Mannen i 50-årene ble nylig tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader av Romsdal tingrett etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet.
Nå bekrefter forsikringsselskapet Tryg overfor NRKat de kommer til å anke dommen.
– Tryg forvalter premiene til kundene våre, og vi kan ikke betale ut erstatning i denne størrelsesorden når vi mener dommen er feil, opplyser informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring.
Selskapet hadde frist til 1. mars med å anke dommen fra tingretten.
Fikk beskjed om å holde pusten
Oljearbeideren begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne.
Ufør som 42-åring
I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben.
– Jeg hadde selvsagt håpet at det var slutt, at det var over, men jeg er ikke så veldig overrasket, sier mannen i en kommentar til NRK.
Saken har pågått i nærmere ti år.
En rekke alvorlige hendelser på kort tid førte til full gransking internt i Statoil. Men ingenting tyder på at milliardkuttene er en felles årsak, ifølge Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel.
Onsdag i forrige uke hadde Statoil en gjennomgang internt for å oppsummere de mange alvorlige hendelsene i fjor. Linjene ble også trukket tilbake til 2010–2011, for å se utviklingen i sikkerhet over tid.
– Den viser at antall hendelser har gått ned totalt sett fra 2011 og de bakenforliggende årsakene er det samme nå som i 2011. Vi klarer ikke å finne en knagg å hengene hendelsene på, som er knyttet til at vi har spart for mye penger, sier Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil til Aftenbladet.
Tilfeldig?
– Det å sette ting inn i en sammenheng, en kontekst, er viktig. Men vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sier Håland.
– Kan det være tilfeldigheter som gjøre at en få så mange hendelser på kort tid, som i høst?
– Ja, det tror jeg at jeg vil svare ja på, sier Håland.
Torsdag ble han utfordret til å snakke om sikkerhet, bekymringsmeldinger og partssamarbeid i Statoil på et dialogmøte hos Petroleumstilsynet.
I løpet av fem dager i høst hadde operatør Statoil fire alvorlige hendelser, tre i Nordsjøen og en på land.
– Varslere straffes ikke
Håland avviser at underleverandører skal være redde for å bli straffet økonomisk dersom de for eksempel stopper en boreoperasjon som følge av en sikkerhetsbekymring.
– Det stemmer ikke at nedetid gir straff eller kontrakstap. Det kan ikke være riktig, og skulle det være riktig så må vi gjøre noe med det, sier Håland.
– Det verste er å skjule noe for oss. Vi ønsker ikke leverandører som kommer med en skinnende, flott statistikk, og så vet vi at under der ligger det noe. Såpass følger vi med, fortsetter han.
Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel i Statoil, bekrefter dette.
– Vi ønsker oss en kultur der folk tør å si fra. Det kan være ulike grunner til at de ikke gjør det, og dette er nok veldig sammensatt. Det kan hende at de er redde for reaksjonene dersom de sier fra, men det skal ikke være sånn. Jeg skulle likt å se den lederen som ikke lytter til flinke fagfolk, sier Nylund.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
En rekke alvorlige hendelser på kort tid førte til full gransking internt i Statoil. Men ingenting tyder på at milliardkuttene er en felles årsak, ifølge Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel.
Onsdag i forrige uke hadde Statoil en gjennomgang internt for å oppsummere de mange alvorlige hendelsene i fjor. Linjene ble også trukket tilbake til 2010–2011, for å se utviklingen i sikkerhet over tid.
– Den viser at antall hendelser har gått ned totalt sett fra 2011 og de bakenforliggende årsakene er det samme nå som i 2011. Vi klarer ikke å finne en knagg å hengene hendelsene på, som er knyttet til at vi har spart for mye penger, sier Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil til Aftenbladet.
Tilfeldig?
– Det å sette ting inn i en sammenheng, en kontekst, er viktig. Men vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sier Håland.
– Kan det være tilfeldigheter som gjøre at en få så mange hendelser på kort tid, som i høst?
– Ja, det tror jeg at jeg vil svare ja på, sier Håland.
