Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop. Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon – Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet. Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med. Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering. – For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år. Ekstrem påkjenning på skrog og maskin Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip. Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine – Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren. Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide – Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han. Tilbake på verftet Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing. Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft – Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg. Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet. [Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]