Det Florø-baserte fergeselskapet har et nybyggsprogram på 25 ferger, hvor DNB og Nordea sto for lånefinansieringen inntil i går, torsdag.
Nå får de flere med på laget: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gir for første gang garantier til norske skip som bygges ved norske verft.
Det vil si at deler av risikoen flyttes fra bankene til den statlige etaten, noe som gjør bankene i stand til å låne ut mer penger.
Foto: Fjord1
Den første fergen GIEK nå garanterer for er allerede levert, fra Havyard i juni (se bilde).
– Det er positivt at vi har en garantiordning som bidrar til at en kan bygge ferger ved norske verft, sier Bøe.
Flytter risiko fra bankene
Det statlige garantiinstituttet går inn med 900 millioner kroner i garantier i ni elektriske ferjer som bygges ved Havyard og Fjellstrand verft på Vestlandet.
Mens GIEK stiller garanti, stiller Kommunal Landspensjonkasse (KLP) med pengene.
– Er dette mer en håndsrekning til bankene enn til Fjord1?
– Med nybyggingsprogrammet vårt er det behov for å ha flere finansieringskilder. Fjord1 har en finansieringsramme med DNB og Nordea, og garantiordningen bidrar til mulighet for finansiering av eventuelle andre nybygg. GIEK-ordningen er veldig positiv for totalrammen til vårt investeringsprogram, sier finansdirektør Bøe i Fjord1.
Leverte kanonresultat
Fergeselskapet til Per Sævik går så det griner, og leverte tidenes største overskudd i fjor.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
På tampen av fjoråret etablerte Fjord1 en totalfinansiering på nesten 4,5 milliarder kroner i lån for å realisere nybyggingsprogrammet og refinansiere eksisterende lån.
Når GIEK nå trer inn i denne finansieringen og garanterer for 900 millioner kroner, bekrefter Banksjef for store bedrifter i DNB, Ole Lund, at det bedrer mulighetene for å låne mer penger i fremtiden.
– Garantiordningen bidrar videre til at finansieringen trekker mindre kapital for banksyndikatet i denne transaksjonen, noe som igjen betyr at bankene vil ha større kapasitet til å bidra til finansiering av eventuelle flere nybygg, skriver han i en e-post til Sysla.
Vanskelig periode
Den første av de ni fergene er levert, mens de resterende skal leveres løpende frem til oktober 2019.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Fjord1
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord1
Hovedkontor i Florø og Per Sævik som største eier.
Har en eksisterende fergeflåte på 61 ferger og driver fergedrift på offentlige kontrakter på Vestlandet.
Til sammen driver Fjord1 27 fergesamband.
Selskapet eier også fire passasjerbåter.
Til sammen har fergerederiet bestilt 25 nye ferger den siste tiden, hvorav 5 er levert.
Av de 14 som bygges her til lands, har altså 9 nå fått GIEK-garanti.
I tillegg har rederiet bestilt 11 ferger fra de utenlandske verftene Tersan, Cemre og Sefine, hvorav 4 er levert.
Alle fergene skal driftes med null- og lavutslippsteknologi basert på elektrisk framdrift.
Det er første gang det bygges ferger i Norge som skal driftes i Norge, med statsgaranti av GIEK.
– Etter en vanskelig periode i olje-, gass- og offshore-markedene er det gledelig at norske verft omstiller seg mot nye segmenter og prosjekter, sier administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad i en e-post til Sysla.
Les også: GIEK-sjefen skulle ønske hun hadde vært strengere
Helt ny ordning
Tidligere har det kun vært mulig å søke GIEK-garantier for skip som skal brukes utenfor Norge.
I statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning i GIEK og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.
Den midlertidige ordningen skal bidra til å sikre arbeid til norske verft, som har gått gjennom en formidabel omstilling de siste årene.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om GIEK
Fakta
Forlenge
Lukke
GIEK
Garantiinstittutet for eksportkreditt i Norge, en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Hadde ved utgangen av fjoråret 438 løpende garantier, på til sammen 91,1 milliarder kroner i utestående garantiansvar.
Ved årsskiftet hadde de satt av 7,7 milliarder kroner til tap og nedskrivinger.
