1. Hva betyr Equinor for ditt selskap?
2. Hva betyr det for dere at Equinor leverer gode resultater?
3. Hvordan har maktbalansen mellom operatører og leverandører utviklet seg gjennom oljekrisen?
4. Hvordan har samarbeidet med Equinor og andre kunder endret seg?
Mads Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel
1. Aibel leverer i all hovedsak til operatører på norsk sokkel. Equinor er den største operatøren, og den aller viktigste kunden for Aibel. Vi gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for dem, blant annet skal vi bygge den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Prosjektet har en verdi på over åtte milliarder kroner. Totalt leverer vi godt over 20 milliarder til Sverdrup. I tillegg jobber vi på 17 av deres offshoreplattformer og fem landanlegg.
2. Det som er viktig for Aibel, er at Equinor fortsetter å investere på norsk sokkel. Gode resultater er nok en forutsetning for det, og vi bidrar ved å levere store og små prosjekter til riktig tid, kostnad og kvalitet.
3. Det ble overkapasitet i leverandørindustrien da operatørene kuttet sine investeringsbudsjetter, og dette førte som kjent til tidenes kapasitetsreduksjon, også for Aibel. Det er nok en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i dag, men det varierer fra segment til segment. Vi har gjennom krisen hatt et tett og godt samarbeid med våre kunder, men det har vært og er fortsatt stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i leverandørindustrien.
4. Vi har sett en endring i det siste ved at operatørene ønsker mer langsiktig og integrert arbeid med sine hovedleverandører. Dette tror vi er riktig og viktig for å beholde forutsigbarhet for begge parter – uavhengig av aktivitetsnivå. Det vil bidra til å bevare og forbedre konkurransekraften for industrien framover.
Ann Christin Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Ann Christin Andersen, global digitalsjef i FMC Technip og styreleder i bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass
1. Det er en veldig viktig kunde. Technip FMC har tre segmenter – på norsk sokkel er havbunnsteknologi det viktigste. Der er Equinor store for oss. Samtidig bygger Equinor også i utlandet, og vi ønsker å bruke vår gode relasjon internasjonalt – spesielt i Brasil og Canada.
2. Det gjør dem i stand til å gjøre store investeringer. Jeg håper jo ikke hele overskuddene brukes på å betale utbytte til aksjonærene, men at de også setter i gang enda flere prosjekter. Det er aktiviteten i form av prosjekter og serviceoppdrag vi som leverandører lever av.
3. Her vil jeg gjerne ta på meg hatten som styreleder i Norsk Industri Olje & gass: Bransjen hadde «godt av» nedturen som fulgte oljeprisfallet i 2014 – omstilling gjorde oss konkurransedyktige. Så skal det sies at krisen gjorde mange leverandører veldig sultne, noe som gjorde at de sa ja til avtaler med lave priser. Det har gitt makt til de som deler ut kontrakter. Equinor har vært flinke til å sette i gang arbeid under nedturen, men de har også fått godt betalt for det gjennom gunstige avtaler.
4. De mindre oljeselskapene på sokkelen prøver ut en tettere integrasjon enn vi har sett tidligere, gjennom allianser og utstrakt bruk av leverandørstandarder. Equinor og andre store har også begynt å se på hvordan de kan operere mer integrert, men gitt sin størrelse må de i større grad finne løsninger med flere aktører. Ny teknologi og digitale arbeidsmetoder kan også være med på å skape nye rollemønstre.
Jan T. Narvestad. Foto: Jon Ingemundsen
Jan T. Narvestad, administrerende direktør på Rosenberg
1. Equinor er den desidert største aktøren på norsk sokkel og svært viktige for alle i norsk oljebransje. Vi jobber for tiden med to store prosjekter der Equinor er operatør, Martin Linge og Johan Sverdrup. I tillegg har vi noen mindre kontrakter. For øyeblikket er Equinor vår største kunde.
