Dagens nyhetsbrev Endelig, vil mange si. Klokken 21 i kveld legger det norske prestisjeprosjektet FF «Kronprins Haakon» ut på sitt første ordinære forskingstokt. Skipet skulle egentlig leveres 31. juli i fjor, men leveringen ble utsatt. – Det er en stor dag å sette denne båten i drift. Den er klar til å gå ut på sitt første ordinære tokt, i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, sier direktør Ole Arve Misund i Norsk polarinstitutt. Båten er full – måtte avvise forskere Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget. Direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne, direktør ved Norsk polarinstitutt Ole Arve Misund og rektor ved UiT Anne Husebekk ombord i forskningsskipet Kronprins Haakon i Bergen tidligere i år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Formålet med toktet er å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet skal seile i østlig Barentshav, og vil foregå langt inne på isen nord for 82 grader nord. Oppmerksomheten rundt toktet har vært såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund. Egentlig skulle de legge ut fra Breivika i Tromsø klokken 14 i dag, men seilasen ble utsatt til klokken 21 etter at noen reservedeler til helikopteret måtte om bord. Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart. Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø. Allerede har isbryteren vært testet på fryst vann, noe Øystein Mikkelborg ved Polarinstituttet omtalte «som å kjøre en kniv gjennom smør». Se video: Her kjører Kronprins Haakon gjennom is Bygget i Italia I sin tid ble byggingen av skipet ble tildelt Fincantieri-verftet i La Spezia i Italia, noe som førte til kritikk mot norske myndigheter for å ikke favorisere norske verft. I anbudsprosessen gjorde formaliteter at flere norske verts tilbud ble ugyldig. Ifølge Teknisk Ukeblad ble et verfts tilbud levert i ringpermer, men ble avvist fordi det skulle leveres i konvolutt. Kleven Verft ble avvist på grunn av at de hadde glemt å skrive et nummer på sin konvolutt, ifølge nettstedet. Det hører med til historien at 80 prosent av utstyret er fra Norge, men at byggingen har skjedd i Italia. Rolls-Royce leverte fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering til skipet. Uferdig skip ble overlevert Men problemene skulle ikke stoppe ved kritikken. Italienske Fincantieri klarte ikke å levere skipet slik det skulle være, i tide. Tore Nepstad i Havforskningsinstituttet er prosjektdirektør på Kronprins Haakon, og vedgikk overfor Sysla i februar at de hadde utfordringer i samarbeidet med det italienske verftet. Visen endte med at skipets dåp måtte utsettes, og det konflikten med italienerne endte i at et uferdig forskningsskip ble overlevert norske hender. – Jeg synes at vi i prosjektgruppen har klart å håndtere situasjonen på en praktisk, sikker måte. Vi måtte utsette dåpen, og tok det med ro for å ikke ta beslutninger som kunne slå ut negativt, sier Misund. – Hvilke lærdommer har dere tatt med dere etter problemene med verftet? – Lærdommen er at dette er store kompliserte prosjekter, der man må ha en veldig nøye oppfølging. – Har ikke oppfølgingen vært nøye nok? – Den har vært så god som mulig, men vi ser at det har vært ulike oppfatninger. At ting ikke er 100 prosent, er noe man mer eller mindre må regne med, men nå når vi har begynt å teste båten, ser vi at vi har fått en veldig god båt. Den oppfører seg til og med bedre i isen enn modelleringen tilsa, sier Misund. Skipet måtte til Vard Langsten for å ferdigbygges. Vard er i samme gruppe som Fincantieri. – Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sa prosjektdirektør Nepstad til Sysla i mars. Holdt tilbake 230 millioner Som et ledd i avtalen holdt norske myndigheter tilbake 25 millioner euro fra kontraktssummen, 230 millioner norske kroner etter dagens kurs. Det tilsvarte nesten 15 prosent av den opprinnelige summen på om lag 175 millioner euro, altså 1,4 milliarder norske kroner. Disse 25 millionene euro skulle holde til å gjøre skipet ferdig i Norge. Ikke alle disse pengene er brukt opp, og fortsatt er det noen koblinger knyttet til fremdriftsmaskineriet som ikke er på plass, sier Misund.