Det ble gitt 160 tilbud om nye garantier for 15,9 milliarder kroner, mens det ble utstedt 158 garantier for 11,8 milliarder kroner i 2017.
GIEK er et supplement til private finansinstitusjoner, og skal resultatmessig gå i balanse over tid.
Kilde: GIEKs årsrapport 2017
10 milliarder
Fra å nesten utelukkende bygge offshorebåter inntil oljeprisen kollapset i 2014, fylles nå ordrebøkene med passasjerskip, fiskebåter og ferger.
Finansiering i den nye ordningen gis på kommersielle vilkår. Garanti-delen av ordningen i GIEK ble operativ i januar og har i 2018 en ramme på 10 milliarder kroner.
Nå går altså ni prosent av 2018-rammen til Fjord1.
Artikkelen fortsetter under bildet
Slik skal fergen som bygges hos Fjellstrand se ut.
Kan bli mer til Fjord1
Innen utgangen av 2019 skal samtlige bestilte ferger i nybyggingsprogrammet være levert (se fakta). Men det kan bli enda flere.
– Vi vurderer løpende GIEK-søknader sier Bøe.
De neste årene skal det deles ut en rekke nye fergeanbud langs kysten. De skal Fjord1 konkurrere om.
– Det vil komme anbudsutlysninger både på Vestlandet og i Nord Norge, hvor det antas å bli stilt krav om miljøvennlige fartøy, noe som kan innebære nybygg eller ombygginger av fartøy, sier Bøe.
Ventet på regelendring
Mens GIEK utsteder garantier på vegne av den norske stat, er det Eksportkreditt Norge som utsteder selve lånene når staten går inn i prosjektene.
I dette tilfellet var ikke lovendringene på plass som kunne la Eksportkreditt gi lån til Fjord1, og det ga rom for KLP.
Som annonsert i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet forrige uke, kan imidlertid Eksportkreditt Norge nå gi lån til skip som skal brukes i Norge og bygges i Norge.
GIEK kan derfor stille garanti overfor lån fra både kommersiell bank og Eksportkreditt Norge, under denne ordningen.
– Flere miljøvennlige ferger
GIEK har så langt gitt to tilbud om garanti under den nye ordningen, men jobber med flere søknader og har fått mange henvendelser.
Henvendelsene har så langt hovedsakelig omfattet finansiering av ferjer, brønnbåter og servicebåter til oppdrettsvirksomhet, ifølge den statlige etaten.
– GIEK-garantien kan bidra til økt aktivitet på norske verft og til at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil vi nå få flere miljøvennlige ferjer på Vestlandet. Det er et godt eksempel på hvordan næringslivet, gjennom nye løsninger, leder an i det grønne skiftet og bidrar til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge en melding fra GIEK.
GIEK forteller i en pressemelding at de har bidratt til en ny langsiktig kraftavtale mellom Guleslettene Vindkraft og aluminumsprodusenten Alcoa Norway. Guleslettene Vindkraft AS bygger det nye vindkraftverket på Guleslettene i Bremanger og Flora kommune i Sogn og Fjordane. Kraften skal selges til aluminiumselskapet Alcoa Norway ANS gjennom en langsiktig kraftavtale, og vil benyttes ved...
Source
Dagens nyhetsbrev
Når redere skal velge hvem som skal bygge større fiskebåter, faller valget på utenlandske verft i to av tre tilfeller. Det viser tall Nett.no har hentet inn fra Oddgeir Refvik, som er samarbeidspartner for Maritimt Magasin og daglig leder i Norsk Skipsfarts Forum.
Tallene viser at det siden 1. januar 2015 er inngått 12 større fiskebåtkontrakter på norske verft, mot 25 i utlandet. Statistikken ser annerledes ut for mindre fiskebåter som er 15 meter eller kortere. I denne kategorien er det 45 båter som er kontraherte i Norge, mot fire i utlandet.
Få med deg podkasten med GIEK-sjef Wenche Nistad: Er det én ting hun har lært av offshore-krisen, er det at hun skulle ha vært strengere.
