Øverst på formueslisten er Gerhard Meidell Alsaker fra Tysnes i Hordaland. Han har en ligningsformue på 1,58 milliarder kroner og er oppført med en inntekt på 52,9 millioner kroner.
På inntektstoppen er Gustav Magnar Witzøe, eier i Salmar. Inntekten i 2018 var på 150,4 millioner kroner og formuen rundet én milliard kroner for mannen som leder Norges tredje største oppdrettsselskap.
Tredjemann på lista er Ola Braanaas, som eier Firda Seafood Group i Sogn og Fjordane. Han har en ligningsformue på en milliard kroner. Det er en dobling fra året før.
– Urettferdig
Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV mener tallene viser at fellesskapet går glipp av skatteinntekter fra en formidabel grunnrente.
– Mange kystkommuner sliter med å få endene til å møtes, og rett utenfor i fjorden blir det skapt superprofitt for noen få som driver på arealet til allmennheten. Det er urettferdig, seier han.
Et regjeringsutnevnt utvalg anbefalte mandag å innføre grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. Næringen er sterkt imot, og flere lakseeiere vurderer utflagging hvis lakseskatt vedtas. Braanaas er en av dem.
– Er det galt å bygge opp formue? Å bygge opp formue kommer samfunnet til gode. De kapitalsterke er villig til å satse. Vi ville ikke fått bygget en slik næring langs norskekysten uten kapital, sa Braanaas til Dagens Næringsliv tidligere i uken.
Noen mangler
To av landets største oppdrettsselskap er ikke med i oversikten til Klassekampen. Det gjelder Mowi, tidligere Marin Harvest, der John Fredriksen er største aksjonær. Cermaq er kjøpt av japanske Mitsubishi Corporation og er heller ikke med i oversikten.
Ligningstallene som er hentet inn, skiller ikke mellom inntekter og formue fra oppdrett og annen virksomhet.
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Lakseoppdrettere øker formuen appeared first on SYSLA.
– Jeg tror mange jenter velger andre yrker fordi teknologiske yrker tradisjonelt blir sett på som mannsyrker. Man tenker også gjerne at det er fysisk tungt arbeid, men det er ikke nødvendigvis det, sier Ingvill Marie Roaldsøy, som er industrimontør hos Halliburton i Stavanger.
Inne i maskinhallen står rør i ulike størrelser. Det er disse hun jobber med å montere hver dag, før de blir sendt offshore.
– Når jeg forteller hva jeg jobber med blir mange veldig overrasket. De ser ikke for seg at jeg driver og monterer rør og diverse utstyr, sier Roaldsøy og smiler.
Lite sminkeprat i lønsjen
Rundt henne går menn med gul vernehjelm og røde bukser. Med lyst langt hår skiller hun seg ut fra resten. Men å være eneste jenta på avdelingen er ikke en hindring, ifølge 20-åringen.
– Det blir ikke mye prat om sminke i lunsjen, for å si det slik. Men det er et veldig kjekt arbeidsmiljø og jeg trives kjempegodt.
Valgte yrkesfag
Da Roaldsøy skulle begynne på videregående valgte hun elektrofag – en yrkesvei få andre jenter velger. I 2019 var kun 5,8 prosent av søkerne jenter. Bortsett fra biologiske fag (kjemi og biologi) og faggrader som sivilingeniør, ligger alle de tekniske retningene på søkertall med andel kvinner på under 30 prosent i 2019.
Teknologien gjennomsyrer livene våre. Men hva skjer når én del av av befolkningen bestemmer hvordan den skal se ut? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Etter første året på elektrofag gikk hun videre på industriteknologi og ble lærling hos Halliburton. Etter endt lærlingtid fikk hun fast jobb.
– Dette er en bransje som trenger ingeniørarbeidskraft og yrkes- og fagskolekompetanse. Jeg opplever at det er et veldig positivt jobbmarked.
