Riggselskapet Seadrill melder mandag at det har inngått en avtale med Hyundai-verftet om riggen West Mira, skriver E24.
Avtalen innebærer at Seadrill vil motta en kontant betaling på rundt 170 millioner dollar, tilsvarende rundt 1.445 millioner kroner.
West Mira blir nå kjøpt av Seatankers.
Fredag skrev oljeavisen Upstream at Tor Olav Trøims Borr Drilling skal være en mulig kjøper av inntil 15 jackup-rigger som eies av Transocean, skriver Finansavisen.
John Fredriksen er i ferd med å kjøpe to store halvt nedsenkbare borerigger privat.
Prisen skal være halvparten av hva de to riggene ble bestilt for, skriver Finansavisen.
Connector Subsea Solutions har fått nye bestillinger fra oljeselskapene BP og Shell. Dermed skal selskapet ansette i år også.
– Det er to viktige kontrakter for oss aktivitetsmessig. De er ikke så store, men teknisk utfordrende, sier daglig leder Ivar Kjær Hanson i Connector Subsea Solutions.
Selskapet leverer klemmer som skal tette olje- og gassrør på store dyp uten å bruke dykkere.
– En bekreftelse
På slutten av fjoråret leverte Connector Subsea Solutions utstyr for å reparere et rør på 1350 meters dyp til BP. De nye kontraktene gjelder klemmer som oljeselskapene skal ha i beredskap ved eventuelle lekkasjer. Samlet kontraktsverdi er på rundt 20 millioner kroner.
– Dette betyr at vi har fått en bekreftelse på at markedet for beredskap er i vekst. Det er også en viktig tillitserklæring at selskapene kommer tilbake og kjøper noe som er enda mer utfordrende av oss, sier Hanson.
FaktaConnector Subsea Solutions
Etablert i Bergen i 2000.
Eid av Pål Magne Hisdal.
Leverer utstyr og løsninger for reparasjon av olje- og gassrør under vann.
Samarbeider tett med britiske Hydratight, som blant annet leverer sammenkoblinger for olje- og gassrør.
Skal ansette flere
Selskapet har hovedkontor i Bergen og avdelinger i Kroatia og Bosnia. Rundt halvparten av de 40 ansatte sitter i Bergen. I fjor ansatte de åtte nye, og i år er planen å ansette like mange.
– Vi har et godt år bak oss, og er optimistiske når det gjelder dette året. Vi ser for oss at vi må ansette cirka åtte stykker. Hvor mange som blir i Bergen og hvor mange som blir i Kroatia og Bosnia er usikkert, men det er viktig å ha et sterkt teknisk miljø i Bergen, sier Hanson.
Intervjuer med de første er i gang. Hvor mange som blir ansatt, avhenger blant annet av ordreinngangen i mars og april.
– Vi sitter med flere store kontrakter vi tror slår inn i løpet av første halvår, sier Hanson.
Overskudd
Connector Subsea Solutions hadde i fjor inntekter på 90 millioner kroner, og et resultat etter skatt på 24 millioner. Året før hadde selskapet inntekter på 3 millioner, og et underskudd på 26 millioner. Men Hanson understreker at tallene ikke er sammenlignbare.
– I november i fjor kjøpte og integrerte vi selskapene i Kroatia og Bosnia. I fjor var første gang vi konsoliderte inn tallene, sier han.
Han er likevel svært fornøyd med resultatet.
– Det er gode tall både på omsetning og resultat. Vi forventer at omsetningen i hvert fall vil være på samme nivå i inneværende år. Men resultatmessig var det spesielt godt i fjor, og det er mulig vi må ha mer moderate forventninger i år, sier Hanson.
Skreddersøm
Reparasjonsklemmene til BP og Shell skal leveres ved årsskiftet. Nå er selskapets ingeniører i full gang med å spesialdesigne løsningene, og vil ha hendene fulle til mai. Nesten alt selskapet leverer er nemlig skreddersydd selskapenes ulike behov.
– Historisk har vi nesten bare hatt utvikling av nye ting, og vi må få en balanse mellom det å ha standarder og ny utvikling. Men vi vil alltid utvikle nye ting. Det er den måten vi kan konkurrere på, at vi er litt foran alle andre.
Han frykter aktivitetskutt dersom ungdommen svikter oljen, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette er en bekymring jeg har, sier Nylund, i et intervju med Aftenbladet, om den fallende interessen blant de unge for petroleumsfag ved universitetene.
