Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. IMO-forhandlinger i farlig farvann: I London har FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken holdt forhandlinger om klimautslipp. Skipsfarten er blitt selve bøygen i systemet av internasjonale klimatraktater, fordi forhandlingene har hatt en tendens til å strande. CarbonBrief har en god gjennomgang av hva som står på spill og hva som kompliserer spillet. FN og EU har presset på for å tvinge organisasjonen på rett kurs igjen. FNs klimasjef Patricia Espinosa har oppfordret delegatene til å vedta ambisiøse klimamål. En talsmann for FNs generalsekretær ber partene sikte mot nullutslipp. EUs klima- og transportkommisærer oppfordrer i et brev delegatene om å vedta 70-100 prosents utslippsreduksjon i 2050 sammenliknet med 2008-nivå. Det samme gjør en gruppe EU-parlamentarikere. Norge har også meldt seg på i budkrigen, men er vesentlig mindre ambisiøse. Sammen med Rederiforbundet har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gått inn for å halvere utslippene frem mot 2050. Norge legger seg altså mellom EUs mer ambisiøse mål på den ene siden, og mer forsiktige forslag støttet av blant annet Japan, Saudi Arabia, Brasil og Panama. En halvering kan selvfølgelig høres ambisiøst nok ut, spesielt siden IMO i egne fremskrivinger i 2015 anslo at næringens utslipp ville øke med opptil 250 prosent frem mot 2050. Et tilsvarende forslag er også det som ser ut til å vinne frem. Riktignok med en diplomatisk «minst» lagt inn, for å holde døren åpen for strengere krav senere. Men det er fare for at det ender som et kompromissforslag ingen er spesielt fornøyd med, med mulig unntak av Det internasjonale rederiforbundet (ICS). De har tidligere advart mot EUs målsetninger, og kan altså ha blitt hørt. Øystatene i Stillehavet klandrer i alle fall ICS for at deres strengere forslag ikke har nådd gjennom. Mange er også skeptiske til ICS’ og andre næringsinteressers innflytelse på prosessene i IMO. Analyseselskapet InfluenceMap viser til at flere lands delegasjoner består helt eller delvis av representanter for næringsinteresser, noe som er unikt i FN-sammenheng. I en annen rapport viser Influencemap hvordan land med høyt økonomisk engasjement ofte motarbeider ambisiøse klimamål. Skulle forhandlingene strande helt, kan EU ha et ris bak speilet. Under revisjonen av EUs kvotemarked som ble vedtatt i fjor høst ble sjøfarten holdt utenfor, under forutsetning av at IMO skulle klare å lande en akseptabel klimaavtale. Fristene var en foreløpig plan i april i år, og en endelig plan i 2023. Ryker tidsfristene, kan det åpne for at skipsfarten likevel må inkluderes i kvotesystemet. Noe Røe Isaksen ifølge ABC nyheter omtaler som «et skrekkscenario». Kronisk dieselhodepine: Flere nyhetskilder melder at Volkswagens toppsjef Matthias Müller går av. Dette skal være for å hjelpe bilkonsernet å distansere seg fra Dieselgate-skandalen. Ironisk nok ble Müller ansatt mer eller mindre av samme grunn. Han tok nemlig over roret etter Martin Winterkorn, som måtte gå av i 2015 da VWs dieseljuks først ble kjent. Dieselbråket er blitt et vedvarende problem for den tyske bilgiganten. I USA har konsernet måttet kjøpe tilbake over 300.000 biler, til den nette sum av 7,4 milliarder dollar, ifølge Reuters. Totalt kommer VWs utgifter i USA på over 20 milliarder dollar. I Europa har konsernet nylig også tilbudt seg å kjøpe tilbake dieselbiler fra tyske forbrukere, etter en avgjørelse i den tyske høyeste forvaltningsdomstolen. Avgjørelsen har gjort at flere tyske byer har kunngjort restriksjoner på dieselbiler i bykjernen, noe vi også har skrevet om tidligere. Samtidig jobber VW med å utbedre bilene som ble omfanget av utslippsmanipuleringen. Både ved å fjerne enhetene som manipulerer testresultatene, men også ved å gjøre endringer som gjør bilene i stand til å nå utslippskravene. I USA har dette medført en rekke fysiske utbedringer, som nye katalysatorer, NOx-fangere og partikkelfiltere. I Europa, derimot, handler utbedringene ifølge en rapport (PDF) fra Det internasjonale rådet for ren transport (ICCT) først og fremst om software-oppdateringer. Det fører til at de europeiske bilene ender opp med vesentlig høyere utslipp enn de amerikanske. I mellomtiden har interessen for nye dieselbiler sunket kraftig i Tyskland, ifølge en rapport fra det tyske bilbransjebladet Kfz-betrieb. Hos tyske nybilkjøpere er interessen for elektrisk drivlinje for første gang på høyde med diesel. Interessen for hybrid er for øvrig mer enn dobbelt så stor som diesel. Mer om dette på Teknisk Ukeblads nettsider. Eksporten av dieselbiler går imidlertid opp, ifølge offisiell statistikk, og Unearthedhevder tyske bilprodusenter løser dieselproblemet ved å eksportere det til Øst-Europa – med sviktende luftkvalitet der som resultat. Noe EU ikke vil ha noe av. Varmt vann og svake havstrømmer: To nye vitenskapelige artikler i Nature viser at sirkulasjonssystemet