En ny rapport konkluderer med at billigere solkraft og elektriske kjøretøyer vil redusere behovet for olje og kull, skriver E24.
I 2050 vil solenergi står for 29 prosent av verdens energiproduksjon og ha faset ut kullbasert energiproduksjon på veien.
På veiene vil mer enn to tredjedeler av kjøretøyene være elektrisk drevne.
Og sist men ikke minst, sett med oljenasjonen Norges øyne, vil oljeetterspørselen toppe i 2020.
Leserinnlegg/kommentar av Lars Kristian Wulff Myklebust, Advokatfirmaet Hammervold Pind DA
I forbindelse med nedturen i oljebransjen har mye vært diskutert om mulige tiltak for å øke konkurransedyktigheten for norsk oljeindustri. De store operatørene har blant annet gått i bresjen for økt effektivisering, standardisering og industrialisering.
Under Oljebransjens Innkjøpskonferanse i høst var forskyvning av risiko i kontrakter et viktig tema. Vi har tidligere kommentert at bruken av kontraktsvilkår og økt standardisering – i form av balanserte og forutsigbare vilkår i hele kontraktskjeden – vil være hensiktsmessig.
I forrige uke kom det nye standard innkjøpsbetingelser for leverandørindustrien på norsk sokkel, utarbeidet av Norsk Industri: Norske Innkjøpsbetingelser 2016 (NIB16). Dette er en gledelig juridisk nyvinning som er ment for underleverandørforhold, hvor hovedkontrakten er basert på de nye NTK/NF-kontraktene som kom i 2015.
Standardisering av kontraktsmekanismer- og vilkår vil bidra til å effektivisere innkjøpsprosessene. Det vil også sikre balanse i kontrakten ved at risiko plasseres der den hører hjemme – regelmessig hos den som er nærmest til å kontrollere risikoelementet. Balanse og riktig plassering av risiko sikrer forutsigbarhet og vil kunne bidra til riktigere og mer bærekraftig prising av leveransen, både i oppgangs- og nedgangstider. Det er uheldig hvis konjunkturavhengig markedsmakt eller plassering i næringskjeden medfører at de som har mulighet til det, skyver risiko over på motparter som ikke har annet valg enn å godta urimelig tøffe kontraktsvilkår.
NIB16 bygger på prinsippene fra NTK15/NF15 og gjenkjenningseffekten er påtakelig. Gevinstene med nye innkjøpsbetingelser avhenger imidlertid av at de tas i bruk. Det er store innkjøpsmiljøer som skal inkorporere dette i sine maler og i jakten på den best mulige kontrakten for sin oppdragsgiver krever bruk av bransjestandarder både tydelig ledelse og vilje til å prioritere bransjens samlede interesser. I mange tilfeller vil dessuten EPC-leverandørene ha rammeavtaler eller benytte seg av operatørens rammeavtaler i forbindelse med prosjektene. Varigheten på slike avtaler kan være betydelig og det er derfor grunn til å tro at det vil ta en del år før NIB16 kan bli den rådende standard.
For å drive dette fremover, vil næringen være avhengig av at de store aktørene går foran og de store selskapene på norsk sokkel har sagt at de ønsker økt standardisering på kontrakter. Lakmustesten over tid vil være om de nye malene tas i bruk uten viktige endringer eller om vi vil se modifiserte versjoner hvor risikoplassering avhenger av forhandlingsmakt og det rådende økonomiske klima.
Lundin Norway sikrer seg enda mer boring ved hjelp av Leiv Eiriksson, gjennom utøvelsen av opsjoner, skriver petro.no.
Nå har riggen tre faste brønner i sitt program, pluss opsjoner på åtte brønner totalt. To av disse er utøvd.
Seadrill skylder drøyt 116 milliarder kroner. Det er nok til å plassere Seadrill på 31. plass over historiens største konkurser globalt dersom selskapet skulle gå dukken, skriver Dagens Næringsliv.
Tilsynelatende har Jon Fredriksens Seadrill drøyt fire milliarder dollar i pantegjeld og knappe to milliarder dollar i usikret obligasjonsgjeld. Men det er mer, skriver avisen DN.
Advarer mot aksjen
Et prospekt riggselskapet tirsdag la frem i forbindelse med en refinansiering, viser også forpliktelser til ulike datterselskaper og skipsverft. Samlet viser det seg at Seadrill skylder drøyt 14 milliarder dollar, det vil si cirka 116 milliarder kroner, til ulike kreditorer, hvorav over åtte milliarder dollar er pantegjeld.
Internasjonale aksjeanalytikere står i kø for å advare mot å investere i den norsk rigg-giganten.
«Unngå Seadrill. Dette kan være slutten,» skriver aksjeanalytikerne i Seeking Alpha.
«Dersom selskapet og kreditorene ikke blir enige, kan Seadrill bli tvunget til konkurs,» mener aksjeekspert Anthony Ruben.
Litt lysere i Dusavik
Seadrill eier 70 prosent av North Atlantic Drilling, som driver en del av sine operasjoner ut fra Dusavik i Stavanger.
