen av havbunnen på Aasta Hansteen-feltet den hittil dypeste operasjonen på norsk sokkel.
Les også: Tror på flere Aasta Hansteen-funn
Spar-plattformen som skal benyttes er også den største av sitt slag, ikke bare på norsk sokkel, men i verden.
Se reisen fra Sør-Korea i bildefortellingen under.
Verftsdirektør Jarle Gunnarstein opplyser at hallen skal romme ny rørhall, nytt maskinverksted og lager.
– Satsinga ar viktig for den daglege drifta av verftet, seier Gunnarstein til nett.no.
Godt med arbeid
Larsnes Mek. Verksted har i dag fem båtar under bygging, fordelt på fire fiskefartøy og ein brønnbåt.
– Vi er sikra arbeid til midten av 2018, seier Gunnarstein.
Viktig for arbeidsmiljøet
Han seier at med den aktiviteten som er ved verftet er ein avhengig av større plass til rørbygging, maskinverksted og lager.
– Vi strebar etter å levere så god kvalitet som muleg, og ha gode arbeidsfasilitetar for dei tilsette.
– Satsinga er viktig for arbeidsmiljøet, seier Gunnarstein.
DNO har fått utbetalt 41,26 millioner dollar fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det skriver selskapet i en børsmelding. Pengene skal deles av DNO og partner Genel Energy plc.
Ifølge DNO var den daglige Tawke-produksjonen på 108.853 fat i mars. Av dette ble hele 108.513 fat per dag eksport gjennom Tyrkia.
Slitt med utbetalingene
Oljeelskapets viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, der selskapet eier 55 prosent og er operatør.
I perioder har selskapet slitt med å få utbetalt pengene det har krav på i forbindelse med virksomheten i Kurdistan, men problemet har blitt mindre den siste tiden.
– Myndighetene der har forstått at vi ikke investerer mer hvis vi ikke får betalt. De er svært avhengige av oljeinntekter og har interesse av at vi utvider virksomheten vår, har styreleder og oljeselskapets største aksjonær Bijan Mossavar-Rahmani tidligere uttalt til Sysla.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. For en drøy måned siden kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
