I mai i år reiste de første offshorearbeiderne ut til oljekjempen Johan Sverdrup. Blant dem var Bergli.
Etter at hun nå har tilbragt deler av sommeren på feltet, er hun full av lovord.
– Det er utrolig bra arbeidsmiljø. Datteren min jobber også der, og storkoser seg, forteller hun.
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Akkurat nå er hun hjemme. Noe av det hun synes er mest spennende med å jobbe på Sverdrup, er å se hvor mye som skjer mellom hver gang hun er på jobb.
– Det er store forandringer hver gang du kommer ut, forteller hun.
Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:
Anne Bergli og kollegene på jobb på Sverdrup. Foto: Kjetil Larsen
Da Bergli var ute sist, kom deler av understellet til boligplattformen.
Løftefartøyet Thiaf har siden installert dette. Også understellet til prosessplattformen er på plass.
Store prosjekter
Videre er det flere store prosjekter på trappene på gigantfeltet.
Rørleggingsskipet Castorone startet i april arbeidet med å legge røret som skal ilandføre oljen på Mongstad. Prosessen med å legge oljerøret er nå ferdig. Det skal knyttes mot plattformen våren 2019.
Fakta
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Castorone beveger seg nå mot Sverdrup for å starte på leggingen av gassledningen, opplyser pressekontakt i Equinor, Eskil Eriksen.
I mai startet leggingen av den omlag 200 kilometer lange kabelen som skal forsyne feltet med kraft fra land. Nå arbeides det med å koble kraftkabelen på strøm.
– Vi begynner å bruke kraft fra land i høst. Når man har fått kraft fra land, starter arbeidet med å koble opp åtte brønner til boreplattformen, sier Eriksen.
To plattformer på plass
I april ble den første av fire Johan Sverdrup-plattformer, stigerørsplattformen, installert.
Boreplattformen var neste ut på feltet – den ble løftet ombord på verdens største løftefartøy, Pioneering Spirit, i Bømlafjorden i juni. Bare noen dager senere var den på plass på feltet.
Sysla sendte live da operasjon fant sted i Bømlafjorden – se sendingen her!
Ifølge Equinor var det sannsynligvis den raskeste monteringen av en ferdigbygget plattformdekk noensinne.
Våren 2019 skal de to gjenværende plattformdekkene, prosessplattformen og boligplattformen, installeres på feltet.
Topp fem
Siden Sverdrup-feltet ble oppdaget i 2011, har kostnadene blitt presset ned. Kostnadene ved første fase er nå beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter er Sverdrup blant de fem største på norsk sokkel.
Sysla Offshore har fulgt løftet av boreplattformen til Sverdrup: Les om hele operasjonen her!
En ubetinget suksess, sier Ståle Hanssen i Equinor når han skal oppsummere løftet og utseilingen av boreplattformen til Johan Sverdrup. Han har vært ansvarlig for løftet og monteringen av plattformen, og kom med ideen om å bruke skipet. Altetnativet hadde vært betraktelig dyrere og mer tidkrevende.
Les også: Denne løfteoperasjonen har de planlagt i detalj i fire år
– Det var et langt drag i tåkeluren, og mye glede og entusiasme da 22.000 tonn med plattform i løpet av seks sekunder gikk på plass. Det var rett og slett et fantastisk øyeblikk å oppleve.
Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Hanssen har jobbet med prosjektet siden november 2012.
– Jeg vil kalle det en modig beslutning å bruke et skip som enda ikke var bygget, til et prosjekt som den gang var budsjettert til over hundre milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Ikke realistisk i 2012
Hanssen og Equinor hadde mange møter med både partnerskapet for feltet, og Allseas Group som eier skipet, for å få gjennomslag for ideen. Fordi dybden på Johan Sverdrup-feltet er stor, må plattformen ha et stålunderstell. Normalt blir slike plattformer satt sammen offshore, noe som sammenlignet med denne metoden er tidkrevende.
For grunnere vanndybder kan plattformene monteres i en dyp fjord, før den blir slept ut til felt – som Aasta Hansteen-plattformen.
– Det var ingen som trodde dette var et realistisk alternativ i 2012, forteller Hanssen.
Slepte Gullfaks-C i 1989
Ståle Hanssen har lang erfaring med transport av enorme konstruksjoner. I 1989 var han prosjektleder på slepet av Gullfaks-C-plattformen. Den 1,5 millioner tonn tunge betong- og stålkonstruksjonen ble slept ut til felt fra Digranessundet ved Stord, og var den gang det største byggverk som noen gang var flyttet av mennesker, skrev NTB den gang.
Les også: Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
I motsetning til boreplattformen til Johan Sverdrup, var Gullfaks-C bygget med 24 betongsylindre som skulle presses 22 meter ned i skråningen av Norskerenna. Den enorme plattformen krevde 11 slepebåter med tilsammen 136.000 hestekrefter.
Les også: Fra denne containeren skrev han norsk offshore-historie
Faksimile fra Stavanger Aftenblad om slepet av Gullfaks C.
Inn i tåkeheimen
Turen fra Bømlafjorden utenfor Stord i Hordaland til Johan Sverdrup-feltet tok elleve timer. Da skipet var på plass tok det kun tre timer å montere plattformen på beina, som allerede var installert tidligere i vår.
– Vi forlot Bømlafjorden med sine 25 grader og utsikt til snødekte fjell, og gikk rett inn i tåken ved Utsirahøyden omtrent klokken to natt til lørdag.
Til tross for sin enorme størrelse hadde ikke skipet problemer med å navigere i den tjukke tåken. Avanserte overvåking- og navigasjonssystemer sørget for å holde skipet i riktig posisjon.
– Vi gjorde en del forberedelser før monteringen, som å sjekke at alle systemene fungerte og fjernet et beskyttelsesdekk på plattformbeina. Klokken 11 på formiddagen tok vi beslutningen om å flytte plattformdekket over beina. Kvart over tolv sto boreplattformen trygt på stålunderstellet.
Sparer en million timer offshore
Ifølge Hanssen er denne metoden en game-changer for industrien. Equinor har selv beregnet at de sparer en million arbeidstimer offshore, noe som har en verdi på nesten en milliard kroner.
Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
– Det er en fantastisk oppside for selskapet. Hadde vi ikke hatt denne teknologien kunne vi ikke levert inn en PUD med oppstart i 2019. Denne nye teknologien var selve driveren for planen, sier Hanssen.
Har du sjekket vår nye rigg-tjeneste? Her kan du teste betaversjonen av det nye verktøyet “Riggdata”.
