Kategoriarkiv: Antarktis

Greenpeace fant mikroplast i Antarktis

Miljøorganisasjonen Greenpeace har funnet mikroplast og miljøgifter i øde områder i Antarktis. Dermed vokser listen over avsidesliggende steder på kloden hvor det er funnet plastrester og annen forurensning. Tidligere i år ble det kjent at plastsøppel var funnet på verdens dypeste havdyp , og på en av verdens mest avsidesliggende øyer. På øya i Stillehavet fant forskere 18 tonn plast. I Antarktis... Source

Søksmål mot Shell

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian. En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar. Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998… Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files. Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen. Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står. Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet. Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis. Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene. Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap. Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen. I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor. Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor. Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington. Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.

Nå lengter mannskapet på Norges nye «råskinn» etter å komme i is

I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet. – Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen. Hansen har lang erfaring fra sjøen. Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland. Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance. – Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen. – Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst. Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie. Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres. Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer. Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen Håndsydde luer Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning. – Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører. Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere. Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med. – Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk. Nødvendig erfaring På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet. Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is. – Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes. Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann. – Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før. Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland. Unik mulighet Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon. Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre – Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.