I mai i år reiste de første offshorearbeiderne ut til oljekjempen Johan Sverdrup. Blant dem var Bergli.
Etter at hun nå har tilbragt deler av sommeren på feltet, er hun full av lovord.
– Det er utrolig bra arbeidsmiljø. Datteren min jobber også der, og storkoser seg, forteller hun.
Les også: Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Akkurat nå er hun hjemme. Noe av det hun synes er mest spennende med å jobbe på Sverdrup, er å se hvor mye som skjer mellom hver gang hun er på jobb.
– Det er store forandringer hver gang du kommer ut, forteller hun.
Blir Sverdrup-feltet det siste av sitt slag på norsk sokkel? Hva vil det bety for oljenæringen om vi ikke finner flere store felt? Hør hva professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle, mener om det i Sysla-podkasten Det vi lever av:
Anne Bergli og kollegene på jobb på Sverdrup. Foto: Kjetil Larsen
Da Bergli var ute sist, kom deler av understellet til boligplattformen.
Løftefartøyet Thiaf har siden installert dette. Også understellet til prosessplattformen er på plass.
Store prosjekter
Videre er det flere store prosjekter på trappene på gigantfeltet.
Rørleggingsskipet Castorone startet i april arbeidet med å legge røret som skal ilandføre oljen på Mongstad. Prosessen med å legge oljerøret er nå ferdig. Det skal knyttes mot plattformen våren 2019.
Fakta
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Castorone beveger seg nå mot Sverdrup for å starte på leggingen av gassledningen, opplyser pressekontakt i Equinor, Eskil Eriksen.
I mai startet leggingen av den omlag 200 kilometer lange kabelen som skal forsyne feltet med kraft fra land. Nå arbeides det med å koble kraftkabelen på strøm.
– Vi begynner å bruke kraft fra land i høst. Når man har fått kraft fra land, starter arbeidet med å koble opp åtte brønner til boreplattformen, sier Eriksen.
To plattformer på plass
I april ble den første av fire Johan Sverdrup-plattformer, stigerørsplattformen, installert.
Boreplattformen var neste ut på feltet – den ble løftet ombord på verdens største løftefartøy, Pioneering Spirit, i Bømlafjorden i juni. Bare noen dager senere var den på plass på feltet.
Sysla sendte live da operasjon fant sted i Bømlafjorden – se sendingen her!
Ifølge Equinor var det sannsynligvis den raskeste monteringen av en ferdigbygget plattformdekk noensinne.
Våren 2019 skal de to gjenværende plattformdekkene, prosessplattformen og boligplattformen, installeres på feltet.
Topp fem
Siden Sverdrup-feltet ble oppdaget i 2011, har kostnadene blitt presset ned. Kostnadene ved første fase er nå beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift som ble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter er Sverdrup blant de fem største på norsk sokkel.
Se bilder og video av løfteoperasjonen på feltet lenger nede i saken
Allerede i 1978 ble det gjort funn 42 kilometer vest for det som i dag er Oseberg-feltet, på grensen til Storbritannia.
Men det skulle gå mange, mange år før noe skjedde på feltet.
I 2014 ble stålunderstellet installert på 115 meters dyp i Nordsjøen.
Siden da har millioner av deler blitt satt sammen og sveiset rundt omkring i verden, til det som skulle bli overbygget på plattformen.
Kom seilende på gigantskip
I januar i år startet transporten av to gigantmoduler – prosess- og stigerørsplattformene – fra verftet i Sør-Korea til Stavanger.
Martin Linge-modulene lastet på fartøyet Black Marlin i Sør-Korea i januar. Foto: Equinor
Mot slutten av mars i år var jobben i gang med å legge siste hånd på verket før installasjon på feltet.
Skipet «Black Marlin» kom seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom boligmodulen og fakkelmodulen til Sandnes.
Boligkvarteret på nærmere 3000 tonn er bygget hos datterselskapet til Leirvik, Emtunga, som ligger utenfor Gøteborg i Sverige.
Boligseksjonen på Martin Linge-plattformen lå till kai ved Luravika i Sandnes. Foto: Fredrik Refvem
En del arbeid gjensto
Leder for store prosjekter i Equinor, Morten Ruth, forteller at det var noe gjenstående arbeid på modulene da de ankom Rogaland.
– Det var forskjellige ting, som maling og andre ting som vi hadde forventet, sier Ruth.
I midten av juli var det klart for avgang fra Sandnes og Stavanger til feltet.
Etter et halvt døgns seilas var de fremme, og Heerema sitt gigantfartøy Thialf kunne løfte dem på plass én etter én.
Første modul løftes på plass. Foto: Equinor
Mannskapet på Thialf løftet modulene fra frakteskipene, fikk dem i posisjon og senket dem ned på understellet.
Operasjonen kan minne om et gigantisk legoprosjekt, hvor de nederste modulene senkes ned på kjegleformede strukturer på oversiden av understellet. Slik sikrer de at hver modul plasseres akkurat der den skal.
25.000 tonn på fem døgn
Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn.
Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet.
– Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth.
Mellom 300 og 400 mennesker var i sving på Thialf under operasjonen.
Martin Linge from Sysla on Vimeo.
– Det blir en heftig dagrate?