– Hvorfor valgte du denne retningen?
– Jeg har alltid interessert meg for hvordan ting fungerer, og syntes det var spennende å lære mer om. Det er gøy å tenke praktisk og finne løsninger. Det er også egenskaper som kommer godt med i hverdagen, sier Roaldsøy.
Les også: Petroleumsstudenter føler ikke på oljeskam
Hvis man velger teknologiutdanninger kan man jobbe med så mye forskjellig, sier Ingvill Marie Roaldsøy. Foto: Kristian Jacobsen
– Tradisjonell tankegang
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) utførte nylig en behovsundersøkelse som viste at 49 prosent av de spurte arbeidsgiverne tror det vil bli behov for flere ingeniører i fremtiden, og 40 prosent svarte at det er vanskelig å skaffe ingeniørarbeidskraft.
I samme undersøkelse oppga 6 av 10 medlemsbedrifter hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at de har stort behov for kompetanse innen yrkesfag.
Halliburton har også de siste årene forsøkt å rekruttere flere jenter, og ønsker at det til slutt skal være 50–50 andel av hvert kjønn.
– Vi ønsker å øke andelen jenter, som per nå er i et stort mindretall. Jeg tror mye handler om en tradisjonell tankegang hvor teknologiske yrker fortsatt blir sett på som «mannejobber». Vi trenger mangfold og balanse i både kjønn og alder for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, sier Susanne Øye, som jobber i Halliburton og er medlem i NITO Rogaland.
For å øke andelen kvinnelige søkere til tekniske yrkesfag, fagskoler, høyskoler og universitet har NITO, NHO og Nasjonalt Senter for Realfagrekruttering (NSR) prosjektet «Jenter og teknolog» som legger ut på Norgesturne for tredje gang i år.
Susanne Øye i Halliburton håper «Jenter og teknologi» kan bidra til at flere jenter velger teknologiutdanninger. Foto: Kristian Jacobsen
The post Jenter velger vekk tekniske yrker: – Blir sett på som «mannejobber» appeared first on SYSLA.
Det er for forhold knyttet til drift, rutiner, opplæring og risikovurdering politiet vurderer å straffeforfølge Kystverket og Forsvaret, melder VG.
– Foretakenes ansvar har vært tema under etterforskningen, men det er for tidlig å si hvordan vi konkluderer, sier påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til avisa.
Han sier at foretaksstraff heller ikke er utelukket for det greske rederiet som eier tankskipet Sola TS.
For politiet gjenstår det flere avhør og undersøkelser før påtaleinnstillingen er klar. De avventer også granskningsrapporten til Havarikommisjonen, som skal legges fram på fredag.
Politiet har tidligere sagt at det er tre personer som har status som mistenkt i saken – losen på tankskipet Sola, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og operatøren ved trafikksentralen på Fedje.
Fregatten kolliderte med oljetankeren Sola TS fredag 8. november 2018 ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Skipet ble totalskadd i kollisjonen.
The post Politiet vurderer foretaksstraff for Forsvaret og Kystverket etter Helge Ingstad-ulykken appeared first on SYSLA.
På skattelistene for 2018 får administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway et solid inntektshopp fra året før.
I 2017 hadde Færøvik en skattbar inntekt på 5 millioner kroner. I 2018 hadde denne økt til 14,9 millioner – en økning på 200 prosent eller en tredobling.
Færøvik har hatt en rekke toppjobber i oljebransjen. Hun har vært i (tidligere) Marathon Petroleum og Rosenberg-verftet i Stavanger. Så sluttet hun der for å ta over som toppsjef i Lundin Norway i 2015.
Færøvik er også styreleder i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Under ONS – også kjent som oljemessa – i 2018 sa hun til Aftenbladet at hun var mer opptatt av nøkternhet enn oljepris.
– For egen del er jeg mye mer opptatt av at vi er robuste uansett hva oljeprisen måtte være. Vi må beholde nøkternheten, sa Færøvik.