Torsdag ble han utfordret til å snakke om sikkerhet, bekymringsmeldinger og partssamarbeid i Statoil på et dialogmøte hos Petroleumstilsynet.
I løpet av fem dager i høst hadde operatør Statoil fire alvorlige hendelser, tre i Nordsjøen og en på land.
– Varslere straffes ikke
Håland avviser at underleverandører skal være redde for å bli straffet økonomisk dersom de for eksempel stopper en boreoperasjon som følge av en sikkerhetsbekymring.
– Det stemmer ikke at nedetid gir straff eller kontrakstap. Det kan ikke være riktig, og skulle det være riktig så må vi gjøre noe med det, sier Håland.
– Det verste er å skjule noe for oss. Vi ønsker ikke leverandører som kommer med en skinnende, flott statistikk, og så vet vi at under der ligger det noe. Såpass følger vi med, fortsetter han.
Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel i Statoil, bekrefter dette.
– Vi ønsker oss en kultur der folk tør å si fra. Det kan være ulike grunner til at de ikke gjør det, og dette er nok veldig sammensatt. Det kan hende at de er redde for reaksjonene dersom de sier fra, men det skal ikke være sånn. Jeg skulle likt å se den lederen som ikke lytter til flinke fagfolk, sier Nylund.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Petroleumstilsynet (Ptil) hadde torsdag ettermiddag invitert til dialogmøte med oljenæringen om den negative utviklingen i sikkerheten de siste par årene.
– 2016 var et krevende år. Vi ser ikke at selskapene tar ut sikkerhetsforbedringer mens en gjør store endringer, sier Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), ifølge Stavanger Aftenblad.
Alvorlige hendelser
I april i fjor så Petroleumstilsynet at sikkerhetsutviklingen gikk i feil retning. Endelige tall for 2016 er ikke klar, men Ptil gransket åtte alvorlige hendelser i fjor, mot ni året før.
Tre gasslekkasjer
To branne
To brannkontrollhendelser
En alvorlig personskade
– Haster å snu trenden
«Trenden skal snus» er tema for tilsynet med norsk oljeindustri i 2017. Ptil stiller krav og har forventninger til næringen.
Les også: Bekymringsboom blant oljearbeidere
– Mange er enig i tema vårt, men det gjelder ikke dem. Det er et problem, mener Myhrvold.
– Store endringer skjer raskt
En faglig gruppe gjorde flere bekymringsfulle funn etter å ha samlet inn informasjon og data om industrien.
– Veldig mye bunnet i de veldig omfattende omstillingsprosessen. De skjer på land og i havet, endringene er komplekse og de skjer parallelt med en utvikling der selskapene har en endret retorikk, ifølge Elisabeth Lootz i Ptil.
Ambisjonene for helse, miljø og sikkerhet er senket, hevder Ptil.
Fra dialogmøtet i Stavanger. Foto: Rune Vandvik
Fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 kom det inn 36 meldinger.
– Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til Stavanger Aftenblad.
Til NTB sier Brundtland at en bekymringsmelding sjelden er knyttet til hendelser, men gjerne er forhold en person har tatt opp internt og opplever at de ikke når fram med.
– Tidligere kom de gjerne fra en person som meldte om ett forhold i ett selskap, men nå ser vi at det gjerne kan være flere og mer komplekse forhold som kan være på bransjenivå, sier hun.
Alvorlighetsgraden er også endret. Der sakene tidligere gjerne gikk direkte på arbeidsforhold, rapporteres det nå mer om forhold som gjelder storulykker, forteller Brundtland.
Sikkerheten
Sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og utviklingen har vært positiv siden tidlig på 2000-tallet og fram til i fjor, sier Brundtland.
– Sikkerhet er ferskvare, vi kan aldri lene oss tilbake. Derfor er det krav til selskapene i regelverket om kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Vi maner næringen til å ta tak gjennom en felles dugnad, sier Brundtland.
