Kategoriarkiv: Offshore.no

Statoil kutter i riggkontrakt

Riggselskapet melder tirsdag at Statoil har gitt dem beskjed om at kontrakten avsluttes i midten av oktober. Riggen var egentlig på kontrakt ut desember 2016. NADL får 11 millioner dollar i kompensasjon, ifølge meldingen. West Epsilon markedsføres nå for nye oppdrag i et knuskende tørt riggmarked.

Nå har de bestemt seg – skal lete enda mer rundt Gjøa

FaktaEierfordeling lisens 682 Bayerngas Norge (operatør) - 30% Statoil - 20% Petoro - 20% Dea Norge - 20% Capricorn Norge - 10% Letebrønnen ligger i lisens 682, som er nabolisensen til Gjøa-feltet nord i Nordsjøen. – Vi har store forventninger fordi det er et prospektivt område. Det opplyser markeds- og kommunikasjonssjef i Bayerngas Norge Erik Eriksen  til Sysla Offshore. Tethys ligger på vestsiden av Gjøa og senest i for halvannen uke siden ble det kjent at Engie har gjort et funn på østsiden, i lisens 636. Les mer: Engie har funnet opptil 69 millioner fat ved Gjøa Det har i årevis vært snakket om alle mulighetene som finnes rundt Gjøa og at plattformen kom til å få kapasitet til å koble på flere funn. Derfor følger mange spent med på hver eneste brønn i denne regionen. Det er ikke besluttet hvilken rigg som skal bore Tethys, men Bayerngas opplyser at de planlegger å bore ved årskiftet 2017/2018. Beslutningen om at partneskapet har gitt grønt lys for å bore en letebrønn er nå sendt inn til myndighetene. – Hvordan har det vært å få med de andre i lisensen på beslutningen, nå som fokus for mange er kostnadskutt? – Det er normalt med ulike synspunkter i lisensene, og diskusjonene blir neppe mindre av kostnadskutt, men vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid i denne lisensen, opplyser Erik Eriksen.

Flere rigger kan bli pålagt å sveise igjen vinduene

Nå blir enkelte rigger pålagt av DNV GL, som godkjenner og klassifiserer rigger over hele verden, å sveise igjen vinduer før vinteren for å eliminere den viktigste risikoen for tilsvarende ulykker som den på Troll i fjor, skriver Teknisk Ukeblad og NRK. Som Sysla Offshore skrev sist uke vil Statoil sjekke status for sine innleide rigger. Vinduene på flotellet til Gina Krog ble sveist igjen før den dro ut. De har gjennomført et kartleggingsprogram for alle semi-installasjoner i Statoil sin portefølje for vinteren 2016/2017. Nå venter de på svar på hvordan CAT D-riggene ligger an. Nye retningslinjer gjør at rundt 100 flyterigger av lignende type som COSL Innovator, skal gjennomgås på nytt. Det som skal sjekkes og regnes ut, er klaringen mellom høyeste bølgetopp og underkanten av det nederste dekket, såkalt air gap. Det er riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring, som vil bli pålagt å modifisere riggen, i første omgang å fjerne vinduer. Rigger kan også bli nektet å operere i områdene med strengest krav, som i Norskehavet og Barentshavet. – Det aller viktigste er at vinduer i eksponerte områder på riggene, blir sveiset igjen så fort som mulig. Da fjerner vi hovedrisikoen for tilsvarende ulykker. Dersom utregningene viser at andre strukturelle endringer også er nødvendig, vil vi kreve det, men med en lengre tidsfrist, sier direktør Ernst Meyer i DNV-GL.

– Eni har sendt meg til Norge for å rydde opp

Det skrev Eni-direktør Phil Hemmens til kontrollorganet Ptil etter at en oljearbeider ble skadet på Goliat-plattformen 25. juni, skriver Dagens Næringsliv. – Jeg har jobbet i Norge før, har mange norske venner og har vært her hvert år i 20 år. Norge er mitt andre hjem. Jeg har vært topp­leder for hms (helse, miljø og sikkerhet, red.anm.) globalt i Eni, og Eni har sendt meg til Norge for å rydde opp, sier Hemmens til avisen.