Podcast link
Med ni skip hver er det Danmark og Tyrkia som troner øverst på listen over de store fiskebåtene. Da den nye superbåten til Paul Harald Leinebø fra Herøy og medreder Åge Uran fra Averøya skulle bygges, valgte de Tersan skipsverft utenfor Istanbul, ifølge nett.no.
I tiden fremover kan det imidlertid bli en endring på dette. I desember vedtok Stortinget en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Tidligere har norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygget i utlandet. Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
I august spurte Sysla statminister Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen var.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
Få også med deg:
Det norske skipet Seabed Constructor er i Det indiske hav for å løse et av flyhistoriens største mysterier. Se dronebilder her.
Offshoregiganten Bourbon Offshore skal «koble» sammen flåten og selge 41 skip som en del av en ny plan.
Polarcus Limited melder om en 4D seismikk-kontrakt i Vest-Afrika. Prosjektet skal etter planen starte opp i 2. kvartal 2018 og gå over rundt én måned. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) står i spissen for ei arbeidsgruppe i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Arbeidsgruppa arbeider for å kartlegge praksis og skilnadar mellom medlemane når det gjeld krav til HMS (helse-, miljø- og arbeidstakartryggleik), og miljø- og arbeidstilhøve ved finansiering av mobile einingar, og særleg skip. Det er eit ønske om å etablere eit sett med råd for “good practice” for alle eksportkredittinstitusjonane.
Nå vil hun at GIEK skal garantere for fiskebåter, ferger og hurtigruter
I løpet av 2018 kan arbeidet munne ut eit internt notat som gir ei oppsummering av kva praksis dei ulike eksportkredittinstitusjonane har når det gjeld å stille krav ved finansiering av prosjekt som blir bygd i utlandet. Notatet vil truleg og innehalde framlegg om innføringa av ein del felles råd for alle eksportkredittinstitusjonane.
Det seier Kamil Zabielski, som er leiar for gruppa som arbeider med berekraftspørsmål i juridisk avdeling i Giek.
Stor interesse
Zabielski fortel at det er stor interesser for å diskutere problemstilllingar rundt HMS, miljø og arbeidsforhold blant eksportkredittinstitusjonane i OECD.
Eksportkredittordninga er ei internasjonal ordning der vilkåra er regulert i avtalen mellom medlemslanda i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Ordninga gir statar høve til å medvirke til finansiering som skal stimulere eigen eksportindustri. I Noreg er det Eksportkreditt Norge som gir lån, medan Giek garanterar for at långivaren får pengane sine.
Politisk spørsmål
Kva notetet og kartlegginga vil føre til av vidare oppfølging er førebels ikkje klart, seier Zabielski.
Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
Norsk Industri, Fellesforbundet og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er i samtalar om å få stilt strengare krav til miljø, tryggleik og arbeidstakarrettar hos utanlandske verft som byggjer norske ferjer.
Norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygger i utlandet, men ikke om de bygger i Norge. Det syntes statsminister Erna Solberg var urettferdig.
Derfor foreslo hun og regjeringen i august i fjor en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Les også: Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
I desember vedtok Stortinget ordningen, og fra januar 2018 kan du søke Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) om denne garantien.
Fakta
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
– Vi håper den nye skipsgarantiordningen kan være med på å sikre flere kontrakter til verft i Norge, og at den vil bety mye for norske redere, verft og deres underleverandører, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
– Åpenbare skjevheter
Sysla spurte Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen er.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
GIEK og Eksportkreditt har vært sentrale i finansieringen av den norske offshore-flåten, hvor vi i dag har betydelig overkapasitet.
Sjekk opplagregisteret her.
– Har dere noen betenkeligheter ved å ta mer risiko med statlige penger, mens GIEK fortsatt er part i restruktureringene i offshore-rederiene?
– Det er alltid slik at det beste ville vært om det ikke trengtes statlige støtteordninger. Men her ser vi at det forekommer åpenbare skjevheter, og at bankene ikke vil gå inn i usikre prosjekter, svarte Solberg.
Prøves ut i tre år
Eksportkreditt Norge forventes å kunne tilby lån under den nye ordningen i løpet av første halvår i 2018.
– GIEK har lang erfaring med finansiering av ulike skip som eksporteres fra verft i Norge eller brukes internasjonalt, men GIEK kan nå også finansiere skip og fartøy som skal brukes innenriks i Norge, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.
