Den norske satsingen på å bevare regnskog har en usikker effekt og er ikke godt nok sikret mot økonomiske misligheter, fastslår Riksrevisjonen. Siden 2008 har Stortinget bevilget i alt 23,5 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog i utviklingsland for å redusere utslipp av klimagasser. Riksrevisjonen har gransket bruken av regnskogsmilliardene og la tirsdag fram sin rapport. – Det må sikres...
Source
Klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i EUs klimakvotesystem økte noe fra 2016 til 2017. Miljødirektoratet understreker at alle utslipp må ned. – Dersom vi skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, må klimagassutslippene reduseres i alle sektorer, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Klimagassutslippene gikk opp med over 250.000 tonn, eller i overkant av 1 prosent, fra...
Source
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
Utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig er målet at skipsfarten skal bli helt karbonfri så fort som mulig i løpet av dette århundret.
– Dette er Parisavtalen for skipsfarten, og det er et stort gjennombrudd at strategien inneholder en visjon om nullutslipp. Det er også viktig at strategien inneholder både konkrete utslippsmål og en plan for hvordan de skal oppfylles, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Norge var blant landene som tok initiativet til en slik strategi i 2016. Selve forhandlingene har vært ledet av fagdirektør Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet. Det har vært stort sprik mellom ulike lands ambisjonsnivå, men etter ett år med omfattende forhandlinger er strategien nå vedtatt. Fredag kom man altså i mål.
Les også: Om de ikke blir enige, får det store konsekvenser for shipping i Europa
– Norge har jobbet hardt for å hale i land denne avtalen. Nå starter jobben for alvor på det enkelte skip med å kutte utslippene. Her håper jeg at norsk skipsfart skal vise vei og vise verden at det er fullt mulig å drive miljøvennlig og samtidig tjene penger, sier Elvestuen.
Norges Rederiforbund har arbeidet aktivt for IMO-avtalen. I 2016 vedtok forbundet en CO2-posisjon i tråd med Parisavtalen.
– Et felles rammeverk for utslippsreduksjon betyr at vi gjør det uten negativ konkurransevridning. Dette er en milepæl for skipsfarten og vil sende et tydelig signal til markedet om at næringen i årene som kommer vil etterspørre drivstoff og løsninger med et så lavt karbonavtrykk som mulig, sier forbundets administrerende direktør Harald Solberg.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Søksmål mot Shell: I Nederland har miljøorganisasjonen Friends of the Earth varslet at de vil gå til retten for å tvinge oljegiganten Shell til å legge om sin forretningsmodell, slik at den samsvarer med Paris-målene. Shell planlegger å investere bare 5 prosent av sine midler i fornybar energi, mens 95 prosent skal brukes på investeringer i olje og gass. Denne saken vil bli den første i sitt slag, hvis den havner i retten. – Vi ber ikke om erstatning. Vi vil at Shell skal svinge vekk fra sin nåværende kurs for å komme i samsvar med Paris-avtalen, sier Roger Cox, som leder den juridiske avdelingen i Friends of the Earth til The Guardian.
En av begrunnelsene for søksmålet er at Shell har stort historisk ansvar for klimagassutslipp, som et stort oljeselskap med lang historie bak seg. Og lederne i Shell visste tilbake på åttitallet hva slags trussel klimagassutslipp innebar.
Den nederlandske avisen De Correspondent har fått tak i en rekke interne dokumenter fra Shell som viser hvordan selskapet har forutsett både klimaendringer og hvordan fossilselskaper ville kunne havne i trøbbel. At det kan bli reist klimasøksmål, ble forutsett i et dokument fra 1998…
Climate Liability News har sett på dokumentene, som spesielt interesserte kan laste ned på nettstedet Climate Files.
Shell la for øvrig nylig frem et scenario der selskapet viser hvordan det mener energimiksen vil se ut om klimamålene skal nås. Glen Peters hos Cicero har sett nærmere på dette scenarioet i denne bloggen.
