Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Frankrikes president Emmanuel Macron samler politiske ledere, næringslivstopper og kjendiser til klimatoppmøte i Paris til uken, men USA skal representeres av en lavt rangert diplomat fra landets ambassade i den franske hovedstaden. Omkring 50 statsledere vil delta, blant andre den britiske statsministeren Theresa May og Spanias Mariano Rajoy.
Fra Norge deltar både statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen.
Kinas visestatsminister Ma Kai er blant deltakerne, etter invitasjon fra den franske presidenten, FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim.
Blant næringslivstoppene og kjendisene som har varslet sin ankomst er skuespilleren Leonardo DiCaprio, Bill Gates, Arnold Schwarzenegger og Michael Bloomberg.
Det er for å holde trøkk i klimastrevet til tross for amerikanernes utgang av Paris-avtalen at Macron kaller sammen til møtet. Euractiv skriver fra Paris at møtet representerer en dreining i det globale klimaarbeidet. Det er ved å mobilisere alle «stakeholdere», byer, sivilsamfunn, næringsliv, finans, at arbeidet kan drives fremover.
De rike landene har lovet å sikre 100 milliarder euro årlig til finansiering av klimatiltak i fattige land, men er ikke i nærheten av å oppfylle dette løftet. USAs utgang av Paris-avtalen betyr også at det er blitt vanskeligere å reise statlige penger. Paris-møtet har derfor som mål å mobilisere mer privat kapital.
EU-kommisjonen arbeider med et prosjekt som vil tvinge finanssektoren til å rapportere systematisk om klimaeffektene av deres investeringer, og et veikart i denne retningen vil bli lagt frem på Paris-toppmøtet.
En rekke initiativ er ventet lansert, blant annet er The International Solar Alliance nå formelt etablert som en internasjonal organisasjon. Dette er et fransk-indisk initiativ og samler nå 121 land som er rike på solressurser. Målet er å få bygget ut 1000 GW solenergi innen 2030 og mer enn 1000 milliarder dollar i finansiering av solprosjekter i utviklingsland.
Det franske utenriksdepartementet har sendt ut en liste med saker som skal løftes frem i paneler under toppmøtet. Spørsmål knyttet til finansiering står på dagsorden i to av panelene, mens mobilisering av lokal og regional klimahandling er et annet tema som skal drøftes.
Offshore vind:
Det har i mange år vært snakk om å få til et offshore vind-prosjekt ved Cape Cod i Massachusetts. Men nå er planene skrinlagt for godt. Vindmøllene var planlagt plassert innen synsvidde fra feriehusene til noen av USAs mektigste og rikeste familier, og det ble for meget blant annet for Kennedy-klanen og fossilindustri-milliardæren Bill Koch. Men om dette prosjektet legges vekk, er det mange historier i nyhetene om nye offshore vind-prosjekter rundt i verden. Danske Ørsted (tidligere Dong Energy) er kommet et steg videre med et stort 2 GW-prosjekt i Taiwan. Også Australia kan få sitt første offshore vindanlegg. Dansker er med også her. Fondet Copenhagen Infrastructure Partnership er med på å sy sammen finansieringspakken som er nødvendig for å bygge anlegget.
Fossilforbud:
En god del land har etter hvert fattet vedtak om at diesel- og bensinbiler skal forbys fra en viss dato et stykke inn i fremtiden. Nå kan California få et slikt vedtak – riktignok så langt frem som 2040. Billigere batterier fremmer utviklingen i retning elbilens overtak. Nå har Bloomberg New Energy Finance lagt frem en ny rapport som viser at prisfallet på batterier har vært svært kraftig det siste året. Kostnadene har falt 24 prosent og er nå på $209/kWh. I 2010 var tilsvarende pris $1000/kWh. Ytterligere prisfall er ventet og ifølge Bloomberg New Energy Finance er $100 et slags «tipping point» der elbilen blir billigere enn fossile alternativer. Dette er ventet i 2025. Kanskje en fossilbil-sluttdato i 2040 om noen år vil fremstå som svært konservativt? Californias guvernør Jerry Brown er en sterk talsmann for kraftfull klimapolitikk. De som ikke fikk med seg intervjuet han ga med Ole Torp nylig, bør ta seg tid til å se.
