Tirsdag startet den to dager lange olje- og gasskonferansen i regi av LO på Clarion hotel i Stavanger. Allerede tirsdag ettermiddag var det duket for panelsamtale.
Deltakerne, Jonas Gahr Støre (Ap), næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid tok alle til ordet for at oljenæringen, og teknologien næringen besitter, er svært viktig for at Norge skal klare det grønne skiftet.
– Vi er nødt til å legge til rette for ny aktivitet i olje- og gassnæringen for å bevare kompetansen. Hvis ikke kommer næringen til å forvitre. Vi er helt avhengige av kompetansen for å møte utfordringene, sier Røe Isaksen.
Kommentar: «Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling»
Løsningen
De fire i panelet omtalte det som helt feil å sette en dato for når oljekranen skal stenges.
– Stenger vi oljekranen setter vi samtidig en stopper for miljøene som gjør oss i stand til å klare det grønne skiftet. Norsk olje og gass er en del av problemet, men det er også en del av løsningen, sier næringsministeren og høster applaus i salen.
Jonas Gahr Støre er enig.
– Vi skal ikke avvikle, men utvikle olje- og gassnæringen. På norske arbeidsplasser har jeg ikke møtt klimafornektere. Alle vet at vi må gjøre noe for å nå målene i Parisavtalen, men vi når ikke målene ved å legge ned en næringen. I stedet må vi utvikle den, sier Gahr Støre.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (bak) mener at stabile rammevilkår er viktig for å sikre utvikling i næringen. De andre i samtalepanelet sa ikke imot ham. Foto: Jarle Aasland
Karbonfangst og lagring
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at vi i fremtiden står overfor tre «megautfordringer».
– For det første må vi ha nok jobber, og også nok lønnsomme jobber som sikrer velferdsstaten vår. Dernest må vi sikre at vi har nok kompetanse. Den tredje utfordringen er klimautfordringen. Den må løses, sier Almlid.
Han mener at en storstilt satsing på karbonfangst og lagring (CCS) i 2020 vil bidra til at klimamålene nås.
– CCS kan bli en gave fra oss til verden. Det kommer til å koste, men vi kan her gå foran og vise at det lar seg gjøre. Dette vil skape jobber, sikre teknologisk utvikling og gjøre at vi når klimamålet, sier NHO-sjefen.
Les også: Ny rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet
Stabile rammevilkår
Det var satt av én time til panelsamtalen, og ytterligere en halvtime til spørsmål fra salen. På et tidspunkt var det flere titalls hender i været.
Fra salen ble det blant annet påpekt at de fire i panelet først og fremst snakket om hva Norge kan gjøre i klimasaken. Det til tross for at det vi slipper ut, som Støre sa det tirsdag, bare er en promille i den globale ligningen.
– Det er i denne teknologien pengene ligger. Vi kan uansett ikke sette Parisavtalen på vent, sier Støre.
På spørsmål om rammevilkår for næringen, svarer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen følgende:
– Vi må ha stabile rammevilkår. Det er viktig for utviklingen.
– Jeg er optimist, legger han til.
The post Advarer mot å redusere oljeutvinningen raskt appeared first on SYSLA.
– Det er snakk om kongekrabbe med en omsetningsverdi for flere millioner kroner som skal være fanget og omsatt ulovlig, skriver de i en pressemelding.
Ifølge politiet har krabbene blitt solgt over hele landet.
På en pressekonferanse onsdag ettermiddag opplyste de at det har blitt gjennomført en aksjon de siste dagene, og at et titalls personer er siktet for organisert, grovt brudd på havressursloven, ulovlig omsetning og grovt heleri. Flertallet av de siktede er fra Øst-Finnmark.
Storaksjon
– Politiet i Finnmark vurderer å varetektsfengsle to av de siktede. I tillegg til aksjonen i Finnmark har Økokrim pågrepet personer som politiet mener har distribuert og solgt kongekrabben videre, sier politiadvokat Are Aarhus i Finnmark politidistrikt.
