Siden 2015 har ConocoPhillips nominert og hedret leverandører verden over som har påvirket selskapets virksomhet positivt.
Det er utdeltt priser i to kategorier som reflekterer ConocoPhillips mål og prioriteringer innen “gjennomføringsevne” og “gjøre forretning bedre”.
I en pressemelding skriver IKM Testing at ConocoPhillips har nominert selskapet for deres gjennomføringsevne og utropte IKM Testing som vinner av ‘Supplier Recognition Award -2016’.
I følge juryen hos ConocoPhillips er prisen begrunnet med rollen som IKM Testing AS spilte under revisjonsstansen på Ekofisk i 2016.
– Dette er stor stas for oss. Vi er stolte og svært takknemlige for å motta prisen. Vi har vi vist at store, kompliserte oppdrag kan gjennomføres effektivt og kostbesparende uten å gå på bekostning av sikkerhet og god HMS. Gode og effektive løsninger ble oppnådd gjennom tett samarbeid med kunde i planleggingsfase, sier Vidar Haugland i IKM i en pressemelding.
Fordelt på 14 plattformer på Ekofisk og Eldfisk utførte IKM Testing et stort antall arbeidstimer i en travel revisjonsstans i fjor sommer.
IKM Testing gjennomførte rengjøring av store system med nye metoder, samt nitrogen helium lekkasjetesting på over 3000 koplinger og flenseforbindelser. IKM Testing gjennomførte et utfordrende arbeidsomfang i henhold til plan, på budsjett og uten HMS hendelser.
Oppstart av produksjon ble gjennomført uten noen lekkasjer.
IKM Testing har påvirket ConocoPhillips til å implementere nye arbeidsmetoder som sparer selskapet for betydelig med tid og kost, og gjennomføringsmodellen vil bli brukt i fremtidige revisjonsstanser.
Rambøll skal levere konsulenttjenester innen teknologi, risiko, planer og kostnader til Oljedirektoratet i inntil fire år, melder selskapet i en pressemelding.
– Oljedirektoratet er en viktig kunde for oss, og vi er svært glade for å vinne denne avtalen, sier Dag A. Nilsen, direktør for forretningsutvikling i Rambølls enhet for Olje & Gass. Rammeavtalen inngår i direktoratets planer om å utvikle nye felt, og forbedre utvinningen fra produserende felt. Seks ulike rammeavtaler er utdelt, og Rambøll har fått tildelt avtalen Utviklingsteknologi og drift av installasjoner og anlegg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Rambøll
En global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting.
I Norge er de 1400 medarbeidere fordelt på 20 kontorer.
Virksomheten har totalt 12 800 medarbeidere lokalisert i 35 land.
– Grunnen til at vi vant kontrakten ligger nok i vår kunnskap om gjeldende regelverk, samt i det vellykkede samarbeidet vi har hatt med Oljedirektoratet på konseptstudiet vedrørende ubemannede plattformer på norsk kontinentalsokkel. Vi gleder oss til å fortsette vårt strategiske partnerskap med Oljedirektoratet, sier Nilsen.
Avtalen gjelder for to år, med mulighet for utvidelse i ett pluss ett år. Arbeidet omfatter blant annet evaluering av utviklingskonsepter innen produksjonsanlegg, behandling og vannbehandling, i tillegg til vedlikehold, drift og senfase-produksjon, fleksibilitet i beredskapshåndtering, usikkerhet og koblinger til tredjepart, kraftproduksjon, elektrifisering, luftforurensning og miljø, samt infrastrukturløsninger for olje, gass og LNG.
For å sikre kapasitet til å utøve enda bedre pådriv innen utbygging av nye felt og økt utvinning fra felt i drift, har Oljedirektoratet tildelt rammeavtaler til elleve leverandører innen ulike teknologiområder.
Rambøll er en av disse, annonserte direktoratet i mai.
Kontraktørene skal yte faglig bistand innen sine spesialområder, og Oljedirektoratet skal benytte denne kompetansen i oppfølgingen av utbygginger på norsk sokkel og på felt i drift.