Avkarbonisering:
Eurelectric, som er den europeiske sammenslutningen av selskaper i kraftsektoren, erklærer nå at sektoren vil gjøre hva den kan for å oppnå en karbonnøytral elektrisitetsproduksjon i Europa «well before» 2050. Den langsiktige visjonen innebærer satsing på investeringer i både nett og produksjon. Målet er at elektrisitet skal overta for fossilenergi både i transport, oppvarming og industri. Europa har et langt stykke å gå – det er mye kull og gass som må ut av drift for å realisere en utslippsfri kraftsektor. Den britiske tenketanken Sandbag presenterte denne uken sin rapport om ETS (det europeiske kvotemarkedet) i 2017, og de som vil studere utviklingen i Europas kvoteregulerte klimautslipp kan finstudere den. Det mest iøynefallende et kort blikk viser, er at tyske brunkulldrevne kraftverk fyller mange av plassene på topp-ti listen over verstingene.
Gassens rolle i UK:
Storbritannia er en viktig importør av norsk gass og fortellingen om den norske gassens betydning for britenes reduserte klimautslipp gjentas jevnt og trutt. Det er ingen tvil om at britenes karbonprisgulv har fremmet gassens rolle på bekostning av kullet, men hva er bildet på lengre sikt? I en ny rapport viser UK Energy Research Centre at gass må spille en ganske begrenset rolle i Storbritannia på lengre sikt – dersom klimamålene skal kunne nås. Særlig hvis det ikke blir noe fart i utviklingen av karbonfangst – og lagring, vil gassbehovet falle dramatisk frem mot midten av århundret. Hos Carbon Brief skriver en av forskerne bak rapporten, Steve Pye, om gassens begrensede rolle som «bro» mot lavutslippssamfunnet.
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
Forrige uke lanserte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen et eget utvalg som skal vurdere klimarisikoen i norsk økonomi. Et slikt utvalg har stått på ønskelisten lenge, både hos oss i WWF og hos mange andre.
Klimaendringene påvirker både infrastruktur og næringsvirksomhet. Kampen mot dem påvirker både politikk, jus og markeder. Ingen tvil om at vi trenger den gjennomgangen Helgesen nå har bedt om.
Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond.
Det viktigste spørsmålet har han kanskje likevel fått svaret på allerede. På denne tiden i fjor fikk vi nemlig anbefalingene fra det forrige ekspertutvalget hans.
Den gang handlet det om grønn konkurransekraft.
Utvalgsmedlemmene Idar Kreutzer og Connie Hedegaard ga klar og tydelig beskjed: «Norges bidrag til verdens klima kan ikke være å levere renere olje og gass». Deretter la Hedegaard til at det vil lønne seg for Norge å investere i å kutte klimagassutslipp her hjemme, fremfor å basere klimapolitikken på kvotekjøp i utlandet.
Gjett hvem som ikke vil ha nullutslipp
Denne uken skal Vidar Helgesen presentere strategien for hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Hedegaard og Kreutzer. Ikke bare deres anbefalinger, men de samlede anbefalingene i 11 veikart fra ulike deler av norsk næringsliv. Av de som har laget slike veikart er det bare en næring som ikke har en ambisjon om å nå null utslipp. Kan du gjette hvilken det er?
Ekspertene som skal vurdere økonomiens klimarisiko, og de som har vurdert grønne vekstmuligheter, har en ting til felles. De kommer ikke utenom å se på oljenæringen. I bunn og grunn handler det grønne skiftet om at fossil energi må ut av miksen, mens andre løsninger må få et kraftigere puff.
Vi må rett og slett gjøre mindre av det som er svart, og mer av det som er grønt.
Det vil redusere risikoen for norsk økonomi når etterspørselen etter olje begynner å falle, slik mange økonomer mener at den vil fra rundt 2030-tallet. Og det vil hjelpe oss å bruke kunnskapen og kompetansen fra dagens oljenæring til å delta i de store markedsendringene som nå skjer internasjonalt, som en følge av stadig strengere klimareguleringer i mange land.