Fem forskjellige politidistrikt har vært involvert i etterforskningen, i tillegg er Mattilsynet, Kystvakta og Fiskeridirektoratet involvert i aksjonen.
Politiet har pågrepet personer i alle ledd i nettverket, både fiskere og omsettere. Politiet har jobbet med å avdekke og kartlegge nettverket over tid, opplyser politiadvokaten.
Beslag
Han forteller at det også tidligere i år, på sensommeren, ble gjort et betydelig beslag ulovlig fanget kongekrabbe som knyttes til nettverket.
Under ransakelser tirsdag og onsdag tok politiet blant annet beslag i kongekrabber, utstyr til produksjon og foredling av kongekrabbe, samt penger.
Politiet vil foreløpig ikke gå i detalj om hvordan kongekrabbenettverket har vært organisert eller hvordan omsetningen har foregått, men understreker at de ser svært alvorlig på nettverket.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Dette er organisert grov miljøkriminalitet og det er grov økonomisk kriminalitet, sier Aarhus.
Åpen for å endre regelverket
Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp), som understreker at saken fortsatt er under etterforskning og ingen foreløpig er dømt, sier til VG at han er skuffet over at slikt finner sted. Han sier at han vil undersøke om det må regelendringer til for å hindre slike ting fra å skje igjen.
The post Politiet avdekket ulovlig kongekrabbenettverk – flere titalls personer pågrepet appeared first on SYSLA.
– Bergen har sterke kompetansemiljøer innen visualisering, matematikk, økonomi og optimering. I tillegg er det etablert en ny nordisk klynge for spillutvikling som har hovedkontor i Bergen, sier Jarle Hodne, som er kommunikasjonsrådgiver i BKK.
I skjæringspunktet mellom disse fagmiljøene mener BKK det ligger spennende muligheter for utvikling av nye tjenester også til industrien. Det er i første omgang Evanger kraftverk BKK vil bruke som teststasjon.
Visualisering av nøkkeldata
Ti proffe lag av spillutviklere, designmiljø og studenter deltar på GameJam i Bergen.
– Vi møter dem over tre enkeltdager med finale i Media City Bergen torsdag 21. november. Om dette blir en suksess, kan det bli aktuelt å ta i bruk nye løsninger også for andre av våre kraftverk, sier Hodne.
BKK tror det er mulig å visualisere nøkkeldata for å gjøre det lettere å ta de riktige beslutningene.
Les også: Simen (24) kunne jobbet i Hollywood, men valgte verftet på Stord
– Vi må hele tiden gjøre optimale valg for å styre produksjonen av vannkraft på en best mulig måte. Til grunn for valgene ligger data for magasinbeholdning, nedbør, temperatur, forbruk, prisforventninger og en rekke andre faktorer, sier seksjonssjef Kjetil Trovik Midthun.
Han er ansvarlig for fagmiljøet som styrer produksjonen av BKKs kraftverk.
– Vi har veldig avanserte systemer, men er nysgjerrige på om spillutviklere og designere kan hjelpe oss med å gjøre dem enda mer brukervennlige.
Midthun sier at nye verktøy kan gjøre det enklere å følge med på store variasjoner i tilsigsmønster og bevegelser på markedssiden.
– Equinor er et selskap som har tatt i bruk spilliknende løsninger i industrien til blant annet boreplanlegging. Vi ser også for oss at det ligger muligheter her.
– Store verdier i små forbedringer
– Vi vet ikke nøyaktig hvordan morgendagens systemer kommer til å se ut, men det kan ligge store verdier i å gjøre selv små forbedringer i produksjonstilpasningen vår, sier Midthun.
GameJam arrangeres av NEW og Deloitte Digital. Ved siden av BKK deltar Waste IQ (Bir) med et case, basert på sin digitale plattform som samler data fra ulike deler av et avfallsselskap og gjør dem tilgjengelig for alle som har behov for slike data.
Her er lagene som skal løse casene for BKK og Bir: AlfGundersen, Goontech AS, MYREZE, Nagelld – teknisk 3d visualisering og animasjon, Rain Games, Rainfall AS, Sonat AS, Stormgeo, Turbo Tape Games, Vizrt.