«Krever ledelse»
På spørsmål om hvordan oljebransjen skal unngå en ny lønnsspiral, svarte Færøvik at det krever ledelse.
– Så får vi se om vi klarer å beholde sunn fornuft i lønnsoppgjørene framover. For et handler til syvende og sist om norsk sokkel sin konkurransekraft mot alle olje- og gassprovinser. Vi må beholde langsiktigheten, sa Færøvik.
Hennes eget inntektshopp på 200 prosent i 2018 forklares med bonusutbetaling, framgår det av årsrapporten til Lundin Norway.
Kristin Færøvik. Foto: Fredrik Refvem.
Færøvik fikk en bonus på 11,3 millioner kroner – i årsrapporten omtalt som «performance based incentive plan». En utvalgt gruppe av ledere er med på ordningen, hvor de etter tre år mottar aksjer i morselskapet Lundin Petroleum ut fra prestasjon. Dette måles ut fra avkastningen på aksjen mål mot andre lignende oljeselskap.
Færøvik passerte i 2018 tre år som Ludin-sjef i Norge – og økningen inntekt er knyttet til utbetaling av tildelte aksjer, opplyser selskapet.
Aker på toppen
Selv med 15 millioner kroner i inntekt er det mange millioner opp til toppen på oversikten over hva oljesjefene tjener. Øverst troner Øyvind Eriksen, toppsjefen i Aker ASA, nærmest som vanlig. Hans skattbare inntekt i 2018 var på 28,9 millioner kroner.
Så følger norgessjef Trond-Erik Johansen i Conoco Phillips med 28,5 millioner kroner. Han er også selskapets sjef for Europa og Nord-Afrika. Nylig ble det klart at Johansen har fått seg ny jobb i Conoco Phillips i Houston, som selskapets øverste leder for helse, miljø og sikkerhet.
Johansen økte inntekten sin markant i 2017, da han økte fra 11 millioner året før til 23,9 millioner. Veksten fortsatte i 2018, om enn litt mindre, og Conoco Phillips-direktøren hadde en skattbar inntekt på 28,5 millioner kroner.
Konsernsjef Eldar Sætre økte den skattbare inntekten med over 30 prosent i 2018.
Så følger konsernsjef Eldar Sætre i Equinor med 17,1 millioner kroner. Også han har en solid inntektsøkning fra 2017, da han endte på 12,9 millioner kroner – en økning på 33 prosent.
Blant Equinor-ansatte på sokkelen var misnøyen stor over siste lønnsoppgjør i bedriften – og konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe kalte selskapet for en lønnssinke når de kom til de ansatte – men ikke når det gjaldt ledelsen.
The post Oljetopp ba om lønnsmoderasjon, fikk 11 millioner i bonus appeared first on SYSLA.
Selskapet fikk et driftsresultat før avskrivinger på 26,3 millioner dollar i tredje kvartal, mot 53,1 millioner i forrige kvartal og 31,3 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Les også: Prosafe øker utnyttelsen av riggene
Nedskrivingen på 341,4 millioner dollar gjør at driftsresultatet ender på minus 339,3 millioner dollar, tilsvarende 3,09 milliarder kroner.
Vil gå i dialog med långivere
Selskapet skriver at aktiviteten i boligriggmarkedet har fortsatt å falle i 2019, og at utsiktene for 2020 derfor er tatt betydelig ned, med den største effekten i Nordsjøen.
Les også: Prosafe vil ta selskapet hjem til Stavanger
Selskapet skriver videre at det har en tilstrekkelig likviditet utover 2020, basert på faste avtaler, men vil gå i dialog med sine långivere for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet på lang sikt.
Vil redusere organisasjonen
Fremover vil selskapet fokusere på å fortsette å skalere ned organisasjonen, som respons på det reduserte og volatile aktivitetsnivået, for å redusere kostnader og bevare kontantbeholdningen.