Rammeavtalene omfatter (tildelte leverandører i parentes):
Undergrunnsteknologi, reservoargeologi og reservoarteknikk (AGR Petroleum Services AS, Ross Offshore AS og Larsen Reservoir ApS)
Boring og brønnteknologi (AGR Petroleum Services AS, Ocean Maxwell AS og Acona AS)
Utbygningsteknologi og drift av installasjoner og anlegg (Rambøll Oil & Gas AS, Acona AS og Aker Solutions AS)
Havbunnsteknologi og infrastruktur (Acona AS, Aker Solutions AS og Genesis Oil and Gas Consultants Norway AS)
Landanlegg, teknologi, infrastruktur og kapasiteter (Kværner AS, Aibel AS og Aker Solutions AS)
Disponering av innretninger (Kværner AS, Dr Techn Olav Olsen AS og Genesis Oil and Gas Consultants AS)
Anbudskonkurransen var rettet mot eksterne selskaper med aktuell fagkompetanse. De parallelle rammeavtalene har en varighet på to år, med opsjon for å forlenge avtalene med ett pluss ett år.
Equinor har satt igang et overvåkningsprogram for undersøke grunnvannet på Bahamas i områder som ble påvirket av oljeutslippet i forbindelse med orkanen Dorian.
Brønnene dekker områdene som er berørt av utslippet, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
De første testene fra 22 overvåkningsbrønner viser at det ikke er tegn til forurensning i grunnvannet.
Selskapet vil bore flere grunnvannsbrønner fremover. I tillegg vil en uavhengig analyse av prøvene gjennomføres av myndighetene på øyen, opplyser selskapet på sine nettsider.
Les også: Equinor-olje truer grunnvannet på Bahamas
“Det er ingen påviselig konsentrasjon av petroleumshydrokarboner og ingen påviselige konsentrasjoner av benzen, toluene, etylbenzen eller xylene”, skriver selskapet.
Undersøkelsene finner imidlertid betydelig inntrengning av sjøvann i grunnvannet etter orkanen. Undersøkelsene viser også at grunnvannet ikke strømmer i retning bebyggelsen i området, heter det.
Les også: Mener Equinor slipper unna etter oljeutslipp på Bahamas
Equinor opplyser videre at den frien oljen på og rundt terminalen er samlet opp, og tungt maskineri som har blitt benyttet nå demobiliseres.
Fremover vil fokuset i opprydningsarbeidet være å rydde i skogområdene nord-øst for terminalen. Både overvåkingen av grunnvannet og oppryddingen vil fortsette inn i 2020, skriver selskapet.
Ifølge Equinors nyeste anslag ble det sluppet ut 55.000 fat olje fra anlegget under orkanen. Lokale miljøgrupper har vært bekymret for at oljen skal forurense grunnvannet på øyen, en bekymring Equinor har hatt forståelse for.
The post Grunnvannet ikke forurenset etter Equinor-utslipp på Bahamas appeared first on SYSLA.
Førsteamanuensis Inger Auestad og professor Knut Rydgren, begge ved Høgskulen på Vestlandet, har skrevet en interessant artikkel, under tittelen «Den mørke siden av det grønne skiftet».
Innlegget var publisert hos Aftenposten 6. juni.
Hovedtemaet i artikkelen er at den intensiverte satsningen på fornybar energi har noen konsekvenser som får for lite oppmerksomhet, nemlig nedbygging av naturkvaliteter. Dette dreier seg dels om rene visuelle effekter, som vindmøller og steinfyllinger. Men det har også en side som er langt mer problematisk, nemlig biologiske effekter i økosystemene, ikke minst i natur i og tilknyttet våre mange vassdrag.
Vannkraftutbygging har lenge vært omstridt, det er nok å nevne Mardøla og Alta, og det samme er nå i økende grad tilfelle når det gjelder den nærmest eksplosive utbyggingen av vindkraft. Artikkelforfatterne er også opptatte av at tidligere tiders nokså «rå» vannkraftutbygging krever stor innsats for å restaurere landskap og lokal natur.
