Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
Helt uenige
Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik.
Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel.
Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli.
– De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Dette avvises av Rederiforbundet.
– Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard.
Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten.
Taper 1,5 millioner daglig
Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer.
– Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk.
– Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein.
– Skammelig
Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken.
– Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Han er svært kritisk til den pågående konflikten.
– At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han.
– Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes?
– Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein.
– Følger spillereglene
– Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn.
– Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe.
– Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik?
– Det har jeg ingen kommentar til.
Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge.
– Dette kan bli en lang konflikt, sier han.
I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
I forrige uke gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene i riggoppgjøret. Natt til mandag ble konflikten trappet opp. Dermed er totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner i streik.
Det fører til at et stort antall også blir permittert fra sine jobber. Årsaken er at de aktuelle installasjonene må stenge som følge av konflikten. Dermed er det heller ikke jobb til de ansatte som ikke er omfattet av konflikten, fordi de er organisert i andre fagforeninger eller uorganisert.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Permitteringene er allerede i gang. Antallet permitterte vil kunne bli omtrent det samme som antallet streikende, sier Jakob Korsgaard, administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge og forhandlingsleder på vegne av Rederiforbundet.
Det betyr dermed at om lag 1500 offshorearbeidere kan bli permittert totalt.
– Store tap
Korsgaard mener de økonomiske konsekvensene av streiken kan bli omfattende. Han viser til at en rigg koster mer enn fem milliarder kroner å bygge.
– Det sier seg selv at følgene blir store når de blir liggende lammet, sier Korsgaard.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Leieprisen for en rigg ligger i snitt på cirka to-tre millioner kroner per døgn. I tillegg kommer omtrent tilsvarende i ytterligere indirekte kostnader for andre leverandører og kundene.
– Det tas store tap fra første dag. Jeg snakker daglig med mine kolleger i andre riggselskaper, og det er stor bekymring for situasjonen, sier han.
Avviser hasardspill
Korsgaard har ved flere anledninger hevdet at Safe er uansvarlige som går til streik. Han peker på at riggnæringen er svært hardt rammet av oljekrisen, at mange rigger ligger i opplag uten arbeid, og at tusenvis av arbeidsplasser er borte.
– Denne konflikten er svært skadelig for næringen, og for det arbeidet som er gjort for å bedre konkurranseevnen og komme på rett kjøl. Safe spiller et hasardspill med selskapenes økonomi, sier han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Bedriftene tjener penger nå, men vil ikke dele med oss, svarer nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Tjener alle penger?
– Nei, ikke alle – noen har mer anstrengt økonomi enn andre. Da leieprisene var skyhøye før krisen, ga ikke det seg utslag i fete lønnsoppgjør for vår del. Under nedturen har vi vist moderasjon, og nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier Aleksandersen.
Frykter lang konflikt
Mens Safe sa nei til årets oppgjør, sa de to andre fagforbundene, Industri Energi og DSO, ja.
– Vi har en klar oppfatning av at majoriteten av arbeidstakere er fornøyd med det som ble framforhandlet i vår, sier Korsgaard.
Korsgaard vedgår at situasjonen for øyeblikket er ganske låst. Det har ikke vært dialog mellom partene siden meklingen ble brutt.
– Frykter du at streiken blir langvarig?
– Ja, jeg gjør jo det.
Natt til tirsdag gikk 669 offshorearbeidere ut i streik på norsk sokkel da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt forhandlingene.
Da meldte Safe også at streiken ville trappes opp hvis det ikke blir enighet innen midnatt søndag.
Ingen dialog
Partene er siden da ikke kommet noe nærmere en løsning, og allerede før fristen utløper er det klart at streiken blir trappet opp. Det bekrefter begge parter overfor Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
– Jeg kan bekrefte at det ikke har vært dialog mellom partene siden meklingen ble avsluttet natt til tirsdag 10. juli. Safe er fullt klar over hvor vi står i forhandlingene, og det gjør at det fra vår side ikke finnes grunnlag for dialog, sier Jakob Korsgaard, som leder forhandlingene på vegne av Rederiforbundet.
Korsgaard er til daglig administrerende direktør i riggselskapet Maersk Drilling Norge.
Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Totalt 1550 i streik
Opptrappingen innebærer at ytterligere 881 offshorearbeidere på 20 installasjoner tas ut i streik. Dermed streiker totalt 1550 arbeidere på 29 installasjoner.
– Dette er i tråd med mandatet vi har fått fra våre medlemmer, sier første nestleder Roy Aleksandersen i Safe.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Han mener det er opp til Rederiforbundet å ta initiativ til ny dialog.
– Vi håper de vil tilbake til forhandlingsbordet og er klare for å stille på kort varsel, sier Aleksandersen.
Riggselskapene hardt rammet av krise
Rederiforbundet mener på sin side at Safe er uansvarlig.