Prosjektet involverer også Innovasjon Norge. De deltar blant annet i juryen.
The post Profesjonelle spillutviklere skal hjelpe BKK med å optimalisere kraftproduksjonen appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en børsmelding fra Havyard onsdag.
Regnskapsrapporten skulle opprinnelig legges frem 28. oktober.
«Styre og administrasjon har besluttet å bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen. Styret har derfor også besluttet at Havyard Group ASA ikke avlegger regnskapsrapportering for Q3 2019», heter det i meldingen.
I brudd med lånebetingelsene
Tidligere denne uken ble det kjent at egenkapitalen i Havyards datterselskap Havyard Ship Technology er tapt.
Selskapet er dermed i brudd med lånebetingelsene og stanser betaling av gjeld.
25. oktober i år varslet også selskapet om brudd på lånebetingelsene for krav til egenkapital og arbeidskapital, som følge av tap på prosjekter under ferdigstillelse hos datterselskapet Havyard Ship Technology (HST).
Etter å ha gjennomgått nye prognoser for skipene HST har under bygging, og en helhetsvurdering av datterselskapets økonomiske stilling, konstaterte styrene i datterselskapet og morselskapet ytterligere tap på prosjektene, opplyste selskapet i meldingen som ble sendt ut mandag.
I onsdagens børsmelding skriver verftsgruppen at arbeidet med å løse de finansielle utfordringene blir videreført i samråd med eksterne rådgivere, og at oppdatert informasjon om nødvendige tiltak vil bli gitt så snart som mulig.
The post Gjeldstyngede Havyard dropper kvartalsrapport appeared first on SYSLA.
I den nye rapporten «Produksjonsgapet» har norske CICERO Senter for klimaforskning, svenske Stockholm Environment Institute (SEI), FNs miljøprogram (UNEP) og flere andre institutter sett nærmere på planene til ti av landene i verden som utvinner mest kull, olje og gass.
Analysen viser at disse landene – der Norge er inkludert – planlegger å utvinne så mye kull, olje og gass at utslippene av klimagasser i 2030 vil ligge 50 prosent høyere enn det som er mulig hvis verden skal nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader over førindustrielt nivå.
Den planlagte produksjonen er 120 prosent høyere enn det nivået som kan tillates hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader.
Det er kull som sprenger budsjettet mest. Det er planlagt utvinning av 150 prosent mer kull i 2030 enn det som er forenlig med en global oppvarming på 2 grader og 280 prosent mer enn det som er forenlig med 1,5 grader.
For olje og gass er gapet på 40–50 prosent.
– Dette er problemstillinger som Norge må ta på alvor, sier CICEROs Bård Lahn, en av forskerne som står bak rapporten.
The post Ny rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet appeared first on SYSLA.
I tredje kvartal falt driftsinntektene for fergeselskapet til 705,5 millioner kroner, ned fra 824,5 millioner kroner i samme periode i 2018.
Det ble klart da Fjord1 la frem kvartalsrapporten onsdag.
Også driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) sank sammenliknet med fjoråret, fra 355,2 millioner kroner til 278 millioner kroner.
– Driften var stabil og nedgangen i driftsinntekt i forhold til fjoråret skyldes forbigående lavere fergevolum, skriver selskapet i en melding.
Resultat etter skatt endte med et overskudd på 115 millioner kroner for Fjord1. Dette er nær en halvering fra tredje kvartal 2018 da selskapet leverte et overskudd på 193,4 millioner kroner.
– Skyldes overgangsendringer
Det siste året har vært preget av overgangsendringer for fergeselskapet. 1. januar i år ble blant annet den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland avviklet til fordel for Torghatten, noe som har ført til lavere omsetning for Fjord1.
I meldingen skriver selskapet at de forventer at omsetningen vil øke til neste år når nye kontrakter starter opp 1. januar 2020, og forventer at driftsinntektene vil øke med 10–15 prosent i 2020.
