Kategoriarkiv: Milliarder

Bli med på innsiden av Norges største hotell med havutsikt

I november 2019 starter produksjonen ved gigantfeltet Johan Svedrup. Utbyggingen har kostet nærmere 88 milliarder kroner, og vil gi en samlet produksjonsinntekt på rundt 1.350 milliarder kroner i løpet av levetiden. Les mer om Johan Sverdrup-feltet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor Selv om bare to av fire plattformdekk – stigerørs- og boreplattformen – er på plass, bor og arbeider det allerede flere hundre ansatte ute på feltet. I julen var det til en hver tid 600 ansatte i sving for å gjøre Norges største oljefelt klar til produksjon. Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen Bare finpussen gjenstår Bare den siste finpussen og testingen gjenstår før de to siste plattformdekkene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, bolig- og prosessplattformen, kan seile fra Kværner på Stord til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Det var i 2015, midt under oljekrisen, at Kværner vant kontrakten verdt 6,7 milliarder kroner på total-leveransen av dekket til boligplattformen. I disse dager ferdigstilles prosjektet og boligplattformen gjøres klar for utseiling. De to plattformdekkene som ligger til kai på Eldøyane på Stord skal løftes ombord i et gigantisk løfteskip som etter tur skal seile dem fra Boknafjorden til feltet. Transporteres av verdens største løfteskip Selve løftet og transporten av plattformene er en delikat operasjon. For å sikre at konstruksjonen holder sammen under transport har de ansatte ved Kværner-verftet måttet sveise igjen deler av plattformen. Les også: Lilli (20) har fått fast jobb på Johan Sverdrup Gigantskipet «Pioneering Spirit», som skal frakte de to enorme konstruksjonene, kan tilsammen løfte 48.000 tonn. Pioneering Spirit løftet og seilte ut boreplattformen til Johan Sverdrup i slutten av mai 2018. Foto: Adrian B. Søgnen Boligplattformen er 140 meter høy, 65 meter bred og veier 12.750 tonn. Til sammenligning hadde boreplattformen, som ble fraktet til feltet i mai i fjor, en vekt på rundt 22.000 tonn. Ifølge Equinor vil bruken av skipet spare prosjektet for en milliard kroner, og fremskynde driftsstart med tre til seks måneder. Overvåkes døgnet rundt hele året Selve hjernen på feltet finner man i kontrollrommet som ligger i boligplattformen. Fra dette rommet overvåkes og styres det meste av produksjonen. På det høyeste skal det produseres 660.000 fat olje daglig. I snitt regner Equinor med at det vil strømme verdier for nærmere 250 millioner kroner gjennom de ulike delene av plattformen. Les også: Her kommer prosessplattformen til Kværner Stord Oljen fra feltet sendes i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen blir ført i Statpipe til prosesseringsanlegget Kårstø i Rogaland. I umiddelbar nærhet av kontrollrommet ligger beredskapsrommet. Her møtes ansatte med ulike roller i en beredskapssituasjon. Foreløpig driver Kværner testing av boligplattformen så lenge den ligger til kai ved verftet. For å unngå dyrt og unødvendig arbeid offshore blir så mye som mulig av jobben gjort fra land. Mat til 200 personer hele døgnet Kantinen og kjøkkenet ombord skal servere hele mannskapet på opp til 200 personer hver dag de neste femti årene. Totalt er det 700 personer som skal rullerer på å jobbe på feltet. Blir Johan Sverdrup den siste oljegiganten? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:  Under monteringen av plattformene bruker Equinor de to boligriggene «Haven» og «Safe Zephyrus». Tilsammen har de to riggene plass til 900 personer som arbeider med å sammenstille plattformene før produksjonsstart. Når produksjonen starter vil bemanningen reduseres betydelig. Femti år med tidløst design Ifølge Equinor har man lagt vekt på et tidløst design av fellesarealene, ettersom plattformen etter planen skal være på felt i femti år. Fra kantinen vil det etter all sannsynlighet bli servert god mat og drikke, men brus får de ansatte kun i helgene. Drikkevann produseres på plattformen fra saltvannet i havet. «Norges største hotell med havutsikt» sier Equinor om boligplattformen. Foreløpig kan man nyte synet av Njord-plattformen som bygges rett ved siden av på Kværner-verftet. Om få uker er imidlertid boligplattformen koblet fast på feltet, og utsikten frem til 2079 blir en helt annen. De ansatte ved plattformen fraktes i helikopter til feltet. Equinor regner med å ha omtrent fem daglige avganger til Johan Sverdrup. I tillegg skal et søk- og redningshelikopter ha base i hangaren som ligger på taket av boligplattformen. Helikoptertrafikken styres fra kontrollrommet som ligger på toppen av boligplattformen. Les flere saker om Johan Sverdup-prosjektet:  Se bildene! Her er Sverdrup-plattformen på vei til Stord Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen Aibel blir brobygger for Equinor på Johan Sverdrup Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet

– Større sjanse for å lukkast med oppdrett på land

Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast. Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land. Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land. Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:  Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner. 15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy. I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø. På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere. Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa. På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang. I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg. Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land. Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken. Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei. Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko. Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr. Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell. Den andre risikoen er sjølve biologien. Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff. Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre. Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.

Milliardrekord for norske fiskerier

Dette er en økning på rundt 1,4 milliarder kroner fra foregående år, skriver Fiskeridirektoratet. Les også: – Ei eventyrleg utvikling innan fiskeri Ifølge direktoratet ble det fanget mindre torsk, hyse, sild og makrell enn tidligere, men den samlede fangstmengden har allikevel økt. Mer lodde, mindre torsk Spesielt fiskearten lodde trekker opp kvantum, og sammen med en solid prisøkning på makrell og kolmule får bransjen et signifikant oppsving i totalverdi. Les også: Gode tider i fiskeriene Fiskeridirektoratet skrier at fangsten av torsk og hyse gikk ned i fjor. Torskemengden falt med 10 prosent, mens hysen dalte hele 18 prosent i løpet av året. Kilde: Fiskeridirektoratet Sei fikk imidlertid en solid økning på 13 prosent sammenlignet med året før. Prisøkningen på torsk og hyse redder imidlertid statistikken og gir en stabil totalverdi av fangsten, skriver direktoratet. Milliardfangst av reker Rekefangsten er doblet siden 2017 og totalt kvantum i 2018 endte på over 28.000 tonn reker. Her så bransjen en nedgang i pris på snaue 6,5 prosent. Med den enorme kvantumsøkningen endte imdlertid omsetningen på over 1 milliard kroner, noe som er en nesten dobling fra året før. Kilde: Fiskeridirektoratet Norsk skalldyrfangst sammen med bløtdyr og andre pigghuder, er nemlig en milliardindustri med samlet omsetning på like under to milliarder kroner. Les også: Båter til fiskeri og oppdrett er blitt viktig for Kleven Dette er en økning på vel 50 prosent fra 2017 og kan forklares delvis av prisøkning på krabbe og kongekrabbe, skriver direktoratet.