Kina og India viser vei
Vi er på vei mot en verden med mye lavere utslipp.
Bare i løpet av de siste månedene har vi sett viktige beslutninger som viser hvilken vei det bærer, i to av verdens største markeder for fossil energi: India har satt mål om at alle husholdninger får tilgang til strøm fra fornybare kilder innen slutten av neste år, og Kina har bestemt seg for å gå helt over til elbiler innen kort tid. Slike beslutninger –- som vi garantert vil få se flere av – øker risikoen for at land som Norge ikke får avsetning for de produktene vi har blitt avhengige av å selge.
Det mest spennende som skjer denne uken er derfor ikke hva slags strategi regjeringen legger frem for å følge opp ekspertenes anbefalinger, men hva de har lagt inn av konkrete tiltak i statsbudsjettet for å vise at de mener alvor med å implementere sin egen strategi.
Vi må lære av oljeeventyret
I Norge har vi lyktes fantastisk godt med å bygge opp en dyktig oljeindustri, nettopp fordi vi ikke bare har bygget selve industrien, men også et helt støtteapparat rundt for å gjøre den vellykket. Helt fra utdanningssystemet, til forskningsinstitusjoner, demonstrasjons- og teststøtte, risikoavlastende tiltak i skattesystemet og eksportstøtte gjennom GIEK, Eksportkreditt og NORWEP. Vi har en oppskrift som virker!
Nå forventer vi at den samme oppskriften tas i bruk for å fremme grønne løsninger og styrke den grønne konkurransekraften til norske bedrifter – slik at de kan nå målene sine om å produsere med null utslipp innen midten av århundret.
Mer til grønt, mindre til svart
Derfor kommer vi til å lete i statsbudsjettet etter en regjering som tar sine egne satsinger på alvor, og støtter grønn kunnskap, grønn forsking, grønne skatteløsninger og grønn eksportstøtte til norske bedrifter. Samtidig vet vi at det ikke blir noen omstilling med mindre vi også satser mindre på det som vi i dag vet at skaper klimaproblemer. Det må bli mindre til svart forskning, svart eksportstøtte og svarte teknologiutviklingsløp.
Satsing på demonstrasjonsprosjekter for havvind, og støtte til fornybarbedrifter som ønsker å konkurrere i utlandet er to konkrete tiltak vi gjerne skulle sett komme på torsdag. Det samme gjelder for økt støtte til småskala fornybar energi i sør, et tiltak som vil være bra både for naturmangfold, for å bekjempe fattigdom og for å redusere klimagassutslippene.
Her i Norge kan regjeringen følge opp med økt støtte til vannforvaltning og økologisk grunnkart, slik at vi kan ruste opp produksjonen i eksisterende vannkraftverk samtidig som vi oppgraderer miljøtilstanden i vassdragene og tar bedre vare på sårbare arter.
Og selvsagt må rammen rundt det hele være et skikkelig utarbeidet klimagassbudsjett, som viser hvordan prioriteringene i statbudsjettet bidrar til å øke eller redusere utslippene.
For uten en god oversikt over om utslippene faktisk går ned, slik klimaloven nå har lovfestet at de skal, vil hverken statsbudsjettet eller strategien for grønn konkurransekraft ha noe mer å tilby enn enda en festtale.
Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som igjen brukes til å dyrke mat i drivhus. Det er norske Sahara Forest Project som står bak, med støtte fra blant annet norske myndigheter, EU-kommisjonen og USA.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har reist til Jordan for å være med på åpningen.
Vidar Helgesen på plass i Jordan. Foto: Jens Frølich Holte
– Det er et veldig spennende og viktig prosjekt som både vi og jordanske myndigheter legger stor vekt på. Det er ikke vanlig å reise ut av landet i en valgkamp. Men Jordan stiller med både konge, statsminister og statsråder. Kronprinsen kommer fra norsk side, men det er viktig med politisk deltakelse også, sier Helgesen til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sahara Forest Project
Et norsk selskap som jobber med å gjøre ørkenen grønn gjennom klimasmart produksjon av mat, ferskvann og fornybar energi.