Selskapet vil også forsøke å entre nye geografiske markedet og nye segmenter, heter det i rapporten.
Selskapet fortsetter arbeidet med å få tillatelse til en sammenslåingen med Floatel International, for å kunne skape et mer robust selskap.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Konkurransetilsynet har tidligere vedtatt at Prosafe ikke får kjøpe Floatel International Limited.
The post Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder appeared first on SYSLA.
Skattelistene ble gjort offentlig tilgjengelig tirsdag klokka 7. En oversikt Dagens Næringsliv har laget viser at følgende fem er oppført med de høyeste formuene:
1. Kjell Inge Røkke: 18,6 milliarder kroner
2. Frederik Wilhelm Mohn: 6,5 milliarder kroner
3. Margaret Boel Garmann: 6,4 milliarder kroner
4. Odd Reitan: 6,0 milliarder kroner
5. Trond Mohn: 5,7 milliarder kroner
Kjell Inge Røkke, som er storeier i Aker ASA, lå også på formuetoppen i fjor.
Frederik Mohn
Ifølge E24 er tre av de 20 rikeste i Norge kvinner. Som nevnt ligger Margaret Boel Garmann på tredjeplass på formueslisten. Hun styrer konsernet Awilhelmsen som driver med cruisevirksomhet, offshore, finans og detaljhandel.
Else Helene Sundt ligger på 9. plass med en formue på 4,1 milliarder kroner. På tredjeplass over landets rikeste kvinner ligger Rannfrid Rasmussen med en formue på 2,7 milliarder.
Inntektstopp
Investor Trond Mohn er på topp på listen over dem med de høyeste inntektene i 2018. Der ser topplisten slik ut, ifølge DN :
1. Trond Mohn: 443 millioner kroner
2. Bjørn Stray: 275 millioner kroner
3. Jan Tellef Thorleifsson: 258 millioner kroner
4 Torleif Ahlsand: 235 millioner kroner
5. Terje Tom Høili: 207 millioner kroner.
Mohn har figurert i toppen av skattelistene flere av de siste årene, og i 2016 var bergenseren på topp i både inntekt, formue og betalt skatt.
Unøyaktig
Skattelistene gir ikke et nøyaktig bilde av hva folk har tjent og opparbeidet i formue, blant fordi det er fradrag på inntektene og fordi gjeld trekkes fra nettoformuen.
Eiendeler som bolig føres også opp med en ligningsverdi som er langt lavere enn den reelle verdien.
Totalt ga fjorårets skatteoppgjør 600 milliarder kroner i skatteinntekter for staten.
Det samlede skatteoppgjøret for fjoråret viser at lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende til sammen har betalt 514 milliarder kroner i skatt og avgift på inntekt og formue. Samtidig har 332.000 selskaper betalt 85 milliarder kroner, viser tall fra Skatteetaten.
– De fleste treffer godt med å betale riktig skatt gjennom hele året. Har du fått restskatt eller skatt til gode, skyldes det at dine økonomiske forhold ble annerledes enn grunnlaget for det beregnede skattetrekket ditt. Du kan unngå dette ved å justere opplysninger i skattekortet gjennom året, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Skattelistene ligger nå ute på skatteetatens hjemmesider. Hvem som helst kan søke på andres inntekter, formue og betalt skatt, men søket blir synlig for den man søker på.
The post Røkke er rikest, Frederik Wilhelm Mohn er på andreplass appeared first on SYSLA.
– Ugland har kontinuerlige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i områder der våre fartøy opererer. I lys av den pågående hendelsen vurderer vi om skipene våre skal seile i dette området, skriver rederiet i en oppdatering mandag ettermiddag.
Det var lørdag morgen at pirater gikk om bord i det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer, blant dem kapteinen på skipet.