Ordningen for finansiering av skip til bruk i Norge, baserer seg på de samme vilkårene som annen skipsfinansiering i GIEK.
– Jeg er glad for at vi har fått dette på plass. Denne ordningen vil kunne bety mye for aktørene i fiskerinæringen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Les også: Nå er kreditt-kranene helt stengt
Oppdraget med å forvalte den nye ordningen ble formelt gitt GIEK 10. januar via tildelingsbrevet for 2018.
Den nye ordningen er i første omgang treårig. Den vil så bli evaluert.
– Dette er som å dra på bortekamp i mindretall med partiske dommere, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Slik åpnet Tom Hestnes, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, da han ble intervjuet under Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i Ålesund 20. september.
Vil du heller høre intervjuet? Klikk play i podcast-avspilleren nederst i saken, eller hør det i podcast-avspilleren din ved å klikke her. Du kan også se video av intervjuet ved å klikke play i avspilleren rett under her:
Slik endte Tom Hestnes opp som joker i forhandlingene om Farstad from Sysla on Vimeo.
I salen foran ham satt et publikum på nesten 100, hvorav mange kjente godt til Hestnes fra før:
I de gjeldsforhandlingene vi har bak er han blant de få som har gitt obligasjonseierne, en tidvis utskjelt gruppe, et ansikt.
– Det har vært mange tøffe kamper rundt forhandlingsbord og i styrerom, men det er jobben vår. Det er min jobb å ivareta mine andelseieres penger, og det har det vært behov for å sette offentlighetens lys på.
Utskjelt
Mens obligasjonseierne har klaget på at de har blitt involvert for sent i prosessene, og ikke i tilstrekkelig grad fått være med å forme løsningene, har banker og rederiledelser ment at obligasjonseiere har stått i veien for nettopp gode løsninger.
– Skjønner du at folk er blitt sure på dere?
– Nei jeg gjør egentlig ikke det. Vi er bare én aktør, som beskytter oss selv, som usikrede kreditorer. I kraft av hvordan den kreditor-gruppen har blitt behandlet historisk, var det behov for en offentlig og ledendende rolle der, og den ønsket vi å ta, sier Hestnes i intervjuet.
– Trodde i hvert fall ikke Farstad ville bli spist
Da Hestnes begynte hos Alfred Berg i 2015, satt han med verdipapirer for seks milliarder kroner, hvorav 65 prosent var innenfor olje og gass. Hestnes sier han forventet en perfekt storm innenfor denne sektoren, og samtidig som han solgte seg ned i noen papirer, satte de opp et fond som skulle investere i papirer de forventet å kunne tjene penger på.
Det var som et ledd i dette Hestnes endte opp som joker i forhandlingene rundt Farstad.
Mer fra Sysla Live: Adrenalin, paranoia og en desperat jakt etter penger. Så nær var Volstad Maritime å gå dukken.
Han forteller at de gjorde en analyse høsten 2015, og konkluderte med at de mente det var tre offshore-rederier i Norge som i hvert fall ville overleve: DOF, Solstad og Farstad.
– Vi trodde i hvert fall ikke at Farstad ville bli spist, sier Hestnes.
Rederiet hadde på den tiden et lån som var priset veldig lavt, rundt 50 prosent av pålydende, og hadde en solid cash-balanse, ifølge Hestnes.
– I kraft av å være de tre store hadde vi en forventning om at de ville agere raskt, dersom de kom i problemer.
– En milliard rant ut
Da Hestnes ikke hørte noe fra Farstad, tok han sammen med DNB, som også eide obligasjonsgjeld i Farstad, kontakt med rederiet i februar 2016.
Tom Hestnes. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi ønsket å komme i dialog før det ble for sent. Vi fikk tilbake “takk”, sier Hestnes, som forteller at han ikke ble invitert til dialog før godt utpå høsten samme år, på tross av gjentatte henvendelser til rederiet.
– Dialogen var egentlig at de hadde funnet en ankerinvestor i Kristian Siem, som har følgende forslag på bordet, og i mellomtiden hadde selskapet brukt nesten en milliard av cash-balansen sin, så situasjonen var prekær, sier Hestnes.