Sist høst skrev Aftenbladet at over 800 mennesker ha mistet jobben i North Atlantic de siste to og et halvt årene. Men de siste ukene har det sett litt lysere ut. For to uker siden fikk North Atlantic Drilling en kontraktsforlengelse med Statoil for jack up-riggen West Elara. Før det, fikk riggen West Phoenix arbeid i Storbritannia vest for Shetland.
Få riggselskaper er mer negativt berørt av oljeprisnedgang og oljeselskapenes spareprogrammer enn North Atlantic Drilling, ifølge analytikere.
I april for snart to år siden ble en viktig samarbeidsavtale med russiske Rosneft utsatt i minst to år på grunn av Ukraina-krisen og sanksjonene mot Russland.
Totalt har selskapet en flåte på sju rigger, en er i tillegg under bygging.
Tirsdag la Seadrill fram prospekt for en påtvunget refinansiering. Der kommer det fram at riggselskapet skylder totalt 116 milliarder kroner, skriver DN.
Det kan gi en av tidenes største konkurser globalt om selskapet skulle velte.
At bedriftene så nedgangen komme, kan ha begrenset antallet konkurser, tror sjeføkonom Kyrre M. Knudsen. Men han tror fortsatt ikke bunnen er nådd.
For snart tre år siden startet nedturen som har gitt dramatiske konsekvenser for norsk oljeindustri.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank mener imidlertid at antallet konkurser i kjølvannet av krisen har vært færre enn det kunne vært grunn til å frykte.
– Med det betydelige fallet vi har sett for oljeprisen, er det overraskende at det ikke har vært flere konkurser, sier Knudsen.
Bunnen ikke nådd
Han peker spesielt på to årsaker til at ikke flere bedrifter har gått over ende.
– For det første var dette en varslet nedgang. Bedrifter så hvilken vei det gikk og tok tidlig grep for å møte nedturen.
Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter
I tillegg viser han til at det er tatt i bruk andre strategiske virkemidler, som oppkjøp og sammenslåinger, noe som kan være eneste alternativ for virksomheter i konkursfare.
– Det finnes flere muligheter enn konkurs for bedrifter i trøbbel, sier Knudsen.
– Hvordan blir det framover?
– Det vil fortsatt være krevende en stund til. Den gode nyheten er at vi nærmer oss bunnen, den dårlige er at vi ikke er der ennå, sier Knudsen.
– Bedrifter vil forsvinne
Analytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy er enig.
– Slik vi ser det, vil markedet fortsette noe nedover i år og neste år, men gå litt oppover i 2019 og 2020. Næringen må være forberedt på at det blir krevende også framover, sier han.
– Vil det komme flere konkurser framover?
– Det er naturlig at bedrifter vil forsvinne framover – både gjennom konkurser og sammenslåinger. Vi er ikke ferdige med restruktureringer, sier Gulbrandsøy.
Han peker på at det forskjeller mellom ulike bedrifter.
– Noen har klart å omstille seg, fått ned kostnadene og finne nye markeder. De går det greit med. Har man ikke klart det, er det verre.
Tore Gulbrandsøy. Foto: Jan Inge Haga
Flater ut
Nicolai Myren er partner i advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland, som har mange klienter i oljerelatert virksomhet. Advokatene bistår blant annet i forbindelse med omstrukturering, fusjoner og andre strategiske endringer.
– Vi hjelper på mange måter til i prosesser som bidrar til at konkurser unngås. Oppdragene knyttet til omorganisering økte betydelig som følge av nedturen, sier Myren.
– Jeg opplever at det har vært en enorm vilje til å bli værende i denne industrien, og bedriftene ønsker å gjøre det som skal til. Mer samarbeid mellom involverte parter tror jeg også har bidratt til å begrense antallet konkurser.
Nå mener han ting tyder på at det begynner å flate ut.
– Vår bistand knyttet til omorganisering har droppet litt den siste tiden. Det kan være et tegn på mer stabilitet. Mye av planlagte endringer er nå gjennomført. I denne omgang har mange bedrifter tatt de grepene de skal, sier Myren.
Banker klarer seg
Ved konkurser er bankene blant taperne på grunn av lån som ikke betales tilbake. At bankene har klart seg forholdsvis bra gjennom krisen, kan derfor være et symptom på relativt få konkurser.
Stavanger-banken Sparebank 1 SR-Bank er tungt eksponert mot oljebransjen. Siden sommeren har aksjekursen steget kraftig. Det kan tyde på at aksjonærene tror den verste faren er over:
SR-Banks kursutvikling de siste tre årene.
Walter Qvam er utpekt til å lede et nytt Konkraft-samarbeid på norsk sokkel, «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring».
Det skriver Stavanger Aftenblad.
«Formålet med prosjektet er å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og global konkurransekraft for den norske olje- og gassnæringen på lang sikt», ifølge en pressemelding.
Topptungt
Quam er tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen.
– Olje- og gassnæringen er den tyngste kompetanse-, teknologi- og innovasjonsnæringen i Norge. Det er avgjørende at vi som samfunn forvalter denne posisjonen godt i tiårene som kommer, sier Walter Qvam utvalgsleder for Konkraft-prosjektet.