Les også: Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken
Rederiet beskriver situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få de ni besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering som ble lagt ut tidligere mandag, fortalte Ugland at de jobber med samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det.
Kan dra hjem
Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap kort tid etter hendelsen lørdag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i Benin.
– Vi har vært i og har kontinuerlig kontakt med det gjenværende mannskapet om bord. Tilstanden deres anses som god, tatt i betraktning hva de har vært igjennom. Helsehjelp og oppfølging tilbys etter behov, opplyser rederiet, som har base i Grimstad.
Hele mannskapet på lasteskipet Bonita er fra Filippinene.
Nyhetsgrafikk NTB/Per Andre Omsveen
Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt.
Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap.
– Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK.
Farlig område
Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.
Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.
Les også: Forsker tror Ugland-kaprere har økonomisk motiv
Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB).
– Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal.
– Økonomisk motiv
Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver.
– Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK.
Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd:
– Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi.
Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland.
– De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK.
The post Rederiet Ugland vurderer å endre ruter etter skipskapring i Benin appeared first on SYSLA.
Oppdrettsnæringa kan smile heile vegen til banken. Alt tyder på at den slepp innføring av ein grunnrenteskatt, slik vasskrafta og oljenæringa har. Førebels, i alle fall.
Rapporten Havbruksskatteutvalet la fram måndag, vart torpedert av landsmøta i alle dei borgarlege partia, inkludert Senterpartiet, allereie for eit halvt år sidan. Altså lenge før dei såg forslaget.
Som om ikkje det var nok, er utvalet delt. Interesseorganisasjonane LO, NHO og KS utgjorde mindretalet som var mot grunnrenteskatt. Men det er ein mektig troika. LO er i mot fordi dei organiserer folk som jobbar i oppdrettsbransjen. Det gjer òg Ap lunken til forslaget.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
Kunnskapsbasert politikk har vore ein styrke i det norske systemet, og der har Noregs offentlege utgreiingar (NOU) vore nøkkelen.
Det er eit prinsipp som våre folkevaldet tilsynelatande er i ferd med å forlate, som politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i DN påpeikte nyleg.
Lagnaden til Havbruksskatteutvalet er eit godt døme. Det finst gode grunnar til å diskutere om det verkeleg er rett å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa. Men det er for lettvint å avfeie det utan å høyre på rådet frå fagfolka, slik dei borgarlege partia har gjort.
Ein viktig grunn til at næringa har klart å torpedere forslaget, er at den er spreidd rundt i landet. Utsendingane i partia er ombodsmenn for sine regionar. Det gav Sjømat Norge lett spel, ved å truge med utflagging, nedlegging og tap av lokale arbeidsplassar og skatteinntekter.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
For det finst gode argument for å innføre ein grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa. Dei brukar ein allmenning som tilhøyrer folket til å dyrke fisk. I dag kan ikkje fisken, i hovudsak laks, dyrkast fram like billig på andre måtar.
Denne retten er strengt regulert, og konsesjonane er difor eit privilegium oppdrettaren har fått tildelt av fellesskapet. Det meste heilt gratis. Ifølgje utvalet er dagens konsesjonar verdt 200 milliardar kroner, medan næringa har betalt rundt sju milliardar.
Tilgangen til allmenningen og streng regulering er ein viktig årsak til den superprofitten næringa har hatt dei siste ti åra. Dette er òg hovudargumentet for å innføre grunnrenteskatt, frå fleirtalet i utvalet.
Næringa forsvarar seg med at dagens boom er forbigåande. Ny teknologi trugar med hard konkurranse frå oppdrett i andre land, anten det er havgåande merdar i Kina, landbaserte anlegg i Danmark og Florida eller sjøanlegg i Chile.
Men som utvalsmedlem og NHH-professor Linda Nøstbakken påpeiker: Næringa betalar for tida opp til 200 millionar kroner for ein oppdrettskonsesjon. Det tyder på at dei forventar høg forteneste i lang tid framover.
