Nesten alle potensielle vertskommuner sa blankt nei til vindkraft da den nå skrotede rammeplanen var på høring. En mer rettferdig kompensasjon til lokalsamfunnene for ulempene ved vindkraftverk kan gi et løft for satsingen, mener lederne for både Energi Norge og El og IT Forbundet. Superprofitt – Å lokke lokalsamfunn med skiløyper og flomlys er ikke veien å gå. I dag utvises det en god del kreativitet med «liksom-avbøtende» tiltak fra enkelte vindkraftutbyggere. Kommunene bør heller få mer forutsigbare inntekter. Innføring av en naturressursskatt etter modell fra vannkraften er en skikkelig måte å gjøre det på, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen til fornybarnæringen. Han mener det er rimelig at vindkraftselskaper også betaler grunnrenteskatt hvis de har superprofitt på utnyttelse av en begrenset, men felles naturressurs, slik oljeselskaper og vannkraftutbyggere gjør i dag. – Mange er positive Kroepelien mener dagens system er overmodent for endringer som kan sikre en bedre fordeling av verdiene som skapes. Vindkraftverk på land er i dag blitt lønnsom uten subsidier, ifølge selskapene selv. Mange av anleggene er på utenlandske hender, eid av kapitalforvaltere og pensjonsfond. – Det er ikke noe galt med utenlandske pensjonsfond, de representerer sykepleiere og mange andre yrkesgrupper. Folk opplever likevel ikke den samme nærheten til eierskapet som når lokale selskaper står for utbyggingen, sier Kroepelien. Sjefen for Energi Norge mener nordmenns holdninger til vindkraft er mer sammensatt enn det som ofte formidles i offentligheten. – Debatten er veldig polarisert, og motstanderne er veldig synlige. Meningsmålinger viser likevel at det finnes en majoritet i midten som er positiv til en balansert utbygging av vindkraftverk, sier Kroepelien. KRAFTTOPPER: De er enige om at verdiene som skapes i vindkraft i større grad må tilføres kommunene som stiller naturen til disposisjon for utbygging. Fra v. forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet og administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. Foto: Ørjan Deisz. Må bli attraktivt Han møter BT på tariffkonferansen til fagorganisasjonen El og IT Forbundet, som organiserer nær 40.000 arbeidstakere, blant annet i kraftselskapene. – Det må bli like attraktivt å være vertskap for vindkraft som å være vannkraftkommune. Da trenger vi et mer likestilt skatteregime, sier forbundsleder Jan Olav Andersen. I dag slipper vindkraftutbyggere mange av skattene og avgiftene som utbyggere av vannkraftprodusenter må ut med, som grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og inntekter fra konsesjonskraft. Lytte til motstanderne Andersen mener også at vindkraftutbyggere bør holde seg unna de mest kontroversielle områdene. – En god del av motstanden skyldes jo folks genuine engasjement for naturen, slik vi også opplevde i forbindelse med store vannkraftutbygginger i nyere tid, som under Mardøla-aksjonen og i striden rundt Alta-utbyggingen. Det er mulig å lytte til de lokale stemmene der motstanden er sterkest, uten at det betyr full stopp i vindkraftutbyggingen her til lands, sier han. – Et spørsmål om ambisjoner Andersen viser til at det finnes en rekke vindkraftanlegg i Norge som er velkomne i sine lokalsamfunn, og fremhever Fosen og Smøla i Trøndelag som to eksempler. – Har vi behov for utbygging av mer vindkraft i Norge? – Kraftbehov er et spørsmål om ambisjonsnivå i klimapolitikken. De som mener vi har gjort nok på den fronten i Norge, har rett i at det ikke er behov for mer kraft, sier han og tilføyer: – Hvor mye som bør bygges ut handler om hvilke behov vi klarer å skape, sier Andersen. Han viser til at elektrifisering og store investeringer i grønn industri vil utløse behov for langt mer fornybar energi i fremtiden. Fakta Forlenge Lukke Kraftbeskatning Det finnes en rekke skatter i kraftsektoren, foruten den ordinære selskapsskatten på 22 prosent. Kommunene kan kreve inn eiendomsskatt fra både vannkraft- og vindkraftselskaper. Staten tar inn naturressursskatt på 1,3 øre pr. kWh fra vannkraftprodusenter. Denne kommer til fratrekk i selskapsskatten for selskapene. Eiere av større vannkraftanlegg betaler konsesjonsavgift til staten og kommunene som er berørt av produksjonen. De samme vannkraftprodusentene har også plikt til å levere inntil ti prosent av kraftgrunnlaget til vertskommunene som såkalt konsesjonskraft. En tredjedel av denne kraften går til fylkeskommunene. Differansen mellom prisen på konsesjonskraft og markedsprisen på kraft gir kommunene inntekter. Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt på 37 prosent til staten. Dette er en skatt for næringer som oppnår stor profitt ved bruk av fellesskapets ressurser, som i vannkraft og oljeutvinning. Både Kroepelien og Andersen avviser at modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg kan øke produksjonen like mye som all planlagt vindkraft her til lands. Massive utvidelser – Da snakker vi i så fall om massive utvidelser med naturinngrep. Men er det noen som ønsker å utløse det faktiske potensialet ved opprustning av dagens anlegg, så er det jo nettopp oss i energibransjen, sier Andersen. Energi Norge-direktør Knut Kroepelien mener samspillet mellom vind og vann blir viktig i energimiksen i årene som kommer. Han viser til at store selskaper som Hydro, Elkem og Alcoa, med sin kraftkrevende industri, har sikret seg mangeårige avtaler om kraftkjøp fra vindkraftverk her i landet. – Må unngå årelang venting Både Kroepelien og forbundsleder Andersen sier det er på høy tid å forbedre konsesjonsprosessene som avgjør om en utbygger skal få grønt lys eller ikke. – Vi må unngå at lokalsamfunn må vente i årevis på en avklaring. De må også involveres langt tidligere og underveis i hele prosessen, sammen med både friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Vi har en god forvaltning og et glimrende kunnskapsgrunnlag om alt fra arkeologiske minner og reindrift til flaggermus i potensielle utbyggingsområder, sier Kroepelien. The post – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene appeared first on SYSLA.