– Hva skjer hvis ikke mange nok av de unge velger å utdanne seg i denne retningen?
– Hvis det skulle vært slik at vi ikke fikk den kompetansen vi trenger, så må vi tilpasse oss og justere aktivitetsnivået. Men vi ønsker selvfølgelig å drive denne industrien framover, ikke minst på norsk sokkel. Vi ser spennende muligheter. Vi trenger å utforske mer, vi trenger å lete mer og vi trenger de som kan forske på hvordan vi skal få ut de ekstra ressursene og utvikle ny teknologi.
Nylund sier at han tror unge i dag velger utdanning innen det de oppfatter som det riktige gjennom den informasjonen de får gjennom media og sosiale medier.
– Men hvis dette bildet er satt sammen av feil informasjon, eller informasjon som kanskje ikke gir bredde og balanse, så yter vi dem ikke respekt og rettferdighet. Det er alvorlig, sier Nylund.
Vil hente ut mer
Sjefen for norsk sokkel i Statoil er på besøk hos det nasjonale senteret for økt oljeutvinning (IOR-senteret – Improved Oil Recovery), som ledes av Universitetet i Stavanger.
Arne Sigve Nylund følger interessert med når Jaspreet Singh Sachdeva viser hva de forsker på.
Her skal de finne løsninger for hvordan oljeselskapene skal kunne ta ut mer olje fra reservoarene.
– Dette er veldig viktig arbeid for framtiden, sier Nylund.
– Nødvendige kutt
Det at rundt 50.000 oljejobber har forsvunnet siden 2014 bidrar nok til å skremme de unge fra en utdanning innen oljerelaterte fag.
Nylund sier at kostnadskuttene i bransjen har vært nødvendige. Og selv om han mener at mange av disse jobbene ikke kommer tilbake, slår han fast at det vil være et stort behov for folk i mange år framover.
Les også:
Ungdommen rømmer oljenæringen, men noen har fortsatt troen
Skal legge slagplan for nytt norsk oljeeventyr
– Hver og en av oss blir eldre, og da trenger vi folk med kompetanse som kan drive dette videre.
Nye løsninger
Nylund tror også at det er noen av de unge som er skeptiske til oljebransjen fordi de ønsker å ta vare på kloden.
– Men hvis de er det, er det de vi trenger mest. Det er disse som kan være med på å utvikle nye energiformer og løsninger.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad
– Vi har jobbet hardt med det som skal til for å levere et godt tilbud, men etter nøye vurderinger har vi besluttet å likevel ikke gå videre på prosjektet for denne veistrekningen.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal. Fredag gikk fristen for å legge inn tilbud på byggingen av ny E6 på strekning Kolomoen-Arnkvern i Hedmark ut. Oljeserviceselskapet har under navnet Roadbridge Aibel Joint Venture, samarbeidet med irske Roadbridge i forbindelse med prosjektet. Sammen med tre andre entreprenører, var de prekvalifisert til å legge inn anbud på strekningen.
– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene for beslutningen, men vil understreke at vi i Aibel føler vi har hatt et godt samarbeid med Roadbridge under denne prosessen. Beslutningen om å ikke gå videre er tatt i fellesskap med det irske selskapet, påpeker Sandal.
Helt nytt marked
Kommunikasjonsdirektøren legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å bevege seg inn på det som for Aibel har vært et helt nytt marked. Det at selskapet nå velger å trekke seg fra prosessen, betyr likevel ikke at de er skremt av det de har sett så langt.
– Dette betyr ikke at vi legger bort veiprosjekter for godt, men vi skal gjøre en vurdering av vårt videre engasjement for fremtidige veistrekninger. Døren er fremdeles åpen for å gå videre innen vei, sier Sandal.
Fakta
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4300 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
Den 19 kilometer lange strekningen mellom Kolomoen og Arnkvern skal stå ferdig i 2020. Etter at Aibel trakk seg fra prosessen, er det nå Hæhre Entreprenør AS, NCC Norge AS og AF Gruppen Norge AS som kjemper om den endelige kontrakten.
Roadbridge Aibel Joint Venture forsøkte også å bli prekvalifisert til strekningen mellom Moelv og Arnkvern, men var ikke blant de prekvalifiserte da disse ble presentert 3. mars.
Milliardprosjekt
Prosjektdirektør for E6 Mjøsregionen, Øyvind Moshagen i Nye Veier, ønsker ikke å gå ut med hvilke tilbud som har kommet inn fra de tre gjenværende aktørene, da dette kan ødelegge for den videre prosessen. Han sa likevel til Sysla forrige uke at tilbudene forventes å ligge i milliardklassen.