Andre nestleder og HMS-ansvarlig i arbeidstakerorganisasjonen Safe, Roy Erling Furre, sier tallene fra Ptil stemmer godt med signalene fagforeningen har fått. Han mener det ikke lenger er trygt for arbeiderne på norsk sokkel.
– Med alvorlighetsgraden i hendelsene, både på landanlegg og offshore, har vi mistet den tryggheten vi har hatt, sier Furre til NTB.
“Trenden skal snus”
Ptils motto for 2017 er “Trenden skal snus”, noe som ikke alene er basert på økningen i antallet bekymringsmeldinger, men også på utviklingen over tid, synspunkter og summen av alvorlige saker.
Det er tre temaer som får oppmerksomhet i 2017: Partssamarbeid, robusthet og standardisering.
Brundtland sier til Stavanger Aftenblad at de ser en negativ utvikling i topartssamarbeidet og får flere bekymringsmeldinger om det enn tidligere.
– Denne økningen kan være et tegn på at partssamarbeidet ikke fungerer så bra som det skal. Alle selskaper skal legge til rette for varslinger internt, sier Brundtland til NTB.
Partssamarbeid
Også Furre tror et økt press på partssamarbeidet kan være en årsak til at det er flere bekymringsmeldinger.
– Kostnadskutt og nedbemanninger er nok en faktor, men en stor årsak er også at innspillene fra arbeidstakerne ikke blir tatt hensyn til. Folk føler at de ikke når fram når de tar opp saker med ledelsen, så da ser de ingen annen utvei enn å gå til myndighetene, sier han.
Brundtland i Ptil sier de ikke har noen direkte tall som viser at nedbemanninger svekker sikkerheten.
I 2016 satte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ned en arbeidsgruppe som skal se på HMS-tilstanden i næringen.
– Alvorlig
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass sier de tar den økende bekymringen på dypeste alvor.
– Jeg har ikke lyst til å spekulere om hva som ligger bak, men det er klart at det er alvorlig at det er et høyt antall bekymringsmeldinger. Sikkerhet er førsteprioritet, og det innbefatter også opplevd sikkerhet, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass.
Om partssamarbeidet sier Ree at de opplever at på bransjenivå er dialogen til stede, og at de etablerte kanalene fungerer etter hensikten.
I fjor fikk Petroleumstilsynet 36 bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet. I 2015 var det 20. Den positive sikkerhetstrenden i bransjen har snudd.
Ifølge tall Stavanger Aftenblad har innhentet ble det fram til 2014 færre og færre bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet i oljebransjen. Men fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 ble det i 2016 sendt inn 36 bekymringsmeldinger. Trenden ser ut til å ha snudd etter det enorme oljeprisfallet og kostnadskuttene de siste to årene.
– Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eilieen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil).
Meldingene er ikke bare flere, men også mer omfattende enn før.
– Vi ser at det også rapporteres mer om forhold som går på storulykke, mens en tidligere gjerne varslet om arbeidstid, sier hun.
Torsdag oppsummerer Ptil sikkerhetsåret 2016 på et arrangement kalt “Trenden skal snus”. De vil der vurdere utfordringene i virksomheten på kort og mellomlang sikt.
Petroleumstilsynets gransking har identifisert fem brudd på regelverket, og Statoil får pålegg om å rette opp/fjerne risiko, ifølge en melding tirsdag ettermiddag, skriver Aftenbladet.
«Ingen personer ble fysisk skadet under hendelsen, men ved ubetydelige endrede omstendigheter kunne hendelsen ført til storulykke med tap av flere liv, større materielle skader og utslipp til ytre miljø», heter det i rapporten.
Hendelsen skjedde lørdag 15. oktober på boreriggen Songa Endurance. 20 av de 107 personene som var ombord ble flyttet til en annen plattform.
«Ukontrollert utstrømning»
Hendelsen inntraff i forbindelse med arbeid på en produksjonsbrønn på Trollfeltet i Nordsjøen, hvor Statoil er operatør.
Brønnoperasjonen omfattet klargjøring for boring av sidesteg etter permanent plugging av opprinnelige brønnbaner i en brønn.