Les også: – Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig
Så lenge grunnrenteskatten verkeleg blir ein skatt på overskot, der næringa kan trekke frå investeringar, tenester, forsking og utvikling er det ein god idé.
Når eg skriv «verkeleg» er det fordi utvalet vil bygge på same modell som kraftbransjen. Kraftbransjen meiner Finansdepartementet legg urealistiske føresetnader til grunn (risikofri rente mm), som gjer at dei må betale grunnrenteskatt sjølv når bedrifta går dårleg. Stemmer det, så er ein grunnrenteskatt ein dårleg ide.
Hovudproblemet med fleirtalets forslag, er utslaget det har for kommunane. Fleirtalet foreslår å gje inntektene som kommunane i dag får for nye konsesjonar (havbruksfondet) til staten. I tillegg vil dei fjerne dagens kommunale eigedomsskatt til anlegg i sjø.
I staden skal kommunane få ein del av grunnrenteskatten, som ein fast sum basert på kor mykje fisk det er i kommunen.
Her er det fleire problem. For det første tek ikkje utvalet stilling til kor mykje av grunnrenta kommunane skal få. Kommunanes interesseorganisasjon, KS, fryktar at det blir lite, fordi hovudformålet med skatten er å finansiere velferdsstaten. Ekstrainntekter til oppdrettskommunar står her svakt.
I tillegg skal grunnrenteskatten gå inn som ein del av utjamningssystemet mellom alle landets kommunar. I røynda vil då mykje av inntektene bli smurt tynt utover i Kommune-Noreg, pengar som lett kan hentast inn att av staten ved å redusere overføringane til kommunane.
Til samanlikning blir pengane frå havbruksfondet tildelt utan at oppdrettskommunane får noko frådrag. Det same gjeld eigedomsskatten. Alt tyder difor på at kommunane vil tape på forslaget frå fleirtalet i Havbruksskatteutvalet.
NOUen frå utvalet skal no ut på høyring. I staden for ei lang gravferd bør høyringa brukast til å diskutere framtida til landets nest viktigaste eksportnæring.
Utvalet har gode poeng i argumentasjonen for ei grunnrente. Stadig færre lokale eigarar og fleire store, dels utanlandsk eigde konsern gjer at mindre av inntektene blir att i lokalsamfunna. Det same gjer auka effektivitet og mindre trong om arbeidskraft.
Argumentet om at næringas forteneste er basert på eksklusiv bruk av norsk felleseige er solid. Sjølv om næringa har eit poeng i at ny teknologi kan endre situasjonen, vil ein rett forma ut grunnrenteskatt berre føre til at skatten vil forsvinne viss superprofitten forsvinn.
Oppdrettsnæringa har kanskje vunne kampen så langt, men dei bør ikkje satse på at dette er over. I takt med at oljeinntektene går ned, vil suget etter andre inntekter til å finansiere velferdsstaten auke. Då står oppdrettarane lagleg til for hogg.
Oppdrettsnæringen var nylig tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør siste episode her:
?
The post Oppdrettarane kan ikkje bestemme sin eigen skatt appeared first on SYSLA.
Klikk «oljedråpene» på kartet over for å lese mer om hvert enkelt funn, eller se tabellen nederst i saken.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår av 2019 på norsk sokkel.
Til tross for høy leteaktivitet ble det kun gjort 8 funn i totalt 30 letebrønner.
Først i tredje kvartal av 2019 kom størstedelen av årets funn. Totalt syv funn ble gjort i tidsperioden fra og med juli til og med september. Det største funnet ble gjort av Aker BP.
Sysla har brukt tall fra Oljedirektoratets database om funn og letingen etter ressurser som er gjort på norsk sokkel så langt i år. Det er kun tatt med funn som er gjort i en såkalt undersøkelsesbrønn.