Han anser det også som spennende at en aktør som Aibel melder seg på i kampen om veiprosjekter.
– Det gikk rykter om at flere norske oljerelaterte selskaper ville forsøke seg i samme retning, men så langt har vi bare sett ett. Det er veldig spennende med en ny og norsk aktør som Aibel, sier prosjektdirektøren.
Tungt i 2016
Aibel gikk gjennom 2016 med store endringer i både ledelse og bemanning, men landet også viktige kontrakter. I april ble det klart at staben skulle reduseres med ytterligere 500 stillinger, mens det i juni ble annonsert at Mads Andersen fra nyttår ville overta stillingen som konsernsjef etter Jan Skogseth.
– Det skal bli spennende å lede Aibel inn i fremtiden, uttalte han til Sysla den gang.
500 ansatte må gå i Aibel
Aibel sikrer seg viktig Snorre-oppdrag
Aibel vinner Troll-kontrakt
Sandal forteller følgende om hvorfor nettopp veiutbygging har vært et område Aibel har valgt å se nærmere på under den utfordrende tiden i oljebransjen:
– Noe av begrunnelsen er markedssituasjonen. Det skal gjøres store satsinger innenfor vei, og at det er et stort marked der ute gjør området til ett av flere som vi ser på, uten at jeg vil gå inn på hvilke andre felt vi jobber med.
Skal klare seg med færre bygg på Forus.
– Vi har besluttet å skrinlegge planene om et nytt bygg på Forus, sier pressetalsmann Morten Eek til Aftenbladet.
– Vi har dekket behovet for den kapasiteten vi trenger med de byggene vi har på Forus øst og Forus vest, sier Eek.
Statoil selger hovedkontoret for 2,5 milliarder
Han sier at i tillegg til å skrinlegge planene om nytt hovedkontorbygg, vil selskapet også avslutte leieavtalen på to av fire bygg de holde til i på Forus i dag.
Det nye hovedkontoret på Forus vest skulle etter planen baseres på det svenske arkitektkontoret Wingårdhs prosjektforslaget E=mc².
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Statoil vil søke om operatørskap for et karbonfangst- og lagringsanlegg i Nordsjøen.
Ifølge Dagens Næringsliv er det Yaras gjødselfabrikk, søppelanlegget på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementfabrikk som nå skal renses. Planen er å frakte CO2 i skip til et reservoar i nærheten av Troll-feltet utenfor Bergen.
På sikt ser Statoil for seg å utvide til å ta imot CO2 fra store utslippskilder på kontinentet og i Storbritannia, hvor det ikke er tillatt å lagre CO2 i bakken. I tillegg kan anlegget bli brukt til å skille ut CO2 fra naturgass og gjøre gassen om til hydrogen.
Statoil søker å bli operatør gjennom statens CCS-prosjekt, som er en direkte arvtaker av månelandingsambisjonene som ble satt for Mongstad under den rødgrønne regjeringen.
Det opplyser den Statoil-ansattes advokat Tor Inge Borgersen til Stavanger Aftenblad torsdag kveld. Det var politiet som foreslo at saken skulle bli henlagt.
– Saken er henlagt etter bevisets stilling, sier han videre, og forteller at han foreløpig ikke har fått noen respons fra sin klient om nyheten.
Den tidligere korrupsjonssiktede Statoil-ansatte ble pågrepet og siktet i begynnelsen av desember fordi politiet mente han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra et leverandørselskap. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble også siktet i samme sak.
Det er ved ett tilfelle for et par år siden at personer som står nært de to siktede, kan ha fått fordeler som kan knyttes til en helikopteravtale som ble inngått i fjor høst. Begge de siktede nektet straffskyld.
Suspendert
Statoil-medarbeideren har vært midlertidig suspendert fra sin stilling i konsernet siden saken kom til overflaten. Statoil brøt også intensjonsavtalen med helikopterselskapet etter at de oppdaget det mulige bruddet på interne regelverk. Det var Statoil selv som i fjor høst orienterte politiet i Stavanger om en mulig korrupsjonssak.
Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble værende i jobben mens etterforskningen pågikk. Hans advokat, Dag Steinfeld, varslet i slutten av februar at hans part forberedte erstatningssøksmål mot Statoil som følge av at Statoil kansellerte kontrakten på grunn av korrupsjonsmistanken.