I forbindelse med trekking av produksjonsrørhenger (tubing hanger) ble top-drive med kompletteringsstrengen plutselig løftet ukontrollert opp seks meter, skriver Ptil i meldingen.
«Samtidig strømmet det store mengder væske og gass ukontrollert opp gjennom boredekket. Utstrømningen løftet opp både hydraulisk slips på 2,5 tonn og kastet fôringene på til sammen to tonn flere meter på boredekket. Væskesøylen nådde toppen av boretårnet, cirka 50 meter over boredekk. Utslag på flere gassdetektorer førte til lokal nedstengning av utstyr.
Utblåsningsventil ble aktivert av borepersonell like etter observasjon av stigende væskesøyle på boredekk og etter at strengen skjøt opp.
Brønnen ble først stabilisert 26. oktober 2016 etter en lang og utfordrende periode med normaliseringsarbeid.
Avvikene
Granskingen til Ptil har identifisert flere alvorlige brudd på regelverket. Avvikene omfatter:
Etterlevelse av prosedyrer
Utforming av brønnbarrierer
Risikovurdering som beslutningsgrunnlag ved effektivisering av operasjonen
Kompetanse
Utførelse av strømningssjekk
Petroleumstilsynet refser Statoil for sikkerhetssvikt under gasslekkasjen på Stureterminalen 12. oktober i fjor, der en 17-åring ble kritisk skadd.
I alt fem personer ble eksponert for den giftige gassen hydrogensulfid, og bare flaks gjorde at ikke liv gikk tapt. Flere svimte av.
Alvorlige brudd
Petroleumstilsynet (Ptil) har identifisert alvorlige brudd på regelverket og har gitt Statoil varsel om pålegg.
– Ulykken kunne fått et tragisk utfall. Granskingen har vist flere alvorlige mangler, og dette må Statoil rydde opp i for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil til NRK.
Ptil avdekket flere regelverksbrudd, deriblant manglende styring av aktiviteter, ressurser, prosesser og kompetanse.
–Granskingen viser at det har vært mangler ved skiftoppsett og skiftbytte, og mangler ved ledelse og gjennomføring av beredskapsoppgaver, heter det i rapporten fra Ptil.
Sikkerheten sviktet
I Statoil egen gransking av saken kom de fram til sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød, og de konkluderte de med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall.
Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd under gasslekkasjen på Stureterminalen i Øygarden. Tilfeldigheter berget livet hans.
Seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. I tillegg til 17-åringen ble en mann i 50-årene alvorlig skadd og fire lettere skadd, blant dem en brannmann.
Romsdal tingrett dømte nylig Tryg Forsikring til å betale mannen nesten 12 millioner kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og sakskostnader, skriver Sunnmørsposten.
Mannen begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre.
Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne.
I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem, og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben, melder NRK.
– Bevisst trenering
Mannen forteller at saken har pågått i nesten ti år, og karakteriserer måten forsikringsselskapet har gått fram på som absurd.
– Det har vært en bevisst trenering og uthaling og en kynisk måte å opptre på. De har hatt alle slags dårlige unnskyldninger for at saken har tatt tid, alt fra dårlig kapasitet i skadeavdelingen til ferieavvikling, hevder mannen.
Tryg Forsikring hevdet i retten at mannen ikke er påført noe tap som følge av at han ble syk ute på plattformen. De viste til at han også hadde kols og mente det uansett ville tvinge ham ut av arbeidslivet på et tidlig tidspunkt.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, og mannen sier han frykter en anke. Informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring sier til NRK de foreløpig ikke har bestemt seg for om de skal anke.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
SYSLA JOBB
NYHETSBREV OM ARBEIDSMARKEDET
Mandag ble det slått full gassalarm på Statoils raffineri i Kalundborg, nord-vest på Sjælland i Danmark, skriver Aftenbladet. Det var strømsvikt i prosessanlegget som førte til en gasslekkasje i raffineriets bensinanlegg. Etter tre timer var faren over.