– Det kan jeg love deg. Den skal helst ikke ha mye dødtid, sier Ruth.
Og det ble det ikke heller. Været la ingen begrensninger.
Equinor kan også ha spart noe på at samme fartøy også gjorde deler av løftene på Johan Sverdrup-prosjektet.
– Disse jobbene gjøres ofte på fastpris, og vi fikk flettet jobben til Thialf inn i et større program, sier Ruth.
«Rosa stål» må vekk
Søndag 22. juli var den siste modulen på plass, og en uke etterpå forlot Thialf feltet.
Neste steg i prosessen er å feste modulene sammen, integrere dem med hverandre og begynne å gjøre plattformen klar for produksjon.
Men først må det «rosa stålet» fjernes.
Det er betegnelsen på midlertidig stål som blir brukt under transport og løfteoperasjoner, for å guide modulene på plass.
En utfordring har vært å holde vekten innenfor løftekapasiteten til Thialf. I teorien kan giganten løfte 14.000 tonn – 7000 i hver løftearm. Men det avhenger av at vekten er helt balansert på det som skal løftes.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Martin Linge-plattformen
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge-plattformen
Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet.
I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea.
Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge.
I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av.
I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt.
Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben.
Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter.
Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent.
I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet.
I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut.
Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad.
Kapasiteten påvirkes også av hvor høyt det skal løftes, og hvor langt ut de må strekke kranene.
Martin Linge-modulene bød på store utfordringer.
De tyngste modulene var både høye og tunge, noe som gjorde at de måtte legge seg godt under den teoretiske maksgrensen til Thialf.
Se Equinors bilder fra installasjonen på feltet i karusellen under
En uke før avgang fra Rosenberg måtte de til og med gjøre endringer på den tyngste modulen på 10.500 tonn, for å overholde begrensningen.
– Helt til siste sekund drev vi og regnet og veide, sier Ruth.
450.000 deler
Plattformen skal utstyres med midlertidige strømaggregater, kabler og infrastruktur som er i bruk frem til Martin Linges egne systemer kan ta over.
Fakta
MARTIN LINGE
Funnår: 1978.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Estimert 2019.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
I helgen seilte et flotell med cirka 230 arbeidere ut fra bergensområdet. Da de ankom feltet begynte de på arbeide med å sikre plattformen – det vil si å etablere rømningsveier og sørge for at den er trygg å være på.
– Den neste store milepælen er i slutten av august. Da skal boligkvarteret på plattformen være klart for innflytting, sier Ruth.
Moduler, rør og kilometervis med kabler skal kobles sammen.
Til sammen skal om lag 450.000 gjenstander fraktes fra Rosenberg og ut til feltet for å få plattformen klar – alt fra bolter og rør til elektriske komponenter.
– Det kan sikkert bli mer og.
800 mennesker i sving
Ifølge Ruth vil det da være inntil 800 personer i arbeid på feltet samtidig, inkludert alt av servicepersonell og catering.
De skal på på plattformen, den flytende boligplattformen Floatel Superior og boreplattformen Maersk Intrepid.
De 800 som skal være på plattformen under klargjøringen vil gå i rotasjon, slik at inntil 1600 personer vil være involvert i arbeidene.
– Det er samme opplegg som vi kjørte på Valemon i sin tid, Gina Krog og Mariner. Det er mye folk, men vi begynner å få en god del erfaring med store menneskemengder offshore, sier Ruth.
Strømkabelen som skal utstyre plattformen med landstrøm er allerede strukket fra Kolsnes.
Martin Linge-plattformen skal få strøm fra land gjennom verdens lengste vekselstrømkabel, som er 160 km lang.
Rørledningen som skal forsyne kontinentet med gass ligger klar til oppkobling, og ledningen som skal levere kondensat til Teekay sin FPSO på feltet kommer i løpet av høsten.
40 år siden funnet
Brønnene er for-boret. Når oppkoblingen av de såkalte stigerørene, som frakter gassen fra brønnene inn til prosessanlegget på plattformen, er ferdig, begynner det å nærme seg.
Når de første hydrokarbonene produseres fra Martin Linge-feltet, vil det være over 40 år siden feltet ble funnet.
– Det er mange grunner til at det har tatt tid. Det er et relativt komplekst reservoar, med høyt trykk og høy temperatur og ganske kompleks boring, sier Ruth.
Johan Sverdrup-utbyggingen var halvveis i sommer. Den er nå nærmere 60 prosent fullført, og ligger ifølge Statoil foran plan og under budsjett.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
På Utsirahøyden 155 kilometer vest for Stavanger.
Ett av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet.
Produksjonen er ventet å starte i 2019, med Statoil som operatør.
Mer enn 14.000 personer i 19 land jobber med feltet.
Når feltet er i drift, vil det gi rundt 3.000 årsverk.
I første fase blir produksjonen 440.000 fat per dag.
(Kilde: Statoil)
I begynnelsen av september kunne de tre modulene som utgjør boreplattformen for Johan Sverdrup, sammenstilles i Klosterfjorden ved Haugesund, før den ble slept tilbake til Aibel i Haugesund.
Oljeserviceselskapet fikk i januar også Statoil-kontrakten for oppkopling og ferdigstillelse av boreplattformen på Johan Sverdrup feltsenter.