Forfatterne er i hovedsak opptatt av effektene i floraen som blir berørt. Det er nå også økende fokus på at faunaen blir sterkt og negativt berørt av utbygging av fornybar energi. Ikke minst blir fisk av alle slag, fugler og dyr, insekter osv berørt. Livet i vassdragene og økosystemene rundt utarmes og dør langsomt. Vindmøllene dreper et stort antall fugler og får dyr til å sky store beiteområder.
Artikkelen har tanker om hva som skal til for å få endret en negativ utvikling, og avsluttes slik: «Skal vi ta vare på naturverdier i norsk fjellheim i møte med det grønne skiftet, må viktige aktører gå foran og vise at de vil bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Kunnskapen finnes. Er kraftbransjen klar til å vise oss hvordan det kan gjøres i praksis?»
Spørsmålet er høyst betimelig, men det bør nok rettes til andre enn kraftselskapene. Kraftbransjen er i dag en rent kommersiell bransje, og er for tiden først og fremst opptatt av å få bygd flere strømkabler til utlandet. Slike kabler vil brutalt forsterke ødeleggingen av det biologiske mangfoldet i økosystemene i og rundt vassdragene. Det er fordi flere utenlandskabler vil føre til betydelig økt effektkjøring av kraftverkene, noe som er klart dokumentert negativt for det økologiske mangfoldet. Men økt effektkjøring gir kraftselskapene muligheter til å hente inn store flaskehalsinntekter, forutsatt at kraftverkene kan startes og stoppes i takt med kontinuerlig svingende kraftpriser i utlandet. Det er det som ER effektkjøring.
Det viktigste tiltaket i dag for å unngå ytterligere nedbygging av det økologiske mangfoldet, er derfor å få stoppet planene om stadig flere utenlandskabler. Da er det spesielt forunderlig at tre av våre selverklærte miljøpartier, Venstre, SV og MDG, de går alle inn for å bygge flere kabler til utlandet. Venstre har sågar bidratt til å gi den sittende regjeringen flertall i Stortinget for at kraftselskapene skal få bygge egne kabler ut av landet! Argumentet for flere kabler er blant annet at mer effektkjøring skal åpne for mer utbygging av vind-og solkraft i utlandet, ved at våre vannmagasiner brukes som såkalt balansekraft. I realiteten er det vi kan bidra med på dette området helt marginalt. Men motregningen kan altså bli svært negativ for artsmangfoldet i norsk natur. Det snakker kraftbransjen lite om. Å se for seg at den bransjen skal gå i spissen for å spare naturen, er nok naivt, og nærmest som å be B-gjengen passe på onkel Skrues pengebinge.
Forskere i mange fag burde engasjere seg sterkere i disse sammenhengene.
Selv om Norge er selskapets største marked, har Normex også levert anlegg på land til Mexico, Qatar, Colombia og Chile – i tillegg til verft og rederi i Danmark, Tyrkia, Skottland, Island og Canada.
– Vi har funnet en nisje der ikke så mange driver, sier daglig leder Stig Johansen til Nett.no.
Han eier selskapet 50/50 sammen med teknisk sjef Bjørn Monsen. De etablerte selskapet i 2003.
Vannrensing
System for desinfeksjon i rør og tanker i blant annet brønnbåter, avlusningsbåter, fiskeprosessering og fiskefartøy, er noe av det de leverer.
– Det er et stort marked i nordsjølandene, der vi leverer direkte til rederi, som underleverandører til verftene eller i samarbeide med andre utstyrs-leverandører.
Også innen vannrensing er det et stort marked. De er inne i mange bransjer der det er behov for å rense avløpsvann, blant annet fiskeprosessering, settefiskanlegg og tekstilindustri.
Vil ansette
De har doblet omsetningen hvert år siste årene. I fjor fikk de en omsetning på 16 millioner kroner og et resultat før skatt på rundt 2 millioner kroner. Inneværende år ser enda bedre ut.