i Atlanterhavet, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen begge er del av, er svekket med 15 prosent. De er imidlertid uenige i tidsperspektivet for svekkelsen. Den første artikkelen har tatt utgangspunkt i sedimentprøver fra utenfor kysten av USA. Den konkluderer med at strømmen i dag er svakere enn den har vært på ca. 1000 år. Den vesentligste svekkelsen har imidlertid først begynt ved slutten av Den lille istid, altså omtrent på 1850-tallet. Den andre tar utgangspunkt i målinger av temperaturen på overflatevannet, som gir et spesielt mønster de kaller et «fingeravtrykk»: En kald klatt med vann utenfor kysten av Grønland. Forskerne bak denne undersøkelsen mener å observere at sirkulasjonen er svekket først fra 1950-tallet. Begge legger skylden på menneskeskapt global oppvarming, men den første sier at deler av svekkelsen også skyldes naturlige variasjon. Forskerne av den andre artikkelen mener derimot svekkelsen først og fremst skyldes økt issmelting og økt nedbør i området øst for Grønland. Dette gir økt tilførsel av ferskvann i området. At vann i denne nordlige delen av systemet blir kaldere og saltere og synker til bunns er en viktig drivkraft for sirkulasjonen. Blir det for mye ferskvann, blir det mindre omveltning. Dermed blir mer kaldt vann liggende ved overflaten, sirkulasjonen bremser opp og vi får en voksende klatt av kaldt overflatevann utenfor Grønland. Men så blir det enda mer komplisert. For oppvarmingen kan potensielt holde sirkulasjonen i gang også, på nokså uventet vis. Forskere ved Bjerknessenteret har nemlig vist at mindre sjøis kan gjøre vannet utenfor Grønland kaldere. Dermed synker det, noe som kan bidra til å opprettholde havsirkulasjonen, selv om det er for tidlig å si om dette vil utgjøre noen praktisk forskjell. Denne studien er publisert i Nature Communications. Et par forskningsmeldinger til: I en artikkel i Journal of Climate tar forskere fra Bjerknessenteret med Ingrid H. Onarheim i spissen for seg sesongvariasjoner i ismengden i Arktis. Det er kjent at sommerisen er på retur, men denne artikkelen viser at også vinterisen minker i Arktis. Spesielt i Barentshavet, som forskerne forventer kan bli helt isfri innen 2050. Mer på Bjerknessenterets hjemmesider. Helt til slutt, og apropos varmere vann: Marine hetebølger. Kanskje ikke det du har hørt mest om, men de finnes. Og de opptrer stadig oftere, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. I dag forekommer slike undervannshetebølger 34 prosent hyppigere enn de gjorde på starten av 1900-tallet. De varer også 17 prosent lengre, ifølge den internasjonale forskergruppen bak undersøkelsen. Mer på CarbonBrief. Kutter karbonkildene: Finland er i rute og vel så det til å legge ned kullkraftverkene sine. Etter planen skulle de kvitte seg med kullet i energiproduksjon innen 2030. Nå ser det ut til at de når målet innen 2029 – da blir kull til energibruk forbudt. Den finske regjeringen lanserte tanken om et slikt forbud bare for et drøyt år siden. Landet har siden også innført subsidier for å hjelpe energiselskaper å komme over kullkneiken allerede innen 2025. Fremtidens energimiks i Finland vil dermed være dominert av kjernekraft og biomasse, ifølge IEA. Også New Zealand tar grep på sin måte. Regjeringen har der annonsert at de ikke vil lyse ut nye leteblokker i 2018. Dette som et ledd i arbeidet mot å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. New Zealands koalisjonsregjering har gjort klimakamp til en av kjernesakene sine, og det blir det bråk av. Olje- og gassnæringen protesterer fordi de mener beslutningen er kommet for raskt og uten at de er blitt hørt. Miljøbevegelsen protesterer fordi de mener regjeringen ikke går langt nok. I Tanaki, New Zealands mest rike provins og sentrum for olje- og gassnæringen, legges det også bånd på begeistringen. Lokale myndigheter der kaller beslutningen «et spark i mellomgulvet». Hvem tjener på klimakutt: I en verden der vi klarer å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, kan vi se et i gjennomsnitt 5 prosent høyere BNP per innbygger enn i en verden med 2 graders oppvarming, ifølge en ny studie. Forskerne spår at økt oppvarming vil gå uforholdsmessig hardt utover fattigere land. De understreker samtidig at det er store usikkerheter knyttet til modellene. Det er 12 år siden Nicholas Stern ga ut sin «The Economics of Climate Change: The Stern Review». Dette var den første virkelig grundige gjennomgangen av de potensielle økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Stern gikk imidlertid ut for to år siden og oppfordret forskere til å utvikle nye modeller for å bedre estimere slike konsekvenser. Han fryktet at modellene man har brukt undervurderer konsekvensene av klimaendringene. Denne nye studien er et slags svar på Sterns utfordring. Den bruker derfor en annen type klimamodell enn den Sterns analyser og mange senere arbeider er tuftet på. Mer på CarbonBrief.org.