Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop.
Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon
– Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet.
Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann
Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år.
Ekstrem påkjenning på skrog og maskin
Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip.
Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine
– Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg
Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
– Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han.
Tilbake på verftet
Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
– Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg.
Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt
Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet.
[Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]
I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.
– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.
Hansen har lang erfaring fra sjøen.
Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.
Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.
– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.
– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.
Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.
Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.
Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.
Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen
Håndsydde luer
Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.
– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland
Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.
Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.
Nødvendig erfaring
På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.
Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.
– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.
Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.
– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.
Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.
Unik mulighet
Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.
Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre
– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.
SINTEF har utarbeidet en ny rapport som kartlegger is- og snøforekomster i Barentshavet og hvilke risikoelementer dette medfører for petroleumsoperasjoner i området.
Innlegget Mangelfull kunnskap om is i Barentshavet dukket først opp på Petro.no.
Putin og Hollande er enige om å samkjøre og trappe opp luftangrepene mot kjøretøy som transporterer olje i IS-kontrollerte områder i Syria.
Innlegget Putin og Hollande vil angripe oljetransport i IS-områder dukket først opp på Petro.no.
Ett år etter at Norge sluttet seg til en koalisjon for å strupe finansieringen av IS, viser en fersk kartlegging at opprørsgruppens oljeøkonomi blomstrer.
Innlegget Klarer ikke å kvele IS’ oljeøkonomi dukket først opp på Petro.no.