1000 arbeidsplasser borte: – Jeg ber folk gjøre seg uerstattelige

– På det meste ansatte vi 70 personer på en måned. Tenk på det, sier klubbleder i Industri Energi i Aker Solutions, Tommy Angeltveit. Nå treffer Sysla Offshore han på en stor parkeringsplass, der bilene stod tett i tett på det travleste. I dag er den tomme parkeringsplassen en illustrasjon på hvor ille det har blitt her. Som klubbleder i 10 år og med lang fartstid i oljen har han sett opp og nedturer før. Denne gangen var oppgangen så bratt at rekylen ble tilsvarende fæl. – Nå sier jeg til mine medlemmer at de må lære seg nye ting. Trene på tvers av disipliner, spille på lag med ledelsen og være disponibel for bedriften. Jeg ber de om å gjøre seg uerstattelige. For ingen vet om eller når neste kutt kommer, eller hvem som blir overtallig. Skulle komme 2.000 nye jobber Slik var det ikke da Aker Solutions ansatte 70 på en måned eller i årene før. I 2012 pekte alle piler oppover og lokalsamfunnet på Ågotnes så ingen skyer på olje-himmelen. Problemstillingene handlet om økte boligpriser og lange bilkøer til CCB-området. I en utredning om for å bedre trafikkforholdene står det blant annet: «I dag er det på Ågotnes Industriområde cirka 280 virksomheter med vel 4.000 ansatte. Det antas cirka 25 prosent vekst i antall arbeidsplasser i løpet av cirka to år, og 50 prosent vekst i et femårs-perspektiv». Man trodde altså på 6.000 arbeidsplasser i 2017. Fasiten er at det omtrentlig er 3.000 arbeidsplasser igjen. Bekymret for fremtiden Store nedbemanningsrunder hos blant annet lokomotivene FMC Technologies og Aker Solutions gjør at lokalsamfunnet er hardt rammet i oljekrisen. Angeltveit er bekymret for det som har skjedd og fremtiden for bedriftene i området. – Vi må beholde dem som har vært med noen år og klarer å sikte lengre enn sin egen nesetipp. Det vil gå i sykluser, men det må være slik at det blir penger igjen i hvert enkelt ledd i næringskjeden. Helt fra Statoil og ned til kaféen ved Rema. Han er også oppgitt over de selskapene som ikke ser hvordan kuttene rammer lokalt. – Det er en del firmaer med amerikanske eiere som bestemmer seg for å flytte etter å ha tatt avgjørelsen over en kopp kaffe. Snart 40.000  Kuttene har blitt så vanlig at det er lenge siden folk ble sjokkerte over at naboen plutselig var hjemme på dagtid. Senest forrige uke meldte Sysla Offshore at totalt 300 ansatte kan bli permittert fra jobbene sine i Aker og FMC.  Mange av disse hører til nettopp på Ågotnes. Tellingen av antall oljejobber som er borte i nedturen nærmer seg 40.000. Ifølge DNB Markets har 38.745 personer mistet jobben, skrev Dagens Næringsliv sist uke. Fulle ordrebøker, hundrevis av nyansettelser og trafikk-kaos til jobb blitt erstattet med jobbtørke, nedbemanningsrunder og kø hos NAV. Les mer: FMC permitterer opptil 200 Aker Solutions permitterer opptil 100 ansatte Mager trøst – Vi vet at dette kommer som en følge av bortfall av arbeid, så det er ikke overraskende. Men det er likevel svært trist at det blir permitteringer. Det sier hovedtillitsvalgt i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Lars Christian Nilsen i FMC. Hos FMC blir permitteringene innen subsea services-enheten, som har hovedkontor på Ågotnes. – Vi er omtrent 800 innen dette området i Norge, så 200 er mye. Vi vet så langt ikke hvem som blir rammet ennå, men stemningen er selvsagt dårlig om dagen. Med hundrevis av kolleger alt borte fra kontorpulten og verkstedene finner de som er igjen en liten trøst i forrige ukes nyheter. – Det er hakket bedre at det blir permitteringer enn oppsigelser. Men det er fortsatt veldig trist. Mer er det ikke å si. ! Ingen vet nøyaktig hvor mange jobber som har forsvunnet fra Ågotnes. Forklaringen på dette at mange er formelt ansatt på Ågotnes, men bor andre steder i landet når de ikke er på jobb offshore. Det finnes også arbeidere som på papiret hører til avdelingene på Ågotnes, men som jobber ved et Aker/FMC-kontor andre steder.