– Med situasjonen næringen fortsatt står i etter flere år med svært utfordrende markedsvilkår og tusenvis av tapte arbeidsplasser, er det fortsatt vår klare mening at Safe opptrer uansvarlig ved å lamme næringen med denne streiken, sier Korsgaard.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Riggselskapene er blant dem som er hardest rammet av oljekrisen.
Tidligere i uken sa Safe-leder Hilde-Marit Rysst at hun mener de har tatt ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sa Rysst.
I natt ble Safe og Rederiforeningen enige om å være uenige. Forhandlingene om lønn og pensjon havarerte, og rundt midnatt var streiken et faktum.
Fagforbundet og bransjeorganisasjonen hadde forhandlet mandagen gjennom. Når tirsdagen kom manglet det 669 offshorearbeidere på til sammen ni installasjoner.
Selskapet som er hardest rammet til nå er Norske Shell. De måtte stenge det aktive Knarr-feltet, som produserte rundt 23.000 fat olje per dag i april.
På det flytende produksjonsskipet (FPSO) «Petrojarl Knarr» er 106 arbeidere tatt ut i streik, ifølge Hegnar som siterer Bloomberg News.
(Artikkelen fortsetter under)
Equinor har foreløpig hvilepuls
Equinor tar imidlertid streiken med knusende ro. Men selv om de ikke er part i konflikten og ikke har ansatte i streik, er fire av de berørte installasjonene på jobb for selskapet – tre rigger og fartøyet Island Wellserver.
Pressekontakt Eskil Eriksen sier at streiken får betydning for de brønnene det jobbes med akkurat nå, men foreløpig får den ingen konsekvenser for framdriften på prosjektene.
Han har ingen formening om hvor lenge konflikten må vare for å stoppe fremdriften.
Safe-leder Hilde-Marit Rysst hadde i løpet av forhandlingene gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste.
Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Kan ta ut 901 til streik
Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge, har vært forhandlingsleder for Rederiforbundet.
– Vi kunne ikke imøtekomme Safes krav til meklingen. Kravene, som til sammenligning med reguleringer for andre yrkesgrupper i næringen og samfunnet for øvrig, er fullstendig urimelige. Safe-ledelsens håndtering av forhandlingen fremstår direkte uansvarlig, uttaler Korsgaard i en pressemelding.
Safe har allerede varslet at ytterligere 901 blir tatt ut i streik dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag.
Dersom streiken utivdes, blir disse 20 installasjonene rammet:
Få også med deg:
Verftsgiganten Westcon er i minus for første gang på 15 år, men konsernsjef Arne Birkeland mener selskapet har klart seg bedre gjennom oljekrisen enn mange andre.
Aker Solutions og Aker BP inngår storallianse. Dette er kanskje den første og største i sitt slag på norsk sokkel, mener prosjektdirektør.
Bergen Group sluttførte i dag kjøpet av Backe Bergens virksomhet Sjøsterk AS. Den nye virksomheten har nå sikret seg en 12 til 14 millioners kontrakt med Osland Havbruk.
Prisen på strøm er 30,7 prosent høyere enn i juni 2017, ifølge SSB. Byrået omtaler prisnivået som historisk høyt.
Repsol stengte ned Gyda-plattformen etter «graverende funn» av Petroleumstilsynet.
Mandag ble det bekreftet at 680.000 fisk har rømt fra Marine Harvest-anlegg Chile. Nå går Gabriel Ascencio Mansilla, leder av den statlige fiskeri- og havbrukskomiteen, hardt ut mot Marine Harvest. (iLaks)
Oslo Børs steg mandag. TSG var blant selskapene som steg markant på børsen etter en positiv kvartalsoppdatering. (DN)
Det Oceanteam trodde var et overskudd på 12 millioner dollar, viste seg å være et underskudd på 12 millioner dollar. (Finansavisen)
SeaBird Exploration har inngått samarbeidsavtale med MultiClient Geophysical om gjennomføring av seismikkprosjekt på norsk sokkel. (Finansavisen)
Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet.
Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.
Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging.
Inntjeningen har falt kraftig
Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere.
– Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets.
– For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland.
Sammenslåinger kan få fart på skrotingen
– Hvorfor er ikke flere skrotet allerede?
– Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland.
Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner.
Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat.
– Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland.
Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen
Bestiller nye
Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover.
– Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland.
Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Mer aktivitet
Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet.
– Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre?
– Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.
De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger.
Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder i fjor.
Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner.
– Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Lave leiepriser
– Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe.
– Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen.
Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift.
– Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg.
I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre.
– Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten.
Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland
Korte kontrakter
I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme.
Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.
– I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen.
Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover.
– Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen.
I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag.
– Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå?
– Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen.
Moderat optimist
Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard.
Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel.
Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem.
Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019.
– Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører.
Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag.
Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen
Kraftige kutt
En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig.
– Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard.
Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen.
Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt.
– Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.
Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
