Søndag meldte Saudi Arabia at landet vil kutte oljeproduksjonen sin med 500 000 millioner fat per dag i desember. Dette i et forsøk på å hindre ytterligere fall i oljeprisen, skriver Reuters.
Siden tidlig oktober har oljeprisen falt med betydelig, etter at den da var oppe i godt over 80 dollar fatet. Noe som var den høyeste prisen siden november 2014.
I 07.00-tiden mandag morgen lå oljeprisen på 71,54 dollar fatet, skriver Stavanger Aftenblad.
Ned siste måned
Tidlig i oktober uttalte analytikere at det ikke var utenkelig at oljeprisen igjen skulle nå 100 dollar fatet.
Store oljeprodusenter som Saudi Arabia, Russland og USA har siden årets oljepristopp i oktober latt olje strømme ut i markedet.
Med Saudi Arabias varslede kutt i desember, vil verdens oljeproduksjon reduseres med 0,5 prosent. Saudi Arabia og de andre store produsentene i Opec, organisasjonen av oljeeksporterende land, har en stund sett med bekymring særlig på USAs økende oljeproduksjon den siste måneden.
Den økende produksjonen, kombinert med lavere etterspørsel har den siste måneden sendt oljeprisen nedover. USAs sanksjoner mot Iran trådte i kraft mandag i forrige uke.
Ga unntak
USAs president Donald Trump ga imidlertid unntak til 8 land; Kina, India, Italia, Hellas, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Tyrkia som fortsatt kan handle olje med Iran det neste halve året.
Dermed ble de totale oljeforsyningene høyere enn forventet, og tapet fra Iran på rundt 1 million fat per dag er blitt mer enn kompensert av Opec-landene og andre oljeprodusenter i verden, framfor alt Russland og USA.
I løpet av natt til mandag steg oljeprisen over 83 dollar – og like før klokken 07 vaker den like under 83,2 dollar. Det er det høyeste nivået siden november 2014, da oljeprisen var på rask vei ned, skriver Stavanger Aftenblad.
Forklaringen på prisnivået nå finner oljeeksperter i USAs sanksjoner mot Iran, etter at president Donald Trump trakk stormakten fra atomavtalen. Sanksjonene mot Irans oljehandel – landet er den tredje største produsenten i oljekartellet Opec – begynner i november.
Reuters skriver at oljemarkedet nå forbereder seg på Iran-sanksjonene, og at 100 dollar per fat langt fra er utenkelig. Hvordan kinesiske raffinerier vil forholde seg til USAs, er et forhold som ytterligere kan presse oljeprisen opp.
Spotprisen på nordsjøolje ligger i skrivende stund på 82,91 dollar fatet.
Prisen var mandag formiddag 80,94 dollar per fat, men fortsatte å klatre utover dagen og lå mandag kveld på 81,36 dollar fatet. Dette er det høyeste nivået siden november 2014.
Prishoppet kommer etter at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og andre globale produsenter har ignorert press fra USAs president Donald Trump om å redusere oljeprisene.
Sammen med oljeprodusentene Russland og Saudi-Arabia kom OPEC-landene fram til en felles erklæring søndag, der de slår fast at man i dag har et sunt forhold mellom tilbud og etterspørsel.
En økning i produksjonen vil kun føre til at prisen faller som følge av større tilbud, heter det i erklæringen som kom i stand i Algeries hovedstad Alger.
Tidligere denne uken har Trump tydelig gitt uttrykk for at han mener oljeprisen er for høy. Torsdag krevde han en umiddelbar senking av prisene.
– Vi beskytter landene i Midtøsten, de ville ikke vært trygge i lang tid uten oss, og likevel presser de oljeprisene høyere og høyere! Det skal vi huske. OPEC-monopolet må få prisene ned nå! skrev presidenten.
USAs sanksjoner mot Iran og store selskap som har aktivitet i landet er i ferd med å gi seg konkrete utslag.
