Kategoriarkiv: isbryter

– Som å kjøre en kniv gjennom smør

Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop. Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon – Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet. Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med. Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering. – For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år. Ekstrem påkjenning på skrog og maskin Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip. Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine – Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren. Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide – Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han. Tilbake på verftet Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing. Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft – Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg. Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet. [Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]

Russisk tankskip med norsk gass satte rekord 

300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC. President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen. Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea. Issmelting Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk. Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager. Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette. Stor risiko Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur. – Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC. Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting. – Miljørisikoene er enorme, mener Maggs.