Under et tokt for Universitetet i Bergen fikk forskningsbåten «Kristine Bonnevie» en mine i trålen i Sognefjorden onsdag, melder Havforskningsinstituttet.
Forskere og studenter ble satt i land i Rutledal, og militært personell uskadeliggjorde minen, før den ble senket.
– Mannskapet har håndtert denne situasjonen på en god måte, og i tråd med retningslinjene for uventede hendelser, sier rederisjef Per Nieuwejaar.
Politiet er varslet om hendelsen, og militært personell kom raskt til Rutledal.
Minen er engelsk og fra andre verdenskrig.
Etter at den var uskadeliggjort, ble den senket i fjorden på ti meters dyp på vestsiden av Rutledal.
Da minen var fjernet og dekket ryddet rundt klokken 20, kunne toktet fortsette som planlagt.
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop.
Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon
– Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet.
Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann
Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år.
Ekstrem påkjenning på skrog og maskin
Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip.
Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine
– Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg
Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
– Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han.
Tilbake på verftet
Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
– Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg.
Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt
Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet.
[Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]
– Etter planen skal Kronprins Haakon seile av gårde nå før jul. Det er beregnet at seilasen vil ta rundt ti dager, men det avhenger av både vær og testing underveis, sier rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar på Havforskningsinstituttet.
Hjemmehavn er Tromsø, men første stopp er Bergen.
– Det er indikert at skipet vil ankomme rundt 30. desember. Det kan også bli på nyttårsaften.
I høst har 500 personer vært i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon».
Testes i Norge
Nå står testing i norske farvann for tur.
– Det har hele tiden vært meningen at sluttprøvene gjøres i Norge. Mye av utstyret befinner seg her, så det var ikke hensiktsmessig og frakte det ned til Italia og tilbake igjen, sier Nieuwejaar.
– I Bergen skal det testes integrasjon med rov, bunntråling og annet utstyr. Etterpå skal undervannsstøyen måles i Herdlafjorden. I tillegg blir det istesting og test av trekkkraft i Ålesund.
Det har vært søkerstorm for å få jobb på det nye skipet. Nå er alle stillingene besatt, men opp til Norge skal fartøyet seiles av verftets egne folk.
– Overlevering blir sannsynligvis en gang i februar når alle tester er gjennomført. Hvis det er noe som ikke stemmer skal det utbedres før vi tar over skipet.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
Senhøstes 2018 settes kursen sørover igjen for dra på tok i Antaktis.
Med skipets isbryterkapasitet og utstyr til å undersøke hva som skjer under isen, åpnes det nye muligheter for forskningsinstitusjonene i de krevende farvannene i Sørishavet.
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile i iskalde farvann med Kronprins Haakon. Det er satt av 11 millioner i kommende statsbudsett til krilltokt i Antarktis.
Voldgift
Det er et skip til rundt 1,4 milliarder kroner som nærmer seg overlevering. Lenge etter opprinnelig plan da investeringsbeslutningen ble tatt.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012.
Først i juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen endelig testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
I følge Teknisk Ukeblad har kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, vært blant elementene som har medført forsinkelser hos italienske Fincantieri.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Saken er avsluttet, men hvordan det ender får partene trolig ikke vite før langt ute i februar.