Konkraft er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
Tidligere har Konkraft blant annet levert en rapport med forslag til tiltak i etterkant av tapet av plattform- kontraktene til Asia i 2013.
For ett år siden ble alliansen enige om å kutte klimagassutslipp – før det kommer instruks fra myndighetene. Det skal oppnås uten at verdiskapingen svekkes.
Monica Bjørkmann, Vice President i Subsea7. Foto: Jonas Haarr Friestad
– Ny industrialisering
Qvam mener at den globale energi-, klima- og teknologiutviklingen gir oss en mulighet til å styrke konkurransekraften til norsk sokkel gjennom at bransjen samlet revurderer sine samhandlingsmønstre, sin digitalisering og sin produktivitet.
– Med dette initiativet tar olje- og gassnæringen fatt på det som kan bli en ny industrialisering, både i og fra olje- og gassnæringen. Jeg ser frem til å jobbe med konkrete tiltak for å bringe næringen inn i en ny, viktig og spennende fase, sier Qvam i pressemeldingen.
Jakob Korsgaard, konserndirektør i Mærsk Drilling. Foto: Jon Ingemundsen
Les også: Samarbeider for bedre rammevilkår på sokkelen
Mer kutt og effektivisering må til på norsk sokkel, mener administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– For at norsk sokkel skal kunne konkurrere i en global industri må vi fortsette arbeidet med å kutte kostnader, sier Schjøtt-Pedersen.
Statoil godt representert
Konkrafts Råd tirdag å starte prosjektet. I tillegg til flere toppledere er flere tillitsvalgte valgt til jobben. Statoils Ståle Tungesvik er prosjektleder.
Andre medlemmer er:
Jannicke Nilsson, konserndirektør i Statoil.
Alv Solheim, Technical Director/ Deputy Managing Director i Wintershall.
Atle Tranøy, konserntillitsvalgt Aker ASA,
Hans-Christian Gabrielsen, nestleder LO.
Lill Heidi Bakkerud, leder av Industri Energi Statoil.
Jan Arve Haugan, konsernsjef, Kværner,
Jan Skogseth, konsernsjef i Aibel,
Jakob Korsgaard, konserndirektør i Mærsk Drilling,
Monica Bjørkmann, Vice President i Subsea7
Disse skal levere en innstilling innen 1. januar 2018.
Analytikere som følger Statoil venter at det justerte driftsresultatet for 2016 vil ende på 36,9 milliarder kroner, en nedgang på 52 prosent fra året før.
Sammenlignet med 2014, er fallet forventet å bli på 100 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad.
Hvert kvartal samler Statoil inn estimater for resultater og produksjon fra analytikere i innland og utland som dekker selskapet. Denne gangen er det 28 analytikere som har deltatt.
Analytikerne venter at det justerte driftsresultatet for fjerde kvartal vil være på 17,1 milliarder kroner, en oppgang på 12,5 prosent fra fjerde kvartal i 2015. Da rapporterte Statoil et justert driftsresultat på 15,2 milliarder kroner.
Fra 136 til 36 milliarder
Men for de første ni månedene av 2016 rapporterte selskapet inn et justert driftsresultat på 19,8 milliarder kroner.
Det betyr at dersom analytikerne får rett i sine estimater, vil årsresultatet for 2016 ligge på 36,9 milliarder kroner.
Det er en nedgang på 52 prosent, eller mer enn en halvering, sammenlignet med årsresultatet for 2015. Da kunne Statoil rapportere om et justert driftsresultat på 77 milliarder kroner.
I 2014 lå det justerte driftsresultatet for hele året på 136,1 milliarder kroner. Det er 100 milliarder kroner mindre enn det som er forventet for 2016.
Statoils produksjon lå, ifølge estimatene fra analytikerne, på 1,91 millioner fat per dag.
Oljepris i Norge i fjerde kvartal var på 45,8 dollar per fat, mens den i utlandet lå på 41,5 dollar per fat.
Skuffet i tredje kvartal
I tredje kvartal leverte Statoil et justert driftsresultat på 5,27 milliarder kroner og et negativt resultat på 3,53 milliarder kroner, betydelig lavere enn forventet.
Reduksjonen skyldtes da i hovedsak lavere olje- og gasspriser, kostnadsførte letebrønner og lavere raffineringsmarginer, ifølge selskapet.
Statoil annonserte da at de ville redusere investeringsprognosene for 2016 fra 100 milliarder kroner til rundt 90 milliarder kroner.
Prognosen for letekostnader for 2016 ble kuttet fra 15 milliarder kroner dollar til rundt 12 milliarder kroner.
Statoils Gina Krog-utbygging på Utsirahøyden i Nordsjøen nærmer seg å være klart til produksjon. Men lagerskipet – den tidligere shuttletankeren Rangrid fra Heidrun-feltet, som blir ombygd til lagerskip (FSU) i Singapore – henger etter tidsskjemaet, skriver TU.