– Vi er fornøyd med utviklinga og potensialet framover ser veldig bra ut. Vi er trygg på at vi i alle fall runder 20 millioner kroner i omsetning i år. Vi har fått flere muntlige tilsagn på kontrakter, i tillegg til at vi jobber med mange tilbud på spennende prosjekter, sier Johansen.
Så langt har de ikke gått til eksterne ansettelser, men i år planlegger de å ansette to personer innen salg og teknisk.
– Det har til tider vært hektisk, men vi har flinke folk vi samarbeider med.
Det var egentlig en tilfeldighet som gjorde at de etablerte selskapet. De var engasjert av ei bedrift på et prosjekt i Mexico som slet og fikk da noen ideer og tanker. De første kontraktene ble også landet i Mexico.
Mye utviklingsarbeid
Normex har brukt tid på å utvikle løsninger og har også tatt patenter knyttet til renseanlegg.
– Vi har med oss industrielle partnere og forskningsinstitusjoner fra inn- og utland i utviklinga. Vi syr deretter sammen løsninger og prosjekter til kundene. Noe av utstyret kjøper vi som komponenter og der vi setter det sammen, men renseanleggene produserer vi i Polen i samarbeid med et norsk/polsk selskap – og der vi bygger store tanker, sier Johansen.
De har også utviklet et system for å hindre groe og biologisk vekst i sjøvannsinntak.
– Det er tøft å utvikle en teknologi og ta steget til industriell fase. Det tar tid, hvert nyutviklingsprosjekt tar gjerne to-tre år. Vi har også fått støtte fra Eco Innovation for å utvikle et industrielt design, få kontakt med produsenter og etablere linjer som kan leveres til markedet.
Les hele saken på Nett.no.
En ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) har analysert en ny sjørute for fisk mellom Midt-Norge og Danmark.
Det er Kysthavnalliansen (Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og NordTrøndelag Havn Rørvik IKS) som har bedt transportforskerne om å sammenlikne dagens vegtransport fra Kråkøya
(Rørvik) og Hitra til Europa med en ny sjørute som vurderes på strekningen.
De neste tiårene forventes det en stor økning i oppdrettsnæringen i Midt-Norge, og mer enn halvparten av denne produksjonen er europarettet.
I dag transporteres produksjonen fra oppdrettsnæringen i Rørvik- og Hitraregionen i hovedsak med lastebil, enten via Larvik og videre med ferge til Hirtshals, eller direkte via Sverige og Øresundsbroen.
Kun LNG med miljøvennlig
Beregningene har lagt til grunn en lastekapasitet på 18 tonn fisk og 3 tonn is per trailer, både for vegtransport og for trailere på skip. Skipet har kapasitet til 120 trailere pr tur.
Analysen fra TØI viser at sjøruten, når det gjelder miljøutslipp, kun kan konkurrere med vegtransport dersom skipenes fremdrift er basert på LNG, istedenfor marin gassolje.
Årsaken er at skipet må ha en hastighet på 19 knop for å rekke to rundturer per uke. Dette påvirker drivstofforbruket betydelig sammenliknet med vegtransport.
Samfunnsøkonomisk bedre
Samfunnsøkonomisk sett fører sjøtransport likevel til betydelig lavere eksterne kostnader, blant annet på grunn av at sjøtransport har lavere ulykkesrisiko, samt tilnærmet ingen slitasje på
infrastruktur, sammenliknet med vegtransport.
Ifølge rapporten er forbedringspotensialet i oppstartsfasen begrenset for å kunne redusere miljøutslipp fra skip. Det tette rundreiseprogrammet og skipshastighet gir lite rom for endringer i seilingsopplegg eller transportkjeder. På sikt kan dette forbedres, ettersom det vil være større muligheter for endringer eller tilpasninger i seilingsplanen, hastigheter, og havnebruk.