Forslaget betegner han som så ubalansert at de ikke kunne akseptere det.
– Det var voldtekt av usikrede kreditorer.
Fem på tolv
Hestnes sier de gikk sammen med bankene, for første gang, for å finne en alternativ løsning.
– Det var en åpen kapitalmarkedsløsning, hvor du henter inn egenkapital uten ankerinvestor.
Det var snakk om en full konvertering til egenkapital, hvor spørsmålet var hvor stor andel Farstad skulle ha i det restrukturerte selskapet.
Men dagen før den skulle gå i markedet, klokken 22.30 ble Hestnes og de andre obligasjonseierne invitert til en felleskonferanse med Aker og Hemen Holding, selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
– De ville tre inn i denne avtalen og ta over.
I løpet av en times møte med de samme partene morgenen etter, var avtalen som skulle bli Solstad Farstad, og sende kontrollen med Farstad fra Ålesund til Skudeneshavn et faktum.
– Det var ordentlig fem på tolv. Vi møttes ni om morgenen og var ferdigforhandlet ti.
På møtet var blant andre konsernsjef og daglig leder i Aker ASA Øyvind Eriksen, ifølge Hestnes.
– Dårligste investeringen vår noen gang
Han er fornøyd med den løsningen de endte opp med, og mener ikke det er et onde at hovedkontoret til Farstad i Ålesund nå blir som en filial å regne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
– Den langsiktigheten Aker og Fredriksen og det sammenslåtte rederiet har er noe vi trenger fremover, sier han.
Kjell Inge Røkke har i et aksjonærbrev skrevet at han ikke vil selge sin post i stor-rederiet med over 150 skip før 2021.
– Det sagt har de fortsatt veldig mye gjeld. Det gjelder ikke nødvendigvis for det selskapet, men vi ser konturene av en ny runde med restruktureringer i supply, sier Hestnes.
Mer fra Sysla Live: – Disse tallene er til å miste nattesøvnen av
Økonomisk har investeringen ikke vært like bra for Alfred Berg.
– Det er den dårligste investeringen vi har gjort noengang, sier Hestnes.
Ledelsen og eierne i Farstad var invitert til å delta på Sysla Live, men takket nei til å delta. Kristian Siem, Aker-ledelsen og Solstad Farstad-ledelsen takket og nei til å være med.
Trussel ble forhandlingskort
Hør resten av intervjuet med Hestnes for å finne ut hvorfor han mener Havila Subsea var fullstendig feilpriset da det brant som verst, og hvilke tanker han gjorde seg rundt å slå Havila konkurs.
Han forteller også om hvordan han prøvde å tvinge bankene til å ta tap, og hva han har lært av de 22 restruktureringene han har vært en del av.
Klikk play under for å høre intervjuet her i nettleseren, eller her for å høre det i podcast-avspilleren din.
Podcast link
Hvis du ikke fikk med deg intervjuet med finansdirektøren i Volstad Maritime, kan du høre det her:
Podcast link
Klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din
– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer.
Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver.
Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt.
Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom
I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester.
I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.
Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
Neppe frislipp
Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018.
– Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla.
For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme.
Hammer forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine.
– Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer.
– Smalt vindu
Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han.
– De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer.
Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten.
– Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer.
Godt nytt for verftene
Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet.
I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp.
– Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer.
I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen.
– Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.
Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Oljebransjens aktivitetsnivå på norsk sokkel er nede i en bølgedal. Da kan det være riktig å se til utlandet. Her har vi har samlet 12 tips til oljeservicebedrifter som vurderer å ta sine produkter og tjenester ut i verden.
Norske oljeserviceselskaper har gjennom utviklingen på norsk sokkel gradvis blitt flere og mer konkurransedyktige. Gjennom teknologiutvikling drevet av det tøffe klimaet på norsk sokkel, har norske leverandører vist seg å ha konkurransefortrinn i flere markeder internasjonalt.
I 2014 hadde norske oljeservicebedrifter 195 milliarder kroner i internasjonal omsetning, ifølge en rapport Rystad Energy har utarbeidet for Olje- og energidepartementet.