Oljearbeider ut mot lønnspåstander

Onsdag gikk fagforbundet Industri Energi til streik innen oljeservice. Motparten, oljeselskapenes representant Norsk olje og gass, ga uttrykk for at det «nesten ikke var til å tro» i en tid da rundt 40.000 har mistet jobben i oljebransjen, at streiken var fullstendig usolidarisk og at Industri Energis krav overgår alle ansvarlige rammer. For Trond Løvik, en helt vanlig ansatt i et oljeserviceselskap, var det vanskelig å slå seg til ro med uttalelsene til arbeidsgiversiden. Han skrev derfor et brev til organisasjonens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, hvor Løvik fortalte om livet i oljeservice: Fakta Over 300 ansatte inne oljeservice har vært i streik siden onsdag 21. september, etter at det ble brudd i meklingen mellom Industri Energi og Norsk olje og gass. Første uttak rammer håndtering av boreavfall. Ansatte i Schlumberger, Baker Hughes, Halliburton, Oceaneering og Oceaneering Asset Integrity er tatt ut. «Turene mine varer alt fra 2 dager til 3 uker. Ved første øyekast virker nok de lange turene verst, men faktum er at det er de korte som er de verste. I og med at avspaseringen er på 1/3 av tiden man har vært ute betyr det i mange tilfeller at man er ferdig avspasert før man kommer inn døra hjemme. Det betyr igjen at barna mine tror at jeg kommer til å være hjemme en stund mens jeg bare går å venter på ny telefon, for jeg vet jo at det bare er et spørsmål om tid før jeg skal ut på nok en tur. Hvordan kona holder ut med denne livsstilen må gudene vite.» – Stemmer ikke Videre i brevet påpeker Løvik at det er forskjeller på sokkelen. Han mener at Schjøtt-Pedersen og Norsk olje og gass ikke snakker sant. Trond Løvik. Foto: Privat «Det er derfor det nå er streik. Fordi vi synes ikke det er for mye forlangt at når vi sitter der ute i kaffesjappa, alle sammen med oransje kjeledresser med forskjellig logo på ryggen, at vi har like betingelser. Når vi igjen har snudd døgnet. Når vi igjen kjenner det svir i øynene av trøtthet, synes vi faktisk det bare er rett og rimelig at vi har de samme ulempetilleggene. Der ute er vi kolleger, selv om vi er ansatt i forskjellige selskap. Samholdet er sterkt selv om vi opplever at Norsk olje og gass (NOG) støtt og stadig rakker ned på oss som faktisk utfører arbeidet på sokkelen. (…)Vi forventer, og fortjener, respekt for den jobben vi gjør, for våre kolleger som nå har mistet levebrødet sitt, for den innsatsen vi legger ned på norsk sokkel og ikke minst for det vi ofrer av familietid.» Les argumentene til Norsk olje og gass: Viktig med et forsvarlig lønnsoppgjør Til Stavanger Aftenblad forteller Løvik at han har fått mye støtte fra kolleger. -Jeg la det først ut på en facebookgruppe og sendte det til Norsk olje og gass. Så har det gått av seg selv. Klar for streik Selv er han foreløpig ikke tatt ut i streik. Blir han det, er han klar. -Ja, det er jeg. Det er en vanskelig tid, og ingen ønsker egentlig en streik. Samtidig føler vi at vi må gjøre det, sier Løvik til Stavanger Aftenblad. Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere brevet fra Løvik, ut over det de allerede har sagt om steiken på sine hjemmesider. Les også: – Sannheten om de sutrete  oljearbeiderne