Ikke minst vil også skipenes fremdrifts-/drivstoffvalg kunne ha stor miljøeffekt, og gi tydelige signaler til rederier om fremtidige riktige skipsvalg. Rapporten peker også på at returlastgrunnlaget og -utviklingen vil ha en betydning.
Kraftbransjen må bli flinkere til å sette i stand naturen etter store inngrep. Kunnskapen finnes, men blir ofte ikke brukt.
Turistsesongen står for døren, og skarer av entusiastiske besøkende kommer til Norge, lokket hit av uberørt natur som ramme om et moderne og velstående samfunn. I vårt tynt befolkede land tenker også mange nordmenn at vi bokstavelig talt «vasser i natur», som Dagmar Hagen uttrykte det i en kronikk i Aftenposten 10. april.
Men i virkeligheten fører vår høye levestandard til et stadig økende behov for energi og ressurser, og medfølgende nedbygging og naturødeleggelser.
Inngrep med konsekvenser
Fornybar energi klinger godt i manges ører. I motsetning til fossil energi, som gjerne forbindes med forurensning og klimaendringer, fremstår vannkraft, vindkraft og bølgekraft som rene, miljøvennlige og bærekraftige energiformer.
I år er det 30 år siden Brundtland-kommisjonen lanserte begrepet bærekraftig utvikling, og understreket at den måtte innebære både økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Men for naturmiljøet er ikke det grønne skiftet nødvendigvis identisk med en bærekraftig utvikling.
Tvert om vil det føre til storstilt nedbygging av natur, og mange av inngrepene har større konsekvenser enn det man automatisk tenker på. Selv den mest majestetiske vindmølle akkompagneres av veier og andre inngrep som deler opp landskapet og påvirker økosystemene.
Spiser opp norsk natur
Naturinngrepene spiser opp norsk natur. Det skjer også i den norske fjellheimen, som i økende grad er blitt preget av vannkraftutbygging. Alt vannet som løftes opp fra havet som damp for så å slippes ut i fjellet som regn og snø, representerer magasinert energi. I over hundre år har vi utnyttet vannets kretsløp. Vi har samlet opp vannet i fjellet og sprengt ut tunneler for å frakte det til turbinene der den omskapes til elektrisk energi.
Tilbake ligger fjellheimen som en gigantisk sveitserost. Tunnelene er ikke synlige, men stein og grus fra fjellets indre som er blitt dumpet i svære hauger eller steintipper i terrenget, blir godt synlige i sårbar fjellnatur.
Må reparere natur
Holdningen til slike naturinngrep har endret seg gjennom de hundre årene vi har utvunnet vannkraft i Norge, i takt med hvordan samfunnet ellers har betraktet forholdet mellom menneske og natur. I dag stiller Norge seg bak FNs arbeid for å sikre biologisk mangfold, og har underskrevet Aichi-avtalen som blant annet forplikter oss til å restaurere eller bringe minst 15 prosent av såkalt ødelagt eller «forringet» natur tilbake til god økologisk tilstand innen år 2020.
Begrepet god økologisk tilstand brukes om natur som har sine opprinnelige arter og funksjoner intakt.
Selv den mest majestetiske vindmølle akkompagneres av veier og andre inngrep som deler opp landskapet og påvirker økosystemene, skriver artikkelforfatterne. Terje H.T. Andersen
Sikre rask gjenvekst
Slike hensyn var naturlig nok ikke fokus da vannkraftutbyggingen for alvor skjøt fart etter andre verdenskrig. Da hadde vi nok med å skaffe ressurser til gjenoppbygging av landet, og deponering av tunnelmateriale i steintipper og en lang rekke andre naturinngrep ble gjort på enkleste måte.
Ettersom samfunnet krevde mer energi, økte utbyggingen fra midten av 1950-tallet og utover mot slutten av 1980-tallet. Konflikten med andre interesser, som fiske, turisme, landbruk og naturvern, økte.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begynte så å gi kraftselskapene pålegg om å ta naturhensyn, som for eksempel å sikre minstevannføring i elver. De golde 1950-tallssteintippene ble ikke akseptert lenger.