2. Det er positivt. Oljeselskapene har nå høy inntjening, og vår oppgave blir å sørge for at vi får vår del av den kaken.
3. Den har nok endret seg med den kraftige nedturen næringen har vært gjennom. Det har vært mer kapasitet enn arbeid i leverandørleddet, og som alltid er det tilbud og etterspørsel som avgjør prisene. Dermed har operatørene hatt gode forhandlingskort.
4. Samarbeidet har blitt styrket under krisen. Operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnadene. Det ser vi spesielt på samarbeidsklimaet i prosjektgruppene. Det er mye bedre dialog enn tidligere. Det er positivt for alle parter.
Bård Bjørshol. Foto: Jon Ingemundsen
Bård Bjørshol, administrerende direktør i Kaefer Energy
1. Equinor betyr veldig mye for oss. Skal man vise igjen i aktørbildet på norsk sokkel, må man ha kontrakter hos Equinor.
2. Det betyr at selskapet er konkurransedyktig i et stort perspektiv, noe som igjen betyr at norsk sokkel er konkurransedyktig. Det innebærer igjen at de vil ha behov for våre tjenester i lang tid framover.
3. Under nedturen har mange leverandører sett seg nødt til å “kjøpe kontrakter” i påvente av bedre tider. Med det mener jeg at man har sagt ja til avtaler som ikke er økonomisk bærekraftige, men som holder hjulene i gang.
4. Krisen har gjort at Equinor og andre kunder har blitt mer lydhøre for samspill og forbedringer som kan hentes ut mellom operatører og leverandører. Viljen til å lete etter forbedringer er synlig i alle ledd av organisasjonene.
– Det finnes ingen alternativ. Vi kan ikke sitte og si at den gamle Nokia-telefonen fra 90-tallet var god nok når alle andre får smarttelefon. Vi må være med på utviklingen.
Ann Christin Andersen blir fort engasjert når hun prøver å sette ord på hvorfor jobben hennes er viktig og hvorfor Technip FMC satser så sterkt på digital teknologi.
[facebook]
For ett år siden ble hun global digitalsjef i oljeservicegiganten, som ble etablert da franske Technip og amerikanske FMC fusjonerte tidlig i 2017. Selskapet omsatte i fjor for 15 milliarder dollar, cirka 125 milliarder kroner.
Krisehjelp
Dermed har drammenseren det overordnede ansvaret for at 37.000 medarbeidere i 48 land blir mest mulig digitale.
– Jeg skal ikke etablere en egen digitalavdeling, men injisere ny teknologi inn i alle deler av den eksisterende virksomheten, sier Andersen til Sysla.
Sommeren 2014 startet et kraftig oljeprisfall som sendte bransjen ut i en dyp krise. Investeringene stoppet opp og flere titalls tusen mistet jobbene sine. Nedturen ble imidlertid også starten på en digital opptur, mener Andersen.
– Krisen satte fart på digitaliseringen i oljebransjen. Det har gått fra å være en kreativ lekegrind til å bli helt nødvendig for driften, sier hun.
Stor endring
Hvert år lager rådgivnings- og verifikasjonsselskapet DNV GL en rapport om utsiktene i oljenæringen. De siste årene har den også inneholdt et eget kapittel om digitalisering.
I 2017 sa 49 prosent av de spurte bedriftene at digitalisering var nødvendig for å tjene mer penger. I år økte andelen til 70 prosent.
“Dagens økte oppmerksomhet rundt digitalisering er knyttet til bransjens jakt på høyere kostnadseffektivitet,” står det i rapporten.
– Tidligere var bedriftene nølende til digitalisering. Men nå har det definitivt skjedd noe. Bare fra i fjor til i år har det blitt en helt annen bevissthet rundt dette, sier Kjell Eriksson, som er direktør for digitale partnerskap i DNV GL.
– I fjor lå Norge et stykke bak resten av verden, men nå er vi i front, legger han til.
– Hva har skjedd?