Fra januar og frem til og med oktober ble det gjort 12 norske petroleumsfunn i såkalte undersøkelsesbrønner:
Ett funn er gjort i Barentshavet.
Fire av årets funn ligger i Norskehavet.
Syv funn ligger i Nordsjøen
«Liatårnet» kan bli størst
Aker BP vinner prisen for årets potensielt største funn. Oljefunnet «Liatårnet» ligger 40 kilometer nordøst for Alvheim-feltet i Nordsjøen og har mellom 13 og 32 millioner standard kubikk olje (SM3). Aker BP er operatør og eier i overkant av 90 prosent av lisensen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Det Røkke-eide oljeselskapet har også årets nest største funn. Oljefunnet «Froskelår» ligger også nær Alvheimfeltet i Nordsjøen og inneholder mellom 10 til 21 millioner standard kubikk utvinnbare oljeekvivalenter (SM3). Spennet mellom minste og største anslag er betydelig mindre enn «Liatårnet»-funnet.
Equinor boret også det som kan bli et relativt stort oljefunn. Prospektet «Snadd Outer Outer» viste seg å være på mellom 0,4 og 10 millioner standard kubikk(Sm3).
Da selskapet skulle undersøke størrelsen på funnet med en avgrensningsbrønn måtte de avbryte operasjonen på grunn av tekniske problemer. Usikkerheten, og dermed også spennet mellom minste og største anslag, er derfor veldig stort.
Høyeste antall letebrønner siden 2015
Antallet leteboringer har steget siden 2017, men det gjenstår 16 avgrensings- eller undersøkelsesbrønner før leterekorden fra 2009 tangeres.
Samtidig er det gjort relativt få funn i 2019, med hele 26 tørre undersøkelsesbrønner.
Seks av brønnene har inneholdt kun olje, to brønner inneholdt gass, tre var både olje- og gassfunn, mens den siste er en kombinasjon av et gass- og kondensatfunn.
For øyeblikket er det fire undersøkelsesbrønner og en avgrensningsbrønn som enda ikke er fullført.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
«West Phoenix» fant olje i annenhver brønn
Det er brukt totalt 14 rigger til å bore årets 55 letebrønner. Riggen «Deepsea Stavanger» har gjort mesteparten av jobben med hele 10 letebrønner i inneværende år.Til tross for mange boreoppdrag gjorde «Deepsea Stavanger» kun ett funn.
Dette står i sterk kontrast til riggen «West Phoenix» som traff blink på hele to av fire letebrønner.
På bildet under ser du riggene «West Phoenix», «Deepsea Nordkapp» og «Scarabeo 8» har gjort to funn hver så langt i år.
Hvem borer mest?
Aker BP, Equinor og Petoro har deltatt i boringen av flest brønner i år. Oversikten under viser hvor mange letebrønner de ulike selskapene har vært med å finansiere i 2019.
Aker BP har deltatt i 17 undersøkelsesbrønner hvor seks av dem er funn. Equinor har også deltatt i boringen av 17 brønner og er med på totalt seks funn. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Hvem har funnet mest?
De ulike oljeselskapene på norsk sokkel eier andeler i oljelisenser. En lisens er et område selskapene får lov til å lete etter petroleumsressurser.
Hvor mye et selskap eier av en lisens bestemmer hvor mye selskapet må gå inn med i de totale letekostnadene. Oppsiden blir også fordelt etter eierandelen hvis operatøren finner olje i lisensen.
Hvis vi sorterer og summerer funnene etter lisenseierskap troner Aker BP helt klart på toppen. Selskapet er med å eie 2019-funn for minimum 22 millioner standard kubikk oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). I beste fall har selskapet funnet rundt 50 millioner standard kubikk.
Equinor kommer inn på andre plass, et godt stykke under Aker BP. Deres totale maksimumsanslag ligger under minimumsanslaget til Aker BP.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Hvilken operatør finner mest olje?