Nye instrukser for restaurering eller istandsetting av fjellnaturen omfattet både å gjødsle, så inn kommersielle gressarter, som til dels ikke finnes naturlig i Norge, og i noen tilfeller å dekke steintippene med jord. Alt dette krevde ressurser, men ble ansett som nødvendig for å sikre rask gjenvekst. Samtidig var det en forestilling om at fjellplantene etter hvert ville kle steintippene og skjule dem.
Nedslående resultat
På 1990-tallet begynte biologer å undersøke hva såingen, gjødslingen og jordpåleggingen hadde gjort med vegetasjonen på steintippene. Resultatet var nedslående. Til dels var det skapt vegetasjon som ikke lignet på omgivelsene i det hele tatt, og de kommersielle, innsådde artene holdt stand helt opp til 1300 meter over havet.
Undersøkelser vi har gjort de siste 10 årene har ytterligere vist at å bruke ressurser på gjødsling og frøsåing har lite for seg, dersom målet er at de skal ha samme vegetasjon som fjellnaturen rundt. Løsningen ligger snarere i å konstruere steintippene smart. I stedet for grov steinørken, trenger plantene finkornet grus og jord.
Legge tilbake jorden
At det ikke er noe sjakktrekk å så sine frø på steingrunn, var jo kjent allerede for 2000 år siden. Den beste jorden for ville planter er den som finnes på stedet. I dag er det blitt vanlig å legge toppjorden til side i anleggsfasen og så legge den tilbake etterpå.
På den måten kan lokale frø og røtter spire og gro til et plantedekke som passer inn i omgivelsene, særlig hvis overflaten blir gjort ujevn og større steiner får ligge på overflaten.
Trengs det støtte for å få fart på veksten i tidlig fase, finnes det nå frø av seks ville fjellplanter i handelen, slik vi kunne lese i innlegget til Siri Fjellheim i Aftenposten Viten 6. mai. Dermed unngår man å så inn plantemateriale som vi ikke vet hvordan vil utvikle seg i naturen. Det er også godt nytt at disse enkle prinsippene fungerer når det er nødvendig å fikse på gamle steintipper, og at de kan anvendes på andre typer inngrep, som veier og rørgater.
Ti minutters vandring fra Nørdstedalsseter turisthytte i spektakulære Vest-Jotunheimen ligger denne massive steintippen. Femti år har gått siden den ble anlagt, men fortsatt stikker den flate grus- og steinsletten på 30 000 m2 seg markant ut i landskapet. Knut Rydgren
Kunnskapen finnes
Kunnskapen om hvordan man kan lykkes med å reparere ødelagt fjellnatur finnes altså, og landet vårt har stilt seg bak ambisiøse mål om å styrke biologisk mangfold. Det som trengs nå, er at metodene settes ut i livet på en systematisk måte, slik at bransjen får flere gode forbilder.
For å få dette til, spiller også NVE og fylkesmennene en rolle. De kan bli mye flinkere til å følge opp og veilede kraftbransjen. Statens vegvesen lyktes med å innføre tilsvarende metoder i lavlandet for 10–15 år siden. Da brukte flere store veiprosjekter ekstra ressurser på å dokumentere metoder for naturlig revegetering, både i kystlynghei i Lofastforbindelsen, og i skog i Oslofjordforbindelsen.
Skal vi ta vare på naturverdier i norsk fjellheim i møte med det grønne skiftet, må viktige aktører gå foran og vise at de vil bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Kunnskapen finnes. Er kraftbransjen klar til å vise oss hvordan det kan gjøres i praksis?
Søndag holdt det på å galt igjen.
Foto: Privat
Dahn sto på broen på det nederlandske frakteskipet Eems Coast, som var på vei gjennom Rosfjorden i Lyngdal til Hausvik, for å laste 1500 tonn stein.
Plutselig kom en småbåt inn fra babord mot det 78 meter lange skipet.
