Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian.
En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar.
Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998…
Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files.
Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen.
Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står.
Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet.
Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis.
Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene.
Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap.
Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen.
I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor.
Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor.
Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington.
Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.
Preem Norge har nå ansatt Trond Ivar Jahren som ny regionsjef i Midt-Norge. Han skal få det svenske drivstoffselskapet til å vokse i regionen.
Jahren er utdannet bygg- og anleggsingeniør og har blant annet bygget opp sin egen virksomhet T. I. Jahren AS.
Stolt og glad
I en pressemelding sier daglig leder i Preem Norge, Ketil Thorsen:
– Med ansettelsen av Jahren som ny regionsjef styrker vi vår stilling i dette viktige markedet.
I meldingen uttaler Jahren selv at han er stolt og glad over å kunne begynne i selskapet.
Vil fange karbon
For bare noen dager siden meldte Preem at de ville begynne med krabonfangst i Norge. I løpet av våren skal de gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffineri i Lysekil.
De håper det skal redusere utslippene fra raffineriet dramatisk.
Finansieringen av studien kommer fra Gassnova sitt forskningsprogram CLIMIT, som ledes av Sintef i Trondheim sammen med Preem og Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg.
– Vi har fått en dobbelt så stor besparelse som den vi teoretisk hadde regnet oss frem til når skipene er i transitt, sier operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik.
Bømlo-rederiet var tidlig ute både med gass- og batteriteknologi som fremdrift på sine forsyningsskip.
Nå er Viking Energy, med batteripakke om bord, ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye inventiv-ordning for å få ned drivstoffornruket.
Og resultatene så langt er svært gode, ifølge Lodden.
I prosent er det mens fartøyet ligger inntil installasjonene på såkalt dynamisk posisjonering at besparelsen er høyest, men også mens fartøyet forflytter seg fra A til B spiller batteri altså positivt inn.
– En så stor besparelse hadde vi ikke forventet, sier han.
Finner normalen
Lodden forklarer at de har avtalt med Statoil en såkalt baselinje, altså hva drivstoforbruket skal ligge på under normale omstendigheter, som de tar som utgangspunkt for beregningen.
Deretter ser de på det faktiske drivstofforbruket opp mot denne, for å beregne om de ligger over eller under.
– Vi har kjørt energieffektiviseringsprogrammet vårt over flere år, og har en relativt god datamengde på dette, sier Lodden.
Batteri med Chevron
Eidesvik har nå snart batteri på fire fartøy: Viking Energy, som er på kontrakt med Statoil, Viking Princess, som går på britisk sektor for Chevron og får installert batteri nå i september, Viking Queen som går i spot-markedet og Viking Lady som ligger i opplag.
Samarbeidet med Chevron på britisk sektor er ikke kommet så langt som med Statoil. Der har Eidesvik tatt kostnaden ved å installere batteri selv, for å posisjonere seg i markedet.
– Fuel-kostnader og forbruk er blitt en viktig del av kontraktsforhandlinger. Implisitt er det stor gevinst for å ha lavt forbruk, sier Lodden.
Det er befrakterne som betaler drivstoffet på skipene de leier inn. Dermed kan de betale høyere rater, om drivstofforbruket går ned.
– Med Chevron bygger vi stein på stein, og forhåpentligvis får vi på plass en avtale som reflekterer det at vi har batteri om bord, sier Lodden.
Miljødronning i opplag
I spot er det imidlertid mindre å hente både i drivstoffbesparelser og rater på å ha batteri.
– På Viking Queen er det litt mer utfordrende å få betalt. Det blir et litt mer ad hoc seilingsmønster i spot, og du må inn på litt lengre kontrakter før det er naturlig å komme inn på diskusjonene om slike samarbeid, sier Lodden.
Å ha en båt med batteri i opplag, som Eidesvik har med Viking Lady, synes han ikke noe om.
Skipet er langt fremme på miljøsiden, med brenselcelle i tillegg til dual fuel-motorer om bord, som kan benytte både LNG og diesel. I tillegg har altså båten batteri.
– Men da har vi i alle fall fordelen med batteri når den kommer ut, sier han.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn.
Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm.
Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere:
Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt.
Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her.
Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet.
Sparte over 50.000 på en måned
Incentivet er penger i lommen:
Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy.
Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen.
Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby.
Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet.
Penger i velferdskassen
– Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin.
Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ.
– Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil.
Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil.
Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med.
– Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil.
Hva er normalt?
Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil
Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye.
Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig.
– Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som
Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord.
– Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt.
– Vil være den mest karbongjerrige
Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram.
– Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet.
– Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.