Hvis vi rangerer selskapene etter hvem som har lett etter oljen ligger Aker BP godt an til pallplass. Deres totale minimumsanslag som operatør er 60 prosent større enn Equinor, som kommer på en andreplass.
Samtidig har Equinor brukt mer enn tre ganger så mange boredager for å gjøre sine funn, sammenlignet med Aker BP.
Hvordan de endelige ressursestimatene vil ende opp er enda usikkert, i tillegg er det i de fleste tilfeller ikke bestemt hvilke funn som eventuelt skal bygges ut. Derfor kan rangeringen i tabellen under endre seg når oljeselskapene gjør ytterligere undersøkelser.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Gjennomsnittlig vekst i ressurser i 2019
Hvis man holder såkalte «outliers» – uvanlig store funn – utenfor beregningene, er gjennomsnittlig størrelse på de samlede funnene siden 1990 rundt 75 millioner standard kubikk oljeekvivalenter.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
I 2018 var det samlede tilfanget av nye petroleumsressurser på rundt 60 millioner Sm3, mens det i år vil ligge et sted mellom 42 og 107 millioner. Dette gir et snitt på 74,5 millioner Sm3.
På figuren under stikker årene 1997 og 2010 seg noe ut. Søylene består i stor grad av såkalte elefanter: «Ormen Lange»-funnet i 1997 og «Johan Sverdrup»-funnet i 2010.
Bare ett funn i Barentshavet
Årets til nå eneste oljefunn i Barentshavet er Equinors oppdagelse av «Sputnik». Selskapet anslår at funnet er på mellom 20 og 65 millioner fat olje. Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordøst for Wisting-funnet, som til sammenligning er estimert til 440 millioner fat olje.
Boreriggen West Hercules under boring i Barentshavet. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Tilsammen har man fullført fem letebrønner i Barentshavet til nå i år. Boreriggen «West Hercules» boret fire brønner, mens riggen «Leiv Eiriksson» boret en letebrønn.
I 2018 boret man seks letebrønner i samme havområde og gjorde tre funn:
Funnet «Skruis» med ressursanslag på 2,7 millioner standard kubikk oljeekvivalenter
Gassfunnet «Svanefjell» med mellom 2 og 3,5 mrd. standard kubikk gass.
Equinors «Interprid Eagle» som skal inneholde mellom 0,5 og 2 mrd. standard kubikk gass.
Ønsker du å vite mer om hvert enkelt funn gjort i 2019, kan du gå gjennom tabellen under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
The post Se oversikten: Dette er årets oljefunn appeared first on SYSLA.
– Dette er en stor begivenhet for Neptune. Vi samarbeider godt med Odfjell Drilling, som opererer Deepsea Yantai. Dette er starten på flere borekampanjer i Nordsjøen, og vi nå i henhold til plan, sier boredirektør Thor-Andre Løvoll i Neptune Energy i en pressemelding.
Neptune leverte byggeplaner for ti milliarder
Boringen startet lørdag 2. november. Totalt skal det bores tre produksjonsbrønner på feltet, som skal settes i drift neste år. Boreperioden er ventet å vare i om lag 70 dager. “Deepsea Yantai” ble levert fra verftet i Kina tidligere i år, og dette er de første brønnene riggen borer.
5,5 milliarder
Duva-feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og altså tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Utbyggingen koster 5,5 milliarder kroner, og utbyggingsplanen ble levert tidligere i år.
Duvas utvinnbare ressurser er estimert til 88 millioner fat oljeekvivalenter og er forventet å ha en maksimum produksjon på rundt 30.000 fat oljeekvivalenter per dag.
Britiske Neptune Energy etablerte seg på norsk sokkel i 2018, da det kjøpte oljevirksomheten til franske Engie, tidligere GDF Suez. I dag utgjør den norske virksomheten rundt 50 prosent av totalen.
The post Neptune Energy startet boringen på Duva-feltet appeared first on SYSLA.