Samtidig ventes driftsinntektene for 2019 å synke med 15–17 prosent sammenliknet med fjoråret.
– 2019 er et overgangsår med endringer i kontraktsporteføljen og store investeringer i null- og lavutslippsfartøy og utbygging av ladeinfrastruktur. Dette forsterker vår posisjon som den mest miljøvennlige leverandøren av fergetransport i Norge, sier administrerende direktør i Fjord1, Dagfinn Neteland.
Forsinket leveranse på nye ferger
I 2019 har selskapet gjort flere investeringer i tilknytning til nybygg, ombygginger, kaier og infrastruktur. Den samlede investeringen i tredje kvartal var 552 millioner kroner.
Selskapet har i dag 17 hybridelektriske fartøy i fergeflåten. Innen andre halvår 2020 vil selskapet ha ytterligere 13 hybridelektriske fartøy og 30 elektriske ferger i drift, opplyser selskapet.
Fergesambandet Anda-Lote er blant sambandene som er elektrifisert, og etter halvannet år i drift har teknologien fungert som forventet, ifølge Fjord1.
Fire av de tolv fartøyene som skulle leveres i fjerde kvartal 2019, kommer imidlertid ikke før i første kvartal 2020. Forsinkelsen vil ikke påvirke oppstarten av nye kontrakter fra 1. januar 2020, og erstatningsfartøy i overgangsperioden er sikret, opplyser Fjord1.
The post Resultatfall for Fjord1 i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
Seismikkselskapet Shearwater GeoServices, som er 20 prosent eid av GC Rieber Shipping, fikk tidligere i høst kontrakt for en stor seismikkundersøkelse i Sør-Amerika.
Nå utvides oppdraget til å omfatte to skip med ytterligere fem måneder, melder selskapet onsdag morgen. Kontrakten sikrer med det totalt elleve fartøysmåneder for Shearwater.
Meldingen kom i forbindelse med at seismikkselskapet TGS utvider sin 3D-seismikkundersøkelse utenfor kysten av Argentina.
Prosjektet som tidligere omfattet 7.300 kvadratkilometer av Mavinas-bassenget, vil nå omfatte 17.800 kvardratkilometer, opplyser TGS.
Gjør tidligere bestillinger
Søket starter i årets fjerde kvartal, og seismikkdataene fra undersøkelsen vil være klare i løpet av 2021, ifølge TGS.
Shearwater vil benytte et av sine ledende seismikkskip for prosjektet, heter det i meldingen selskapet.
– Vi er veldig fornøyde med at nok et fartøy inngår i TGS sitt Argentinaprogram. Markedssynligheten for 2020 har økt betraktelig og klienter gjør bestillinger tidligere enn foregående år, sier administrerende direktør Irene Waage Basili i Shearwater GeoServices i en melding.
The post Shearwater Geoservices får mer jobb i Argentina appeared first on SYSLA.
Ein må nemleg ti år tilbake for å finne ein periode med fleire sysselsette enn det er akkurat no. Talet på innleigde arbeidarar har sprengt kapasiteten i brakkebyen på Kjøtteinen på Stord, og ført til at ein har måtta innlosjere fleire hundre på Heiane.
– No har me i overkant av 5000 involverte i prosjekta våre. Dette inkluderer eigne tilsette, samarbeidspartnarar, underleverandørar og innleigte. Nokon er heime i rotasjon, men for tida er det omlag 3000 personar her. Me er i det me kan kalle ein bemanningstopp, med veldig høg aktivitet på Njord som no er i sluttfasen, seier mellombels verftsdirektør Terje Johansen.
– Me må tilbake til 2008-2009 for å finne eit år med fleire folk i sving enn kva det er no.
– Korleis merkar ein dette i praksis?
– Det me merkar mest utad er at me har gått ut over leirkapasiteten på området, som er kapasitet for drygt 1000. Me har jo difor utvida kapasiteten med ein ekstra leir på Heiane med 350 og har no hotellkapasitet for over 1400. I tillegg har jo kundane stort belegg på hotella. Det er mykje folk som bur her no, seier Johansen.
