Forrige uke lanserte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen et eget utvalg som skal vurdere klimarisikoen i norsk økonomi. Et slikt utvalg har stått på ønskelisten lenge, både hos oss i WWF og hos mange andre. Klimaendringene påvirker både infrastruktur og næringsvirksomhet. Kampen mot dem påvirker både politikk, jus og markeder. Ingen tvil om at vi trenger den gjennomgangen Helgesen nå har bedt om. Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond. Det viktigste spørsmålet har han kanskje likevel fått svaret på allerede. På denne tiden i fjor fikk vi nemlig anbefalingene fra det forrige ekspertutvalget hans. Den gang handlet det om grønn konkurransekraft. Utvalgsmedlemmene Idar Kreutzer og Connie Hedegaard ga klar og tydelig beskjed: «Norges bidrag til verdens klima kan ikke være å levere renere olje og gass». Deretter la Hedegaard til at det vil lønne seg for Norge å investere i å kutte klimagassutslipp her hjemme, fremfor å basere klimapolitikken på kvotekjøp i utlandet. Gjett hvem som ikke vil ha nullutslipp Denne uken skal Vidar Helgesen presentere strategien for hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Hedegaard og Kreutzer. Ikke bare deres anbefalinger, men de samlede anbefalingene i 11 veikart fra ulike deler av norsk næringsliv. Av de som har laget slike veikart er det bare en næring som ikke har en ambisjon om å nå null utslipp. Kan du gjette hvilken det er? Ekspertene som skal vurdere økonomiens klimarisiko, og de som har vurdert grønne vekstmuligheter, har en ting til felles. De kommer ikke utenom å se på oljenæringen. I bunn og grunn handler det grønne skiftet om at fossil energi må ut av miksen, mens andre løsninger må få et kraftigere puff. Vi må rett og slett gjøre mindre av det som er svart, og mer av det som er grønt. Det vil redusere risikoen for norsk økonomi når etterspørselen etter olje begynner å falle, slik mange økonomer mener at den vil fra rundt 2030-tallet. Og det vil hjelpe oss å bruke kunnskapen og kompetansen fra dagens oljenæring til å delta i de store markedsendringene som nå skjer internasjonalt, som en følge av stadig strengere klimareguleringer i mange land. Kina og India viser vei Vi er på vei mot en verden med mye lavere utslipp. Bare i løpet av de siste månedene har vi sett viktige beslutninger som viser hvilken vei det bærer, i to av verdens største markeder for fossil energi: India har satt mål om at alle husholdninger får tilgang til strøm fra fornybare kilder innen slutten av neste år, og Kina har bestemt seg for å gå helt over til elbiler innen kort tid. Slike beslutninger –- som vi garantert vil få se flere av – øker risikoen for at land som Norge ikke får avsetning for de produktene vi har blitt avhengige av å selge. Det mest spennende som skjer denne uken er derfor ikke hva slags strategi regjeringen legger frem for å følge opp ekspertenes anbefalinger, men hva de har lagt inn av konkrete tiltak i statsbudsjettet for å vise at de mener alvor med å implementere sin egen strategi. Vi må lære av oljeeventyret I Norge har vi lyktes fantastisk godt med å bygge opp en dyktig oljeindustri, nettopp fordi vi ikke bare har bygget selve industrien, men også et helt støtteapparat rundt for å gjøre den vellykket. Helt fra utdanningssystemet, til forskningsinstitusjoner, demonstrasjons- og teststøtte, risikoavlastende tiltak i skattesystemet og eksportstøtte gjennom GIEK, Eksportkreditt og NORWEP. Vi har en oppskrift som virker! Nå forventer vi at den samme oppskriften tas i bruk for å fremme grønne løsninger og styrke den grønne konkurransekraften til norske bedrifter – slik at de kan nå målene sine om å produsere med null utslipp innen midten av århundret. Mer til grønt, mindre til svart Derfor kommer vi til å lete i statsbudsjettet etter en regjering som tar sine egne satsinger på alvor, og støtter grønn kunnskap, grønn forsking, grønne skatteløsninger og grønn eksportstøtte til norske bedrifter. Samtidig vet vi at det ikke blir noen omstilling med mindre vi også satser mindre på det som vi i dag vet at skaper klimaproblemer. Det må bli mindre til svart forskning, svart eksportstøtte og svarte teknologiutviklingsløp. Satsing på demonstrasjonsprosjekter for havvind, og støtte til fornybarbedrifter som ønsker å konkurrere i utlandet er to konkrete tiltak vi gjerne skulle sett komme på torsdag. Det samme gjelder for økt støtte til småskala fornybar energi i sør, et tiltak som vil være bra både for naturmangfold, for å bekjempe fattigdom og for å redusere klimagassutslippene. Her i Norge kan regjeringen følge opp med økt støtte til vannforvaltning og økologisk grunnkart, slik at vi kan ruste opp produksjonen i eksisterende vannkraftverk samtidig som vi oppgraderer miljøtilstanden i vassdragene og tar bedre vare på sårbare arter. Og selvsagt må rammen rundt det hele være et skikkelig utarbeidet klimagassbudsjett, som viser hvordan prioriteringene i statbudsjettet bidrar til å øke eller redusere utslippene. For uten en god oversikt over om utslippene faktisk går ned, slik klimaloven nå har lovfestet at de skal, vil hverken statsbudsjettet eller strategien for grønn konkurransekraft ha noe mer å tilby enn enda en festtale.