– Jeg tror blant annet det skyldes en erkjennelse av at oljebransjen har ligget langt bak sammenlignet med andre industrier, som for eksempel media og telekom. Det har nok ført til at bedriftene ser muligheter, men også at noen har blitt litt skremt, sier Eriksson.
Fra papir til 3D
I undersøkelsen sier 76 prosent av de spurte bedriftene at de vil investere i digitalisering de neste fem årene. Det betyr også at 24 prosent ikke har planer om det.
– Det burde jo vært 100 prosent. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hva bedriftene som sier nei tenker, sier Eriksson.
DNV GL har selv tatt mange digitale steg de siste årene. Eriksson nevner blant annet forankring hos toppledelsen, at forskningen er dreiet mot digital teknologi, og utvikling av plattformen Veracity, der kunder kan lagre og dele data sikkert. Samtidig har presentasjonen av resultatene DNV GL leverer fra sine oppdrag endret seg.
– Tidligere skrev vi tykke papirrapporter, men nå lager vi 3D-modeller som viser resultatet. Det er jo mye smartere og mer effektivt, sier Eriksson.
Varige forbedringer
Daniel Rennemo er partner i konsulentselskapet PWC og jobber tett opp mot oljenæringen. Også han ser en endring.
– Digitalisering er høyt på den strategiske agendaen. Selskapene ser at det er store besparelser å hente, sier Rennemo.
Han peker på at bedriftene har kuttet kraftig under krisen. Nå gjelder det å holde kostnadene nede.
– Leverandørene kan ikke tynes i all evighet. Oljeserviceaktørene må ha en fornuftig avkastning på sin virksomhet, og derfor vil prisene stige. Da kan bruk av ny teknologi være med på å sikre varige forbedringer. Derfor er det så viktig, sier Rennemo.
– Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at digital teknologi kan redusere produksjonskostnadene i oljenæringen med mellom 10 og 20 prosent.
– Dermed har krisen bidratt til digitale framskritt, men ifølge Rennemo er det også en bakside.
– Støtte fra oljeselskapene til teknologiutvikling i mindre teknologibedrifter ble strupet. De som ikke evnet å finansiere teknologiutvikling via andre kilder, har derfor mistet framdriften, sier Rennemo.
Norge i god posisjon
Ifølge Ann Christin Andersen vil nettopp de små, spesialiserte selskapene spille en viktig rolle i digitaliseringen av oljebransjen.
– Vi blir mer avhengige av eksterne aktører, og må ha sensorene ute for å forstå hva som skjer. Før hadde vi mer enn nok med oss selv, men det er slutt på at man kan si “jeg har vært 30 år i bransjen – dette kan jeg,” sier hun.
– Mye av utviklingen vil skje utenfor selskapene. Innovasjonen handler da om å ta i bruk teknologi andre har skapt. Uten krisen hadde man ikke tatt seg bryet med å gå til andre. Da hadde vi prøvd å gjøre alt selv.
Det betyr at samarbeid blir viktig, både mellom kunder og leverandører, men også mellom konkurrenter.
– Her kan Norge ta en lederposisjon. Kanskje kan vi komme fram til en ny metode for samhandling? spør Andersen, som mener trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter gir et godt grunnlag for slikt samarbeid her hjemme.
Mer skjer på land
Selv om det er en digital revolusjon på gang offshore, peker Andersen på at digitalisering har pågått lenge.
– I forrige bølge gikk vi fra manuelle til automatiske operasjoner. Det som skjer nå, er at alle dataene lastes opp og lagres. Det gjør at mer arbeid kan gjøres på land, sier hun.
På norsk sokkel driver hennes eget selskap for det meste med ulike typer havbunnsutstyr. Slik oppsummerer Andersen utviklingen for Technip FMC:
– Før solgte vi dyrt utstyr og vedlikeholdt det med jevne mellomrom. I dag instrumenterer vi utstyret og følger direkte med fra land. Kundene får oppdateringer underveis. Det gir sikrere og bedre operasjoner.