Blir markant færre til neste år
Frå utsikten til verftsdirektørkontoret er det kanskje ikkje like lett å fatte at det i løpet av eit døger er 3000 mann i sving på det store verftsområdet. Svære modular til Johan Castberg er begynt å fylle opp området utanfor produksjonshallane, men det er tynt mellom folka.
– Ser me ut vindaugene her, så ser me ikkje dette. Dei er spreidt ut over og jobbar i fabrikasjonshallar, lagerhallar og om bord på Njord.
Kakefest på Kværner Stord då Johan Castberg-kontrakten vart delt ut. Foto: Øyvind Sætre.
Av dei over 5000 som no er i sving er rundt halvparten innleigde arbeidarar, for det meste polakkar. Men den nyleg oppførte brakkebyen på Heiane Vest kjem ikkje til å vere i bruk særleg lenge. Om eit halvt år trur Johansen den vil stå tom. Når Njord-plattforma skal bli levert mot sommaren 2020 blir det nemleg eit aldri så lite antiklimaks på Kjøtteinen.
– Det er klart at det vil merkast. Det er eit stort prosjekt som forsvinn, sjølv om me også vil ha litt folk offshore.
I ein presentasjon som Kværner nyleg haldt under frokostmøtet til Stord næringsråd blei det vist fram ein graf som kanskje fekk nokon til å heve litt ekstra på augebryna. Spådomen synte at talet på sysselsette til neste år kan falle markant, til under halvparten av kva det er i dag.
– Desse prognosane er nokså usikre, og ein bør eigentleg oppdatere dei kvar veke. Det kjem ofte tilleggsarbeid, og det plar vere meir arbeid enn kva prognosane seier.
Johansen meiner det er for tidleg å snakke om permitteringsspøkelset, men han viser til at også konsernsjef Karl-Petter Løken har uttalt at Kværner kjem til å gå på ein brems i 2020.
Satsar på flytande produksjonsskip
Han er meir interessert i å snakke om det som er definert som eit av Kværner sine nye satsingsområde, nemleg flytande produksjonsskip, også kalt for FPSO’ar.
Kværner har i løpet av heile si historie levert fleire flytande produksjonsskip: Norne, Åsgard A og Skarv, som alle har vore prosjekt på Stord. I tillegg har selskapet FPSO-prosjekt som Triton, Jotun og Sea Rose på referanselista si.
No er arbeidet med den sjuande FPSO’en, Johan Castberg, i full gang. Den store kaiutvidinga som no er i full gang, gir Kværner høve til å drive ein slags samlebandproduksjon av flytande produksjonsskip. Ein kan kalle det ein FPSO-fabrikk.
Johansen kan avsløre at Kværner no har trua på at det vil komma ei rekkje FPSO-ar ut på anbod framover, som alle kan gje moglegheiter for arbeid på Stord.
– Det ligg fleire ikkje-namngjevne FPSO’ar i marknaden, der ideen er å produsere desse i rekkjefølgje. Det gir ein kopieffekt og synergieffekt som vil gi ein betydeleg innsparing av kostnadane.
Den nye kaien til Kværner vil vere optimal til produksjon av flytande produksjonsskip. Det kan det bli fleire av i åra som kjem. Skisse: Kværner
Noko meir konkret enn dette kan ikkje verftsdirektøren vere, men han stadfestar at kvart av skipa vil vere samanliknbare med Johan Castberg.
– Dette er prosjekt som er samanliknbare med Castberg, og som er meint å operere i den nordlege halvkule.
I tillegg til dette har det vore spekulasjonar på om Kværner vil få jobben med å produsere eit flytande produksjonsskip for Aker Energy i Ghana.
– Det kjem eventuelt i tillegg, seier Johansen.
– Hywind er berre smaken
100-jubilanten sikra seg også sin første kontrakt innan det som også er definert som eit satsingsområde: nemleg havvind. Hywind-kontrakten som Kværner fekk for få veker sidan er ikkje den største når det gjeld årsverk, men den markerer eit symbolsk viktig gjennombrot.