Fredag morgen steg oljeprisen og lå på 75,18 dollar for et fat nordsjøolje.
Les også: Oljeselskapet Total trekker seg ut av Iran
Iran er den tredje største produsenten i Opec (Organisasjonen av oljeeksporterende land), og eksporterer rundt 2,5 millioner fat per dag av råolje og kondensat i løpet av 2018.
Mindre olje i markedet
Det er ventet at USAs sanksjoner vil få betydelige innvirkning på oljeeksporten fra Iran, og dermed vil redusere tilgjengelig olje i markedet.
Noen annet som skaper uroligheter i oljemarkedet, ifølge Reuters, er den uløste handelstvisten mellom USA og Kina.
Forhandlinger på embetsmannsnivå i de to landene ble avsluttet torsdag kveld uten noe større gjennombrudd til å komme til en løsning.
Gjennom sommeren har oljeprisen vært gjennom noen dupper, etter at den ved utgangen av juni passerte 77 dollar fatet.
I juni bestemte også Opec-møtet i Wien en produksjonsøkning på 1 million fat per dag for å hindre at oljeprisen ikke skulle stige så raskt.
Mandag bekreftet Irans oljeminister Bijan Zanganeh at det franske oljeselskapet Iran pakker sakene sine og drar fra Iran. Dette skriver nyhetsbyrået Reuters i en melding.
Dette skjer som en direkte følge av at USA har truet med sanksjoner mot selskap som driver med forretningsvirksomhet i Iran.
Oljeministeriet i Iran uttalte mandag at prosessen med å erstatte Total med en annen oljeoperatør er i gang. Samtidig ble det bekreftet at Total ikke lenger arbeider med kontrakten for å utvikle fase 11 av gassfeltet South Pars.
-Alle store må ut
Nå spekuleres det i om det er det kinesiske statsoljeselskapet CNPC som overtar Totals andeler i dette gassfeltet.
Aftenbladet skrev i mai om de omfattende konsekvensene sanksjonene vil få. Blant annet kan Tananger-selskapet Saga Energy rammes. Selskapet har inngått avtale i Iran om installasjon av solceller. Avtalens verdi er på 25 milliarder kroner.
Den gang uttalte Nupi-forsker Kjetil Selvik følgende:
-Alle selskap som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper, vil trekke seg ut. Det er forventet at alle store, vestlige selskaper må ut og at det da blir mindre og mellomstore bedrifter som kan operere, men de trenger solid oppfølging av EU.
Han la også til at norske selskap i Iran, kan ha aktivitet så lenge de ikke er avhengige av deler fra amerikanske produsenter eller har ambisjoner om å etablere seg i det amerikanske markedet.
Dette forutsetter imidlertid at EU og Norge støtter opp om selskapene.
Trakk USA fra avtale
President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet.
Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år.
USA vil nå innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke trekker ut styrkene av Syria og stanser støtten til opprørerne i Jemen og libanesiske Hizbollah. Totalt er det 12 vilkår USA krever at Iran oppfyller.
Irans president Hassan Rouhani advarer om konsekvensene dersom USA klarer å overtale allierte til å stanse kjøp av iransk olje. Rouhanis advarsel ble framsatt i et møte med iranere bosatt i Sveits mandag. Presidenten gikk ikke i detalj, men advarte om at den regionale oljeforsyningen kan bli satt på spill dersom USA klarer å overtale sine allierte til å gå med på en plan om å stanse kjøp av iransk...
Source
USA krever at alle land slutter å kjøpe olje fra Iran innen 4. november og truer med å innføre sanksjoner mot dem som ikke etterkommer kravet. – Vi kommer ikke til å gjøre noen unntak, sier en høytstående kilde i amerikansk UD. Økt press på Iran er «en av våre fremste prioriteter knyttet til nasjonal sikkerhet», sier kilden, som vil være anonym. President Donald Trump trakk i forrige måned USA fra...
Source