Losen la seg på fløyta, men småbåtføreren gjorde ingen tegn til å ville endre kurs, forteller han.
– Vi kunne bare håpe at han hadde beregnet riktig. Det var for sent for oss å slå av fart eller skifte kurs, da vi skjønte at han planla å kjøre inn foran oss, sier Dahn til Fædrelandsvennen, som omtalte saken først.
– Samme hvert år
Dahn anslår at det gikk et halvt minutt før småbåten kom ut av blindsonen igjen, og han kunne puste ut.
– Det var en veldig ubehagelig opplevelse, sier losen gjennom 26 år.
Det er slett ikke første gang han opplever nestenulykker på jobben. Videoen under filmet han da det holdt på å gå galt utenfor Kristiansand i 2014.
Her krysser småbåten like foran container-skipet from Sysla on Vimeo.
– Jeg har ikke noe statistikk på det, men dette skjer hvert år. Og så tar det seg opp mot sommeren. Det virker som de som ferdes på sjøen vinterstid har litt mer forstand, sier Dahn.
Dette er heller ikke det verste han har opplevd fra broen.
– Det har vært hendelser der jeg har hatt hjertet i halsen vel så mye som her. Men det har aldri gått galt, bank i bordet, sier losen.
– Et problem vi må få bukt med
Uvettig kjøring blant småbåtførere er et hyppig samtaletema blant dem som ferdes til sjøs som profesjonelle.
– Det er ikke bare losene som sliter med dette. Jeg registrerer at danskefergen fra Kristiansand må gjøre kuvendinger, og kapteinene på fergene sliter også med dette. Det er et allment problem som vi absolutt må få bukt med.
Men Dahn tror ikke skjerping av regelverket er veien å gå.
– Alle vet at de skal vike for nyttetrafikk, og for skip som kommer fra styrbord. Det er ikke kunnskapen som er problemet, det er heller holdningene, og forstanden. Derfor har jeg mer tro på informasjon og holdningsskapende arbeid, enn på flere lovparagrafer, sier han.
– Vi er så fornøyde med båten og båttypen og i NFT er folk viktig, så det måtte bli en folkefest, sier administrerende direktør Harry Bøe i Norsk Fisketransport i en pressemelding.
Nybygget som har en pris på i overkant av 300 millioner kroner, er allerede i arbeid på en femårig kontrakt for Cermaq Norway.
– Norsk Fisketransport er en kunde som kan brønnbåt. De vet hva som må til og har utfordret oss til å levere stadig bedre, sier Havyards konsernsjef Geir Johan Bakke.
Den 85 meter lange brønnbåten er bygget på samme lest som søsterskipet Namsos og Havtranser i et Havyard 587-design.
– Med Steigen ser vi resultatet av Havyard som maritimt teknologiselskap der vi utvikler og leverer fra ide til ferdig båt. Vi designer, utruster og fyller med utstyr, og har dratt nytte av flere forretningsområder i et samspill som gir en brønnbåt som vil gi både rederi og laksen det aller beste, sier Bakke.
Rekordrask utrustning
Brønnbåten ble sjøsatt i november i fjor på det tyrkiske verftet Cemre Shipyard.
I januar kom Steigen til Havyards verft i Leirvik i Sogn. Deretter gikk det bare rekordraske nitten uker med å utruste båten, mot det som normalt tar rundt tretti uker. I innspurten var 220 personer i sving samtidig for å få gjennomført utrustningen.
– Den ståpå-viljen som har vært til stede for å lykkes i innspurten på dette prosjektet er helt utrolig, sier prosjektleder i MMC First Process, Ivar Håkon Vatnehol.
MMC First Process har levert fiskehåndteringssystemet om bord.
640 tonn levende fisk
Steigen har en lastekapasitet på 3.200 kubikkmeter, tilsvarende 640 tonn levende fisk. Selv med fulle fisketanker kan fartøyene gå 14 knop.