– Denne kontrakten er definitivt mindre arbeidsintensiv. Me har estimert at det ligg 250 Kværner-årsverk i den kontrakten.
– Men dette er berre smaken. Me har ambisjonar om at dette segmentet skal vekse betydeleg. Då er denne kontrakten ekstra viktig, fordi det markerer eit gjennombrot.
Verdas nest største løftefarty, Saipem 7000 sto klar til å montere vindturbinar frå Kværner Stord i 2017. Snart blir det ny vindtuburbin-produksjon på verftet. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Johansen viser til at Hywind-kontrakten ikkje omfattar meir enn betongfundament til elleve havvindmøller. Ein stor, fullskala vindpark er gjerne ti gonger så stor, og omfattar 100 til 120 fundament. I tillegg posisjonerer Kværner seg for å byggja såkalla omformarplattformar. Dette er prosjekt som har mykje til felles med olje- og gassplattformer, og som Kværner har gode føresetnader for å levere.
– Då snakkar ein størrelse som svarar til ein stor plattform med understell.
Historisk sus
Når Kværner har ambisjonar om å vekse omsetnaden til over 10 milliardar, vil havvindsatsinga utgjere ein vesentleg bit av dette.
Kor lenge Johansen skal sitje på verftsdirektørkontoret før den nyutnemnde direktøren Jarle Henriksrud tek over er ikkje heilt klart, men det blir godt ut i neste år. Johansen, som sjølv har vore 30 år i Aker/Kværner-systemet, trivst godt der han sit.
– Eg synest det er veldig hyggeleg. Det er ein spennande og krevjande jobb, og ein funksjon med litt historisk sus. Det er klat det ligg litt prestisje i å sitje her og ha eit så stort og uvant kontor. Men eg har vore ein del av leiargruppa og sete tett på tidlegare direktør Steinar Røgenes, så sånn sett var ikkje dette noko sjokk.
The post Kværner vil ha serieproduksjon av flytande produksjonsskip på Stord appeared first on SYSLA.
Equinor har satt igang et overvåkningsprogram for undersøke grunnvannet på Bahamas i områder som ble påvirket av oljeutslippet i forbindelse med orkanen Dorian.
Brønnene dekker områdene som er berørt av utslippet, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
De første testene fra 22 overvåkningsbrønner viser at det ikke er tegn til forurensning i grunnvannet.
Selskapet vil bore flere grunnvannsbrønner fremover. I tillegg vil en uavhengig analyse av prøvene gjennomføres av myndighetene på øyen, opplyser selskapet på sine nettsider.
Les også: Equinor-olje truer grunnvannet på Bahamas
“Det er ingen påviselig konsentrasjon av petroleumshydrokarboner og ingen påviselige konsentrasjoner av benzen, toluene, etylbenzen eller xylene”, skriver selskapet.
Undersøkelsene finner imidlertid betydelig inntrengning av sjøvann i grunnvannet etter orkanen. Undersøkelsene viser også at grunnvannet ikke strømmer i retning bebyggelsen i området, heter det.
Les også: Mener Equinor slipper unna etter oljeutslipp på Bahamas
Equinor opplyser videre at den frien oljen på og rundt terminalen er samlet opp, og tungt maskineri som har blitt benyttet nå demobiliseres.
Fremover vil fokuset i opprydningsarbeidet være å rydde i skogområdene nord-øst for terminalen. Både overvåkingen av grunnvannet og oppryddingen vil fortsette inn i 2020, skriver selskapet.
Ifølge Equinors nyeste anslag ble det sluppet ut 55.000 fat olje fra anlegget under orkanen. Lokale miljøgrupper har vært bekymret for at oljen skal forurense grunnvannet på øyen, en bekymring Equinor har hatt forståelse for.
The post Grunnvannet ikke forurenset etter Equinor-utslipp på Bahamas appeared first on SYSLA.
Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.
Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.
Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.
Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.
Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:
1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.
2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene.
3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.
Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.
The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.