– De etterlatte fikk ikke svarene de håpet på

Statoil la i fredag fram sin egen interne granskingsrapport etter helikopterulykken ved Turøy i Hordaland 29.april. På gangen utenfor satt advokatfullmektig Tina Tengesdal Bjørlo fra advokatsamarbeidet Sjødin Meling & co, som bistår de etterlatte i åtte familier etter ulykken. – For de etterlatte har det vært svært viktig å få informasjon om hva som skjedde og de opplever ikke å ha fått det med å lese denne rapporten, sier Bjørlo til Stavanger Aftenblad. Her er Statoils hovedfunn fra granskningen av helikopterulykken Hva om? Granskingen slår fast at Statoils håndtering av beredskapen etter ulykken var god og at oppfølgingen av de pårørende var tilfredsstillende. Rapporten kommer i tillegg med konkrete forslag til tiltak som kan styrke Statoil sitt arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap. – Men vi ser ikke at det er konkret vurdert hvorvidt Statoils prioriteringer med hensyn til sikkerhet er blitt tilstrekkelig vektlagt, eller hvorvidt gjennomføring av disse tiltakene kunne fått betydning for det tragiske hendelsesforløpet, sier advokatfullmektig Bjørlo. – Skuffet? – De etterlatte har full forståelse for at det er havarikommisjonen som skal ta en egen vurdering på hendelsesforløpet og årsaksfaktorer, men man opplever vel rapporten som svært generell og at man ikke konkret vurderer de forholdene jeg nevnte.  Skeptiske til kostnadskutt og EU-regler Ellers advarer Statoils granskningsgruppe mot at kostnadskutt og nye felleseuropeiske regler kan føre til svekket helikoptersikkerhet, ifølge  Stavanger Aftenblad.  Les også: Giganttap for helikopterselskapene  Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for at anstrengt økonomi og nedbemanninger hos helikopteroperatørene kan føre til forvitring av sikkerhetskulturen, skriver granskningsgruppen i Statoil i rapporten som ble lagt fram på fredag. De anbefaler derfor strengere krav i kontraktene for å forhindre at det kuttes ned på stillinger som er knyttet til sikkerhetsarbeid, Kontraktskrav I rapporten er granskningsgruppen også inne på om kontraktskravene gjør at helikopterselskapene går på akkord med sikkerheten. For eksempel blir det diskutert om bøtene selskapene kan få hvis de er forsinket, fører til stress hos piloter og mekanikere. Konklusjonen til granskningsgruppen er at det bør jobbes videre med å se på alternativer til bøter, for å stimulere til punktlighet og regularitet. Bekymret – Norge har vært verdensledende på helikoptersikkerhet, men jeg er alvorlig bekymret for det som ligger foran oss, sier Roy Erling Furre i fagforbundet Safe. Han peker på at når økonomien til helikopterselskapene er så presset at noen står i fare for å gå konkurs, har det betydning for hvordan jobben gjøres. Driftsdirektør i Statoil Anders Opedal sier at det har vært et fokus i bransjen på effektivisering den siste tiden, men at de har jobbet aktivt for å sikre at dette ikke går ut over sikkerheten. – Vi har ingen tegn på nå at effektivisering og kostnadsfokus har gitt svekket sikkerhet, sier han til Aftenbladet. Skeptisk til EU-regelverk Statoils granskningsgruppe er også skeptisk til et felles europeisk regelverk for helikopterbruk offshore. Dette regelverket kan føre til at selskaper med base i andre land kan få tilgang til det norske markedet. Da kan tilsynet med helikoptrene også bli lagt til andre land. Les også: Nye helikopteregler skaper frykt blant oljearbeidere Opedal i Statoil er tydelig på at det er standarden bransjen selv har satt (Norsk olje og gass retningslinje 066) eller strengere regler som kommer til å gjelde i tiden framover, uavhengig av om EU innfører et nytt regelverk som blir gjeldende i Norge, skriver Aftenbladet.