Men potensialet er enda større. Derfor har vi samlet 12 konkrete tips som kan være nyttig for potensielle oljeserviceeksportører.
1. Identifiser hvor i verden det er riktig å satse
De fleste oljeservicebedrifter har ikke råd til å satse over alt. Gå for de lavest hengende fruktene først. INTSOK, som jobber med å markedsføre norsk olje- og gassindustri i utlandet, kan bistå deg med å matche dine produkter med behovene som eksisterer i de ulike markedene rundt i verden.
2. Benytt deg av lokalekspertise
Når du har bestemt deg for hvor det er riktig å satse, kan du få massevis av hjelp til å knytte kontakter, fremskaffe markedsanalyser, identifisere aktuelle prosjekter og navigere i markedet du ønsker å satse i.
Markeds-, business- og teknologirådgiverne på Innovasjon Norges kontorer i utlandet har også kompetanse, erfaring og verdifulle lokale nettverk som gjør dem i stand til å bistå din bedrift med å utnytte internasjonale markedsmuligheter.
INTSOK har kontorer i flere land hvor erfarne rådgivere med dyptgående kunnskaper om de ulike markedene er tilgjengelig for norske oljeservicebedrifter. Som partner av INTSOK vil din bedrift også få fem dager med gratis tjenester og rådgivning fra de samme rådgiverne.
3. Markedsfør deg lokalt
«All business is local», sier et velkjent markedsføringsordtak. Det gjelder fremdeles. Sørg derfor at du markedsfører produktene og tjenestene dine lokalt, slik at potensielle kunder bygger kunnskap og trygghet om akkurat din løsning. INTSOK arrangerer blant annet seminarer og workshops hvor norske selskaper får muligheten til å eksponere sin kompetanse og teknologier til potensielle kunder. I tillegg gir INTSOKs nettverksmøter deg innsikt i andre selskapers erfaringer i spesifikke markeder og gir deg gode muligheter til å lage dine egne nettverk i utlandet.
4. Gjør deg kjent med eksportfinansiering som konkurransefortrinn
Det er tøff kamp om å vinne kontrakter i utlandet. Ofte konkurrerer du med leverandører fra nasjoner som har lavere kostnadsnivå enn Norge. Men kapitaltilgang kan ofte være en utfordring for mange kunder. Derfor kan du, i tillegg til kapitalvaren eller tjenesten du forsøker å selge, også tilby kunden din gunstig finansiering – slik at de har midler til å sette kontrakten ut til din bedrift.
Eksportkreditt Norge gir lån til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. Lurer du på hvordan din bedrift kan dra nytte av eksportfinansiering? Da anbefaler vi deg å se denne filmen som forklarer eksportfinansiering på to minutter.
5. Vurder kredittforsikring for å avdekke risiko ved kredittsalg
Har du leveranser på kreditt, kan du sikre deg mot tap som skyldes manglende betaling. Kredittforsikring kan også kombineres med factoring, slik at du får utbetalt kontraktsverdien i det leveransen gjøres, selv om det er lenge til oppgjør finner sted. Mange oljebedrifter setter stor pris på lengre kredittider. GIEK Kredittforsikring tilbyr kredittforsikringer på inntil to år.
6. Sjekk importforholdene i markedene du vurderer å selge til
Eksport av varer og tjenester kan være et minefelt dersom du ikke er kjent med hvilke regler som gjelder. Svært mange land har særegne regler knyttet til importrestriksjoner, salgskontrakt, produktkrav, toll og avgifter, tollbehandling, eksportdokumenter, transportkrav m.m.
Sørg for at du gjør deg kjent med regler og restriksjoner allerede før du byr på kontrakter. Innovasjon Norge har et svært godt bibliotek som inneholder informasjon om importforhold og landinformasjon i hele 194 ulike nasjoner.
7. Sjekk tollsatsene i markedet du skal satse på
Knapt noe er mer gledelig enn å vinne en eksportkontrakt. Og knapt noe er mer irriterende enn at marginene i prosjektet blir spist opp av toll og avgifter som du har glemt å kalkulere.
Sjekk derfor tollsatsene allerede før du byr på prosjektet. Innovasjon Norge har en fyldig database over hvilke toll og avgifter som gjelder, generelle og spesielle dokumentkrav, eventuelle importlisenser på varen, samt eksisterende kvoter eller andre importkrav som må tilfredsstilles.