Ellers går klimarettssakene i USA også sin gang. Her har Inside Climate News gjort en gjennomgang av hvor de ulike sakene nå står.
Antarktis smelter: En ny studie som er gjort ved britiske Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds-universitetet viser at isen ved Antarktis smelter langt raskere enn tidligere antatt. Det skjer ved at isen smelter «nedenfra», ved at varmere vann trenger seg inn. Les mer om saken i The Guardian. Smelting av isen i Antarktis vil bidra til raskere havstigning. I denne artikkelen i Carbon Brief forteller en av forskerne bak rapporten både om funnene og om metodene som ble brukt i forskningsarbeidet.
Klimastiftelsen ga for et snaut år siden ut en rapport som oppsummerer den nyeste forskningen om trusselen om stigende hav i lys av smeltingen i Antarktis.
Fossilfritt Costa Rica: Den nyvalgte presidenten i Costa Rica, Carlos Alvaredo Quesada, var tydelig i sine ambisjoner om å få slutt på bruken av fossil energi i sin seierstale etter valget søndag. Han lovet sine landsmenn en fremtid der landet kan «feire sin frigjøring fra bensin og diesel». Denne endringen vil være på linje med Costa Ricas avvikling av hæren i 1948, sa Alvaredo Quesada. Costa Rica har allerede en kraftforsyning som i all hovedsak er fornybar, og nå står altså transportsektoren for tur. I latinamerikansk kontekst er Costa Rica en suksesshistorie, ikke minst i lys av elendigheten hos nabolandene.
Denne lederen i Washington Post sier litt mer om den politiske situasjonen i Costa Rica og seieren til en politiker som sto imot en «trumpsk» motstander som drev sin kampanje på kampen mot homofiles rett til ekteskap.
Utslippsvekst i EUs kvotesystem: For første gang siden 2010 økte utslippene innenfor EUs kvotesystem (ETS) i 2017. Økningen var riktignok ikke stor, 0,3 prosent, men representerer likevel et trendbrudd. Sandbag har en grundig gjennomgang av tallene. Kvotesystemet omfatter kraftsektoren, industrien og den EU-interne luftfarten. Kraftsektorens utslipp falt med bare 1 prosent. Fransk kjernekraft hadde lavere produksjon enn vanlig, og det var samtidig et dårlig år for vannkraft i mange land. Samtidig holdt brunkullkraftverkene, de mest forurensende av alle, stand. Selv om det kom en god del ny vindkraft på markedet, var ikke dette nok til å holde fart på avkarboniseringen.
I industrien økte utslippene med 2 prosent. Stålindustri og sement sto for den største veksten. Også i luftfarten økte klimagassutslippene i EU i fjor.
Sandbags forventning er at de totale utslippene i EU, også de som omfatter sektorer som transport og oppvarming, økte i fjor.
Slappere regler: I USA har Trump-regimet nå endelig bekreftet at kravene til bedre drivstoffeffektivitet i biler, som Obama innførte, vil bli rullet tilbake. Denne saken i New York Times forteller hvordan USAs regler ser ut i forhold til bildet i andre land. I takt med lavere oljepriser har amerikanernes appetitt på drivstoffslukende biler økt de siste årene. California har i mange år hatt strengere standarder enn de føderale reglene, og dette ønsker staten å fortsette med. Det kan bli en rettslig batalje hvis sjefen for forurensningstilsynet, Scott Pruitt, ikke gir seg. Hvor lenge han vil vare, er for øvrig et åpent spørsmål. Han er i trøbbel på grunn av flyreiser på første klasse og superbillig husleie hos en lobbyist-familie i Washington.
Men tross krangler om drivstoffstandarder; elektrifiseringen tar tak også i USA. I New York har distribusjonsselskapet UPS, som eier en av verdens største bilflåter, bestemt seg for å konvertere 1500 varebiler til elektrisk drift. I London er 170 biler konvertert, og ved hjelp av smart styring av nettet kan alle lades nattestid uten at det trengs ekstrainvesteringer og oppgraderinger.