Systemene er designet slik at prosessvann og transportvann fra alle operasjoner kan filtreres og behandles. Båten vil også ha en ferskvannskapasitet på cirka tusen kubikk for etterfylling og utskifting av ferskvann under ferskvannsbehandling, og har vannovervåking for å ha full kontroll.
Styret i vindkraftparken har brukt lang tid på å bestemme seg for å satse på det nye byggetrinnet. Med det tyske storselskapet i ryggen ble beslutningen endelig tatt.
– Avgjørelsen viser at vi har tro på fremtiden for norsk vindkraft. Men det var en krevende avgjørelse. Fremdeles er kraftprisene lave, og markedet for salg av elsertifikater er dårlig, sier styreleder Kristin Ankile i Midtfjellet Vindkraft AS til Bergens Tidende.
Styret la vekt på at mye av grunnlagsinvesteringene for et nytt byggetrinn allerede er tatt, noe som bedrer lønnsomheten i prosjektet.
Kristin Ankile er involvert i en lang rekke vindkraftprosjekter i Norge, og er også styreleder i selskapet Zephyr AS, som er et av de største vindkraftselskapene med flere store prosjekter i Sør- og Midt-Norge.
Prisen på elsertifikater er en subsidieordning for kraftprodusentene, og utgjør et ekstra påslag på prisen som selskapet får for å levere grønn energi.
Fakta
Forlenge
Lukke
22. september 2012 ble den aller første vindmøllen på Midtfjellet testet i drift.
Til sammen er det nå 44 vindmøller i parken.
Selskapet er eid av Aquila Capital (64,84 prosent), Østfold Energi Vind AS (18 prosent), Vardar Boreas AS (13,85 prosent) og Fitjar Kraftlag SA (3,3 prosent).
Tre kilometer ny vei
Allerede med dagens 44 turbiner er Midtfjellet Vindkraft en av Norges største vindkraftprodusenter.
Nå har man startet arbeidet med en tre kilometer ny vei og grunnarbeider for å reise de nye vindmøllene. Etter planen skal turbinene være på plass neste vår, og være i full drift i desember 2018.
Midtfjellet Vindkraft startet produksjonen i 2013. De første årene har vært mye motbakke. Brann i en turbin skapte problemer i fjor, i tillegg har satsingen slitt med et overmettet marked for fornybar energi og den generelle nedgangen i europeisk økonomi som har gitt lav etterspørsel.
Med rekordlave kraftpriser og blytung gjeld, endte det med at det tyske investeringsfondet Aquila Capital overtok majoriteten i selskapet gjennom en emisjon i desember 2015.
De tidligere eierne i Midtfjellet Vindkraft tok store tap: Energiselskapet Buskerud som nå har skiftet navn til Glitre Energi, tapte i underkant av 60 millioner kroner, Østfold Energi 100 millioner og energikonsernet Vardar 60 millioner. Fitjar kraftlag svidde også fingrene og tok et tap på 33 millioner kroner.
Det tyske oppkjøpet falt inn i et mønster der store internasjonale investorer kjøper opp både norsk vindkraft og mindre vannkraftprosjekter.
En langsiktig bransje
Styreleder Kristin Ankile påpeker at det er Aquila Capital som har gjort det mulig å satse videre på Midtfjellet.
– Vi har fått inn eiere med mye kapital, noe de tidligere eierne ikke hadde. Det gir oss muligheter, sier hun.
Ankile legger vekt på at vindkraft må betraktes som en langsiktig bransje.
– Vi tror at kraftprisene på lang sikt skal opp, og er også glad for at det er oppnådd enighet mellom Norge og Sverige om hvordan elsertifikatmarkedet skal videreføres etter 2021. Vi må tenke i lange perspektiver, sier Ankile.
Elsertifikatmarkedet stopper i Norge etter 2021, mens det videreføres i Sverige med nye mål til 2030. Avtalen mellom Norge og Sverige slår fast at det skal være ett felles marked også etter 2020.
Fullt utbygget kan Midtfjellet Vindkraft produsere 430 gigawatt. Det er nok strøm til rundt 22.000 husstander.