8. Sjekk landrisikoen
Mange land er tilnærmet risikofrie å importere til, mens andre har sine utfordringer. Både Eksportkreditt Norge og GIEKs rådgivere kan bistå med å vurdere landrisiko.
I en landvurdering ser vi på den samlede betalingsrisikoen i landet. Vurderingen omfatter blant annet økonomiske og politiske faktorer som har betydning for om et land kan og vil respektere sine internasjonale betalingsforpliktelser. Det kan være faktorer som valutamangel, krig, borgerkrig, ekspropriasjon, betalingsstans, overføringsbarrierer eller handelsrestriksjoner (import- eller eksportforbud). Vurderingen omfatter også andre faktorer som påvirker landets evne til å betale, da særlig landets økonomiske utvikling i vid forstand.
Gjennom et samarbeid (og en avtale) i OECD er det utviklet en økonometrisk modell som vurderer cirka 140 land. Disse vurderingene kan du blant annet finne på GIEKs hjemmesider.
9. Kjør bakgrunnssjekker
Mange land er mindre transparente enn Norge. Kjør derfor alltid bakgrunnssjekk av eventuelle lokale samarbeidspartnere og representanter.
INTSOK tilbyr rådgivende støtte på antikorrupsjon. Organisasjonens partnere får også inntil en dag med gratis juridisk rådgivning på anti-korrupsjon.
INTSOK kan også bistå med juridisk bakgrunnssjekk av eventuelle lokale salgsrepresentanter.
10. Sjekk om du kan bruke forenklet lånesøknad ved eksportfinansiering
Når du har identifisert et prosjekt du ønsker å by på, og du tenker at det er hensiktsmessig å tilby den potensielle kunden din finansiering i tillegg til dine varer eller tjenester, bør du sjekke om prosjektet kvalifiserer for forenklet lånesøknad.
GIEK og Eksportkreditt Norge har nemlig introdusert en «forenklet søknad» for alle eksportører som vil inngå en eksportkontrakt på under 100 millioner kroner: Ett felles søknadsskjema til Eksportkreditt Norge og GIEK. Ett felles tilbud. Kortere vei til å lande kontrakten. Vi kaller det for solid finansiering på en enklere måte.
11. Søk om finansiering før du inngår kontrakt
For å få eksportfinansiering må du søke om finansiering før du inngår kontrakten.
For å hjelpe eksportbedrifter å forstå gangen i eksportfinansieringsprosessen har Eksportkreditt Norge utarbeidet en lettforståelig oversikt over seks steg til eksportfinansiering.
Eksportkreditt Norges rådgivere vil lose deg trygt gjennom de ulike stegene frem til en forhåpentligvis lukrativ eksportkontrakt for din bedrift.
12. Unngå kulturelle fallgruver
«Rompa mi» med DDE, kameratslige klapp på skulderen og å slenge visittkortet over bordet funker ofte bra i Norge. Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Ved å være oppmerksom på de kulturelle særegenhetene til landet du ønsker å satse i, og respektere disse, gjør du veien frem mot kontraktsignering enda kortere.
Det finnes massevis av tilgjengelig informasjon om temaet. For deg som vil være ekstra godt forberedt, tilbyr INTSOK kurs i kulturell bevissthet. Organisasjonen tilbyr også workshops i presentasjonsteknikk, slik at du får formidlet ditt budskap på en måte som treffer det aktuelle internasjonale publikummet på en passende måte.
Vil du lære mer om eksportfinansiering? Møt oss på ONS 2016 fra 29. august til 1. september. På messens åpningsdag vil Anna M. Aanensen i Eksportkreditt Norge fortelle om eksportfinansiering for leverandører innen olje- og gassindustrien, i et innlegg sammen med GIEK.
Artikkelen er skrevet av Eksportkreditt og publisert med tillatelse.
Over 70 norske eksportbedrifter får avtaler med italienske Saipem under ny garantiavtale.
Innlegget Saipem skal kjøpe norsk offshore-teknologi for 6,2 milliarder kroner dukket først opp på Petro.no.