En hjørnestein i Sahara Forest Project er drivhus som benytter sjøvann til å gi kjølige og fuktige vekstvilkår for grønnsaker i tørre områder.
Har pågående prosjekter i Jordan, Tunisia og Australia.
Anlegget i Jordan vil ha saltvannsavkjølte drivhus, solpaneler som produserer strøm og en avsaltingsenhet som vil sørge for vann til drivhusene og utendørs vegetasjon. I tillegg vil det være saltdammer for saltproduksjon.
De fremste samarbeidspartnere til selskapet er norske myndigheter, EU-kommisjonen, amerikanske bistandsmyndigheter (USAID), Grieg Foundation og Yara International.
Støtter byggingen
Norske myndigheter har støttet prosjektet med rundt 18 millioner kroner.
– Hvis vi skal lykkes med å oppnå målene i Parisavtalen, bekjempe klimaendringer og nå FNs bærekraftsmål, må vi produsere mer mat i verden, uten å ødelegge mer landjord, sier klimaministeren.
Han mener drivhuset i Jordan viser at det kan være mulig å få til.
– De har hatt en pilot i Qatar som har vært veldig vellykket, og etablerer nå dette senteret i Jordan som tar mål av seg til å skalere det opp til noe som blir virkningsfullt. Man tar saltvann, avsalter det, og bruker det til dyrking av ørkenjord som ikke har kunnet brukes til matproduksjon. Saltvannet brukes også til kjøling, og øvrig energi kommer fra solen. Dette er et lite økosystem, som er karbonnegativt, sier han på telefon fra Jordan.
– Store muligheter
Første produkt som lages i drivhuset, er agurker. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner.
– Et premiss for vår støtte har vært at teknologien skal være åpent tilgjengelig. Det betyr at når dette lykkes, vil andre aktører kunne sette i gang tilsvarende prosjekter andre steder, sier Helgesen.
Grieg Foundation og Yara International har også vært med og bidratt.
– For de norske aktørene her ligger det store muligheter. Det er mange land som har utfordringer med tørke. Nord-Afrika og Midtøsten er de regionene i verden som er hardest rammet av klimaendringer, og de opplever allerede kritisk vannmangel og tidvis sviktende matproduksjon. Interessen for denne teknologien og de norske løsningene vil være betydelige, det er det ikke tvil om, sier statsråden.
Daglig leder Joakim Hauge i Sahara Forest Project har tidligere understreket overfor Sysla at Sahara Forest Projects anlegg skal sørge for overskudd.
– Skal det lykkes, må vi opp i stor skala. Det er også vårt mål i Jordan, å vise den kommersielle drivverdigheten, sa han i mai.
Mens miljøminister Vidar Helgesen (H) har slått fast at det aldri blir oljeleting i verneområdet langs Jærkysten, kommer oljeminister Tord Lien (Frp) med uttalelser som sår tvil om dette.
Lien har fått mye kritikk for håndteringen av 24. konsesjonsrunde. I tillegg til bråket rundt Lofoten har flere reagert på at regjeringen har åpnet for oljesøknader i et vernet område i Rogaland.
Aftenposten skriver at regjeringen fortsatt ikke er samkjørte i spørsmålet og viser til flere uttalelser fra klima- og miljøministeren om at petroleumsvirksomhet er utelukket i verneområdet. Samtidig sa olje- og energiminister Tord Lien følgende til Stavanger Aftenblad mandag kveld:
– Det er ingen sammenheng mellom vern og forbud mot aktivitet. I verneområder skal hensynet til verneverdiene tas vare på dersom det skal settes i gang aktivitet. Vi har ikke tatt stilling til hvilke arealer som skal utlyses i Jæren, men vil gjøre dette etter at selskapene og Oljedirektoratet har gjort sin vurdering, sier Lien, som ikke vil gi ytterligere kommentarer om saken til Aftenposten.
Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge reagerer på at denne saken ikke tar slutt.
– Dette er blitt en fadese. Lien har først ført statsministeren bak lyset, så velger han å se bort fra et fattet norsk vedtak. Det må bli slutt på dette tøyset.
